Tag Archive for: Dagen

MEDIER: Dagen og Vårt Land er store medieaktører i Kristen-Norge, men de utgjør ikke hele mediebildet, framholder Sambåndet-redaktøren. Bildet viser nyeste utgaver av Sambåndet (ImF), Utsyn (Misjonssambandet) og Agenda 3:16 (Normisjon). ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER 

Mangelfullt mediebilde

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Når man vurderer om kristne ledere er mindre til stede i offentligheten nå enn tidligere, kan man ikke bare forholde seg til Dagen og Vårt Land.

4. juli i fjor publiserte Dagen en episode av podkasten Tore og Tarjei som ikke har sluppet taket i meg. Utgangspunktet var at Tore Hjalmar Sævik hadde sett seg 25 år tilbake. Journalisten hadde inntrykk av at det da nærmest var en del av instruksen for eksempelvis generalsekretærer i de lutherske misjonsorganisasjonene å uttale seg og gi offentlig veiledning i mediene, og særlig de kristne. Det synes han det er lite av nå.

Spenninger

Når det gjelder generell samfunnsdebatt, finner podkast-vertene en forklaring i at samfunnet er blitt mer sekulært. Dermed er kristenledere ikke lenger herredømme-bærere, og man inntar en annen rolle.

Men Tarjei Gilje ser en tilleggsendring i at kristne ledere heller ikke ser ut til å ha behov for å oppsøke «den kristne offentligheten, i form av avisene eller mediene». Redaktøren tror de kanskje har nok med spenninger i egen sammenheng og ikke har overskudd til å «gå ut i Vårt Land eller Dagen eller hva det skulle være», for eller imot noe en brenner for.

Dette mener han forsterkes av at man i dag har mulighet for å bruke egne kanaler i form av sosiale medier. 

Offentlighet 

Når Sævik og Gilje samtaler om dette, er det mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land. Påhenget «eller hva det skulle være» i sitatet ovenfor er det nærmeste de kommer til å åpne for at det finnes andre redaktørstyrte medier som kan utfylle bildet. 

Det er mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land

Her kunne jeg eksempelvis ha sett på floraen av TV-kanaler med kristent innhold, men enhver er seg selv nærmest, så det er de kristne organisasjonsbladene jeg vil trekke fram. Tradisjonsrike utgivelser som Utsyn (Misjonssambandet), Agenda 3:16 (tidl. For fattig og rik, Normisjon) og Sambåndet – alle eldre enn de to dagsavisene – nevnes ikke med et ord i den interessante podkastdiskusjonen. 

Da jeg, via sosiale medier (!), forsøkte å påpeke dette, fikk jeg til svar at episoden kun var ment å omhandle kristne lederes debattdeltakelse «på arenaer utenfor egen sammenheng». Det er da jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen. Gir det et rett bilde av situasjonen når man utelukker organisasjonsbladene?

Jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen 

Kristelig presse 

Sævik og Gilje har nok rett i at kristne ledere er mindre til stede i det sekulære mediebildet nå enn for et par tiår siden. Men jeg tror altså at det finnes noen momenter som med fordel kunne ha vært med i analysen av deres offentlige tilstedeværelse. 

I bokhylla har jeg en gulnet bok fra 1947 med tittel «Den kristelige presse i Norge». Forfatter Ola Rudvin viser (s. 84–85) til en oversikt kalt «Innenrikske blad og tidsskrifter 1945» med tillegg fram til våren 1946. Da utgjorde kristne blad og tidsskrifter 24 prosent (over 300 stk.) av samlet antall (926). Menighetsbladene var da holdt utenom. 

Av disse over 300 var 42 landsorganer for blant annet indre og ytre misjon, og 73 var kretsorganer/foreningsblad o.l. for de samme organisasjonene. Per 1. januar 1946 hadde landsorganene et samlet opplag på 340.000 og kretsblad/foreningsblad om lag 150.000. Til sammenligning hadde kristelige dagblad et samlet opplag på 50.000. 

Ambisjoner 

Blad av Sambåndets type (landsorgan) har altså spilt en vesentlig rolle også i samfunnsdebatten. De ovennevnte tallene kan vi dessverre bare drømme om i dag, men mange av bladene eksisterer fremdeles, og redaksjonene har fagutdannede journalister og redaktører. Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner! 

Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner!

Som redaktør for Sambåndet er det min naturlige ambisjon at bladet, på papir og nett, skal være nyhetsledende på organisasjonen ImF i dens fulle engasjementsbredde. Når organisasjonens ledere ønsker å ytre seg om noe, er det mitt ønske at det først skal skje på Sambåndets plattformer. Om de lar det være med det eller tar initiativ til også å nå ut i andre medier, legger jeg meg selvsagt ikke opp i. Det undrer meg at Sævik og Gilje ikke finner det interessant å ta dette med i analysegrunnlaget sitt. 

