Innlegg

Forfølgelse av kristne øker

/0 Kommentarer/i /av

Situasjonen for verdens kristne blir stadig verre. – Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn vi noen gang har sett, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

– Uansett hvordan man tilnærmer seg listen, så viser den en vekst i forfølgelse av kristne, både i antall og områder og i graden av forfølgelse, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til KPK.

Det viser «World Watch List», som Open Doors International utarbeider årlig for å gi et bilde av situasjonen for kristne i ulike land verden over. Ikke overraskende topper Nord-Korea fremdeles listen, for fjortende året på rad.

Eritrea på tredje

Forfølgelsen øker på alle kontinenter, men verst er situasjonen i Midtøsten og Afrika, sør for Sahara. Etter Nord-Korea følger Irak, Eritrea, Afghanistan, Syria, Pakistan, Somalia, Sudan, Iran og Libya i topp ti.

Det er første gang Eritrea kommer så høyt på listen. I fjor lå landet på en niende plass. Under president Isaias Afewekis jernhånd møter alle former for kristendom forfølgelse.

I tillegg til Eritrea er 15 andre afrikanske land inne på topp 50. Sør for Sahara har islamsk ekstremisme slått rot. Det er i denne delen av verden flest kristne blir drept for sin tro.

På WWLs oversikt over land hvor flest kristne ble drept i løpet av rapportperioden, ligger de seks øverste alle sør for Sahara: Nigeria, Den sørafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Kenya og Kamerun.

– Det blir stadig flere afrikanske land på listen. Afrika er et kontinent med mye bekymring, samtidig som det også preges av vekkelser. Det pågår en kamp mellom islamsk ekstremisme og evangeliets framgang, sier Heitmann.

Tøffere forfølgelse

Åpne Dørers forskere har registrert at den gjennomsnittlige forfølgelsen har økt med 2,8 poeng for de 50 landene som er med på listen, i forhold til året før.

– Forholdene for kristne blir vanskeligere. Gjennomsnittscoren har økt betydelig. I fjor var Kuwait nummer 50 på listen, med en score på 49. I år har Kuwait 56 poeng, mens Oman er land nummer 50, med 53 poeng, sier Heitmann.

Det opereres vanligvis med fire ulike nivåer på oversikten, henholdsvis moderat, alvorlig, sterk, og ekstrem forfølgelse.

– I år er det for første gang ingen land med moderat forfølgelse inne på listen over de femti verste landene. Da må man lengre ned. I fjor hadde tre land ekstrem forfølgelse, nå er det ni, forteller Heitmann.

Ekstremisme og nasjonalisme

Åtte av de ti landene med mest forfølgelse er islamske stater eller land med en muslimsk majoritet. Flere land i Midtøsten scorer høyt på WWL-listen. Islamsk ekstremisme og radikalisering trekkes fram som den fremste drivkraften for forfølgelse av kristne.

I Midtøsten stiller IS ultimatum til kristne og andre religiøse minoriteter: konverter til islam, betal beskyttelsesskatt, bli drept eller flykt. Radikale islamister vil, etter sin tolkning av sharia, ikke nøle med å drepe dem som har forlatt islam og blitt kristne.

Les også: Utenriksministeren svarte Sambåndet

En annen drivkraft bak forfølgelse er såkalt religiøs nasjonalisme, ønsket om å erobre en nasjon eller et område for sin religion. Dette er særlig utbredt i hinduismen og buddhismen. Nasjonal og lokal identitet står i sentrum, slik skiller den seg fra den transnasjonale islamske ekstremismen.

Hinduistiske nasjonalister bruker Hindutvas ideologi for å rettferdiggjøre sin visjon om et hinduistisk India. Det samme gjelder de nasjonalistiske buddhistene i Sri Lanka, som fremholder at alle innbyggere må være buddhister, hvis ikke bedrar de sin arv og sitt land.

Sterke krefter

– Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn noen gang før, oppsummerer Stig Magne Heitmann.

Han peker på det at forfølgelsen har flyttet seg fra kommunistland til Midtøsten som en av de tydelige hovedtrendene.

– Midtøsten, og egentlig hele den muslimske verden, er i voldsom bevegelse. Med all radikaliseringen går den tilsynelatende mot noe verre, sier han.

Samtidig peker andre faktorer på at ting kan utvikle seg i en annen retning. Mange muslimer blir frustrerte over alt det som skjer i islams navn, mener Heitmann.

– Et av lyspunktene i Syria er nettopp at mange muslimer søker til menighetene. Pastorer forteller at selv om halve menigheten har flyktet, så er det flere enn før som kommer til kirkene.

Et sitat er: «I Syria er det hundrevis av militsgrupper, men dere kristne har ingen. De våpen dere har, er kjærlighet og forsoning.», avslutter Stig Magne Heitmann. KPK

Setter søkelys på trosfrihet og misjon 

/0 Kommentarer/i /av

Biskop Ole Christian Kvarme mener misjonstanken, forståelsen og praksisen i vår egen kirke må fornyes.

– Dette kommer til å bli et viktig oppslagsverk for alle som er interessert i misjon i flere tiår fremover, sa Biskop Ole Christian Kvarme på lanseringen av oppslagsverket «Freedom of Belief and Christian Mission».

Lanseringen var i form av en seminarbolk hvor ulike perspektiver på trosfrihet ble presentert.

