Innlegg

DOMSTOL: Helsingfors tingrett holder til i et tidligere brennevinsdestilleri. FOTO: MakeF/Wikimedia Commons

Når handlingen skal definere mennesket

KOMMENTAR Aktor i saken mot den kristne riksdagspolitikeren Päivi Räsänen, utfordrer et viktig prinsipp innen kristendommen.

Kl. 09 mandag 24. januar i Helsingfors tingsrätt startet rettssaken mot den kristne politikeren og tidligere statsråden som er tiltalt for tre tilfeller av påstått hets mot homofile.

Som sambåndet.no tidligere har skrevet utfyllende om, gjelder anklagene en Twitter-melding, et radiointervju og et hefte om homoseksualitet i et bibelsk perspektiv. I forbindelse med det siste er også biskop Juhana Pohjola i Misjonsprovinsen i Finland tiltalt, som utgiver av heftet. I Sambåndet nr. 3/20 brakte vi et intervju med Räsänen som del av en temaseksjon om trosfrihet.

Ytring

Det kristne nyhetsnettstedet Christian Network Europe (CNE) rapporterte fra rettssalen via en direkteblogg. Med den som bakgrunn – og begrensning – kan vi danne oss et bilde av hovedlinjer i rettsforhandlingene. Rettsaken fortsetter 14. februar med partenes sluttinnlegg.

I innledningsforedraget sa aktor, statsadvokat Anu Mantila, at saken ikke handler om teologi eller bibelfortolkning. Ei heller gjelder tiltalen det faktum at Räsänen siterte Bibelen. Ifølge aktor handler det heller ikke om friheten til å tolke Bibelen slik man vil, for alle har religions- og trosfrihet. Det saken imidlertid handler om ifølge aktor, er at det å uttrykke seg om dette, har noen grenser. Slik aktor ser det, har Räsänen brukt uttrykk som er diskriminerende og støtende.

Augustin

Et svært interessant punkt i aktors argumentasjon, slik CNE gjengir den, er den indirekte henvisningen til kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Han uttalte at «du skal hate synden, men elske synderen». Selve uttrykket finnes ikke i Bibelen, men det er god teologi å si at Gud elsker menneskene, på tross av at de synder, men tåler ikke selve synden. Det var da også derfor Jesus ble til synd i vårt sted og banet veien for oss til et gjenopprettet forhold til Gud.

Aktor foregrep Räsänens forsvar på dette punkt og hevdet at homoseksuelle handlinger ikke kan ses atskilt fra den aktuelle personens seksuelle identitet. Dette er et alvorlig angrep på sentral kristendomsforståelse.

Den finske anklagemyndigheten er da heller ikke først ute med å argumentere slik. 17. mars 2021 brakte sambåndet.no en artikkel fra KPK som omhandlet rettssaken mot den tyske presten Olaf Latzel. Han ble anklaget – og dømt – for hat mot homofile. Hans forsvar om at han skiller mellom homofili, som han avviser, og homofile, som han respekterer som mennesker, ble avvist av dommeren. Homofili uten mennesker er utenkelig. Den seksuelle orienteringen er en del av en person og definerer personligheten hans eller hennes, uttalte dommer Ellen Best.

Handling

Aktor i saken mot Päivi Räsänen fortsatte med å hevde at det ikke kan anses uskyldig å si at homoseksualitet er en synd. Dersom man fordømmer en handling (ved å kalle den for en synd, slik vi må forstå aktor), fordømmer man personen, hevdet Mantila. Dersom man fordømmer homoseksuelle handlinger, bryter man ned en homoseksuell persons identitet, utdypet aktor.

Dette er en oppsiktsvekkende argumentasjon som, slik Sambåndet påpekte på lederplass i nr. 5/21, «kan få uante konsekvenser». Skal det virkelig være slik at det er handlingene som definerer mennesket, og at man ikke skal kunne skille en persons handlinger fra selve personen? Hvordan kan man i så fall fastholde at alle mennesker har samme verdi?

Det er mulig at aktor her forstår mennesket først og fremst som et seksuelt vesen, som følgelig må få leve ut sin seksualitet for å være menneske. I så fall er også dette dypt problematisk. Hva da med menneskeverdet til dem som ikke kan – eller ikke ønsker – å ha sex, og skal alle begjær kunne leves ut?

Hatprat

Å beskrive homofili som synd er akseptert i Norge, i alle fall dersom man skal forholde seg til Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug. I Dagen 30. oktober 2015 svarte han bekreftende på spørsmål om en prest kan undervise om homofili som synd.