Utsyn 

For ikke å bli for nærsynt, henter jeg fram et nylig eksempel fra Misjonssambandet (NLM) og deres landsorgan, Utsyn. 18.10.24 skrev Dagen om status for varselssaker i NLM, og at en varslingsportal er kommet på plass. Dagen oppgir at saken først ble omtalt av Utsyn, noe som skjedde 17.10.

Bråthen nøyer seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no

Når ektefellen til en av varslerne rykker ut med kritikk av generalsekretær Gunnar Bråthens utsagn om at alle varsler nå er behandlet, skjer det først på utsyn.no (11.11.). Når dagen.no plukker opp saken (15.11.) og ber generalsekretæren om en kommentar, nøyer Bråthen seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no (også 11.11.). Igjen; jeg uttaler meg ikke om Bråthens mediestrategi her, men konstaterer at han velger å uttale seg i Utsyn. 

Når generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon skal gå ut med den viktige nyheten om at organisasjonen vil samarbeide med NLM og støttegruppen Sendt bort om erstatningsordninger for misjonærbarn, skjer det som del av en temaseksjon i bladet Agenda 3:16 (nr. 5/24). Haga siteres indirekte på at han er «glad for at Agenda 3:16 skriver om dette». I direkte sitat leser vi videre: «Jeg verdsetter virkelig at den vonde delen av historien også i vår organisasjon kommer frem.» Når Dagen omtaler saken (15.10.), henviser de blant annet til denne artikkelen. 

Mediebildet 

Her ser det altså ut til at organisasjonsblad og organisasjonsledere har hatt sammenfallende interesser. Bladene vil naturlig nok være først med nyheter og diskusjon om sitt primære dekningsområde, og generalsekretærene velger disse plattformene å ytre seg på. 

Mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor

Når kristenledernes tilstedeværelse i den kristne offentligheten skal bedømmes, mener jeg at mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor. 

Først publisert i Sambåndet nr. 1/25, som kom ut 22. januar 2025.

LYTT: 10. mars 2025 var Sambåndet-redaktøren gjest i podkasten Tore og Tarjei for å diskutere denne saken.

– Vi må ikke bli et ekkokammer

/0 Kommentarer/i /av

Avisenes kristne identitet og hvem som slipper til i spaltene var blant temaene som ble tatt opp da sjefredaktørene i Vårt Land og Dagen møttes til debatt.

OSLO: Da Kristelig pressekontor inviterte til debattsamtale mellom sjefredaktørene i Norges to kristne dagsaviser, ble det blant annet lagt vekt på viktigheten av å gi ulike stemmer rom samtidig som den kristne identiteten blir bevart.

Åshild Mathisen, som er sjefredaktør i Vårt Land, var samtidig opptatt av at stoffet fra Kristen-Norge må gjøres interessant for et bredere publikum.

– Vi må ikke bli et ekkokammer som bare snakker med oss selv. Vi skal jo faktisk bli hørt av flere der ute, sier hun.

Mathisen innrømmer langt på vei at Vårt Land i sitt ønske om å nå bredt ut kanskje til tider kan ha gått litt for langt.

– Vårt Land er en kristen avis. Jeg tror ikke vi kan bli breiere hvis vi ikke kan svare godt på det kjerneleserene våre spør om. Vi trenger i vår tid nyanser, forklaringer og utdypinger også om kristen-Norge. Leserne våre tåler kritisk journalistikk, men vi skal også speile det positive som skjer, sier Mathisen.

– Vi har nok ikke vært flinke nok til å vise de positive tingene som skjer i Kristen-Norge. Men det skyldes ikke uvilje. Det skyldes at vi trenger å gå gjennom den journalistiske verktøykassen vår. Vi har fått noen skrubbsår med noen kristelige miljøer fordi vi har hatt for lite verktøy i verktøykassen vår, sier Mathisen.

Sjefredaktørenj ønsker å forsterke Vårt lands kristne identitet. Blant annet kunne hun fortelle at bibelordet, som nå er plassert på baksiden, skal tilbake på forsiden av Vårt Land.

Talerstol for vranglærere?

Avisen Dagen ble, av Dag Ausdal i et innsendt spørsmål, beskyldt for å gi vranglærerne en talerstol.

– Vi har lenge hatt et prinsipp om å gi en talerstol, spalteplass, til ulike meninger. Arthur Berg (Dagen-redaktør fra 1955 til -85, journ.anm.) la i sin tid sin ære i å la kommunister komme på trykk, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

Han var opptatt av å presisere at det er viktig for Dagen å slippe til de politisk ukorrekte meningene, og at avisen ikke trenger å være enig med alt som står på trykk.

– Det er ganske grunnleggende for å forstå hvordan pressen, og Dagen, fungerer å skjønne at Dagens mening kommer til uttrykk på lederplass. Der står det vi mener, både i teologiske spørsmål og samfunnsspørsmål. Så legger vi til rette for en lang rekke meninger i leserbrev, på kommentarplass og gjennom ulike intervjuobjekt. Slik er det å drive etter Vær Varsom-plakaten og den grunnleggende presseetikken, sier Selbekk.