Verket er del av misjonsserien Regnum Edinburgh Centenary Series og er redigert av Knud Jørgensen og Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen. Det tar for seg misjon og trosfrihet både historisk og i et dagsaktuelt perspektiv.

Biskop Ole Christian Kvarme valgte under lanseringen å fokusere på trosfrihet i Oslo by.

– Et eksempel var da Jonas Gahr Støre møtte mye protester da han var tydelig på sin kristne tro, men når andre arbeiderpartirepresentanter har ytret sin motstand mot religiøsitet, er det ingen protester, sier Kvarme.

Han mener misjonstanken, forståelsen og praksisen i vår egen kirke må fornyes.

– En substans i trosopplæringen som gir barn og unge språk. Et økumenisk arbeid, og holdning i formidlingen av evangeliet. Noe av det viktigste vi har gjort, er at menigheten har gitt rom til migrantmenigheter. I en ny misjonstenkning må vi se på diakoniens plass, sier biskopen.

Todelt utfordring
Lisa Winther som jobber i Stefanusallinasen, mener at kirkens trosfrihetsutfordring er todelt. Den faktiske forfølgelsen og hvordan vi forstår det.

– Vi trenger å forstå trosfrihet som et bibelsk perspektiv og som en iboende rettighet. Bibelen forsvarer retten til å velge og utøve sin tro. Hvorfor jobber vi som en kristen misjonsorganisasjon også for trosfriheten til andre? Når kristne kjemper andres sak, er det et sterkt vitnesbyrd om den Gud vi tror på, sier Winther.

Hun tar opp hvordan vi kan respondere på forfølgelse og bruker eksempler fra Bibelen.

– Vi kan utholde lidelsen i stillhet, flykte eller protestere og kreve rettigheter. Det er ofte en lettelse at Bibelen ikke bare gir ett alternativ – å snu det andre kinnet til. Det er befriende at Bibelen gir mulighet for protest, og at vi ikke trenger å komme med fasiten for den riktige responsen, avslutter hun.

Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, peker på radikal islam som en av de største utfordringer for trosfrihet og kristen misjon i dag.

– Menneskers trosfrihet bør være nærmest ubegrenset så lenge det ikke setter restriksjoner for andre. Vi må sørge for at det er et lovverk og en praksis som tillater andre å tro noe annet. Vi må være med å underbygge og bekrefte pluralitet, sier Hans Aage Gravaas.

Case-studies
– Vi har bedt forfatterne om å relatere det de skriver. til kristen misjon. Vi er opptatt av å vise bredde, men også bruke case-studies, sier Knut Jørgenesen.

Spesifikke land som portretteres, er blant annet Eritrea, Nord-Korea, Etiopia og Burma, Indonesia, Pakistan og Sovjetunionen men også Vest-Europa og marginalisering av kristne gjennom sekularisering.

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 om frihet til å tro på og utøve sitt livssyn og religion får stadig mer oppmerksomhet også fra parlamentarikere fra hele verden etter at «Charter of Freedom of religion or Belief» ble undertegnet på fredssenteret i fjor. Parlamentarikerne møtes igjen i New York i slutten av september. KPK

 

– Norske kristne har ikke sviktet Midtøsten

/0 Kommentarer/i /av

Men Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener norske menigheter ikke gjør nok for å sette Midtøsten på dagsorden.

Lørdag uttalte professoren Frank Aarebrot til avisen Vårt Land at norske kristne svikter arabiske kristne fundamentalt.

– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamente, har norske kristne glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamente, sier Aarebrot til avisen.

– Ikke helt sant

Informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører, den norske organisasjonen i Open Doors International, som arbeider i over 60 land der kristne forfølges for sin tro, mener dette ikke helt stemmer med virkeligheten.

– Jeg gir Aarebrot delvis rett i at vi norske kristne kunne ha vist større engasjement for Midtøsten. Min opplevelse er at mange norske menigheter ikke gir rom for det som skjer med våre trossøken i dette området. Det skaper et stort hull, sier Heitmann til KPK.

Samtidig understeker han at norske kristne langt ifra har glemt kristne i Midtøsten.

– De som følger arbeidet til både Steffanusalliansen og Åpne Dører, og leser mye av det som blir skrevet i enkelte kristne medier og fra kristne forlag, ser at det finnes et stort engasjement her til lands, sier han.

Les mer: – Forfulgte kristne blir usynsliggjort (sambåndet.no)

– Mange engasjerte

– Hvordan engasjerer norske kristne seg for de kristne i Midtøsten?

– Vi har 16 000 abonnenter på vårt magasin og flere tusen faste givere. Vi besøker flere hundre menigheter og grupper hvert år med informasjon om forfulgte kristne, i vår tid ikke minst i Midtøsten. Vi har hatt store kampanjer for kristne både i Syria og Irak, og for flyktningene fra disse landene, sier Heitmann og legger til:

– I Norge har vi presentert dette for både utenriksdepartement og utenrikskomite. Internasjonalt arbeider vi inn mot blant annet OSSE, EU´s menneskerettighetskommisjon, og FN. I Norge har innsamlingsaksjoner brakt millioner av kroner. Åpne Dører publiserer jevnlig artikler, bøker og filmer som berører livene til våre kristne trossøsken, også i Midtøsten, sier han.

Les mer: Minister lover klar tale om forfulgte kristne (sambåndet.no)

Sjokkert

Professor Frank Aarebrot reagerer også på at kristne fra Midtøsten kalles flyktninger.

