Innlegg

Furnes sitt åndelige testamente

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi. BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive […]

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

OPTIMIST: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann i Den Norske Israelsmisjon finn grunn til å smila ved inngangen til organisasjonen sitt jubileumsår i 2019 . Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Israelsmisjonen rettar blikket mot forsamlingane

Israelsmisjonen ynskjer å ha eit engasjement retta mot bedehusforsamlingane i NLM og ImF.

Den norske Israelsmisjon (DNI) tek mål av seg til å vera «kanalen til kristenfolket i møte med det jødiske folk», som generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann uttrykkjer det. Dette gjeld særleg i den lutherske delen av kyrkje- og organisasjonsmangfaldet, men òg overfor andre konfesjonar.

  – Vi ser ei utvikling der kyrkjebiletet vert meir fragmentert, og det vert etablert nye forsamlingar, blant anna i organisasjonar som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet. Dette er gode samarbeidspartnarar for oss, og der vil vi ha eit engasjement, seier Heitmann til Kristelig Pressekontor (KPK).

  – Og dette bidreg til rekruttering og inntekter til arbeidet de driv?

  – Det gjer det, men vi må òg ha noko å tilby dei. Vi er ein kompetanseorganisasjon med fagleg og teologisk kunnskap om jødedom og messianske jødar. Mange i desse samanhengane synest det vi kan by på, er spennande, seier generalsekretær Heitmann.

Optimisme

Eit underskot på 3,7 millionar kroner i 2017 førde til at kraftige grep måtte takast i Den Norske Israelsmisjon (DNI). Ved slutten av året er nedgangen snudd til oppgang og rekneskapen går i pluss ved inngangen til eit år der organisasjonen ikkje berre feirar eitt, men to jubilé.

For det første er det 175 år sidan stiftelsen av Israelsmisjonen. Den fann stad i 1844, to år etter at Det Norske Misjonsselskap vart grunnlagt. Dessutan er det 70 år sidan Israelsmisjonen etablerte eit eige arbeid i Israel, som i 1949 var ein pur ung stat. Den mest synlege markeringa av desse to hendingane vil finna stad i Israel i november 2019. I Norge vil feiringa ikkje verta så stor og omfattande.

Berga av fond

Med eit budsjett på 20 millionar enda Israelsmisjonen med eit stort underskot i 2017. Det var likevel ikkje større enn at DNI klarte å handtera det greitt. I åra forut for underskottsåret la Israelsmisjonen seg opp betydelege beløp i fond etter fleire år med store testamentariske gåver. Då kriseåret kom, berga dette i stor grad organisasjonen økonomisk.

– Fonda gjorde at vi klarte å meistra situasjonen, men vi har òg brukt opp reservane som vi har hatt over lengre tid, seier generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann til Kristeleg Pressekontor.

Mykje av årsaka til underskotet ligg òg i at det vart budsjettert med for store inntekter frå arveoppgjer for 2017. I budsjettet for 2019 har organisasjonen teke lærdom av dette, men likevel hatt eit så godt år at dei har utvida budsjettramma til over 21 millionar kroner. Det tyder at verksemdnivået vert oppretthalde etter snuoperasjonen i år.

Auka gåveinntekter

Det viktigaste grunnlaget for ein slik satsing er at inntektene er betydeleg høgare i år enn året før.

– Vi har hatt ein vekst på i alt 12 prosent. Det svarar til omkring 2,5 millionar kroner, opplyser Heitmann til KPK.

Han kan visa til 250 nye faste givarar i år, eller medvandrarar som det no heiter i DNI. Inntektene frå misjonen sin bruktbutikk og nettsal av produkt frå Israel er derimot låge.

– Særleg nettsalet går dårleg, seier Heitmann og fortel at salet av israelske produkt no i større grad vil verta gjort av frivillige medarbeidarar rundt om i landet.

 Vervinga av faste givarar gjev ei meir regelmessig inntekt, noko organisasjonen medvite har jobba for og ser resultat av.

 – Dette gjev oss betre kontroll med økonomien, seier Heitmann.

 Bemanninga ved hovudkontoret i Oslo er òg redusert, med 1,6 årsverk. Dette har skjedd gjennom naturleg avgang og bidreg til innsparinga. Samstundes er det satsa meir på nettverks- og kompetansebygging, frivilligheit og å utrusta såkalla DNI-ambassadørar som skal jobba lokalt.

