KRISTIANSAND: Det var temaet for det andre foredraget til den australske pastoren og kommentatoren Mark Sayers på Awanas fagdag 11. juni i fjor. Det var en oppfølging av hans første innlegg (se egen artikkel over).

Forandring

– En av tingene som definerer øyeblikket vi lever i, er stor grad av flyktighet. Mange ting kan bli forandret, påpekte Sayers.

Han nevnte kunstig intelligens som ett eksempel på forandrende faktorer.

En av tingene som definerer øyeblikket vi lever i, er stor grad av flyktighet

Fasen pastoren og kommentatoren mener Europa er på vei ut av, var preget av forutsigbarhet, styring, prosesser og stabilitet. I overgangsfasen, gråsonen, vil vi fortsatt se elementer av den gamle orden, og det kan virke forvirrende.

– En æra (tidsperiode, epoke, red.anm.) er merket av noen klare tegn og signaler, og når den nye epoken er etablert, vil disse bli tydelige. Men vi lever nå i et øyeblikk der det er motstridende tegn og signaler, analyserte Sayers.

Posisjoner

I den utgående, etter-kristne tidsperioden der man tenkte at Europa kom til å forbli sekulært, kunne man i det minste komme opp med noen strategier, noen kristne praksiser.

– I et gråsone-øyeblikk med stor flyktighet, vil jeg ikke gi dere noen praksiser, men kanskje heller noen posisjoner (postures), basert på at vi opplever en lavere grad av kontroll, sa Sayers.

LOVSANG: En internasjonalt sammensatt gruppe ledet lovsangen på fagdagen. FOTO: PETTER OLSEN

Moses

Så hvordan posisjonerer vi oss i det uforutsigbare overgangsøyeblikket vi lever i?

Her viste pastoren fram Moses. Han ble oppdratt i den egyptiske kongefamilien og befant seg da i en forutsigbar situasjon. Men dette forandret seg, og Moses ble plutselig kastet ut av den kjente verden og befant seg i eksil.

Gud begynte å forme Moses til en leder som skulle føre folket sitt ut av fangenskap

– Og Gud begynte å forme ham til en leder som skulle føre folket sitt ut av fangenskap.

Utgang

Mark Sayers brukte dette som et bilde på hva kristne ungdomsledere i dag står overfor.

– De unge er fanget av teknologiske nettverk og sosiale plattformer som utnytter deres følelser og oppmerksomhet på en måte som jeg tror fremtidige generasjoner vil under seg over hvordan det kunne skje.

Dette er en form for utferd – en eksodus

Som Moses, fortsatte pastoren, er vi kalt til lederskap for mennesker som føler seg fanget i en individualisme preget av angst og frykt.

– Dette er en form for utferd – en eksodus, sa Sayers.

VELKOMST: Anne Lene Otterøen og Øivind Augland var blant dem som ledet gjennom programmet. FOTO: PETTER OLSEN

Nøkkelen

Han viste til 2. Mos 33. I v. 12 utfordrer Moses Gud på at Han ikke har latt Moses se hele planen for utferden. Moses ønsket altså den gamle ordens forutsigbarhet. Guds svar, i v. 14, var at «Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile». Her står «åsyn» for Gud selv. Guds nærvær skulle gå med dem.

– Dette er nøkkelen, mente den australske pastoren.

Vekkelse og fornyelse i Europa har historisk skjedd når folk har nådd enden av det de greier selv

I mange europeiske land har man vært gode på prosesser, planlegging, samarbeid, nettverk og manualer.

– Men vi har ikke vært så gode på å slippe kontrollen og faktisk trå over til et sted der du ikke har annet å stole på enn Guds nærvær. Vekkelse og fornyelse i Europa har historisk skjedd når folk har nådd enden av det de greier selv, påpekte Sayers.

Josva

Et annet poeng pastoren tok ut fra 2. Mos 33, er det vi leser i v. 11. Herren talte til Moses i sammenkomstens telt utenfor leiren (v. 7f), og så vendte Moses tilbake. Om Josva – han som skulle bli den nye lederen – står det at han «var alltid i teltet», i leiren.