– De vil aldri kunne vende tilbake igjen. De er i samme situasjon som jøder som forlot Øst-Europa og reiste til Israel etter holocaust. Kristne i Midtøsten kommer neppe til å flytte tilbake til et nabolag der naboene anga dem til IS. Det vi ser nå er en exodus, sier Aarebrot, og viser til det latinske ordet som brukes om jødenes utreise fra Egypt i Det gamle testamente.

– At norske kristne ikke føler­ på en spesiell forpliktelse for dem, sjokkerer meg, sier han.

Les mer: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse (sambåndet.no)

– Blander grupper

Til Aarebrots uttalelser om ubalansen i norske kristnes engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten, har Heitmann i Åpne Dører følgende å si:

– Jeg opplever ikke at det finnes en motsetning mellom det norske engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten. Samtidig syntes jeg uttalelsen er litt upresis om hvem Aarebrot mener disse kristne i Midtøsten er, sier Heitmann.

Generalsekretær Hans Aage Gravaas i misjons- og menneskerettighetsorganisasjon Stefanusalliansen, sier til Vårt Land at Aarebrot blander forskjellige grupper.

– De kristne i Syria og Irak er ikke arabiske kristne – de er assyrere­. Det er en vesentlig forskjell. Og i Egypt er de kristne for eksempel koptere. I tillegg har man en gruppe som har konvertert fra islam til kristendom. Mange av disse kan sies å være arabiske kristne, og de lever under sterk forfølgelse og sterkt press, sier Gravaas til avisen.

– Forbedringspotensialer

– Hva kan norske menigheter gjøre for å rette større fokus på Midtøsten?

– Menigheter kan blant annet invitere representanter fra Steffanusalliansen og Åpne Dører til å komme og holde seminarer eller taler, sier Heitmann

Samtidig mener han utdeling av informasjon i gudstjenester og møter som man også kan ta med i forbønn er en viktig kilde.

– Jeg skulle også ønske at forfølgelse av kristne var tema på noen av sommerens store og små stevner. Saken er så aktuell og viktig, sier Heitmann. KPK

Myriam (10) ber for IS-terroristene

/0 Kommentarer/i /av

TV-innslag med kristne barn, som har blitt ofre for IS’ terror, tar den arabiske verden med storm.

Møtet med barn som vitner om at de ber for terroristene gjør sterkt inntrykk på mange i den arabiske verden.

Ti år gamle Myriam fra den irakiske byen Qaraqosh sier i en video laget av den kristne TV-stasjonen Sat-7 at hun ikke ønsker hevn over IS, men at hun ber for terroristene.

– Gud elsker oss og ville ikke la IS drepe oss. Gud elsker alle, men han elsker ikke satan, forteller den unge jenta i videoen.

– Vil be Gud om å tilgi
 Når Myriam blir spurt av intervjueren om hvilke følelser hun har for IS-terroristene som drev henne på flukt, svarer hun følgende:

– Jeg er lei meg for at de drev oss bort fra våre hjem, men jeg vil ikke gjøre dem noe. Jeg vil bare be Gud om å tilgi dem.

I videoen forteller hun også om hennes gode skolevenninne Sandra som hun ikke har hørt noe fra siden IS-terroristene drev dem på flukt.

– Jeg håper at vi alle vende hjem igjen, forteller jenta.

– Føler du at Jesus har sviktet deg, spør intervjueren.

– Nei, noen ganger gråter jeg fordi vi måtte forlate hjemmet vårt og Qaraqosh. Men jeg takker Gud for at han forsørger på tross av lidelsene våre her, svarer hun.

(saken fortsetter under videovindu)

– Massive interesse
 En kvinnelig skribent i den libanesiske avisen Al Nahar sier at intervjuet med Myriam burde brukes i Libanesiske skoler som et eksempel til etterfølgelse.

KPK har tidligere skrevet om TV-innslaget der broren til to av de 21 koptiske kristne som brutalt ble halshugget av IS i Libya i februar, takker Gud for at IS-videoen også inkluderte de kristne kopternes rop om at «Jesus Kristus er Herre» i dødsøyeblikket. Han mener IS på den måten har bidratt til å gjøre troen deres sterkere.

Leder for SAT-7 i Egypt, Farid Samir, som er ansvarlig for produksjon av begge TV-innslagene, mener den massive interessen for disse innslagene viser hvilken kraft det ligger i tilgivelse.

– Reportasjene representerer et sterkt motstykke til de grufulle filmene IS distribuerer. Vitnesbyrdene demonstrerer en forbilledlig vilje til å tilgi, og til å overvinne det onde med det gode, sier han. KPK

 

– For lite om forfølgde kristne

/0 Kommentarer/i /av

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er delvis samd i at forfølgde kristne har fått for lite merksemd i norsk presse.

OSLO: I månadsskiftet oktober-november, var det fakkeltog i fleire norske byar for å setja søkelys på situasjonen til forfølgde kristne rundt om i verda. 22. august tok òg Nordisk indremisjonsråd opp denne problemstillinga i ein appell som vart offentleggjort mellom anna på sambåndet.no, Dagen og Vårt Land. Her vende ti generalsekretærar seg til regjering og massemedier i sine respektive heimland og uttalte mellom anna dette:

«Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.»