  Dessutan har Israelsmisjonen innført ein ny kategori støttepartnarar, såkalla tidsgivarar, som forpliktar seg til å gje ein viss del av si tid og ikkje berre pengar. Mange av dei er pensjonistar.

  – Dei vert òg rekna som ein del av staben vår, men får ikkje løn, seier Heitmann.

Bibelskole i Israel

Han leier ein organisasjon med ganske få lokale samskipnader og eit forholdsvis lite ungdomsarbeid. Det siste har ført til nytenking og har tatt DNI inn i eit samarbeid med Ungdom i Oppdrag og med Helgeland folkehøgskole om ein intensiv bibelskole for norsk ungdom – i Israel. Den startar offisielt neste haust og går over åtte veker.

– Vi hadde eit pilotprosjekt no i haust, og dei ungdomane som var med, fekk eit heilt nytt syn på Bibelen. Det er spesielt å møta bibelstoffet på dei stadane der hendingane i Bibelen fann stad, formidla av lærarar som har god kunnskap, seier Heitmann.

Israelsmisjonen står òg bak ei heil undervisningsuke for elevane ved Helgeland folkehøgskole kvart skuleår.

– Misjonsengasjementet går ikkje i arv, og vi må presentera utfordringane og kallet for nye generasjonar. Skal vi gjera det, må vi skapa møteplassar der vi kan nå inn. Det kan vera på arenaer der ungdom allereie samlast, som på bibelskolar, større festivalar og stemner eller i forsamlingar og bibelgrupper, seier Rolf Gunnar Heitmann. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

OM ISRAEL: Etter indre uenigheter om heising av Israels flagg under NLMs GF strømmet deltakere til seminaret om Israel i Guds plan torsdag kveld. FOTO: Anders Artmark Aanesen/NLM

Savnet klarhet om land-løftet til Israel

Det ble så fullt at folk måtte snu i døra da NLMs Generalforsamling og sommerfest inviterte til seminar om Israel i Guds plan.

Det er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt eget magasin, Utsyn, som melder om den store interessen for seminaret som kun hadde plass til rundt 250 personer torsdag kveld. På grunn av det store oppmøtet skulle seminaret gjentas fredag kveld.

Én grunn til det store oppmøtet kan nok være at mange reagerte da NLM bestemte at de ikke ville heise det israelske flagget under GF for å markere at Israel er 70 år i år.

Seminarholder, og generalsekretær i Den norske israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann var, ifølge Utsyn, bevisst bakgrunnen for den store interessen.

– Jeg er ingen erstatningsteolog, dermed kommer jeg ikke her som erstatning for det israelske flagget, spøkte han.

Jødefolket, ikke staten

Heitmann understreket at overskriften for seminaret, «Israel i Guds plan», ikke handler om staten Israel, men om jødefolket.

– Det handler altså ikke om flagg når vi snakker om Israel. Det handler om teologi, sa han.

Heitmann er opptatt av at jødene også må få høre om Jesus som frelser.

– Hvis du elsker Israel, men ikke er villig til å dele evangeliet med jødene, er det en falsk kjærlighet, sa han.

I seminaret tok Heitmann for seg utvelgelseshistorien av Israel og Paulus´ tolkning av jødene som Guds utvalgte folk. Han viste også til hvordan løftene til Israel var knyttet til krav til folket.

Ikke konkret om landløfter

Generalsekretæren i Israelsmisjonen gikk ifølge Utsyn ikke særlig konkret inn på hvorvidt landløftene gjelder staten Israel i dag. Det var ikke alle tilhørerne like fornøyd med.

– Jeg er jo helt enig i at jødene trenger evangeliet, og jeg har heller aldri møtt den motsatte holdningen i NLM. Samtidig tror jeg landløftet er gitt til staten Israel også i dag, og at Heitmann ikke tør gå inn på det spørsmålet, sa Kristian Jørgensen fra Samnanger.

I sin prinsipperklæring fra 2004 skriver Den norske Israelsmisjon blant annet dette (fra side 19):

«Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord. For det andre: Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land. Profetiene taler om noe større enn opprettelsen av staten Israel Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.» 

