Tag Archive for: Finnmark Indremisjon

Fikk gi Guds ord til folket

Aksjonen Bibelen til Alle som begynte i Finnmark i høst, ble positivt mottatt. Finnmark Indremisjon fikk være med og sette ImFs motto ut i livet.

− Her i Hammerfest var det en god aksjon. Det var veldig fint å kunne gå til vårt eget folk med en bibel i hånden. Jeg vil rose Ungdom i Oppdrag for å starte denne aksjonen i Finnmark, sier forkynner Svein Hansen.

Han synes det er kjempeflott at aksjonen sammenfaller med ImFs motto «Med Guds ord til folket».

− Har ikke de fleste hjem en bibel?

− Personlig frykter jeg at en del hjem ikke har det, sier Hansen.

Positiv respons
ImF var med på aksjonen i Hammerfest, og Hansen var både med i komiteen og sjåfør. 32 stykker fra Ungdom i Oppdrag (UIO) delte ut bibler i Hammerfest 6.-10 oktober. I Hammerfest var aksjonen et samarbeid mellom De frie venner, Metodistkirken, Baptistkirken og Indremisjonen. Hansen understreker at det var nødvendig for at man skulle makte å nå ut til alle.

− I det store og hele fikk vi positiv respons på aksjonen. Vi kom i kontakt med folk som ville gi en bibel videre til familien, særlig besteforeldre som ville gi til barn og barnebarn. I Vardø sa de at noen kjørte etter Bibel-bilen for å sikre seg Bibelen. Andre satt og ventet på å få Bibelen. Selvfølgelig var det noen som ikke tok i mot, men Kautokeino var det 93 prosent som tok i mot. I byen var nok prosentsatsen noe lavere, forteller Hansen.

Prosjektansvarlig for aksjonen, Øyvind Vassli, er også godt fornøyd med aksjonen.

− Det var en utrolig fin opplevelse. Vi ble så godt mottatt av menighetene og lokalbefolkningen. Vi banket på cirka 28 000 husstander og cirka 2/3 sa ja til å få en bibel. Det ble delt ut 23 000 bibler og flere hundre har kontaktet oss i etterkant av aksjonen for å få en bibel. Mange ville gi en bibel til barn eller til en nabo, oppsummerer Vassli.

Sak i mediene
Bibelen til alle var også en sak i lokale medier, både radio og TV, men ikke så mye i avisene. Det var UIO som tok initiativ til aksjonen, og fire kommuner – Sør Varanger, Alta, Hammerfest og Karasjok – fikk besøk av grunnleggeren til UIO, Loren Cunningham. Han hadde seminar og folkemøte. Uken etter aksjonen var det familieshow med Øystein-teamet fra UIO og debattmøte i samarbeid med tankesmien Skaperkraft. Det måtte avlyses i Hammerfest. I Hammerfest var det en utstilling av Bibelen på biblioteket. I forkant av aksjonen var det sendt ut en brosjyre til alle husstander.

− Hva er resultatet av Bibelen til alle?

− Man ser vel ikke resultater sånn kort tid etter aksjonen. Men det er lettere å snakke om Bibelen på gaten. Bibelaksjonen var lagt til høstferien, så det var en del som ikke var hjemme. De som ikke var det, fikk en lapp i postkassen med informasjon om hvordan de kunne ta kontakt. En del kontaktet oss i etterkant og ville ha en bibel. Og det blir kanskje Alphakurs til høsten i Hammerfest, sier Hansen.

Oppfølging
I Kirkenes er det startet Alphakurs i etterkant av aksjonen. I hele fylket har de lokale kristne hatt muligheten til personlig å levere bibler til de som har vært interessert i å få en bibel. I Alta har det kommet langt over 100 slike forespørsler, i tillegg kommer alle de som har gått direkte til menighetene for å få en bibel.

− Det har vært en fin anledning til oppfølging, sier Vassli. Han opplevde også at det var lett å snakke med folk om Bibelen.