Da den såkalte rasismeparagrafen i 1981 ble utvidet til også å gjelde hatefulle ytringer mot homofile, var hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten sentralt. Da paragrafen ble ytterligere utvidet i 2020, skulle den bare ramme såkalt kvalifisert krenkende uttalelser. Det handlet om å oppfordre til integritetskrenkelser (krenkelse av en persons eiendom, legeme og psykiske grenser) og å komme med utsagn som innebærer en grov nedvurdering av en persons menneskeverd.

Dersom menneskeverdet skal defineres ved en persons handlinger, slik som den finske statsadvokaten kan forstås, kan man i prinsippet ikke utpeke noe som galt, før man har trådt over grensen til straffbar hatytring. Hvordan et samfunn da i det hele tatt skal kunne regulere menneskers adferd, framstår som gåtefullt.

Også publisert på dagen.no 28.01.22.

TILGRISA: Dette synet møtte dei som arbeider og nyttar seg av St. Martini-kyrkja i Bremen for nokre dagar sidan. Foto: St. Martini Gemeinde Bremen.

Prest dømd for hatprat, kyrkja vandalisert

Presten Olaf Latzel uttalte seg skarpt mot homoseksualitet. Då blei kyrkja hans tilgrisa med maling. Så vart han dømt for oppvigleri, og no har vandalane vendt attende.

Under eit ekteskapsseminar i kyrkjelyden sin i Bremen i Nord-Tyskland sette Latzel sinna i kok då han kalla homoseksuell praksis ein «degenerert form for samkvem».

Den tyske nettstaden idea.de skriv at han vart anklaga for utsegner om at personar frå det tyske motstykket til Pride-marsjen, Christopher Street Day, var som «forbrytarar som dukka opp overalt», og at «Heile denne kjønnsskiten er eit åtak på Guds skaparorden.»

Seminaret i den evangelisk-reformerte St. Martini-kyrkjelyden vart halde i oktober i 2019. Mykje av bråket starta først eit halvt år seinare då Latzel sine fråsegner under seminaret vart lagt ut på Youtube og med det gjort kjende for ålmenta.

Latzel har beklaga delar av ordbruken sin, men ikkje standpunktet sitt. Han seier fråsegnene ikkje var meint for eit større publikum, berre for de 30 para på seminaret. Han hadde ikkje tenkt å publisere videoen på nettet, men han vart lagt ut av eit soknebarn. No er videoen fjerna.

Dømd til bot

Fråsegnene førte til at Latzel vart tiltalt, og i slutten av november i fjor vart han i tingretten dømd til å betale nesten 82.000 kroner for det dommaren meinte var oppvigleri.

– Det er bevist at han med vilje anspora til hat mot homofile, sa dommer Ellen Best.

Ho hevda at Latzel gjennom det han sa, hadde skapt ei hatefull stemning mot homofile og dermed krenka menneskeverdet deira.

Latzel peika på at han set eit klårt skilje mellom homofili, som han avviser, og homofile, som han respekterer som menneske.

– Dette er uforståeleg, for homofili utan menneske er utenkjeleg, og den seksuelle orienteringa er ein del av ein person og definerer personlegdomen hans eller hennar, hevda dommar Ellen Best, som la vekt på at Latzel hadde presentert homofili som eit trugsmål samfunnet må forsvarast mot. Med det antyda presten ifylgje Best at homofile ikkje var likeverdige samfunnsmedlemer. Ho sa dette vart understreka av Latzel si merknad om Christopher Street Day, som kan forståast som ein invitasjon til å «setje iverk tiltak mot dei».

Åtak på kyrkja

Trass i påstanden frå domaren kan det sjå ut som hatet i første rekkje er retta mot Latzel sin kyrkjelyd og ikkje mot homofile. Kyrkjelyden har vore utsett for ulike slag åtak i ei årrekkje som fylgje av presten sin teologiske ståstad. Då det i fjor vart kjent kva Latzel hadde sagt, vart kyrkjefasaden vandalisert med maling. Den første helga i mars hende dette igjen.

Tidlegare er kyrkjefolket fleire gonger blitt forstyrra av hissige homoaktivistar før og under gudstenesta. I fjor vår stilte 50 homofile par seg opp utanfor kyrkja og kyssa kvarandre medan folk var på veg inn i kyrkja. Ifylgje kyrkjelyden vart dei som skulle på gudsteneste, fysisk hindra i å kome inn i kyrkja. Demonstrantane kasta oppblåste kondomar på dei og viste dei fingeren, og då dei nekta å forlate staden, hamna dei i slåsskamp med politiet.

