Innlegg

FOREDRAGSHALDARAR: Hallgrim Berg, t.v., Aud Johanne Kvalbein og Filip Rygg. Foto: Privat

Om vekking, innvandring og Hans Nielsen Hauge

Korleis kan kristne verdiar påverke samfunnet i framtida? Det var tema for det 8. Hauge-seminaret i Fosnavåg.

I ei fullsett Herøy Frikyrkje 19. oktober lytta i lydhøyr forsamling til det foredragshaldarane Aud Johanne Kvalbein, Filip Rygg og Hallgrim Berg hadde på hjertet, og ikkje minst til Per Sævik og Per-Arne Lillebø, som saman var programleiarar. Begge sit i styret for eit tiltak som vidarefører tankegods frå Hans Nielsen Hauge og rørsla hans, og endå ein gong kunne dei smile over solid oppmøte.

Det var Aud Johanne Kvalbein – tidlegare KrF-politikar – som fekk ordet først av dei inviterte talarane. Kvalbein var 12 år gammal då ho i ein historietime på skulen fekk høyre om Hans Nielsen Hauge for første gong. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å få lære om livet hans og det han brann for. Lekmannspredikanten sette svært mykje på spel for å spreie Guds ord.

Omsorg

– Korleis kan vi gjere dei kristne grunnverdiane meir synlege, og at dei får større oppslutning i eit samfunn som dei siste åra har vore prega av meir og meir sekularisering?

Jau, vi treng trygge arbeidsplassar. Vi må dessutan bry oss om kvarandre og ta vare på kvarandre. Vi må kome einsemda til livs – dette er blitt eit stort samfunnsproblem, uttrykte Aud Johanne Kvalbein.

Ved å vise omsorg for kvarandre vil vi også synleggjere dei kristne verdiane, var hennar viktigaste bodskap.

Engasjement

Neste talar var Filip Rygg – ein ung, kristen entreprenør som i sitt daglege arbeid i Stiftelsen Skaperkraft mellom anna hjelper fram gründerverksemd og lagar møteplassar for kreative sjeler som vil skape deira eigen og andre sin arbeidsplass.

Rygg vil at vi, alle som ein, skal spørje oss sjølve kven det er i våre nettverk vi kan gjere ein forskjell for. Når vi snakkar i lag og hjelper kvarandre, blir resultatet som regel bra. Rygg er også oppteken av å tenke på lang sikt – med lang tidshorisont er alt muleg. Men vi skal aldri vente med å begynne på oppgåvene. Dersom til dømes aktiv dødshjelp blir vedteke om 20 år, så er det i dag slaga står. Vi må med andre ord engasjere oss her og no.

ARRANGØRAR: Dei fire som står bak seminara om Hauge-rørsla si betydning i dag er Per-Arne Lillebø, Per Sævik, Roger Kvalsvik og Olaus-Jon Kopperstad.

Per Sævik understreka at det er særs verdifullt for samfunnet at unge entreprenørar og gründerar får vilkår til å utfalde seg og starte opp verksemder, som igjen vil kunne gi arbeidsplassar til fleire. Per Sævik viste til at Hans Nielsen Hauge skapte meir enn 6000 arbeidsplassar i Norge i tidsrommet 1797 til 1804 – før dei mange fengselsopphalda – med sine nye idear og unik entreprenørverksemd.

Vekking

Sævik la vekt på at vi må kjempe for den kristne trua.

– Vekking skaper engasjement, ikkje minst i arbeidet vårt. «Ånd og hånd» går hand i hand, repeterte den kristne samfunnsbyggjaren og herøymannen, som meiner dette er like aktuelt i vår tid som det var for 200 år sidan.

– I dagens velferdssamfunn har vi tapt litt av begge verdiane. Eg er mellom dei som er bekymra for at det kristne fundamentet er i ferd med å bli bygt ned. Begge berebjelkane er viktige for oss. Det kristne verdigrunnlaget har vore viktig for utviklinga av Norge. Vi kan ikkje fjerne dei kristne verdiane utan at dette får store negative konsekvensar for det norske samfunnet, påpeika Per Sævik.

Kritisk

Den tredje innleigde talaren, Hallgrim Berg – forfattar, samfunnsdebattant og tidlegare stortingspolitikar for Høgre – sa at det har blitt stadig vanskelegare å nå fram med dei kristne verdiane, og han skulda både media og kyrkja for ikkje å vere tilstrekkeleg kritiske mot «islamiseringa», som han kalla det, som skjer – ikkje berre i Norge, men i heile Europa.