− Målet for aksjonen er ikke bare å dele ut Bibelen, men at man skal bli nysgjerrig på Bibelen og begynne å lese den. Lokale kristne opplevde at det ble lett å snakke med mennesker om tro i forbindelse med aksjonen og ble overrasket over hvem som er interessert i Bibelen. Mennesker hadde fått samtaler om tro med venner eller kollegaer de ikke hadde snakket om tro med før, forteller Vassli og nevner to eksempler:

− Der var en som ville ha Bibelen til seg selv, sin sønn og sønnens kamerat. Ingen av dem var med i noen kristen sammenheng. En annen sa til dem som delte ut: «Dere må gå til leieboeren min. Hun har gledet seg sånn til å få en bibel». Leieboeren var ingen kirkegjenger.

Etter aksjonen har UIO hatt en telefonundersøkelse. På spørsmålet «Har du lest i Bibelen?», svarte 41 prosent at det har de. Påstanden «Aksjonen har fått meg til å vurdere Bibelen som relevant» var det 39 prosent som var enige i.

Lokker med vekkelse og fuglesafari

To generasjoner har de siste årene manglet på Landssommerstevnet i Finnmark. I år vil arrangøren legge mer til rette for barn og unge, og Øyvind Kjelling i Finnmark Indremisjon utfordrer reiseoperatører.

På årets landssommerstevne er Leif Nummela og Kjell Furnes hovedtalere. Hovedtema er vekkelse.

− Det var hovedtaler Leif Nummela som foreslo det på et tidlig tidspunkt. Han har jobbet med temaet lenge. Vi syntes det var et veldig viktig og aktuelt tema. Er det noe vi trenger, ikke bare i Finnmark, men i hele Norge, så er det vekkelse, sier kretssekretær i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling.

Den andre hovedtaleren, Kjell Furnes, vil blant annet ta for seg «Israel i profetisk lys» på et av møtene.

Eget opplegg for barn
På landssommerstevnet vil det også være eget opplegg for barn og unge.

− Så langt er det ingen barn som er meldt på, bortsett fra mine egne. Vi vil uansett ha et eget opplegg for barn. Hvis har et opplegg, kan vi trekke til oss lokale barn fra bygda.

Ifølge Kjelling har omkring 25 personer meldt seg på Landssommerstevnet. De regner med at det kommer cirka det samme antallet på møter lokalt fra. Den lave oppslutningen om Landssommerstevnet har Kjelling følgende kommentar til:

− Det peker tilbake på temaet for stevnet, vekkelse. De siste par generasjonene mangler. Derfor har jeg tidligere vegret meg for å ta mine barn med på Landssommerstevnet. I år har vi et eget opplegg for barn med leker. Vi anbefaler barnefamilier å komme! Hvis det kommer ungdommer, vil vi også ha et opplegg for dem. Erfaringen fra sist var at vi dro dem med på volleyball og bading og sosialt opplegg.

Generasjonsgap
− Hvorfor mangler de siste par generasjonene?

− Det er nok et sammensatt bilde. Mangel på vekkelse er kanskje den viktigste årsaken. Flere generasjoner har ikke opplevd vekkelse. Jeg har lest at enkelte kristenledere mener at dagens vekkelse er stille, i det skjulte, mer en og en. Men vekkelse berører flere, et helt samfunn eller hele bygda. En annen viktig årsak er fraflytting, ikke bare i Finnmark. Hele Finnmark bærer preg av fraflytting og har opplevd kjempeforandringer i bosetting og samfunnsstrukturer, sier Kjelling som også peker på at familien er en viktig grunnpilar i trosformidlingen, og at far og mor er viktige for å formidle troen til neste generasjon.

Kjelling setter den lave deltakelsen i et historisk perspektiv.

− Bakgrunnen for Landssommerstevnet er at Finnmark Indremisjon slo seg sammen med Indremisjonsforbundet og arrangerte Landssommerstevne. Det er et landsdekkende stevne. I begynnelsen ble det arrangert bussturer, og det kom folk fra resten av landet på stevnet. De siste femten årene har Landssommerstevnet vært et mer lokalt arrangement for Finnmark Indremisjon.