Under åtaket for nokre dagar sidan vart den verneverdige kyrkja tilgrisa for andre gongen med raud- og blåmaling over store delar av fasaden.

Inngangspartia er tilgrisa fleire gonger, og slagord er skrivne på ytterveggane. Eit av dei lyder: «Gud er homofil». Arbeidet med å gjere rein kyrkja har kosta titals tusen kroner. Det har også vore retta åtak mot Latzel personleg. Bilen hans er fleire gonger skrapt opp, og einkvan har mora seg med å bestille varer i namnet hans for levering på døra hans. Det er også komne drapstrugsmål i kyrkjelyden si postkasse.

Omstridd prest

St. Martini-kyrkjelyden opplever stigande oppslutnad og er godt kjend i Tyskland for den konservative profilen sin. Olaf Latzel er ein omstridd prest, men får full støtte frå dei faste tilhøyrarane sine. Kyrkelydsrådet stør også presten sin utan atterhald.

Kyrkjelydsrådsleiaren Jürgen Fischer sa i fjor at pressa har framstilt saka heilt feil.

– Latzel har aldri uttalt at homofile er kriminelle, seier han.

Latzel sjølv seier fråsegnene var mynta på dei som hadde smurt maling og slagord på kyrkja. Latzel har ifylgje advokaten sin heller ikkje snakka om personar som «kjønnsskit», men kritisert ei politisk rørsle og kjønnsideologien deira.

Suspendert

Mens den lokale kyrkjelyden stør Latzel, gjer ikkje alle i kyrkjesamfunnet deira, Evangelische Kirche in Deutschland (EKD), det same. Bernd Kuschnerus i sammenslutninga Bremische Evangelische Kirche (BEK), som St. Martini-kyrkjelyden er med i, er sterkt kritisk.

– Eg er djupt råka av at ein prest i kyrkja vår er dømd for oppvigleri. Fråsegnene som ligg til grunn, er uakseptable og har skada heile kyrkja sitt rykte, seier Kuschnerus.

BEK meiner det er eit dårleg vitnemål andsynes samfunnet at ein av prestane deira er dømd for hatprat. Derfor blei Latzel førebels suspendert. St. Martini-kyrkjelyden vurderer på si side å avslutte medlemskapen i BEK, melder idea.de.

«Politisk dom»

Andre kyrkjelege røyster i Tyskland stiller seg på Latzel si side. Ulrich Rüß, som leier den protestantiske paraplyorganisasjonen Konferenz Bekennender Gemeinschaften, kallar utfallet i tingretten «ein politisk dom i ein politisk prosess».

– Sidan Latzel har sagt seg lei for det grove ordvalet sitt og fråsegnene ikkje var meint for eit større publikum, har domen mindre å gjere med oppvigleri og meir med viljen til å gjere eit eksempel ut av Olaf Latzel, meiner Rüß.

 Olaf Latzel sin forsvarar, Sascha Böttner, kunngjorde i retten at domen vert anka. Han kalte domsslutninga «ein katastrofe» og sa ho kunne føre til begrensa ytringsfridom i Tyskland. KPK

ILLUSTRASJONSFOTO: FRINGER CAT/UNSPLASH

Klager på NRK for antisemittisme

13 organisasjoner og kirkesamfunn klager et radioprogram inn for Kringkastingsrådet fordi de mener programmet hadde innslag av hatefulle og antisemittiske ytringer.

Indremisjonsforbundet er blant de 13. Klagen er ført i pennen av Den norske israelsmisjon (DNI) og gjelder uttalelser i programmet «Shaun på P13» tirsdag 2. februar.  Det er kommet flere hundre klager i tillegg. Saken blir tatt opp i Kringkastingsrådet torsdag 11. februar.

Teksten i klagen fra ImF og de 12 andre, lyder slik (mellomtitler og framhevede sitater er satt inn av Sambåndet-redaksjonen):

Vi sender med dette vår klage på NRK P13s redaksjon og programleder Shaun Henrik Matheson for
hatefulle og antisemittiske ytringer i programposten «Shaun på P13» 02. februar. Vår klage er
begrunnet i følgende uttalelser:

«Guds utvalgte folk»

1. «Skulle en hjemmesnekret rakett lande et eller annet sted hos Guds utvalgte folk, så
gjennomføres det grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne
barn.»