Viktigst

Tidligere redaktør i Utsyn, Kåre Ekroll, syntes seminaret var en fin markering av Israels jubileum.

– Jeg syntes seminaret var veldig godt og tok for seg det spørsmålet som burde vært det viktigste for oss kristne i forhold til Israel. Jeg synes også det var fint at Heitmann påpekte at vi kristne har et spesielt ansvar ovenfor det jødiske folk, sa Ekroll. KPK

Les også: Kristen Israelsmarkering. ImF-styret gratulerer Israel.

EVANGELISERER TIL JØDER: Forfatter, misjonær og messiansk jøde, Avi Snyder, utfordrer myter blant kristne om at en ikke trenger å evangelisere for jøder. Nå oversettes boken hans til norsk av Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon. FOTO: DNI

Utfordrar mytar om misjon for jødar

– Det viktigaste av alt er at jødane får læra Jesus å kjenna, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Den messianske jøden Avi Snyder tek med utgangspunkt i Bibelen eit oppgjer med haldningar om at kristne ikkje skal evangelisera til jødar. Oppgjeret kjem i boka «Jews Don’t Need Jesus… and Other Misconceptions» («Jødar treng ikkje Jesus – og andre mistydingar»).

– Desse haldningane finst òg blant enkelte norske kristne, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Snyders bok, som ut frå eit kristent perspektiv tek opp ulike innvendingar mot misjon overfor jødar, vert no omsett til norsk gjennom eit samarbeid mellom Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon.

– Det er mange kristne som seier at vi ikkje skal driva misjon overfor jødar, og det finst ulike grunngjevingar for det. Snyder tek fram døme som han sjølv har møtt som misjonær og leiar for Jews for Jesus i Europa, fortel Heitmann.

Bibelsk perspektiv

Snyder sin innfallsvinkel er, ifølgje Heitmann, at alle typar argument mot misjon må tilbakevisast ut frå eit bibelsk og nytestamentleg perspektiv.

– Viss Jesus ikkje er jødane sine Messias, kan han heller ikkje vera verda sin frelser, difor er det viktig at òg jødane får vita kven Jesus er, seier Heitmann.

Han fortel at Snyder i boka si prøver å argumentera mot alle dei som er skeptiske og avvisande til misjon eller vil nedprioritera det.

– Vi tenkjer dette er ei bok som vi gjerne vil lansera i Noreg, sjølv om ikkje alle argumenta er like framståande her. Det er eit sterkt engasjement for Israel i mange kristne samanhengar, men ikkje eit like sterkt engasjement for å dela Jesus med det jødiske folk, seier Heitmann.

Han trur boka vil engasjera folk i deira tilhøve til det jødiske folk og hjelpa til å forstå Det nye testamentet òg frå eit jødisk perspektiv.

Vert med på NLM si generalforsamling

Den norske omsetjinga skal etter planen vera ferdig til sommaren då Avi Snyder vitjar Noreg og Israelsmisjonens sommarstemne.

– Vi veit ikkje enno kva den norske tittelen på boka vil verta, seier Heitmann.

Boka vil blant anna òg vera tilgjengeleg på generalforsamlinga til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Det har vore diskusjonar i NLM i det siste andsynes tilhøvet organisasjonen har til Israel. Ei gruppe ønskte at Israel sitt flagg skulle heisast på generalforsamlinga. Dette vart avvist av leiinga.

– Diskusjonen i Misjonssambandet føyer seg inn i desse problemstillingane. Eg har vore i møte med dei og kjem til å ha eit seminar der om desse spørsmåla. Avi Snyder vil òg verta med på generalforsamlinga ein dag, seier Heitmann.

Israelsmisjonen kjem òg til å laga ein studieplan og nokre filmklipp som kan brukast saman med boka.

Omstridt

Historia den europeiske kyrkja med handsaming av jødar, særleg under 2. verdskrig, vert ofte brukt som argument for å ikkje evangelisera for jødar, fortel Heitmann.

– Dette har eg òg høyrt i norsk samanheng, at særleg etter Holocaust er det viktigaste for oss å visa kristen kjærleik og støtte jødane, ikkje å forkynna evangeliet og splitta dei i religionen og trua deira, seier generalsekretæren.