Lokalt arrangement

− Hvorfor er det blitt et mer lokalt arrangement?

− De kristne turoperatørene lokker folk med turer til andre steder. Før var det et større engasjement for Finnmark. De som hadde hjerte for Finnmark, er nå borte, sier Kjelling.

− Vi har arrangert bussturer til Landssommerstevne før. Og vi har det på vår plan til neste år. Men i år har vi det ikke på vårt program, og vi har ikke fått noen henvendelse fra arrangøren, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser. Hun begynte som daglig leder i år og kan ikke si så mye om hva Si-Reiser tidligere har arrangert av bussturer til Landssommerstevnet.

Evangelist Steinar Harila arrangerte busstur til fjorårets Landssommerstevne.

− Vi var 47 personer på bussen. Vi hadde helt full buss. Jeg opplevde at det var mange flere som kunne tenke seg å være med. Jeg kunne fylt en buss til, forteller han og har følgende kommentar til at generasjoner mangler: − Det kan være noe i at vi mangler generasjoner og trenger vekkelse, men temaet må være Kristus. Man trenger ikke å formane folk til å komme. De kommer hvis de får åndelig mat. Vi trenger ikke å fokusere på problemer og utfordringer. Min erfaring fra i fjor var at det var bra oppmøte, og at det var mange fra Finnmark som kom. Jeg håper på bra oppbacking og vekkelse på årets Landssommerstevne. Man må ta sikte på Jesus. Som det står i salme 34,6:«De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam». Da kommer unge og gamle, for da får de mat.

Fuglesafari
Dagen før Landssommerstevnet blir det arrangert en tur med fuglesafari til Hornøya utenfor Vardø.

− Det er en måte få folk til å komme tilbake, men fra en annen vinkel. Reiselivet her har vært basert på vanlig turisme og gjester som fisker i elven. I det siste har det vært en markant økning i naturturisme. Vi har satset på fuglebiten. Vi bor midt i et interessant område for fugleinteresserte. Vi trenger ikke å stå med lua i hånda for å få turister til å komme, sier Øyvind Kjelling.

Flytter 27 timer bort

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.

Klar for Finnmark

I vinter oppfordret jentene lekfolk til teltmakerarbeid i Finnmark. Nå har de selv fått tilbud av ImF om å dra – noe de har takket ja til.

– Vi skal jobbe som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, sier Maria Hauge og Grete Foss til sambåndet.no.

Jentene, som skal bo i Vadsø, skal få bil med seg til det høye nord. Indremisjonsforbundet (ImF) ansetter dem på fulltid fra 15. august i år til ut juni måned i 2015, og selv om de er spente, er de klar til dyst.

– Vi gleder oss, men det er skummelt. Vi skal flytte langt vekk fra alle vi kjenner. Familie. Venner. Det er ikke et lett valg, men det hadde vært vanskeligere å takke nei til tilbudet, sier jentene.

FRIMODIGHET
Men spørsmålene underveis i tankeprosessen har vært mange, så som hva Bibelen sier om kvinnelige misjonærer

– Vi hører ofte at kvinner skal tie i forsamlingen. Dette er vers som er tatt ut av sammenheng, men det har tært på frimodigheten, sier Foss.

– Vi har kommet fram til at vi med frimodighet kan dele det vi har sett og hørt, konkluderer Hauge.

KALL
– Vi føler et kall til å dra. Det er på lag med Gud vi skal gjøre denne jobben, ikke for vår egen del. Vi har egentlig ingenting å frykte, sier jentene samstemt.

Kallet til å dra til Finnmark kom først i oktober i fjor, da de var med disippelklassen på Bildøy bibelskole til Finnmark på studietur. I vinter var jentene på en egen tur nordover, sendt av ImF, for å undersøke om dette var riktig. Da reiste de rundt på møter og var ledere på en ungdomsleir.