Vårt Lands sjefredaktør er enig.

– Vi er enige i at meningen uttrykkes på lederplass, og at det er kjempeviktig å slippe bredt til på debattplass, sier Mathisen.

Å ta stilling

DEBATT: Sjefredaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk (t.v) og sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, møttes onsdag til debatt og samtale i regi av Kristelig Pressekontor. FOTO: Markus Plementas, KPK

En ting sjefredaktørene ikke er enige om, er hvordan avisene forholder seg til teologiske spørsmål.

– For Dagen er det viktig å ha klare og tydelige meninger. Dagen mener noe om ekteskapsliturgien for eksempel, der Vårt Land på sin side sier at de ikke har noen mening. Det er ikke aktuelt for Dagen. Det skal ikke være noen tvil om hvor Dagen står i stridsspørsmål i samfunnslivet eller den teologiske debatten, sier Selbekk.

Mathisen mener det er et bevisst valg at Vårt Land ikke tar stilling i teologiske spørsmål.

– Helt fra avisen Vårt Land ble startet i 1945 var man opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Da sa man at de teologiske diskusjonene skulle henvises til tidsskriftene, sier Mathisen.

På det siste punktet røper sjefredaktøren at hun er uenig med de som startet Vårt Land.

– De debattene ønsker jeg å ha i spaltene. Jeg tror at teologiske diskusjoner i vår tid bare blir enda viktigere, fordi vi er et samfunn der det er brytninger mellom den kristne kulturarven og sekularisering, sier hun.

Ny eller gammel linje?

Selbekk mener at Vårt Land velger en ny linje når de ikke vil ta stilling til den nye vigselsliturgien og presset Mathisen på dette under debatten.

– Man har under tidligere sjefredaktører og den tidligere linjen på lederplass ikke støttet kirkelig vigsel av homofile. Hvis man nå sier at man ikke skal ta stilling til dette, når dette koker blant leserne, er dette en ny linje fra Vårt Land, sier han.

Mathisen mener at dette ikke stemmer.

– Vi har ikke tatt stilling tidligere og ser på det som avgjørende at det er kjernen i kirkens trosgrunnlag som blir fastholdt. Vi har sagt at det er kirkens enhet som er viktig og har ikke skiftet noen linje i dette spørsmålet, sier hun.

Sjefredaktøren i Vårt Land mener at det siden starten i 1945 har vært avisens linje å ikke ta stilling i teologiske spørsmål.

– Helt siden da har man ment at teologisk strid var det som kunne rive opp kristenfolket, og Vårt Land har da, med historiske røtter, vært opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Vårt ønske er å ikke bidra til splittelse og polarisering, sier hun. KPK

Se opptak av debatten.

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Redaktørdebatt på direkten

/0 Kommentarer/i /av

Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen, og Åshild Mathisen, sjefredaktør i Vårt Land, skal i ettermiddag finne ut av likheter og ulikheter mellom de to avisene.

Er det behov for to kristne dagsaviser i Norge? Hva forener dem, og hva skiller? Hvordan definerer de oppdraget sitt? Hvordan prioriterer de kirke- og misjonsstoffet? Får vi se flere karikturer på trykk?

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Dette er noen av spørsmålene de to avisredaktørene får på bordet når de i ettermiddag møtes på Lille Camino til debatt i regi av KPK, Kristelig pressekontor. Er du i hovedstaden, er det fortsatt mulig å bli med på selve arrangementet, men det vil også være mulig å følge det på nett. Både Dagen, Vårt Land, Indremisjonsforbundet og Sambåndet vil sende debatten direkte på sine nett- og/eller Facebooksider.

Debatten skal ledes av en tredje redaktør, Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Dagens hatt er derimot styreleder i KPK.

– Jeg er spent på en positiv måte. Jeg synes begge avisene selv har laget interssant stoff om debatten på forhånd (se ekstern lenke hos Dagen og Vårt Land, red anm). Jeg har også inntrykk av at begge redaktørene ser fram til dette og synes tematikken er viktig, sier Olsen bare timer før debatten starter. 

De to redaktørene vil holde hver sin korte innledning, og deretter vil det være åpent for spørsmål fra salen og debatt mellom de to redaktørene. Også de som følger sendingene på nett kan sende inn spørsmål, og Olsen kan røpe at det allerede er flere spennende problemstillinger i vente. 

Nå håper både han og redaktørkollegene at folk tar turen til Lille Camino eller nyter ettermiddagskaffen foran pc-skjermen. 

– Basert på signalene vi har fått i forkant, venter vi ca 40 personer til selve arrangementet, men vi har kanelboller nok til flere enn det, sier Olsen lurt. 

– Hjemme foran skjermene er det derimot god plass, men der må man besørge bevertningen selv. Vi tar bare ansvar for å gi dem en engasjernede debatt.