Programlederen fremmer kraftige og subjektive beskyldninger mot Israel som
okkupasjonsmakt og «apartheidregime» som i seg selv er diskutable. Det er tillatt å kritisere
Israels regjering og politikk, noe ikke minst israelere selv gjør. Det mest urovekkende i dette
tilfellet er likevel at «Guds utvalgte folk», forstått som det jødiske folk, gjøres ansvarlig. Det
innbefatter både israelske jøder og den halvpart av den jødiske befolkning som bor i andre
land, inklusiv Norge. Innslaget er et angrep på det jødiske folk og deres religion, og fremmer
dermed diskriminering og jødehat og føyer seg inn i rekken av klassiske antisemittiske
utsagn om «det utvalgte folk» som grådige og hevngjerrige.

Vi viser her til redaktør Erik Stephansens artikkel på nettavisen.no 03.02.2021:
Særlig NRK har et stort ansvar i å opprettholde det skarpe skillet mellom legitim kritikk av
stater, ideologier og religioner – og uakseptabel hets mot folkegrupper.

«Hvor sykt er det!»

2. «Hvor sykt er det! Gode nyheter fra Israel, når skjedde det sist? Du vet du hva, det aner jeg ikke
faktisk … Visstnok så viser tall fra Israel da, at av mer enn 1 million fullvaksinerte mennesker
så ble under tusen personer smittet. Det er gode nyheter, samme hvordan du vrir og vender
på det. Skulle bare nesten ønske at det kom fra et annet sted, hvis du skjønner.»

Midt i en pandemikrise kritiseres Israel for et vellykket vaksinasjonsprogram og gode
testresultater av vaksinens effekt på spredning av viruset. Vaksinasjonsprogrammet omfatter
også Israels arabiske befolkning, kristne og muslimer, som utgjør ca. 20 % av Israels
befolkning.

Vi mener uttalelsen er en demonisering og delegitimering av Israel

Vi mener uttalelsen er en demonisering og delegitimering av Israel som rammes av EU-kommisjonens definisjon av antisemittisme:
Denying the Jewish people their right to self-determination, e.g., by claiming that the
existence of a State of Israel is a racist endeavor;
Applying double standards by requiring of it a behaviour not expected or demanded of any
other democratic nation;

«… ønske at vaksinen ikke virket»

3. «Det er nesten som jeg skulle ønske at vaksinen ikke virket. Det går ikke an å si. Beklager, jeg
skjønner det. Pokker også.»

Programleder kommer her med den alvorligste anklage. Utsagnet kan nemlig oppfattes som
et ønske om at den jødiske befolkning må rammes av viruset med alvorlig sykdom og død
som resultat. Dette skaper assosiasjoner til ideologier og bevegelser preget av rasisme og
jødehat, som vi på det sterkeste vil ta avstand fra. Etter vår mening kan slike utsagn komme
til å rammes av Straffelovens § 185 om diskriminerende og hatefulle ytringer

Dette skaper assosiasjoner til ideologier og bevegelser preget av rasisme og
jødehat

Vi er oppmerksomme på at programinnslaget nå er avpublisert, og at journalist og redaktør har
beklaget innslaget, i hvert fall deler av det. Det setter vi selvsagt pris på, selv om vi nok hadde
forventet at beklagelsen fra NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, hadde et tydeligere
innhold enn at dette er et «sleivspark» (Nettavisen) og «over streken» (Medier24).

Innslaget er i beste fall grovt uanstendig. I verste fall bidrar det til å fremme jødefiendtlige holdninger
og handlinger. Vi finner derfor grunn til å be Kringkastingsrådet påtale forholdet, definere hvor
«streken» går, og fremme tiltak som vil forhindre at liknende ytringer i fremtiden vil bli fremsatt i vår
statskanal.

Underskrivere

Hilsen,
– Den Norske Israelsmisjon, Vegard F. Soltveit (Generalsekretær)
– Indremisjonsforbundet, Erik Furnes (Generalsekretær)
– Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn E. Ulfsten (Daglig leder)
– Norsk Luthers Misjonssamband, Øyvind Åsland (Generalsekretær)
– Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Hans Aage Gravaas (Daglig leder)
– Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, Bertil Andersson (Tilsynsmann)
– Ordet og Israel, Arve Solberg, (Daglig leder)
– Det Norske Misjonsselskap, Helge Gard (Generalsekretær)
– NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal (Rektor)
– Normisjon, Kjetil Haga (Generalsekretær)
– Ungdom i Oppdrag, Ann-Helen Sperrud (Nestleder)
– Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Jarle Skullerud (Synodeformann)
– Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Karl-Johan Kjøde (Generalsekretær)
– Bjørn Bjørnø, Generalsekretær Det Norske Baptistsamfunn
– Bernt I. Eidsvig, Can. Reg, Biskop av Oslo, Oslo katolske bispedømme
– Gjermund Øystese, Kommunikasjonsrådgiver Norges Kristne Råd