– Vi har drømmer og visjoner om Finnmark. Nå må vi prioritere hva som er viktig, og hva vi bør gjøre. Det viktigste er at mennesker skal få høre om Jesus, sier Hauge energisk.

GAVEGLEDE
Indremisjonsforbundet hadde egentlig ikke penger på budsjettet til å kunne sende de to jentene til Finnmark, men ville gjøre det likevel. Og så kom det melding om en arv:

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sa generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no i januar.

Camping får uventet støtte

I Vestre Jakobselv har Finnmark Indremisjons campingplass så sent som i sommer utvidet med to luksushytter, til en pris på 1,6 millioner. Innovasjon Norge dekker nå 25 prosent av utgiftene.

– Dette var en fin nyttårsgave, en gledelig overraskelse. Innovasjon Norge var veldig positive fra første stund vi tok kontakt, og at vi får dekket så mye, hjelper til på nedbetalingen av lånet, sier nestleder i Finnmark Indremisjon, Kåre Harila.

SKEPTISK
Innovasjon Norge sitt formål er å støtte tiltak som øker næring i lokalmiljø. Støtten på 410.000 til Finnmark Indremisjon er i tråd med vanlig prosedyre, der Innovasjon Norge pleier å gå inn i prosjekt med en fjerdedel av utgiftene.

– Vi var i grunn skeptisk til å støtte campingen i Vestre Jakobselv siden de eies av en religiøs organisasjon, men etter å ha snakket med Kåre Harila og andre ved campingen, ble vi overbevist om at dette fremmer næringen i Vestre Jakobselv og ikke blir brukt til forkynnende arbeid. I Vestre Jakobselv er det få næringer, og det at campingen har et tett samarbeid med det lokale næringslivet, er en av grunnene til at vi ønsket å støtte dem. På den måten støtter vi hele Vestre Jakobselv, sier seniorrådgiver Steven Åsheim i Innovasjon Norge til Sambåndet.

LES OGSÅ: Anonym velgjører ga 250 000 til Finnmark.

Åsheim understreker imidlertid at han ikke har noe imot religiøse organisasjoner eller idrett, men at det ikke er målgruppen de er ment å støtte. Derfor var det viktig at campingen bruker rundt 80 prosent av ressursene på rein kommersiell drift.

DUGNADSÅND
Hyttene var ferdige og klare for drift 31. juli 2013, og allerede tre dager senere var de første gjestene på plass. Hyttene kunne fort blitt dyrere enn 1,6 millioner, men campingen tjente godt på en sterk dugnadsånd i bygden.

– Mange var involvert i prosessen, og vi sparte en god del på hyttene siden vi bestilte dem fra Russland. Vi sparte vel også rundt 300.000 kroner på tjenester utført på dugnad. Dugnadsarbeiderne gjorde en enorm innsats, vi hadde ikke klart det uten dem, sier Harila.

LES OGSÅ: Bibelskolestudenter oppfordrer ungdom å flytte til Finnmark.

Hyttene er på 80 kvm hver, med to bad og kjøkken. De har også frysere, slik at laksefiskerne, som kommer fra inn- og utland, kan ta vare på fangsten. Harila beskriver hyttene som luksushytter, hvor det også er både vaskemaskin og tørketrommel på plass. Hyttene er levert fra Russland, via organisasjonen «Hjelp til Russland». Det er helårshytter, og campingplassen har opplevd en jevn strøm av kunder som har leid hyttene til sine finnmarksopphold. Utleie skal foregå hele året.

Ungdomssenteret Vestre Jakobselv Camping har 13 hytter, hvor fire av dem er helårshytter. I tillegg har de et internat med plass til over hundre gjester.

Inviterer til toppen av Norge

Finnmark Indremisjon maner til teltmakerarbeid nord for polarsirkelen.

Dette er et gunstig fylke å blant annet studere i, eller å flytte til med studiegjeld, sier formann i Finnmark Indremisjon, Roald Evensen.