Sambåndet la dette fram for redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten:

– Eg er litt delt når eg skal beskriva det, for eg er einig i at kristne minoritetar i til dømes Midtausten, og forfølginga av dei, har stått for lågt på agendaen i norske medier, og for så vidt også i norsk politikk. Og eg trur at ein av grunnane til det er at vi har sett på det som så sjølvsagt at vi er imot dette. Det er så sjølvsagt at vi har vore meir opptatt av andre minoritetar.

Les òg: Utanriksministeren svarar sambåndet.no

Mange som lir.
På den andre sida viser Stanghelle til at dette er ei skjebne som også andre minoritetar deler.

– I store delar av verda er det forfølging av religiøse minoritetar. Ein ser forfølging av kristne minoritetar i muslimske land og av muslimske minoritetar i til dømes Kina og Burma. Ein ser konfliktforhold utfrå tilhøvet mellom majoritet og minoritet og religiøst grunnlag, eller der det religiøse grunnlaget er meir eit uttrykk for eit anna, altså kulturelle eller politiske. Ein ser det i forfølgelse av shiamuslimar i land der du har sunnimuslimsk majoritet, og ein ser det ikkje minst i forfølginga av ahmadiyyamuslimane i land som Pakistan og Iran. No har vi også fått tydeleggjort ei religiøs gruppe som eg er heilt sikker på at nesten ingen i Norge hadde høyrt om, nemleg yazidiane i Irak. Så det at forfølging av religiølse minoritetar blir underspelt og undervurdert, det er eit faktum. Det er ikkje spesielt for kristne minoritetar, men det forsvarar ikkje at også dei blir det, slår Stanghelle fast.

Irak og Syria.
Redaktøren meiner det har skjedd noko dei siste åra, og han ser to ting som har bidratt til det.

– Det eine er jo forfølginga av dei kristne i Irak, der du praktisk talt har fått drive ut dei kristne minoritetane. Og det er jo ein skjebnens ironi og samstundes ein katastrofe at det skjedde som følgje av president Bush sin Irak-invasjon i 2003. For du kunne seia mykje om Saddam Hussein, og ikkje mykje godt, men Irak var eit land der du kunne eksistera som minoritet, seier Stanghelle.

Han var sjølv i Irak tidleg på 90-talet og meiner at minoritetane då var under ein form for beskyttelse.

– Men etter at den store lovløysa kom inn, og du fikk shiadominans, så er dei kristne ei av gruppene det nesten er blitt tomt for. Og det same kan du seia som følgje av borgarkrigen i Syria, sjølv om der må det seiast at det er mange minoritetar som lir. Der er ikkje kristne i noko særstilling, der lir muslimske minoritetar og den vesle jødiske minoriteten. Og så kan du seia at det er ekstra tragisk i Midtausten, fordi der er jo nokon av dei eldste kyrkjesamfunna som vi kjenner, og det er nokon av dei kyrkjesamfunna som har nesten ei ubroten linje til dei første kyrkjesamfunna som oppsto det første hundreåret og dei par første hundreåra etter at kristendommen vart ein realitet, seier Harald Stanghelle.

Den profilerte redaktøren oppsummerer slik:

– Ja, dei som kritiserer oss for å ha forfølging av kristne minoritetar for lågt på dagsordenen, har i alle fall periodevis og delvis rett, og ja, dei kristne minoritetane deler her skjebne med mange minoritetar.

Kvarme: – Vi må bruke friheten vår

/0 Kommentarer/i /av

Oslo-biskop Ole Christian Kvarme er tilbake på jobb etter en hjerteoperasjon, og gikk onsdag fakkeltog for de forfulgte.

For åttende år på rad arrangerer Stefanusalliansen og Åpne Dører fakkeltog for de forfulgte. I år er søkelyset rettet mot religiøse minoriteter i Eritrea, Somalia og Nigeria, og blir markert elleve steder i Norge.

Denne uken gikk det fakkeltog i flere byer i landet. I hovedstaden gikk fakkeltoget fra Oslo Domkirke til Utenriksdepartementet, hvor statssekretær Bård Glad Pedersen (H) tok imot et opprop og holdt en appell.

Arrangementet startet i en fullsatt domkirke og ble innledet av Ed Brown, leder for menneskerettighetsarbeidet i Stefanusalliansen.

– Vi må stå opp for kristne over hele verden som forfølges og drepes for sin kristne tro. De lever i frykt og i håp og glede over at Jesus lever, sa Brown før faklene ble tent.

Tilbake på jobb
Fremst i toget gikk Oslo-biskop Ole Christian Kvarme. Han er tilbake på jobb etter å ha vært sykemeldt i nesten åtte måneder på grunn av en hjerteoperasjon.

65-åringen holdt også en appell utenfor Utenriksdepartementet og overleverte oppropet til statssekretæren.

– Kjære lysbærere for alle forfulgte. De risikerer livet for å heve stemmen, vi risikerer lite. De kan havne i metallkontainere i ørkenen, vi har våre varme hjem.
– De sniker seg over grensen uten papirer, vi reiser med norske pass til eksotiske feriemål. Det er også helt usannsynlig at myndighetene skulle bryte opp denne samlingen og arrestere oss», sa Kvarme innledningsvis i sin appell.

– Livssynsfrihet helt sentralt
Før han overleverte oppropet til statssekretær Bård Glad Pedersen, ønsket han UD god lesning og lykke til med departementets og regjeringens arbeid for å fremme trosfrihet for alle.