– Eg ønskjer sekulariseringa og den botnlause likesæla til livs! Europa har stagnert; vi er nede i kneståande. Vi kan ikkje ta imot fleire enn det vi klarer å integrere, poengterte Berg og la til:

– Det blir fleire og fleire muslimar, og vi er blitt likesæle omkring vår eigen kultur og vår eiga tru. Dette kan jo ikkje få halde fram. Kristne må sjølve stå opp og kjempe for verdiane vi trur på – vi må bruke media og ulike arenaer til å setje desse tinga på dagsorden.

Berg viste til Hans Nielsen Hauge, som mellom anna kjempa for kvinnene sine vilkår, for ytringsfridom og forsamlingsfridom.

– Dersom vi er likesæle og kastar slike viktige verdiar på dynga, trur eg vi går ei uviss og dyster framtid i møte.

Overraska

Pianist Bjørnar Hovlid og Gospelkoret frå Ulsteinvik, under direksjon av Einfrid Grindheim, både starta og avslutta seminaret. Desse sytte for lun og god stemning i frikyrkja gjennom deira flotte musikalske bidrag.

– Vi er både overraska og glade for at også dette Hauge-seminaret samla fullt hus. Dette viser at der er behov for denne typen kulturtiltak. Samlingane knytt til Hans Nielsen Hauge, der vi lyfter fram «ånd og hånd», er enno godt besøkt, fordi tematikken framleis er høgaktuell. Ideane og tankane – om hans kristne tru og forretningsdrift – har vist seg å vere tidlause og universelle, seier Per-Arne Lillebø, som let seg imponere over at Hauge som ung mann følgde kallet frå Gud og reiste rundt omkring vårt langstrakte land for å fortelje folk om leveveg og vegen til frelse.

– Dagens leiarar har mykje å lære av Hauge

Hans Nielsen Hauge var ein pådrivar for nøysemd, meiner tidlegare næringslivsleiar.

Fredag 14. oktober deltok over 300 personar på det 7. Hauge-seminaret i Herøy. Foredragshaldarar var forfattar Edvard Hoem og Linda Helén Haukland frå Nord universitet i Bodø. Dei fekk oppleva ei lydhøyr forsamling.

Tidlegare bedriftsleiar Martin Brænne frå Folkestad har vore på fleire av Haugeseminara.

– Eg kjem frå lekmannsslekt og kjenner til utfordringane ved å stå for meiningane sine i det etablerte veldet. Eg meiner at Hauge si lekmannsrørsle har vore nyttig for landet vårt. Hans Nielsen Hauge var oppteken av å skape verdiar, heller enn å utnytte verdiane. Dette med at bedriftseigarane ser verdien av å pløye overskotet tilbake til fellesskapen og medarbeidarane sine, trur eg er den viktigaste arven vi har etter han. Å vere nøysam har røter attende til lekmannssamfunnet, og eg trur at Hauge var katalysatoren for dette. Dagens leiarar har mykje å lære av Hauge, sa Martin Brænne, tidlegare leiar for Brænne Mineralvatn og næringsutviklar, etter at seminaret var ferdig.

Lyssette noregshistoria

Han var med på samlinga i lag med kona si Hilde Brænne. Ho deltok for første gong på Haugeseminar.

– Det var interessant å lytte til både Edvard Hoem og Linda Helén Haukland. Til saman gav dei litt ulikt lys over denne delen av noregshistoria vår, og vi fekk eit vidt perspektiv på Hauge sitt liv og virke, og på kvinnesynet hans. Vidare var det flott song og musikk av Anne-Marthe Lillebø og Runde blandakor, som gjorde kvelden allsidig og flott. Eg ser allereie no fram til neste år og eit nytt Haugeseminar, uttalte ho.

Skjult historie

Forfattar Edvard Hoem hadde temaet Hauges kvinnesyn – Hauges predikantinner. Eit tema han utdjupa på ein allsidig måte.

– Tidlegare har eg skrive om Hauge i skjønnlitteraturen. I Nasjonalbiblioteket fann eg skrifter om den haugianske perioden skrive av Finn Wiig Sjursen. Han har gravd fram ein skjult del av historia, for tidlegare har det vorte framstilt slik at Hauge ikkje likestilte kjønna. Haugekvinnene er ei heilt avgjerande del av denne store folkerørsla. Hauge var heilt klar på dette at kvinnene var like mykje verdt som mennene, sa Hoem.

Tok livet av myte

Linda Helen Haukland snakka om den haugianske feminismen, og ho trekte fram mange interessante delar av livshistoria til Hauge.