Indremisjonsforbundet (ImF) har i mange år sendt misjonærer og lekfolk til det nordligste fylket i landet. Nå har teltmakertradisjonen nesten stoppet opp, og Evensen, som også jobber som finnmarkskonsulent i ImF, maner nå unge mennesker til å flytte nordover.

– For 30 år siden reiste det søringer nordover i massevis, for å bygge opp kretsen og det kristne fellesskapet i Nord-Norge. De var teltmakere, som bosatte seg i bygdene og hadde vanlige jobber innenfor sykehus og i industri, samtidig som de drev menighetsarbeid. Nå virker det som om kallet kun går til de store byene i sør. Dette søker vi å gjøre noe med, sier Roald Evensen og peker på alle de ledige prestestillingene i fylket.

Mulighetene i nord er mange. Det er utdanningstilbud fra barnehagealder til endt mastergrad fra Høgskolen i Finnmark. Utvalget av jobber spenner fra A til Å, og er en ung, vil studielånet etter hvert forsvinne helt på grunn av gunstige avskrivingsordninger i Lånekassen. I tillegg er naturen og mulighetene for jakt noe av det Evensen trekker fram. Formannen i kretsen kan fortelle at det er et multikulturelt samfunn, med mange forskjellige kulturuttrykk.

– Her er det en berikelse med samisk, finsk/kvensk, norsk og russisk kultur og språk. Det er en eksotisk plass å bo. Og hvis du er et naturmenneske, så er det ikke en plass på jord som er bedre enn Finnmark. Her kan en drive med jakt og fiske, en kan gå på tur i nydelig natur, og for ikke å snakke om det vakre nordlyset og midnattssolen, sier Evensen

I Finnmark er det i dag flere bedehus med en del arbeid i, men bedehusene varsler at de trenger flere frivillige. ImF er også medeier i folkehøgskolen i Alta, Øytun Folkehøgskole, som tiltrekker seg elever fra hele landet, i tillegg til svensker, dansker og enkeltsjeler fra resten av verden.

Disippelelevene ved Bildøy bibelskole har nylig vært på besøk i Vestre Jakobselv, noe som er en fast tur hvert år. Miljøstipendiat Maria Hauge og disippelstipendiat Grete Foss (bildet), som studerer på T2-linja på bibelskolen, kan fortelle om et brennende engasjement blant de kristne i nord.

– Jeg ble positivt overrasket. Jeg har alltid hatt et bilde av Finnmark som en kald plass hvor det er kjedelig å være. Jeg ble overrasket over hvor utrolig flott natur det er, og hvor hyggelige folk er mot hverandre, sier Grete.

– Det gjør ingenting om det er mørketid så lenge en opplever varme fra menneskene rundt seg, skyter Maria inn.

T2-studentene merket på kroppen hvor sterkt Finnmark trenger flere kristne. Ressursene er få og jobben stor. Det arrangeres blant annet leir for barne- og ungdomsskoleelever. Det er få som deltar, men de som møter opp, skulle gjerne sett at det ble arrangert leir oftere. Dette er noe menighetene ikke klarer å tilby per dags dato

– Vi så det på leir, det var kun fem deltakere, alle jenter. Det var trist nok i seg selv at det var så få deltakere. I Vadsø er det flere hundre elever på ungdomsskolen, og kun to til tre av dem går på leir. Fra 1.-4. klasse er leir populært, fra 5.-10. klasse er det ikke så kult, sier Grete.

– Det er kun kapasitet til to leirer i året. En på hver aldersgruppe, altså seks leirer totalt. De fem jentene som var med på leiren vi arrangerte, lever på denne i et halvt år. Når de er ferdig i 10. klasse, er det ikke noe ungdomsarbeid for dem. Det eneste tilbudet er bibelgrupper, sier Maria og forteller at leirstedene blir ringt opp av foreldre i etterkant av leirene hvor de forteller at barna deres har forandret seg, sier Maria.

