FN-DOMSTOL: Sakene for Den internasjonale domstolen (ICJ) foregår i sesjonssalen i Fredspalasset i Haag i Nederland. Bildet er fra 2006. FOTO: Petrus Silesius/Wikimedia Commons
Den politiske krigen mot Israel
To internasjonale domstoler etterforsker den israelske staten og israelske ledere. I kulissene lurer en politisk kampanje med lang forhistorie.
I desember 1948 vedtok De forente nasjoner (FN) Menneskerettighetserklæringen og Folkemordskonvensjonen. Begge erklæringene ble skrevet i skyggen av holocaust og var ment å sikre at grusomhetene som ble begått av Nazi-Tyskland og dets allierte, aldri skulle gjentas.
Pensjonert professor i statsvitenskap ved det Bar-Ilan universitetet i Israel, Gerald M. Steinberg, mener imidlertid at disse idealistiske tekstene og institusjonene som ble skapt for å sette dem ut i livet, har utviklet seg til å bli antisemittiske våpen.
ICC
21. november 2024 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, tidligere israelsk forsvarsminister Yoav Gallant og Hamas’ militære leder, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri. Sistnevnte er bekreftet drept i Israels forsvarskrig mot Hamas.
Sjefanklager Karim Khan ba om arrestordren 20. mai i fjor. Anklagen mot de tre lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser på Gazastripen, i krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober 2023.
ICJ
29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag for påstått brudd på folkemordskonvensjonen. 26. januar 2024 kom ICJ med en kjennelse der dommerne ikke tok stillingen til om folkemord er begått i krigen på Gazastripen, men mente at det var nødvendig med midlertidige tiltak for å beskytte rettighetene etter konvensjonen. Israel avviser at det er grunnlag for noen av anklagene i de to domstolene.
ICJ er domstolen til FN og ble etablert i 1945. De 15 dommere velges av FNs hovedforsamling og Sikkerhetsrådet. Gerald M. Steinberg påpeker i The Jerusalem Post (02.02.24) at ICJ ikke er en domstol i vanlig forstand. Han hevder også at ICJ mangler grunnleggende politisk legitimitet. Professoren viser til at Israel bare har én stemme i FNs hovedforsamling, mens den islamske blokken har 55. Ifølge Steinberg er dommerne ofte «politisk utnevnte» med manglende kunnskaper om det de skal uttale seg om.
Kampanje
ICC (etablert i 2002) har hatt en prosess gående mot Israel helt siden 2014, da De palestinske selvstyremyndighetene fikk støtte i FNs hovedforsamling for å kalle seg en stat. Daværende sjefanklager Fatou Bensouda åpnet formell etterforskning av Israel for påståtte krigsforbrytelser i 2021.
Gerald M. Steinberg er også leder for NGO Monitor, et forskningsinstitutt som følger med på hvordan ikke-statlige (NGO), frivillige organisasjoner opptrer i forbindelse med konflikten mellom Israel og araberne. Noen beskriver ham derfor som en aktivist. Steinberg mener prosessen mot Israel i ICC er kulminasjonen av en politisk kampanje som har en lang forhistorie.
Det startet på 1960-tallet da USA og Israel fordømte Sovjetunionen i FN for undertrykkelse av tre millioner jøder. Sovjetunionen slo tilbake med angrep rettet mot sionisme (tanken om en jødisk stat). Sammen med Den arabiske liga fikk Sovjetunionen i 1975 vedtatt resolusjon 3379 i FNs hovedforsamling. Den erklærte at «sionisme er rasisme». Resolusjonen ble trukket tilbake i 1991, men Steinberg påpeker at prosessen med å demonisere Israel nå var i gang.
Kamp-plan
I august/september 2001 innkalte FNs menneskerettighetskommisjon (nå FNs menneskerettighetsråd) til «FNs verdenskonferanse mot rasisme, rasistisk diskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse» i Durban i Sør-Afrika. Et eget forum under konferansen besto av flere enn 1500 ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).
NGO-ene, med Amnesty International og Human Rights Watch i spissen, utarbeidet det Gerald M. Steinberg beskriver som en «kamp-plan», for den politiske krigen som skulle følge. Teksten fra NGO-forumet (avsnitt 164) merket Israel med ord som «rasistisk apartheid-stat» som var skyldig i «folkemord». NGO-ene krevde slutt på det man beskrev som «rasistiske forbrytelser» mot palestinaarabere, og organisasjonene støttet opprettelsen av et internasjonalt tribunal for krigsforbrytelser som israelske innbyggere skulle stilles fram for.
Politisk krig
Uten å nevne palestinaarabisk terror sluttet NGO-representantene opp om «en politikk for komplett og fullstendig isolasjon av Israel som en apartheidstat», «pålegg om obligatoriske og omfattende sanksjoner og boikott (embargo) og «fullstendig opphør av alle bånd mellom alle stater og Israel». Erklæringen fra NGO-forumet på FN-konferansen fordømte også «de stater som støtter, hjelper og medvirker den israelske apartheid-staten og dens utøvelse av rasistiske forbrytelser mot menneskeheten, inkludert etnisk rensing og folkemord».
Lyder det kjent? Konferansen banet ifølge Steinberg vei for det professoren kaller Durban-strategien. Ikke-statlige organisasjoner satte i gang en politisk krig mot Israel med våpen hentet fra retorikken rundt menneskerettigheter og internasjonal lov. Krigen blir gjennomført via FN, mediene, kirker og universiteter.
Professoren viser til at ikke-statlige organisasjoner ofte presenterer seg selv som uselviske aktører som arbeider til felles beste. Rapporter som kommer fra NGO-er som Amnesty International, er derfor beskyttet av en «glorie-effekt» som gjør at de blir tatt for god fisk uten spørsmål av journalister, diplomater, akademikere og andre. Disse godtroende personene blir dermed medvirkere til NGO-agendaen om å ta Israel, mener Steinberg.
Skjevhet
Ser vi virkelig spor av dette? 18. juni 2024 sendte Dagsrevyen på NRK1 et intervju med «spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten», nordmannen Tor Wennesland. Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal gjør, prisverdig nok, oppmerksom på at Israel i 2023 ble fordømt og kritisert 15 ganger av FNs hovedforsamling, noe som er mer enn dobbelt så mange som resten av verden til sammen (sju ganger).
– Jeg synes det reflekterer en klar skjevhet i måten FN håndterer konflikter på internasjonalt, kommenterer Wennesland. På spørsmål om han «erkjenner at det er en ubalanse i måten Israel blir behandlet på i FN-systemet», svarer diplomaten følgende: «Ja, jeg sier at intensiteten er helt annerledes i forhold til Israel enn veldig mange andre land med svært skarpe konflikter.»
Intervjuet klippes før Tor Wennesland eventuelt får spørsmål om hva som kan være grunnen til denne skjevheten og intensiteten relatert til Israel. Jeg tror Gerald M. Steinberg har brakt oss nærmere en forklaring på det.
Først publisert i Sambåndet nr. 8/24, som kom ut 18. desember 2024.