– Det er fantastisk å se så mange mennesker engasjert i solidaritet fordi minoriteter forfølges. Deres fakkeltog gir håp også for mennesker som kanskje er i ferd med å gi opp håpet selv, sa statssekretæren da han fikk overrakt oppropet.

Han sendte også en hilsen fra utenriksminister Børge Brende, som for tiden er på Nordisk rådsmøte i Stockholm.

– Tros- og livssynsfrihet er helt sentralt i vårt og regjeringens arbeid for menneskerettigheter. Vi står opp for religiøse minoriteter i FN, og støtter menneskerettighetsforsvarere på flere kontinenter.

– Forholdene for religiøse minoriteter har ikke blitt bedre i året som har gått. Mitt håp når vi møtes her neste år er at vi kan vi se tilbake på et år som har brakt lys og håp til religiøse minoriteter, sa statssekretæren i sin appell.

Savner flere engasjerte
Til tross for at det var en fullsatt domkirke som deltok i onsdagens fakkeltog, legger ikke Oslo-biskop Ole Christian Kvarme skjul på at han gjerne skulle sett enda flere engasjerte kristne møte opp.

– Det er noe som må ligge i hjertet vårt som kristne i den situasjonen som våre kristne søsken lever under mange steder i verden, sier biskopen.

Han har vært med å markere denne dagen helt siden oppstarten mens han enda var biskop i Borg bispedømme.

– Dette er et godt felleskristent samarbeid med god oppslutning. Men jeg skulle ønske at enda flere stilte opp. Vi som har tros- og ytringsfriheten bør bruke den, sier han.

Også avtroppende synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning, gikk i fakkeltoget i Oslo onsdag. Han er enig med biskopen og skulle helst sett flere kristne markere tros- og livssynsfrihet for de forfulgte.

– Dette fakkeltoget er så meningsfylt at det skulle bare mangle at jeg som privilegert kristen tilkjennegir at vi står sammen med de som må lide for sin tro, sier han. KPK

Minister lover klar tale om forfulgte kristne

/0 Kommentarer/i /av

(SAKEN ER UTVIDET) - Norge skal være en klar stemme og arbeide aktivt for beskyttelse av kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten, sier utenriksminister Børge Brende til Sambåndet.

Sambåndet.no ba om en kommentar fra utenriksministeren på appellen fra nordiske indremisjonsbevegelser, Indremisjonsforbundet inkludert, som ble offentliggjort fredag for en knapp uke siden. Vi spurte om Norge kan og vil gjøre mer for å sette søkelys på – og bedre situasjonen for – det forfulgte kristne mindretallet i Irak og Syria.

Les også: – Forfulgte kristne blir usynliggjort

– Dypt bekymringsfullt

Børge Brende kom nettopp hjem fra en reise til Irak, der det nå er over 1,4 millioner internt fordrevne. Han er enig med de ti misjonslederne i at kristne minoriteter er blant de grupper som møter størst utfordringer i Midtøsten i dag:

– Et skremmende høyt antall har sett seg tvunget til å forlate en region der de har hørt hjemme i 2000 år. Det er dypt bekymringsfullt. Norge skal være en klar stemme og arbeide aktivt for beskyttelse av kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten, forsikrer Brende overfor sambåndet.no.

Ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet (UD) tirsdag, mens Brende fortsatt var i Irak, bevilger Norge ytterligere 50 millioner kroner for å hjelpe de som er rammet av situasjonen i Irak. Norge har dermed gitt til sammen 175 millioner kroner til humanitære tiltak i Irak i år. I denne pressemeldingen uttaler Brende følgende om den islamistiske terrorgruppa som blant annet er kjent som Isil: «De alvorlige bruddene på menneskerettighetene begått av ISIL, er avskyelige handlinger som bare kan møtes med fordømmelse».

Les blogg: Betyr det noe hvilke navn vi bruker på den islamistiske terrorgruppa?

– Tar opp på høyt nivå

Overfor sambåndet.no viser utenriksministeren også til at UD har et eget arbeid som retter søkelyset på situasjonen for blant annet tros- og livssynsminoriteter:

– Vi stiller kritiske spørsmål til enkeltland under landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd. Og vi tar opp religiøse minoriteters situasjon i samtaler på høyt nivå med land som har utfordringer på området. Vi vil fortsette å påtale urett og sette ord på våre bekymringer, sier Brende.

Var i Irak

Utenriksministeren besøkte Irak mandag og tirsdag denne uka. I Bagdad hadde Brende blant annet møte med Iraks påtroppende statsminister, Haider al-Abadi, som er i ferd med å danne ny regjering i Irak. I Erbil møtte han de kurdiske myndighetene, FN og humanitære organisasjoner, og besøkte internt fordrevne i området.

– Jeg har nettopp vært i Irak og selv sett konsekvensene av ekstremistorganisasjonen ISILs herjinger og forfølgelse av minoriteter. De historiene jeg fikk høre om tvangskonverteringer og forfølgelse av kristne og andre religiøse minoriteter, viser hvor alvorlig situasjonen i Irak har blitt. I mine samtaler med irakiske ledere tok jeg opp behovet for å beskytte landets befolkning, og spesielt de religiøse minoritetene, utdyper Brende overfor sambåndet.no.

Stortingsmelding

I sin uttalelse til sambåndet.no framholder utenriksministeren videre at beskyttelse av minoriteter står sentralt i Norges menneskerettighetspolitikk. Det gjelder minoriteter i Midtøsten og i andre deler av verden.