Om stipendiatjentene vil bli teltmakere i Finnmark, vil de ikke svare på, men en brennende nød for det nordligste fylket har de i hvert fall.

– Vi kjente det på oss da vi var der oppe, det enorme ansvaret vi nordmenn har. Folk går fortapt i vårt eget land. Hvordan kan folk komme til tro når ingenting blir forkynt? Ansvaret vi har, er stort, sier Maria og Grete.

LES OGSÅ: 400.000 til finnmarksarbeidet

n-finnmark1

Anonym velgjører ga 250.000 til Finnmark

Basaren innfridde over all forventning, og møtet de kvidde seg for å reise på, resulterte i en kvart million.

Siden august er det kommet inn minst 400.000 kroner til den nordligste kretsen i ImF. En basar, en velgjører og et fødselsdagsselskap er stikkord.

Lavvo.
I slutten av oktober var disippelklassen ved Bildøy bibelskole på besøk i Vestre Jakobselv i Finnmark. Der fikk de vite at Ungdomssenteret ønsket seg en lavvo som kunne huse 40-50 personer. Kostnaden var anslått til 40.000 kroner.

– To av studentene våre er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag, og i samarbeid mellom Ungdomslaget og disippelklassen ble det besluttet å arrangere en basar på Eiken bedehus 29. november, sier lærer Edvard Foss på disippellinja til Sambåndet.
Forhåndssalget og selve basaren innbrakte totalt nesten 102.000 kroner til «Prosjekt lavvo». 130-140 personer møtte fram for å kjøpe lodd.

– Helt vilt.
– Vi synes det er helt vilt. Vi hadde håpet på 60.000-70.000, sier student Tom Roger Haddeland, som sammen med medstudent Monica Hauge er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag.
Førstepremien på basaren var en femdagers finnmarkstur for to med en rekke tilhørende aktiviteter, og den ble vunnet av Ellen Hobbesland (se alle vinnerne på side 2 i kretsbladet). Gevinstene var det ungdommene selv som ringte rundt og fikk skaffet til veie.

– Jeg tror engasjementet vårt smittet over på folk, sier Tom Roger Haddeland.

Vanlig møte.
I august deltok Roald Evensen på et vanlig finnmarksmøte «et sted i landet». Han informerte blant annet om økonomiske utfordringer i kretsen og konkluderte med at «i Finnmark vi har folkene, men ikke pengene».

– Etter at møtet var slutt tok en mann i 60-årene kontakt og spurte hvor mye vi manglet. «Tuller du med meg», spurte jeg, men mannen svarte at han mente alvor, forteller Evensen.

Etter noen uker sendte styrelederen som avtalt over en e-post der det framgikk at kretsen manglet mellom 100.000 og 200.000 for å komme i balanse i 2013. Den ukjente velgjøreren – ja, for han insisterte på å være anonym – svarte med å oppfordre til frimodighet når det gjaldt å informere om misjonsøkonomien.

– Og så sto det at kona og han hadde bestemt seg for å gi 250.000 kroner til arbeidet i kretsen. Han ville vi skulle ha litt å gå på, og jeg holdt på å ramle av stolen, forteller Evensen.
Årets tredje store gave er nesten 55.000 kroner som ble gitt til Finnmark Indremisjon i forbindelse med feiringen av Irene Krokeide Alnes’ 60-årsdag.

På pinebenken.
– Midt oppe i utfordringene løser altså Gud ut penger, selv om han av og til holder oss litt på pinebenken. Det er flott å oppleve at Gud minner noen om å gi, sier Evensen.

Også i fjor ble det gitt store enkeltbeløp til Finnmark Indremisjon; en ganger 50.000 og to ganger 100.000 kroner.

– Finnmarksarbeidet har vært indremisjonsfolkets hjertebarn, sier Evensen.

Det hører med til historien at Roald Evensen og hans makker Arne Edvard Meling egentlig kviet seg litt for å ta av gårde denne søndagsformiddagen. Det var langt å reise fra der de var.

