Tag Archive for: FN

Feigt i FN

/0 Kommentarer/i /av

LEDER At anerkjennelsen av "Palestina" som stat skjedde i strid med internasjonal rett, er bare én av innvendingene, skriver Sambåndet på lederplass.

I forkant av FNs hovedforsamling i september anerkjente Portugal, Storbritannia, Canada, Australia, Frankrike, Belgia og Monaco «Palestina» som stat – uten vilkår. Statslederne mente de handlet modig og fredsframelskende. At anerkjennelsen skjedde i strid med internasjonal rett, er bare én av innvendingene. 

Kriterier

Det finnes fire internasjonale krav for å bli anerkjent som stat: fast befolkning, definert territorium, fungerende regjering og evne til å ha diplomatiske relasjoner. Europarådet legger blant annet til likhet for loven, demokrati og menneskerettigheter.

Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på «Vestbredden» består ikke denne prøven.

Mer kunne være sagt om de juridiske forholdene, men faktum er at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på «Vestbredden» ikke består denne prøven. 

Årsaksforhold 

Da må det være andre årsaker til anerkjennelsen. I alle fall når det gjelder Storbritannia, handler det ikke om å oppfylle et legitimt folkekrav. En meningsmåling viser tvert imot at ni av ti briter var imot. 

Heller ikke handlet det om å lytte til de israelske gislenes pårørende. I et brev til Storbritannias statsminister, Keir Starmer, ba 16 av slektningene ham om å snu. Ikke før gislene var frigitt og Hamas avvæpnet, var en anerkjennelse mulig, mente de.

Den tanken finner vi igjen i Donalds Trumps etterfølgende fredsplan – og i Canadas egen argumentasjon så sent som 30. juli. 

Danmark sa nei 

I motsetning til vestlige kolleger mente danskenes statsminister, Mette Fredriksen, at anerkjennelse kunne oppfattes som belønning for terror. Og at Hamas ser det nettopp slik, har vi høytstående representant Mahmoud Mardawis ord for. Han slo fast at anerkjennelsene «kom som et resultat av lidelsen og offeret til det palestinske folket, særlig siden 7. oktober i Gaza».

Er statslederne virkelig så naive at de ikke ser at 7. oktober kan bli nasjonaldag i et «Palestina» etter deres modell?  

Er Starmer og de andre statslederne, inkludert vår egen «foregangsmann» fra i fjor, Jonas Gahr Støre, virkelig så naive at de ikke ser at 7. oktober kan bli nasjonaldag i et «Palestina» etter deres modell?   

Oppildner 

For vår del står vi igjen med innenrikspolitiske forhold som en skjult og misforstått årsak til kunngjøringene i FN. At det statslederne egentlig var ute etter i New York, var å forsøke å roe ned arabiske immigranter og andre velgergruppers antisemittiske demonstrasjoner på gatene i Paris, London, Sydney og Toronto.

Da handler anerkjennelsene ikke om mot og moral, men om feig ettergivenhet. 

Da handler anerkjennelsene ikke om mot og moral, men om feig ettergivenhet. Vi kjenner det som appeasement, og historien har vist at det oppildner mer enn det avdemper.

SULT: Fra en situasjon med sultenød i Somalia i 1992. KILDE: WIKIPEDIA

Når vi sultefores om Gaza

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Politikeres og organisasjoners ordbruk om det som skjer på Gazastripen, preges av en letthet som det er vanskelig å forholde seg til.

Førstekandidat for KrF i Oslo, Øyvind Håbrekke, er slett ikke den verste i så måte, og partilederen hans har imponert meg. Men i en Facebook-post 25. august som er mer balansert enn de fleste fra politikerhold, synes jeg også Håbrekke preges av en erklærende stil:

«Hamas startet krigen. Israel har rett til å forsvare seg, men nå har vi for lenge siden overtrådt grensen for hvor store lidelser som kan forsvares. Derfor må krigshandlingene stanse, invasjonen av Gaza by og den medfølgende fordrivelsen av lidende mennesker må stanses, nødhjelp må slippes inn, gislene må frigis, og israelere og palestinere må sette seg til forhandlingsbordet» (min uthevelse).

I den siste setningen refererer altså Håbrekke til en rekke store ting som «må» skje. Men det er ting som tilsynelatende skal skje av seg selv – årsaksforhold mangler. KrF-politikeren erklærer hva som må skje, men er i resten av innlegget langt mindre konkret i sin anvisning om hvordan, altså hva som må til for at ønskelisten skal kunne oppfylles. Dermed er førstekandidatens innlegg nokså risikofritt. Mer om det senere.