Sjølv meiner han at den kristne trua i utgangspunktet er jødisk, og at ein Jesus-truande jøde er like mykje jødisk som ein i rabbinsk tradisjon. Dette er ikkje ei vanleg haldning blant rabbinske jødar.

– Frå rabbinsk side vert sagt det at «misjon er holocaust med andre middel og er å øydeleggja oss som folk», men Avi Snyder er sjølv jøde, og han følar seg ikkje øydelagt. Tvert imot har han gjenoppdaga ein jødisk identitet i trua på Jesus, seier Rolf Gunnar Heitmann. KPK

Visegeneralen

Han er ungdomsarbeider, men blir snart assisterende generalsekretær. Vegard Soltveit skifter organisasjon og arbeidsoppgaver.

– Jeg er absolutt ikke lei Indremisjonsforbundet (ImF) eller ungdomsarbeid, forsikrer Vegard Soltveit overfor Sambåndet.

For tiden er han ansatt som ungdomsarbeider i Finsland og Frikstad bedehus, men den 15. august begynner han som assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen (DNI).

– Å være ung og ansatt i ImF er fint, det. Det er godt å bli kjent med organisasjonen på flere plan. ImF er en god organisasjon å arbeide i og et godt sted å være trossamfunnsmedlem, fortsetter Soltveit.

– Hva er det beste med å jobbe i ImF?

– Noe av det beste med min tjeneste i ImF har vært alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med. Det beste har vært å se at unge mennesker begynner å lese i Bibelen og ønsker å følge Jesus. Dette har jeg sett mye av, og det er utrolig gøy!

Utfordrende ungdomsarbeid
– Og hva er det mest utfordrende med å jobbe i ImF?        

– Det meste er gledelig i arbeidet med ungdom. Utfordringen er å få timene og dagene til å strekke til, da det er mye som kunne og burde vært gjort som det ikke blir tid til. Det er også leit å oppleve at noen av ungdommene gjør andre valg enn hva jeg skulle ønske, og bytter ut bedehusmiljøet med andre miljøer.

Utfordringen med ungdom som velger bort bedehusmiljøet har han ingen enkle svar på, men når han blir utfordret av Sambåndet, deler han sine tanker om hvordan nå unge med evangeliet.

– Alle mennesker er likt stilt og trenger å få høre evangeliet, uansett alder. De må få evangeliet forkynt, og man må forkynne der de er i livet. Et annet viktig aspekt tror jeg er å vise ungdommene respekt og tillit. Vise at jeg stoler på dem og vil være med dem. Så må de få ansvar, slik at de får tilhørighet og eierskap til arbeidet. Ungdomsarbeidet er ikke mitt soloprosjekt, men det er Guds arbeid som både jeg og ungdommene blir invitert til å være med på.

I ungdomsarbeidet har Soltveit lagt stort vekt på bibelgruppearbeid.

– Det er noe jeg tror vil bære mye frukt også etter at jeg slutter i min tjeneste i ImF.

Han tror også at flere voksne kan engasjere seg i ungdomsarbeid.

– Ungdom vil ha kontakt med voksne. De opplever det trygt og godt at voksne vil være sammen med dem.

Sterke opplevelser
– Hva er dine sterkeste opplevelser fra ImF?

– Det er mange! Men særlig vil jeg trekke fram noen weekender hvor det har vært delekvelder og vitnesbyrd, og det har vært sterkt at ungdommene selv har vitnet og delt. Å være med på møteuker hvor alle generasjoner har vært representert, har også vært veldig sterkt. Jeg har også vært med på hjelpesendingstur til Russland som har vært veldig sterkt, forteller Soltveit.

Han kjente ImF godt før han begynte å jobbe der, fra bedehus, leirer og et år på Bildøy Bibelskole.

– Det var et veldig lærerikt og fint år. Jeg anbefaler alle å gå på Bildøy.

På ImFs Generalforsamling i 2013 ble Soltveit med et benkeforslag valgt inn i forbundsstyret.

– Når du er med i forbundsstyret, blir du kjent med organisasjonen og får innblikk i prosesser og ta del i arbeidet. Du lærer en del om hvordan drive organisasjon, og det er noe jeg tar med videre.

Fremtiden
– Hva tenker du fremtiden for ImF?