Josva blir formet av å se at Moses går inn i Guds nærvær

– Josva blir formet av å se at Moses går inn i Guds nærvær. Han lærer av det Moses har lært i sine møter med Gud. Dermed får også den neste generasjon del i Guds nærvær, utla Sayers.

SAMTALE: Mark Sayers deltok også i en panelsamtale, her flankert av Michael Handler (t.v.) og Matt Markins, begge fra Awana i USA. FOTO: PETTER OLSEN

Sult

Pastoren og kommentatoren lurer på om ikke dette er noe av det som skjer i overgangsøyeblikket vi lever i.

– Nesten uten at vi får det med oss – over hele verden og på mange overraskende måter – slår Gud på en veldig sult i mennesker. De blir plutselig slik som kirkefaderen Augustin snakket om – «Våre hjerter er rastløse inntil de kan finne hvile i deg» – observerte Sayers.

Australia

I Australia gir dette seg eksempelvis utslag i at nesten 800.000 voksne australiere i 2021 gikk fra å svare at de ikke hadde noen religion, til at de var kristne. De fleste av disse var over 55 år gamle.

– Det viktigste de oppga at de søkte, var en opplevelse av guddommelig fred og gudsnærvær, utdypet Sayers.

Støtter

Så hvordan skal vi møte dette behovet som kristne?

Pastoren vendte seg til Åpenbaringen 3,12. I sendebrevet til menigheten i Filadelfia sier Jesus at «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel».

Jeg tror at verden ser etter slike støtter, slike eldste

– En støtte er motstandsdyktig og arbeider sammen med andre støtter. Jeg tror at verden ser etter slike støtter, slike eldste. Mennesker som ønsker å leve på en måte som skaper rom gjennom sin motstandsdyktighet, sitt nærvær og sin karakter, sa Sayers.

Tempel

Støtter virker altså slik at andre kan blomstre.

– Men når alt kommer til alt, nevnes de i Åpenbaringen fordi støttene i tempelet skapte rom for at Gud kunne være nær der, framholdt Sayers.

I dette nye tempelet lever vi som støtter

Pastoren trakk fram Matt 24, der disiplene lot seg imponere over tempelet i Jerusalem, og Jesus forutsier at det «skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned».

– Jesus bygger et nytt tempel i denne verden, men han har ikke reist et tredje tempel i Jerusalem. I dette nye tempelet lever vi som støtter, sa Sayers.

Gudsnærvær

Dette realiseres, mente australieren, når mennesker sier at «jeg ønsker å leve på en måte som gir rom for andre mennesker, som gir rom for Guds herlighet og Guds nærvær, og jeg skal gjøre det ved å arbeide sammen med mine kristne brødre og søstre».

– Lik Josva, kan da unge mennesker komme og bli formet sammen med oss, fordi Gud er nær når vi lever som støtter, sa Sayers.

Forventning

I den etter-sekulære æraen pastoren og kommentatoren altså mener vi er på vei inn i, trenger vi som kristne å leve med en annen form for makt. Det handler ikke om politisk makt, men om Guds.

Guds kraft kommer fra en økt forventning til hva Gud kan gjøre

– Guds kraft kommer fra en økt forventning til hva Gud kan gjøre. Så øk dine forventninger til Gud. Guds kraft kan faktisk nå folk gjennom evangeliet, og Jesus er blant oss, understreket Sayers.

Ettersom vi er i et overgangsøyeblikk, en gråsone, må vi også være tålmodige. Og Gud vil gå fram med sin kraft på ulike måter i ulike land.

Tre ting

Med tanke på hans eget hjemland, fortalte Mark Sayers at han hadde intervjuet en historiker med kunnskap om fornyelse i den kristne kirken. Vedkommende hadde trukket fram tre ting: Gud handler når det er «ekstraordinær enhet, bønn og forventning».

Sayers mente å se alle disse tre i funksjon nå, og han nevnte særlig bønn.