– Vi vil aktivt bidra til å sikre at disse spørsmålene står høyt oppe på den internasjonale dagsorden. Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om hvordan vi kan styrke menneskerettighetsarbeidet som del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Religiøs pluralisme er en vital del av Midtøstens historie og identitet.

– Støtter organisasjoner

Om hvordan Norge kan arbeide rent praktisk for å bedre situasjonen, sier Brende dette:

– Vi støtter organisasjoner som kjemper for minoriteters rettigheter i flere land i regionen, og vi støtter tiltak som øker forståelsen mellom representanter for Midtøstens store trosretninger. Vi trenger politiske løsninger som motvirker en økende splittelse langs sekteriske skillelinjer. Norge vil fortsette arbeidet med å bekjempe religiøs vold og radikalisering. Interreligiøs dialog er ett av flere virkemidler i arbeidet for fred og forsoning, sier utenriksminister Børge Brende til sambåndet.no.

God gaveinngang

I appellen fra møtet i Nordisk Indremisjonsråd forpliktet også misjonslederne egne organisasjoner til innsats. Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) oppfordret blant annet til bønn og givertjeneste, og han nevnte spesielt Åpne Dører, som har arbeid i Irak. I avisen Dagen i dag kommer det fram at denne tverrkirkelige organisasjonen har fått inn over 2 millioner kroner siden midten av august. Også Stefanusalliansen og Caritas melder om god gaveinngang.

– Forfulgte kristne blir usynliggjort

/0 Kommentarer/i /av

Misjonsledere krever at regjeringene i de nordiske landene gjør mer for de forfulgte kristne i Midtøsten. De mener at det som skjer i Syria og Irak, har kommet i skyggen av Gaza.

– Appellen er rettet til politikerne og massemedia, og den sendes til politiske myndigheter direkte. På Norges vegne har de et særlig  ansvar og mulighet til å gjøre mest mulig konkret. Taushet og passivitet gjør oss som nasjon medskyldige i det som skjer, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no.

Furnes er en av ti misjonsledere i Nordisk Indremisjonsråd som har vært samlet på Færøyene de siste dagene. Situasjonen til de forfulgte kristne i Midtøsten har stått på agendaen, og i går ble det sendt en tydelig appell fra møtet til regjeringene i de nordiske landene (se hele teksten nedenfor).

– Kristne må ikke bli glemt

I appellen krever misjonslederne blant annet økt politisk innsats og økt oppmerksomhet i massemediene. De etterlyser klar tale, at situasjonen blir tatt opp i internasjonale fora, og at det utmeisles en strategi for å komme det kristne mindretallet til hjelp. I appellen heter det blant annet følgende: «Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.»

– Mediene må bære sin del av ansvaret for at kristnes lidelser er blitt usynliggjort. Krigen i Gaza har fått stor oppmerksomhet,  og det er forståelig, men de uhyrligheter som foregår i Syria og Irak, mangler sidestykke og har fått for liten oppmerksomhet, utdyper Erik Furnes overfor sambåndet.no – og viser ellers til teksten i appellen.

– Gi kollekten i helgen til Åpne Dører

I appellen forplikter de ti misjonslederne også sine egne bevegelser til økt innsats.

– Hva kan og vil Indremisjonsforbundet gjøre, Erik Furnes?

– Kristne kan være med i bønn og givertjeneste for de forfulgte. Jeg vil oppfordre våre forsamlinger til i helgen å samle inn en gave til Åpne Dører, og det samme kan vi som enkeltpersoner gjøre. Åpne Dører opererer blandt de som lider mest akkurat nå, svarer generalsekretæren.

Vil vente med å kommentere

sambåndet.no ba fredag om en kommentar fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Svaret fra kommunikasjonsavdelingen var at det ikke ville komme noen kommentar før ut i neste uke.

Her er teksten fra Nordisk Indremisjonsråd i sin helhet:

Appell fra Nordisk Indremisjonsråd til regjeringer og medier i de nordiske landene:

Taushet gjør oss medskyldige i forbrytelsene

Generalsekretærer fra ti nordiske misjonsbevegelser har vært samlet på Færøyene i tiden 19.-22. august og har blant annet drøftet de kristnes situasjon i forbindelse med konfliktene i Syria og Irak. Generalsekretærene kommer med følgende uttalelse:

  •  Konflikten i Syria og Irak har utviklet seg til noe som ligner en utrenskning av det kristne mindretallet. Tusenvis av kristne familier er de seneste månedene drevet på flukt av Islamsk Stat (IS), og det er grunn til å frykte for de kristnes liv. Mange er allerede drept.
  • Vi etterlyser en større og mer fokusert oppmerksomhet fra politikere og massemedier i de nordiske landene. Vi savner tydelige politiske røster som kan være markante talspersoner for det kristne mindretallet. Mange nordiske politikere har avvist å rette et særlig søkelys på de kristnes situasjon. I den forbindelse har det i hovedsak blitt argumentert på to måter: Den ene er pragmatisk og går ut på at det er bedre å fokusere på religionsfrihet generelt framfor å favorisere en bestemt gruppe. Den andre er strategisk og går ut på at det kan forsterke problemene for de kristne dersom vi skiller dem ut som en særlig problemrammet gruppe. Vi anser imidlertid nå situasjonen for å være så alvorlig at ingen av disse argumentene gir mening lenger. I den forbindelse etterlyser vi at statsråder og regjeringsledere fra de nordiske landene tydelig og uten omsvøp tar opp de kristnes situasjon i internasjonale fora og følger opp med en egen strategi. Det er avgjørende at vi får dokumentert overgrepene og fulgt opp med strategier for hvordan vi kan komme de nødlidende til unnsetning og bidra til at det blir skapt fred og forsoning i Midtøsten.
  • Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.
  • Som misjonsledere forplikter vi oss til å ta initiativ til at våre bevegelser kan bidra både med økonomisk hjelp, forbønn og talspersoner for de kristne minoritetene i denne situasjonen. Mange kristne enkeltpersoner, menigheter og organisasjoner yter allerede en modig innsats for å hjelpe de forfulgte kristne i Midtøsten. Det er vi takknemlige for. Vi ser også med takknemlighet på nødhjelpsorganisasjoners og regjeringers innsats for å komme nødstedte flyktninger til unnsetning. Denne innsatsen må intensiveres.