– Det er ei vanleg myte at Hauge var ein knekt mann etter fengselsåra, men ho tek vi livet av med ein gong. Han vart ein nasjonal leiar som folket følgde, ein «folkekyrkja» sin preses. Det unike med Hauge var at han fremja bøndene sine lese- og skrivedugleikar, og at han mobiliserte kvinner. Bøkene hans er fulle av norgvaismer, slik at tekstane hans var lettare å forstå enn andre skrifter som var skrivne på dansk. Ergo fekk han tekstane ut på ein ny og meir forståeleg måte. Han opplevde å få kallet sitt frå Gud, og dette oppdraget gjorde at kjønnsdimensjonen bleikna. I arbeidet med å spreie evangeliet og kjempe mot fattigdomen, samarbeidde alle, og arbeidsoppgåvene vart fordelte uavhengig av kjønn, men etter funksjonar. Han hadde eit moderne kvinnesyn, forklarte Linda Helén Haukland.

Det var Per-Arne Lillebø som leia årets Haugeseminar. Han sa at det var mange som følgde Hauge, cirka 300.000 av kring 900.000 innbyggjarar i Noreg. Lillebø er mest imponert over at Hauge var ein ung mann, og at han følgde kallet han fekk av Gud og reiste rundt i Noreg. Anne-Marthe Lillebø og Runde blandakor under leiing av dirigent Kaja Runde sytte for flott song og musikk.

Ettar at seminaret var avslutta var det mange som ville snakke med Haukland. Linda Helén meiner at det er viktig å løfte fram Hauge gjennom årlege seminar, og ho rosar den lokale nemnda ved Per-Arne Lillebø, Per Sævik, Olaus Jon Kopperstad og Roger Kvalsvik som har gjort det i sju år no.

Per Sævik avrunda kvelden og takka alle bidragsytarane. Han syntest det var flott at Berte Kanutte Aarflot frå Ørsta vart trekt fram som ei av haugekvinnene. – Alle kvinner kan gå inn i alle stillingar med frimot, sa Sævik.

Syng Hauge sine songar

I dag kjem Anne-Marthe Lillebø til heimlege trakter for å bidra med song på årets Haugeseminar på Herøy på Sunnmøre.

Anne-Marthe Lillebø frå Gursken i Sande kommune er til dagleg lærer ved Danielsen barne- og ungdomsskule på Sotra utanfor Bergen.

Hans Nielsen Hauge var ein inspirerande og banebrytande mann, verkeleg eit førebilete for oss i dag. Han møtte menneske der dei var, ofra alt han eigde og følgde kallet. Uansett kvar han kom, var han medviten om at tid, krefter og pengar høyrde Gud til. Han hjelpte til der det var behov, for eksempel på gardsbruk, starta nye bedrifter og oppmuntra folk til å bruke sine evner. På den måten fikk han også fortalt dei kva han trudde på. Fantastisk å tenke på at det då levde 900.000 menneske i Noreg, av dei 300.000 haugianarar, meiner Anne-Marthe Lillebø.

– Har du delteke på mange Haugeseminar?

– Eg har aldri vore på Haugeseminar før, men eg har høyrt mykje flott om arrangementet, så eg gler meg.

– Kvifor byrja du å syngje i si tid?

– Eg har sunge sidan eg var lita. Eg er så heldig å ha foreldre som har oppmuntra meg både til å syngje og spele instrument. Vi song saman som familie, det var jentekor, barnekor og ungdomskor. Då eg skulle begynne på vidaregåande, bestemte eg meg for å gå på eit landsdekkjande musikkgymnas utanfor Bergen, Kongshaug Musikkgymnas. Som utdanning valte eg lærar, der musikk vart eitt av årsstudia mine. Musikken har alltid tatt opp store delar av fritida mi. Utruleg takksam over moglegheitene eg fekk til å bli glad i musikk.

– Kva betyr song og musikk for deg i dag?

– Song og musikk betyr mykje for meg. Eg brukar det kvar dag, både på jobb og i fritida. Det er min beste måte å uttrykke meg på. Formidling gjennom song og musikken er noko eg verkeleg brenn for. Eg har i mange år vore med som lovsongsleiar i Salem Bergen. Føler meg utruleg heldig og privilegert som får lov til å bruke musikken til å peke på Jesus og leie folk i lovsong. I tillegg til lovsongen er eg også med i gospelgruppa Redeemed. Vi er inne i ein spennande haust der vi jobbar fram mot ein platerelease.

 – Haugianarane brukte også song og musikk. Har du tenkt noko spesielt over det?