Vi har en utrolig mulighet. La oss tre inn i den

– Vi opplever en hunger etter bønn, ikke minst blant unge. La oss be vedvarende for den nye generasjonen, oppfordret Mark Sayers.

Pastoren, kommentatoren og forfatteren avsluttet slik:

– Vi har en utrolig mulighet. La oss tre inn i den.

KRISTIANSAND: «Det er noen øyeblikk der du merker at noe har endret seg.» Slik innledet Mark Sayers fra Melbourne, Australia sitt hovedinnlegg på Awanas fagdag.

I Hånes frikirke 11. juni i fjor viste pastoren, kommentatoren og forfatteren til appene som mange av oss har på mobiltelefoner. Yr kan eksempelvis fortelle oss at det skal bli fint vær, men noen ganger kan vi se på skyene at det nok kommer til å regne likevel, til tross for det som dataene forteller oss.

Av og til kan statistikk lede oss i feil retning

– Vi har mer informasjon enn noen gang før. Men av og til kan statistikk lede oss i feil retning, eller det kan være at de forandringene som skjer, ikke er fanget opp i statistikkene, påpekte Sayers.

Data om nedgang

Han mener vi er ved et slikt øyeblikk i Europa nå. Siden midten av 1900-tallet har det vært entydige data om en uunngåelig nedgang for den kristne kirke. Dataene har fortalt at det vil bli vanskelig å oppdra barna våre i den kristne tro, og at kulturen rundt dem vil trekke dem bort fra troen.

– Men vi er i et underlig øyeblikk nå der noe har endret seg. Og dersom alt du har kjennskap til, er et bestemt datasett, kan du gå glipp av det som er i ferd med å skje, framholdt Sayers.

Vi er i et underlig øyeblikk nå der noe har endret seg

Han viste til situasjonen før finanskrisen i 2008. Byråene som skulle vurdere sikkerheten på boliglån, sa alle som en at den var god. Men så var det noen få investorer som, på tross av alle dataene, forsto at noe var i ferd med å skje.

Analytikeren fra Melbourne sier han føler seg litt som en av disse. I ti år har han fortalt historien om hvordan man kan leve som troende i etter-kristne samfunn.

– Men de siste 18 eller 24 månedene har det blitt veldig klart at noe er i ferd med å endre seg, sa Sayers.

ENDRING: I ti år har Mark Sayers fortalt historien om hvordan man kan leve som troende i etter-kristne samfunn. Nå har det skjedd en endring. FOTO: PETTER OLSEN

– Spillet har endret seg

Han trakk fram at norske medier skriver om at den kristne tro er tilbake. Generasjon Z (født mellom 1997 og 2012, red.anm.) er mer åpne for kristen tro. I et sekulært land som Finland er det en vesentlig økning i andelen unge menn som oppsøker kristne forsamlinger. I USA har Barna Group og andre meningsmålingsinstitutter i flere år målt nedgang for den kristne kirken, men registrerer nå en oppgang. I Storbritannia viser rapporten The Quiet Revival (den stille oppvåkningen) plutselig en firedobling i generasjon Z som går til kirke. I Australia er en berømt komiker og en idrettsmann blitt en kristen, og mange er overrasket.

Dette er øyeblikket der du merker at spillet endrer seg

– Dette er øyeblikket der du merker at spillet endrer seg. Og problemet er at noen ganger kan folk gå glipp av disse endringene. I 2008 var det noen som tapte milliarder av dollar fordi de ikke forsto hva som var på vei, sa Sayers.

Markør

Han brukte Alpha Internasjonal, som driver med introduksjonskurs til kristen tro, som en markør for hva som skjer i verden. De har ligget stabilt på om lag 1,3 millioner årlige brukere de siste 10–15 årene. I 2024 steg tallet til anslagsvis 2,3 millioner, og i første kvartal 2025 hadde de allerede nådd en million brukere, kunne kirkelederen fortelle.