Hungersnød?

Bakgrunnen for Øyvind Håbrekkes oppdatering på Facebook er at et FN-tilknyttet organ (IPC) fredag 22. august kom med en rapport som erklærer at over 500.000 mennesker i nordre del av Gazastripen (Gaza), inkludert Gaza by, opplever hungersnød i ordets definerte forstand.

KrF-politikeren lenker til en artikkel fra Aftenposten 23. august og refererer fra ingressen: «FN-tilknyttede eksperter slår fast at det er hungersnød i Gaza by.»

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza.

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza. Men også her slår lettheten inn. For hungersnød er et ord med store konsekvenser, og derfor finnes det kriterier for offisielt å kunne slå fast at en slik situasjon er inntrådt. Ett av tre kriterier er at minimum to av 10.000 som dør, må dø av matmangel for at hungersnød skal kunne erklæres.

Ikke oppfylt

I en episode av podkasten til The Times of Israel (688) opplyser rettsreporter Jeremy Sharon at det er om lag 940.000 mennesker i nordre sektor av Gaza. For at det skal være hungersnød, må dermed 180-190 dø av matmangel hver dag.

Ingen rapporter tilsier at det er så mange, heller ikke de som er kommet fra Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza.

Andelen mennesker som IPC rapporterer døde som følge av sult, er faktisk 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Andelen mennesker som er døde av sult, er 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Tilpasning

Midtøsten-korrespondenten for den danske avisen B.T., Jotam Confino, skriver at FNs forklaring på dette «er groft sagt, at sundhedsministeriet ikke magter opgaven, og at dødsfald som følge af sult, er ‘udokumenterede og underrapporterede’.»

Confino finner det underlig at FN altså ikke tror på de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene når det gjelder vurderinger av hvor mange palestina-arabere som er døde av sult. Derimot fester man gjerne lit til når det samme helsedepartementet, «som det eneste i verden, kan erklære præcis hvor mange mennesker der er dræbt en time efter et luftangreb midt om natten i en krigszone, hvor det kan være ekstremt svært at nå frem til scenen.» Jeg slutter meg til hans undring.

Den danske journalisten og kommentatoren mener dette ikke bare er useriøs databehandling fra FNs side, men at man tilpasser konklusjonen i tråd med slik man ønsker at den skal være.

Hamas

Confino framholder at Israel har sluppet inn over to millioner tonn nødhjelp i Gaza siden 7. oktober 2023, men at Hamas stjeler nødhjelp og også har forsøkt å sabotere arbeidet til den Israel- og USA-støttede Gaza Humanitarian Foundation.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det ikke opp et eneste treff.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det imidlertid ikke opp et eneste treff.

Les også: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25).

Også B.T.-korrespondenten slår fast at det «er sult i visse områder af Gaza», men at det altså ikke er hungersnød i henhold til FNs egne kriterier.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn for sin Facebook-oppdatering, er det med andre ord gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn, er det gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Det som må skje

Håbrekke refererer en ønskeliste, men spørsmålet er «hva så?» Hva er det politikere generelt oppnår med slike opplistinger – bortsett fra å vise at de har de «riktige» meningene? På hvilken måte fører det saken framover?

Det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles.

For det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles. Mitt svar er visst alt annet enn selvfølgelig sammenlignet med flertallet av norske politikere: Hamas må settes ut av stand til utgjøre en militær trussel for Israel og sine egne, alle gislene må frigis, og terrorgruppen må ikke lenger kunne styre Gazastripen. Først da er vilkårene til stede for at krigshandlingene kan stanse.

Siste skanse

For alle som vil se, bør det være påfallende at det først var da Israel økte det militære presset i form av planen om å innta Gaza by, terrorgruppen billedlig talt kom kravlende opp fra sine velbehagelige tunneler og ville godta en våpenhvile- og gisselavtale som de i lang tid hadde nektet å akseptere. Hvorfor? Fordi Gaza by utgjør en av terrorgruppens siste skanser.

Den israelske regjeringen har imidlertid nå gått bort fra en slik trinnvis frigivelse av gislene som lå i dette avtaleforslaget.