– Og så ble altså resultatet 250.000 kroner, humrer styrelederen i Finnmark Indremisjon.

 

50-årsfest i nord

– Jeg gleder meg sånn at jeg greier ikke å finne ord som beskriver det, sier Steinar Harila.

Han har vært der før, men det er lenge siden nå. Men i år skal Steinar Harila ha ansvar for det meste av forkynnelsen på Landssommerstevnet i nord. 27.-30 juni er datoen for årets stevne som i år er på Øytun folkehøgskole.

– Folket i nord er jo mitt folk. Jeg elsker dette folket, sier Harila begeistret.

Storstevne.
1963 var året Landssommerstevnet så dagens lys. Han minnes med glede de første tidene da folk fra hele Nord-Norge kom strømmende og deltakere ble busset inn fra resten av landet.

– Den gang var det virkelig Stevne, minnes han. Så når han i år skal reise helt fra Sørlandet for å komme til stevne i nord, gjør han det like godt på gamlemåten; med buss. En fjortendagers tur med avstikkere undervegs, blant annet til Finland.

– Vi bestilte en 50-seter, og den er utsolgt, sier han entusiastisk.

– Gode tider.
En som har vært der mange ganger før og som gjerne skulle vært med i år også, er Konrad Landro.

– Å ja, det hadde vært fint, men jeg er nok blitt for gammel for en sånn tur, humrer han. Han var en av de faste innslagene de første årene, men når alderen nå har passert 90, er ikke busstur Norge på langs det som er mest tilrådelig.

– Men jeg husker vi hadde veldig flotte samlinger de årene jeg var der, så jeg skulle med glede deltatt igjen, sier Landro, som håper Landssommerstevnet har mange gode år foran seg .

– Viktig stevne.
Det gjør også stevnesjef Roald Evensen.

– Jeg tror årets deltakere har et flott jubileumsstevne i vente, sier han. I tillegg til god forkynnelse i bibeltimer og møter, blir det også tid for jubileumsmarkering og kulturelle innslag.

– Ja, jubileet skal markeres på verdig vis. Der blir det mimring fra det første møtet i Hammerfest og andre deler av historien. Men dette er også et viktig stevne for folket i Finnmark så vi skal ikke bare mimre, vi skal gi mye til folket som er her nå, sier Evensen.

Arne P.
Et av høydepunktene som han gleder seg til, er møte- og konsertkveld i Nordlyskatedralen.

– Vi er så heldige å ha med oss den unge sangevangelisten Arne Pareli Pedersen. Jeg tror den kvelden blir en flott opplevelse for de fleste, sier Evensen.

Og når Steinar Harila er på besøk blir det naturlig nok også glimt fra hans arbeid i Russland.

– Jeg har blitt spurt om å fortelle litt og det gjør jeg gjerne. Målet er Ikke å fremheve meg selv eller det arbeidet jeg står i, men jeg gjør det for å fortelle litt om hva Jesus gjør i dag. Og da er det naturlig å fortelle litt om det jeg opplever i Russland.

Frelst i skarer.
For da Sambåndet var på tråden noen uker før stevnestart, var ikke bibeltimene helt i boks. Til det hadde dagene vært for travle.

– Jeg har akkurat kommet hjem fra en tur til Russland. Jeg burde sovet, men jeg klarer det ikke for jeg gleder meg slik over det jeg har fått oppleve, forteller Steinar Harila, og gir en liten smakebit av hva han vil dele mer av under Landssommerstevnet i slutten av juni.

– Vi har bedt til Gud med mengder av folk. Det er helt fantastisk. Vi har møter i fullstappede kirker med folk som er busset inn, og mange av dem har aldri hørt evangeliet. Når vi til slutt spør om noen vil ta imot Jesus så reiser hele kirken seg. Det er nesten så vi ikke tror det som skjer.

– Jeg er bare så glad for at jeg hadde med meg så mange fra Norge som kan bekrefte at dette er sant og vitne og fortelle om det til andre, sier en begeistret Steinar Harila.