– ImF er inne i en spennende tid der de vil satse på forsamlinger. Dette tror jeg er veien å gå, å styrke trossamfunnet og forsamlingene. Det er også spennende med det nye barneopplegget som kommer til høsten, og lederkonferansen som erstatning for Arbeidermøtet. Alt dette er viktig for ImF framover, sier Soltveit.

Men snart går han over til å jobbe i DNI. Overskriften «Headhuntet til Israelsmisjonen» som Sambåndet brukte rett etter at det ble kjent, er ikke Soltveit komfortabel med.

– En jeg kjenner, tipset dem om meg. De ringte og spurte meg om jeg hadde sett stillingen og om jeg ville søke. Jeg ble oppfordret til å søke og ikke direkte spurt om jobben, forklarer Soltveit.

Navnediskusjon
På DNIs landsmøte var det diskusjon om navnet. Flere tok til ordet for at Israelsmisjonen burde skifte navn, et forslag som ble møtt med en del motstand.

– Hva en organisasjon skal hete er viktig. Det er tradisjoner og en historie som skal ivaretas, samtidig skal navnet klart fortelle hva som er organisasjonens arbeid. Diskusjonen om navneendring blir spennende å følge. Jeg er opptatt av at navnet skal fortelle hva vi holder på med, og hva vi vil oppnå, er Soltveits kommentar til navnesaken.

– Hva vil du legge vekt på som assisterende generalsekretær?

– Til å begynne med vil jeg sette meg grundig inn i organisasjonen, bli kjent med de ansatte og misjonsfolket. Det blir en spennende tid.

Imponert over DNI
Vidar Soltveit kjente ikke DNI så godt, så han brukte en del tid på å lese seg opp på organisasjonens arbeid før han bestemte seg for å si ja til stillingen.

– Gjennom arbeidet med å bli mer kjent med DNIs arbeid, ble jeg mer og mer imponert. De driver et stort, fagorientert og viktig arbeid. Misjon, forsoning og faglig kompetanse står sentralt. Dette appellerte til meg, og jeg gleder meg til å være med og bidra og utvikle arbeidet til DNI.

– Hvordan skal du få med unge i DNI?

– Jeg tror DNI har gode muligheter til å få med unge som brenner for Jesus, blant annet ved å engasjere dem i spennende, viktig og godt forsoningsarbeid og misjonsarbeid.

Samtidig ønsker den påtroppende assisterende generalsekretæren å komme med en presisering:

– DNI har en veivalgprosess hvor man vil satse på unge, men vi skal ha med alle.

Headhuntet til Israelsmisjonen

Indremisjonsforbundet (ImF) mister snart en av sine unge medarbeidere til Den norske Israelsmisjon.

Vegard Soltveit ble oppfordret til å søke på stillingen som assisterende generalsekretær i Den norske Israelsmisjon (DNI). Han er i dag ansatt som ungdomsleder på Frikstad bedehus og er også medlem av forbundsstyret i ImF.

Satser på unge
– Det hadde nok med at DNI vil satse på unge, men også fordi de anså min utdanning og arbeidsfaring for å være relevant for arbeidet. Da jeg ble oppringt og bedt om å søke, hadde jeg bare litt generell kunnskap om DNIs arbeid og kjente til kun noen få prosjekter, sier Soltveit til sambåndet.no.

God markedsføring
– Hvorfor sa du ja til stillingen?

– Da jeg leste om DNIs arbeid, ville jeg være med. Å markedsføre godt, og vise hva vi holder på med, tror jeg er en viktig faktor for å engasjere mennesker i alle aldre.  Samtidig er jeg glad for at vi er et team som skal arbeide sammen om dette målet, og jeg tror det vil lykkes godt. DNI har mye spennende, viktig og godt å tilby unge mennesker som brenner for Jesus, som forsoningsarbeid og misjonsarbeid.

Les også: Hva betyr det å være en israelsvenn? (Synspunkt i Sambåndet)

Et tap
Generalsekretær Erik Furnes i ImF registrerer at en av organisasjonens unge medarbeidere nå slutter.

– Det er ingen tvil om at det blir et tap for Indremisjonsforbundet, er hans kommentar.

– Hva kan ImF gjøre for å beholde sine unge medarbeidere?