Færøyene 21. august 2014

Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, Norge

Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband, Norge

Anna Birgitta Langmoen Kvelland, Normisjon, Norge

Stefan Holmström, Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, Sverige

Erik J. Andersson, Evangelisk Luthersk Mission, Sverige

Jens Ole Christensen, Luthersk Mission, Danmark

Thomas Bjerg Mikkelsen, Indre Mission, Danmark

Jukka Niemelä, The Lutheran Evangelical Association of Finland

Øssur Kjølbro, Kirkjuliga Heimamissiónin, Færøyene

Ragnar Gunnarson, Samband Íslenskra Kristniboðsfélaga, Island

Motstridende reiseråd

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy Bibelskole skulle egentlig til Egypt, men valgte Israel da UD advarte mot å reise til pyramidelandet. Åpne Dører mener det er mulig å ferdes i Egypt, men forstår Bildøys avgjørelse.

– Vi har folk i Egypt som kontinuerlig vurderer om det er trygt å reise til landet, sier Åpne Dører sin reisekoordinator til Sambåndet.

Disippelklassen på Bildøy bibelskole har nylig vært på reise i Midtøsten. Opprinnelig var planen å besøke kristne minoriteter i Egypt, men grunnet Utenriksdepartementet (UD) sine reiseråd ble Egypt vurdert som et uforsvarlig reisemål.

– På grunn av uroligheter i Egypt, og at UD advarte mot å reise, valgte vi å endre planene, sier bibelskolelærer Morten Torsvik, som var med på turen som i stedet gikk til Israel og Jordan.

Torsvik kan fortelle at Åpne Dører hadde forståelse for reisevalget og var med på å planlegge og også deltok på den nye reisen.

Velger selvstendig.
Selv følger ikke alltid Åpne Dører Utenriksdepartementet sine råd.

– Vi lytter til UD, men det er ikke alltid deres råd blir vektlagt. Vi har folk i Egypt som kjenner landet godt og vurderer om det er trygt å reise, sier en reiserådgiver i Åpne Dører til Sambåndet.

Åpne Dører opplyser alle sine reisende om UD sine råd og egne vurderinger. Reisekoordinatoren kan fortelle at det er hver enkelt sin individuelle vurdering om de vil reise eller ikke. Men Åpne Dører har også vært tidligere ute med å fraråde Egypt enn UD.

– I fjor avlyste vi to turer til Egypt. Den ene turen om sommeren ble avlyst fordi folkene vi har i Egypt, frarådet oss å reise. Det viste seg å være en riktig avgjørelse. Det var rundt den samme tiden at UD frarådet turer til Egypt, sier reisekoordinatoren.

Sterke møter.
Åpne Dører har forståelse for bibelskolen sitt valg, til tross for at de vurderer deler av Egypt som trygt å besøke.
Morten Torsvik, som sammen med disippelklassen nå er tilbake i Norge og på Bildøy, satte pris på turen.

– Vi fikk møte mennesker som har betalt en høy pris for å være kristne. Det var utrolig flotte møter, som gir veldig mange inntrykk. Bibelskolen ønsker å ha kontakt med den lidende kirke, og Åpne Dører er her en døråpner for oss, sier Torsvik energisk før han må legge på telefonrøret for å rekke time med undervisning.

KOMMENTAR: «Ryk og reis?»

Ap og KrF fortviler over forfølgelse av kristne

/0 Kommentarer/i /av

– Martyrer er ikke historie, men nåtid, sier leder for KrF på Stortinget, Hans Olav Syversen.

Sambåndet.no kunne i går melde at forfølgelsen av kristne øker i omfang. Det blir verre for kristne i Midtøsten og nordlige deler av Afrika. Organisasjonen Åpne Dører er aktiv i informasjonsarbeidet.

– Forfølgelsen øker. Det er et belte med land, fra Senegal i vest til Somalia i øst, hvor forfølgelsen er kritisk høy, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

KRF SETTER SØKELYS PÅ FORFULGTE KRISTNE
– Det er alarmerende tall som kommer frem, og vi ønsker å løfte dette politisk, sier Hans Olav Syversen til sambåndet.no. Syversen er fungerende parlamentarisk leder for KrF og leder av finanskomiteen på Stortinget.

Kristelig Folkeparti har nå invitert organisasjonen Åpne Dører til Stortinget for å presentere WWL (World Watch List 2014) for partiets stortingsrepresentanter.

KRF OG AP KRITISK TIL UTENRIKSMINISTEREN
– Det er all grunn til uro for alle religiøse som utsettes for forfølgelse. Kristnes situasjon i Syria, Nord-Afrika og i de okkuperte områdene av Palestina er urovekkende, sier Jonas Gahr Støre.