PÅ LØVEBAKKEN: Et klart flertall på Stortinget vil verne transpersoner mot hatytringer og mener det ikke har konsekvenser for ytringsfriheten. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vil straffe «ringeakt» av kjønnsuttrykk

Et stort flertall på Stortinget går inn for å gjøre det straffbart å vise "ringeakt" overfor personers "kjønnsidentitet" og "kjønnsuttrykk".

Tirsdag 3. november var det førstegangsbehandling på Stortinget av et forslag fra Ap-representanter om at den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven, paragraf 185, skulle utvides til å omfatte enda en enkeltgruppe, nemlig transpersoner. Konkret skjer det ved at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» kommer inn som tillegg til hva det skal være straffbart å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunnlag av. 

I en digital høring på Stortinget 17. september var ImF blant flere organisasjoner som satte spørsmålstegn ved om en slik lovendring ville ramme forkynne av Bibelens budskap om at Gud har skapet mennesket til mann og kvinne – at det altså bare finnes to kjønn. På lederplass i septembernummeret påpekte Sambåndet at et uttrykk som å «fremme ringeakt» er et tøyelig begrep som lett kan føre til anklager om hatytring.

– Ikke ment å ramme trossamfunn

Flertallet i Justiskomiteen (Ap, H, Sp, SV og V) har dette å si om denne bekymringen: «Flertallet viser til at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, utgjør en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold, og mener det er nødvendig og viktig å verne denne gruppen mot hatkriminalitet. Flertallet viser samtidig til at ytrings-, tros- og religionsfriheten står sterkt, og at bestemmelsen ikke er ment å innskrenke trossamfunnenes fortolkninger og ytringer av egne religiøse tekster. Flertallet viser til at diskrimineringsvernet ikke påvirker tros- og ytringsfriheten. Det er den rettsstridige diskriminering som skal straffes, og ikke religiøse ytringer. Flertallet viser til at hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten var sterkt framme da straffeloven § 135 a i 1981 ble utvidet til å gjelde hatefulle ytringer mot homofile. Det går klart frem av lovforarbeidene og rettspraksis at straffeloven § 185 bare rammer kvalifisert krenkende uttalelser. Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner, og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd, er eksempler på ytringer som, som følge av lovendringen, vil rammes av straffeloven § 185.»

– Lavere terskel

Mindretallet (Frp) i komiteen var urolig over mulige konsekvenser for ytringsfriheten og bemerket blant annet følgende: «Disse medlemmer er bekymret over at det de senere tiår har vært en utvikling som tyder på en rettspraksis der terskelen for å straffeforfølge ytringer etter straffeloven § 185 har blitt stadig lavere, og at ytringsfriheten således står svakere. Dette er en utvikling disse medlemmer er uenige i, og som disse medlemmer ikke vil akseptere. Disse medlemmer vil videre vise til hvordan anvendelse av straffeloven § 185 svekker forutberegneligheten, som skal være et av de mest grunnleggende prinsipper ved rettsanvendelsesprosessen i en rettsstat. Straffeloven § 185 inneholder en rekke subjektive elementer og overlater et betydelig skjønn til domstolene hva gjelder hvilke typer ytringer som ikke lenger skal være vernet av Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet.»

Da Justiskomiteen avga innstilling i saken 22. oktober, hadde Frp et mindretallsforslag i to punkt. For det første ville partiet oppheve paragraf 185 fra og med 1. januar 2021. For det andre foreslo Frp følgende: «Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning for å vurdere behovet for en ny straffebestemmelse som verner alle borgere mot særlig hatefulle ytringer, gitt en langt høyere terskel enn etter dagens straffelov § 185.»

Klart flertall

Da lovendringsforslaget ble behandlet i Stortinget 3. november, var det bare Frps egne representanter som stemte for disse forslagene. Alle andre partier stemte for ordlyden i det opprinnelige forslaget fra Ap. Ettersom flertallet var så klart, er det ingen grunn til å tro at resultatet blir annerledes ved andregangsvotering.