– Det er viktig å investere i talenter og ta vare på de som har fått opplæring og engasjement hos oss, sier Furnes og legger til:

– Av og til kommer det folk utenfra og blir engasjert i ImF. Andre ganger er det folk fra ImF som blir engasjert i andre sammenhenger. Vi må se stort på det, så lenge folk jobber for Guds rike. Og folk må få følge kallet sitt.

Fra indremisjon til Israelsmisjon

Vegard Soltveit går fra ungdomsleder på Frikstad bedehus til assisterende generalsekretær i Den norske israelsmisjon (DNI).

Det ble klart på landsmøtet i DNI på Nordhordland folkehøgskole 29. juni-3. juli. Soltveit er også medlem av forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF).

I nytt veivalgsdokument for Den Norske Israelsmisjon argumenteres det for å endre organisasjonsnavnet.

Etter presentasjon og debatt rundt veivalgsprosjektet ga landsmøtet i DNI enstemmig «sin støtte til at det utarbeides en strategi for implementering av prosjektets forslag og føringer». Det var likevel langt fra enighet om alle punkter og konklusjoner i det 48 sider lange dokumentet. Særlig ønsket om å endre navn ble møtt med en del motstand.

Navnevalg

– Navn og budskapet det formidler, er viktig. Hva blir igjen om en tar vekk både Israel og misjon, spør Inger Kristine Løge.

I veivalgsdokumentet påpekes det at «Israel» ofte av utenforstående assosieres med staten Israel, mens det for misjonen er avgjørende å vise at det ikke er staten, men det jødiske folket, som er organisasjonens målgruppe. Det står også at «Misjon» er en svært kontroversiell betegnelse både i Israel og hos mange jøder.

– Israelsmisjonen må være modige. Vi kan ikke være feige og bare følge verdens tankegang, det gjelder navn og mange ting. Vi må stå for noe. Det blir respektert, selv om noen kan reagere på det, sier Reidar Skaiaa.

– Starter på minus

Avtroppende styremedlem Brit Hvalvik er ikke enig i at navnet må beholdes.

– Det er greit at et navn skal skape nysgjerrighet hos folk, men når det oppfattes så negativt at vi starter på minussiden og må forsvare og forklare oss opp til null før vi kan begynne å skape engasjement, er det et problem, sier hun.

Hun sier hun er redd de som argumenterer mot navneendring, ikke har helt kontakt med opinionen i samfunnet.

Return2Sender

Verken Hvalvik eller komiteen bak veivalgsdokumentet har foreløpig foreslått noe nytt navn til organisasjonen. Navnet som brukes på ungdomsorganisasjonen i DNI, Return2Sender (R2S), har vært oppe som forslag og fikk både støtte og motstand på Landsmøtet.

– Når det gjelder navnet, er det ingen tvil. Det bør være Return2Sender. Ungdommene har hatt det navnet, og nå er det på tide at vi voksne også tar det i bruk, sier John Erling Jerstad som er kretsleder for DNI i Møre og Romsdal.

Return2Sender-navnet spiller på at evangeliet skal tilbake til jødene som det kom fra opprinnelig.

Navnet på DNIs ungdomsorganisasjon klinger ikke like godt i alle delegatenes ører.

– «Return to sender» oppfattes som et negativt uttrykk for engelsktalende. Det betyr at budskapet ikke kom frem, men kommer i retur, sier Anne Margrethe Lund som er engelsklærer.

– Opp til landsstyret

Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann sier det er opp til landsstyret å bestemme om det blir et navneskifte.

– En navneendring må ha en tydelig forankring i organisasjonen. Demokratiet i Israelsmisjonen fungerer slik at alle har en stemme og bruker stemmeretten sin ved å velge et styre og så får det være opp til styret om det eventuelt skal stemmes over på et annet landsmøte.

Satser på yngre målgruppe

En annen ting som ble diskutert på DNIs landsmøte, var behovet for å nå yngre målgrupper.

«Misjonens framtidige støttespillere er aldersgruppen 50-minus. Denne gruppen må prioriteres, vinnes og pleies, og de ansattes innsats skal primært tilgodese denne aldersgruppen», står det i veivalgsdokumentet.