Press

Ved bokstavelig talt å skyve sivilbefolkningen over og foran seg, har angriperen Hamas lyktes med å lure det internasjonale samfunnet til å legge presset på den angrepne part, Israel. Rapporten fra FN/IPC fungerer på samme måte.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset derimot legges over på terroristene som startet krigen. Også en rekke arabiske land krever nå at Hamas må legge ned våpnene og gi fra seg kontrollen på Gaza.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset legges over på terroristene som startet krigen.

Fred erklæres ikke – selv om det høres aldri så fint ut – den skapes. En fred på Gazastripen der Hamas er ute av bildet, vil også føre til levelige vilkår for innbyggerne.

TRAKK SEG: Navi Pillay (til venstre) og Miloon Kothari har sammen med Chris Sidoti trukket seg fra en Israel-kritisk FN-kommisjon. FOTO: Simon Fraser University/Wikimedia Commons

Alle trakk seg fra Israel-kritisk FN-kommisjon

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Det skal være første gang i historien at alle medlemmer av en granskingskommisjon nedsatt av FN har trukket seg fra sine verv.

Avskjedssøknadene fra de tre medlemmene av FNs «granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet» settes i sammenheng med at USA har innført sanksjoner mot FNs «spesialrapportør for palestinske rettigheter», Francesca Albanese, og sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Karim Khan.

Det var vaktbikkjeorganisasjonen UN Watch som meldte om nyheten 14. juli. Avisen The Times of Israel omtalte saken 15. juli.

– Brikkene faller

UN Watch skriver selv at de har drevet en «massiv kampanje» mot Francesca Albanese, som de omtaler som Hamas-vennlig. Albanese uttalte i 2014 at en «jødisk lobby» kontrollerte USA.

Om kommisjonsmedlemmene avgang sier leder for UN Watch, Hillel Neuer, at «arkitektene bak FNs anti-israelske inkvisisjon nå rømmer skipet», og at «dominobrikkene faller».

Tidligere høykommissær

De tre avgåtte kommisjonsmedemmene er Navi Pillay, Chris Sidoti og Miloon Kothari. Kommisjonen ble nedsatt av FNs menneskerettighetsråd 27. mai 2021.

Kommisjonens leder, Navi Pillay (83), er fra Sør-Afrika og var FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2008 til 2014. Hun uttalte 8. juli i år at hun trakk seg på grunn av alder, helse og andre tunge forpliktelser.

Sidoti trakk seg dagen etter og begrunnet det med at lederens avgang gjorde det naturlig å sette sammen kommisjonen på nytt. Kothari uttalte at gruppen hadde kommet til en forståelse med hverandre uken før.

– På høy tid

UN Watch-leder Hillel Neuer mener det var på høy tid at de tre trakk seg. «Dette var en kommisjon som var designet for å gå etter Israel, mens den ignorerte Hamas, Hizbollah og de palestinske selvstyremyndighetene. Medlemmene var utvalgt nettopp med bakgrunn i deres fiendtlige innstilling til den israelske staten», mener han.

Om Miloon Kothari skriver UN Watch at han, i 2022, dro Israels rett til å være medlem av FN i tvil. Kothari har også kommet med bemerkninger om jødisk kontroll over sosiale medier. Disse ble fordømt av 18 nasjoner, inkludert USA, Tyskland og Frankrike. Kommisjonsleder Pillay forsvarte Kotharis uttalelser.

Chris Sidoti har hevdet at Israel «slår rundt seg anklager» om antisemittisme «som riskorn i et bryllup».

– 20 år med antisemittisme

Navi Pillay ble valgt inn i juli 2021 etter at hun hadde arbeidet for sanksjoner mot det hun hevdet var «apartheid Israel». Hun har beskrevet bekymringer om antisemittisme som «avledningsmanøvre» og «løgner», og har kalt israelske sikkerhetsbekymringer for «fiksjon».

Anne Bayefsky, som leder Institutt for menneskerettigheter og Holocaust ved Touro universitetet i USA, mener at Pillay “i nesten 20 år har stått i spissen for antisemittiske utfall fra toppjobber i FN.”

Nye medlemmer

UN Watch mener kommisjonen så bort fra terrorisme fra Hamas også etter massakren i Sør-Israel 7. oktober 2023. The Times of Israel skriver at kommisjonens rapporter om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne i overveiende grad la skylden på Israel.

Ønsket fra UN Watch om at granskingskommisjonen bør legges ned for godt, ser ikke ut til å bli oppfylt. Ifølge The Times of Israel har lederen for FNs menneskerettsråd, Jurg Lauber, bedt rådets medlemmer om å forslå kandidater til kommisjonen innen 31. august.