– Det skjer overalt, og det drives av unge mennesker som har en enorm åpning for tro, konstaterte Sayers og brukte kvalifiseringen til fotball VM i 2026 som et bilde:

Det skjer overalt, og det drives av unge mennesker som har en enorm åpning for tro

– Dersom man er vant til narrativet (fortellingen, red.anm.) om at Europa uunngåelig kommer til å bli sekularisert, kan det hende at Guds lag kommer til å score et mål i siste øyeblikket som tar det til VM. Ting kan forandre seg svært raskt når det handler om åndelige situasjoner.

Rystelse

Pastoren utdypet ved å lese fra Hebr 12,26–27, der Gud beskriver at det er noe i kosmos som kan rystes – det skapte – og noe som ikke kan – Guds rike. Les mer om det her.

– Jeg tror det har vært en slik rystelse av det skapte, sa Sayers.

Jeg tror det har vært en rystelse av det skapte

Faren er da, påpekte analytikeren, at vi fortsetter med en fortelling som ikke lenger er relevant. Han oppfordret til oppdatering av hvordan vi ser situasjonen for misjon i Europa, akkurat som operativsystemet på smarttelefonene av og til må oppdateres.

RYSTELSE: – Jeg tror det har vært en rystelse av det skapte, sa Mark Sayers. FOTO: PETTER OLSEN

Periode

Det har vært en tidsperiode i Europa, framholdt Sayers, som man kan kalle for den kristne æra eller epoke. Og Europa kan defineres av hva kristendommen en gang var i denne verdensdelen.

– Det gir deg øyeblikkelig en tanke om at Europa er området som en gang var kristent, men som ikke er det lenger. Og dette definerer hvordan man tenker om disippelgjøring av barn og om forming av tro i et slikt miljø, resonnerte Sayers.

Sekularisering

Ifølge foredragsholderen hadde vi altså en periode i Europa som var kristen. Så flyttet vi oss til en ny periode som er etter-kristen. Denne forflytningen kan vi kalle for sekularisering, og ulike land har sine egne versjoner av den.

Det er nesten som sandglass, der man ser på at troen sakte forsvinner

– Det er nesten som å ha sand i et sandglass, og man ser på at troen sakte forsvinner. Og ikke bare troen, men også ting som kristen innflytelse på kulturen, støtte fra myndighetene og kristen moral. Dette har vært bakgrunnen for hva det er å «gjøre tro» i Europa, beskrev Sayers.

Motstandsdyktig

Derfor, fortsatte analytikeren, må vi snakke om det å forme tro i møte med den deformerende impulsen fra kulturen. Vi må snakke om motstandsdyktig disippelskap.

– Fordi trykket fra kulturen er imot troen, sa Sayers.

Svakere tro

Etter 2. verdenskrig, og særlig i Europa, var det en drivkraft som gikk utpå at vi måtte ta tak i en ny form for politikk og ideologi og en ny form for tro som ikke var så sterk i hva man trodde på. I stedet for å strekke oss mot de store visjonene, skulle vi senke ambisjonene ned til det å ha gode ledere som kunne styre ting.

Det gikk nedover med dyp og lidenskapelig tro

– Så i denne perioden gikk det nedover med dyp og lidenskapelig tro. Og dette er på mange måter det som særpreger etter-kristendom, sa Sayers.

Velstand

Denne tenkningen kan føre til en form for orden,  eksempelvis økt levestandard. Og i 1989, da den kommunistiske delen av verden begynte å falle, ble denne måten å tenke på nesten en ideologi i seg selv. Store ambisjoner ble byttet ut med forbruksvarer. Krig skulle byttes ut mot samarbeid. Sentralbanksjef Allan Greenspan i USA sa at tiden for tilbakegang i økonomien (resesjon) var over. Man tenkte at militære handlinger ville være begrenset til å bevare fred.

– Alle, til og med kristne – uten å være klar over det – i Europa trodde at dette var framtiden. Menighetsarbeid måtte derfor handle om å holde ut, forklarte Sayers.