– Det er spesielt og veldig kjekt å få lov til å delta med song på Haugesamlinga. Mens Hans Nielsen Hauge gikk og vandra frå bygd til bygd, eller gjekk ute på åkeren, song han. Gjennom det at han song og las, fekk han meir lyst til å lese i Bibelen. Song og musikk betydde mykje for han, og dette kan eg kjenne meg igjen i. Eg skal opne Haugeseminaret i Herøy med å synge den songen som Hans Nielsen Hauge gjekk og song då han møtte kallet: ”Jesus din søte forening å smake”. Det gler eg meg til, seier Anne-Marthe Lillebø.

Runde blandakor deltek også med song på seminaret. Forfattar Edvard Hoem og Linda Helén Haukland frå Universitetet i Nordland vil snakke om ulike sider ved Hauge sitt kvinnesyn.

Likeverd og familie på Hauge-seminar

Kvinnesynet til Hans Nielsen Hauge er tema på Haugeseminaret i Fosnavågen fredag.

Då Hans Nielsen Hauge (1771-1824) reiste rundt om i landet, hadde han med seg fleire kvinnelege leiarar og lekpredikantar. På den tida skulle verken lekfolk eller kvinner forkynne Guds ord. Under Haugeseminaret i Fosnavågen fredag 14. oktober vil Linda Helén Haukland frå Universitetet i Nordland og forfattar Edvard Hoem snakke om ulike sider ved Hauge sitt kvinnesyn. Anne-Marthe Lillebø og Runde blandakor syter for song og musikk.

Per Sævik har saman med Per-Arne Lillebø, Roger Kvalsvik og Olaus-Jon Kopperstad drifta Haugeseminar i Herøy sidan 2010. Årets seminar med tema likestilling og familieliv er det sjuande i rekka. Midt i seminaret vert det ei matøkt.

Kvinnene sin plass

– I år har vi sett feminismen i Haugerørsla i søkelyset. Hauge let kvinnene ha ein sjølvsagt og sterk plass i rørsla si. Mellom dei framtredande haugekvinnene på den tid var Berte Kanutte Aarflot i Ørsta. I år har vi valt å ha berre kveldsseminar. Tidlegare har vi ofte hatt eit føremiddagsseminar for næringslivet. Med gode foredragshaldarar vil det undre meg mykje om det ikkje vil komme mange frå både by og bygd til dette seminaret, fortel Per Sævik som skal innleie samlinga.

Her kan du sjå Johnn Hardang i P7 snakka om Berte Kanutte Aarflot (Youtube)

Så langt har Haugeseminara vore populære samlingar med opptil 400 deltakarar på kveldssamlingane og kring 150 på næringslivsmøta.

Ikkje teologisk grunna

Forfattar Edvard Hoem fortel at Hans Nielsen Hauge likestilte begge kjønn. Temaet for innlegget hans vert «Hauges kvinnesyn. Hauges predikantinner.»

– Hauge fann ikkje teologisk grunnlag for å hevde at det skulle vere skilnader mellom kvinner og menn. Sara Oust som var ein av leirane i Haugerørsla, reiste rundt i landet saman med ei venninne og forkynte. I Paulus sitt brev til galatarane, kapittel 3, vers 28, står det: «Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje træl eller fri, her er ikkje mann eller kvinne; de er alle ein i Kristus Jesus.» Elles kjem eg nok også til å ta ein avstikkar i foredraget mitt til haugianismen på prærien i USA, informerer Edvard Hoem.

«Den haugianske feminismen»

Linda Helén Haukland er stipendiat i sosiologi ved Nord universitetet i Bodø, der ho også har førelese i historie. Ho gler seg til å komme til Fosnavågen i oktober å snakke om «Den haugianske feminismen» og å møte mange engasjerte folk lokalt.

– Eg har latt meg fascinere av Hauge sitt livsverk. Han har sett djupe spor i lokalsamfunna og i landet vårt. Han representerer ein viktig historisk arv for alle nordmenn. Hans Nielsen Hauge hadde ikkje ein agenda om likestilling, men ein tanke om likeverd. Hauge sitt syn var med på å utvaske skiljelinjer i samfunnet. Dei som ikkje kunne lese og skrive, fekk lære det, og sjølv om nokre var analfabetar, var dei like mykje verdt som alle andre. Eg meiner at Hauge sitt kvinnesyn var radikalt fordi han arbeidde for og med kvinner, men målet hans var ikkje primært å frigjere kvinna, men å spreie evangeliet og å bekjempe fattigdom. I arbeidet med dette bleikna kjønnsdimensjonen, meiner Linda Helén Haukland.

Les meir om Hans Nielsen Hauge og seminararrangør Per Sævik i papir-/e-bladutgåva av Sambåndet nr. 9/16.