Den tidligere utenriksministeren viser overfor sambåndet.no til at han i sin tid satte søkelys på situasjonen for minoriteter, blant andre kristne i Midtøsten, som ledet til kontakt inn mot FN på temaet. Arbeiderpartipolitikeren fortviler også over muslimske minoriteter som blir forfulgt i den stadig pågående konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer.

Støres syn på forfølgelse får støtte i Kristelig Folkeparti.

– Trosfrihet står sterkt i KrFs arbeid, også internasjonalt, derfor har KrF løftet dette temaet til debatt i Stortinget, sier Syversen.

KrFs arbeid har ført til at Utenriksdepartementet (UD) har fått en egen «trosambassadør» som skal arbeide særskilt mot forfulgte.

– Vi følger dette arbeidet og vil møte våre samarbeidspartnere i Regjeringen for å se på oppfølgingen dette får etter regjeringsskiftet, sier Syversen.

Men Støre tviler på den nye regjeringens innsats på samme tema.

– Det er grunn til å tro at det ikke fortsetter, men det bør du spørre den nye UD-ledelsen om, sier Støre.

ARBEIDET MED TROS- OG LIVSSYNSFRIHET FORTSETTER
Utenriksminister Børge Brende fra Høyre var ikke tilgjengelig for kommentar da sambåndet.no tok kontakt, men Ingrid Skjøtskift, politisk rådgiver i UD, henviser til en appell han holdt på Fakkeltog for forfulgte kristne i Oslo i november. Utenriksministeren deler organisasjonen Åpne Dører sin bekymring for mennesker som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Utenriksministeren vil ha en dialog med enkeltland, i FN og i andre internasjonale organisasjoner for å fremheve situasjonen for forfulgte minoriteter.

– Jeg kan forsikre dere om at jeg vil videreføre UDs arbeid for tros- og livssynsfrihet og for alle minoriteter, sa Brende i sin tale til fakkeltog-deltakerne.

Trusler og mord på kristne øker

/0 Kommentarer/i /av

Forfølgelse av kristne er et verdensomfattende problem. I år er det for første gang to land som er markert med svart.

For 12. år på rad er Nord-Korea verdens vanskeligste land å leve i for kristne, ifølge World Watch List 2014 (WWL), fra Open Doors International

– Så lenge jeg kan huske, har Nord-Korea vært det eneste landet markert med svart, noe som er en naturlig konsekvens med tanke på at den kommunistiske staten er på jakt etter troende og kristne symboler som kors, og bibler er forbudt, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til sambåndet.no.

SOMALIA BLITT SVART
Nord-Korea har i år fått selskap av Somalia som land markert med svart.

– Somalia er nå ute av kontroll, og regjeringen kan ikke lenger beskytte de kristne minoritetene, sier Heitmann.

Manglende beskyttelse i det østafrikanske landet fører til at kristne jages i enkelte områder. Al-Qaida-grupper har som mål å rense Somalia for «vantro», melder Åpne Dører. Bare en blir mistenkt for å være kristen, risikerer en å bli drept. En somalisk kristen kan fortelle at kristne i Somalia ikke kan stole på noen. Hvis en betror seg til feil person en eneste gang, betyr det at en bokstavelig talt mister hodet.

– Myndighetene i landet jobber for å følge menneskerettighetene, men kun for å unngå konsekvenser fra verdenssamfunnet, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Politikernes reaksjon på forfølgelse av kristne.

MISLYKKEDE LAND TOPPER LISTEN
Syria har i år gått fra 11.  til 3. plass på listen. I 2012 lå Syria helt nede på 36. plass, og en av årsakene til økningen er at landet er i borgerkrig. Det er over 200 militser som slåss mot regjeringen og hverandre, og enkelte av dem jobber også for å utrydde de kristne som bor i landet.

En hovedtrend, som også var tydelig i fjorårets WWL, er at forfølgelsen av kristne øker mest i stater som ofte benevnes som «mislykkede». Somalia og Syria er begge eksempler på slike land. En mislykket stat defineres som «en svak stat der sosiale og politiske strukturer har kollapset, slik at myndighetene har liten eller ingen kontroll», skriver Åpne Dører Norge i en pressemelding.

PÅ BEDRINGENS VEI
WWL plasserer de femti verste landene for en kristen å være i. Problemet er at de som faller ut av listen, ikke har blitt et bedre land å bo i, men i de femti som blir nevnt, er forholdene blitt verre. Heitmann forteller at listen burde blitt utvidet til hundre land, for å være dekkende.

Cuba er et eksempel på et land som har falt ut av listen, men dette er fordi store deler av befolkningen har blitt kristne.

– Det er en sterk vekkelse i landet, og vi vet ikke om noe vold mot de kristne per dags dato. Det er derimot vanskelig å få bygd kirker der, og staten overvåker de kristne, på linje med kommunistiske land. Det er vanskelig å få tak i en bibel, og en er usikker på hva som vil skje framover, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse

De 10 landene der kristne opplevde aller mest press og vold i 2013, er Nord-Korea, Somalia, Syria, Irak, Afghanistan, Saudi Arabia, Maldivene, Pakistan, Iran og Jemen. For en fullstendig oversikt over alle 50 land, se nettsidene til Åpne Dører.

n-wwl2014-kart-stort