2014-16: – Vår forståelse av hvordan vi trodde verden ville utvikle seg, begynte å forandre seg i raskt tempo, analyserte Mark Sayers. FOTO: PETTER OLSEN

Sjokkartede endringer

Men så, kanskje i tiden 2014–2016, skjer det noe sjokkartet i Europa. Retningen vi trodde ting skulle gå i, endrer seg:

• Sosiale medier, som vi trodde skulle samle oss, skiller oss i stedet.
• Økonomiske kriser som det ikke skulle bli flere av, skjer likevel, og det endrer Europas økonomiske dynamikk.
• Ideologier vi trodde var borte, kommer uventet tilbake.
• Eksperter tar feil om ting som Brexit (Storbritannias utgang fra EU) og valget av Donald Trump i 2016.

– Vår forståelse av hvordan vi trodde verden ville utvikle seg, begynner å forandre seg i raskt tempo, framholdt Sayers og eksemplifiserte:

• Sosiale medier blir mer forstyrrende.
• Verden forstyrres av en global pandemi. Det globale som var ment å samle oss, blir også en trussel, ikke bare når det gjelder sykdom, men også med tanke på ideer og ideologier.
• Det var spådd at Europa ikke ville ha flere kriger, men så er det plutselig en landkrig i Europa når Russland invaderer Ukraina i 2022.
• Plutselig har Europa og Vesten konkurrenter i verden, som f.eks. Kina.

Åndelighet

– Realiteten blir destabilisert. Det som skjer, er et skifte. Vi trodde at vi gikk inn i en etter-kristen virkelighet, men det ble noe annet, framholdt forfatteren.

Realiteten blir destabilisert

Han nevner eksempler som at om lag 50 prosent av Generasjon Z i Tyskland tror på spirituelle skikkelser som spøkelser, engler og demoner. I Storbritannia tror 47 prosent av kvinnene på astrologi. Flere fra Vesten som ikke kommer fra en islamsk bakgrunn, konverterer til islam, og noen plasser vokser buddhisme.

– Alle slags spirituelle virkeligheter åpner seg, konstaterte Sayers.

Alt dette gjør at det etter-kristne og sekulære ikke lenger framstår som så attraktivt. Det virker i stedet som at de som står for det sekulære, bare lager problemer.

Jeg tror vi går fra en etter-kristen virkelighet til en etter-sekulær virkelighet

– Så nå beveger vi oss inn i noe nytt, og jeg tror vi går fra en etter-kristen virkelighet til en etter-sekulær virkelighet. Det er en ny åpenhet, en ny åndelig åpenhet, og det er de unge som driver det. Og dette endrer alt, erklærte Sayers.

UNGE: – Der ute – særlig blant unge – er det en oppvåkning parallelt med at deres tiltro til kulturen reduseres, konstaterte Mark Sayers. FOTO: PETTER OLSEN

Overgang

For tiden befinner vi oss i et overgangsøyeblikk, fortsatte analytikeren, og i slike øyeblikk kan man se truslene i det at en gammel orden går over i noe annet.

– Men det er også store muligheter, og det som er i ferd med å skje, er noe annerledes enn tidligere, sa Sayers.

Tidligere hadde man vekkelser og fornyelser der den kristen kirken virkelig elsket Jesus, og hans kraft kom over den. De kristne gikk ut og brakte folk tilbake til kirken.

Oppvåkning

– Det skjer fremdeles noen steder. Men det vi kanskje ikke ser, er at der ute – særlig blant unge – er det en oppvåkning parallelt med at deres tiltro til kulturen reduseres. Flere og flere mennesker i mange land ville ha kommet til en kristen forsamling dersom de bare hadde blitt invitert, sa Mark Sayers og tok sluttsats:

For et øyeblikk å leve i!

– Vi vil gå glipp av dette som kristne dersom vi fortsetter med det gamle narrativet om nedgang. I øyeblikket står vi foran en potensiell stor vekkelse blant unge, og spørsmålet er om vi vil være i stand til å se ting annerledes, se mulighetene og se at Gud ryster verden. Riket som ikke kan rystes, er her, og Gud drar mennesker til oss. For et øyeblikk å leve i!