– Jeg blir nokså frustrert over at det er snakk om at det kun er de under 50 som skal være med. Vet du hva, vi er viktige alle i hop! Hver alder har sin tid, og hver alder må bidra, sier Inger Kristine Løge.

Avtroppende leder for Return2Sender, Håvard Maurstad, var klar på at en prioritering av de yngre ikke betyr at DNI ikke trenger de eldre.

– Dere er viktigere enn noen gang. Det å fokusere på yngre målgrupper betyr ikke å glemme dere, sier Maurstad.

Ung ny assisterende generalsekretær

På landsmøtet ble Vegard Soltveit presentert som ny assisterende generalsekretær. Han er 27 år og overtar 15. august etter Jorunn Andestad Langmoen. Soltveit har blant annet bakgrunn fra Indremisjonsforbundet og Laget.

– Vegard har både riktig alder og bakgrunn for denne stillingen. Vi trenger personer med kompetanse som også kjenner de unges kultur, språk og levemønster, sier generalsekretær Heitmann.

Soltveit var til stede på Landsmøtet og er spent på å begynne i den nye stillingen.

– Jeg synes det er sprekt av DNI å satse på meg som er så ung. Det viser at det ikke bare er ord, men også handling bak veivalgsønskene, sier Soltveit.

Ønsker flere barnefamilier

Både Heitmann og Soltveit er opptatt av at de klare føringene for målgruppesatsning ikke utelukker de andre målgruppene.

– Det å satse på unge er ikke en enten/eller sak. Alle må få føle at de hører til, sier Soltveit.

Heitmann håper flere barnefamilier vil engasjere seg i Israelsmisjonen.

– Vi har utviklet et konsept på sommerstevnene hvor vi har klart å rekruttere barnefamilier, men skulle gjerne hatt enda flere unge familier engasjert, sier han.

Opplæring i Israel

DNI ønsker også å satse på et opplæringstilbud for ungdom i Israel.

– Vi håper å komme i gang med dette i 2017 i samarbeid med norske partnere. Dette kan også være et opplegg som kan tilbys til frivillige medarbeidere, sier Heitmann.

Forslaget, som i første omgang tenkes som et tre måneders opphold, fikk ros fra Landsmøtets delegater.

– Responsen her var jo umiddelbar positiv, sier generalsekretæren. KPK

Kristen storbysatsing i Tel Aviv

Den Norske Israelsmisjon planlegger sammen med samarbeidspartnere en ny satsing på storbymisjon i Tel Aviv fra nyttår.

I første omgang innebærer det at Israelsmisjonen knytter til seg nye samarbeidspartnere og at det arbeidet de ulike organisasjonene driver, koordineres bedre.

I alt er seks organisasjoner med i det nye samarbeidet. Utenom Den Norske Israelsmisjon er misjonsorganisasjoner fra Danmark, Finland, Færøyene og Tyskland med i tillegg til organisasjonen Jews for Jesus.

Assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Jorunn Andestad Langmoen, sier at man er kommet langt i arbeidet med å utarbeide rammevilkår og retningslinjer for samarbeidet.

– I løpet av to-tre uker tror jeg dette skal være avklart slik at vi kan starte storbysatsingen fra januar av, sier hun.

Vil nå mange
– Hvorfor satses det nå spesielt på storbymisjon?

– Der har vi mulighet til å komme i kontakt med et stort antall mennesker. I storbyene er det mange ensomme som er på leting. Vi vil møte folk med kjærlighet og respekt. Vi er ikke ute etter å lure noen inn i noe, men vi ønsker å dele det beste vi har. Noen jøder oppfatter det slik at vi vil ta fra dem deres jødiske identitet. Men det vil vi ikke: Jesus og disiplene var jo jøder, sier hun.

Immanuelkirken
Israelsmisjonen har i en årrekke drevet arbeid ut fra Immanuelkirken i Tel Aviv. Det er trolig ingen andre steder i Israel så mange sekulære jøder får høre om den kristne tro.

Likevel når man ut til bare en brøkdel av befolkningen. Med den nye satsingen og samarbeidet er målet å få presentert det kristne budskapet for langt flere, og Immanuelkirken vil være et tilholdssted for de som blir invitert inn i det kristne fellesskapet.

Mange ideer
Det foreligger en rekke ideer til nye og utvidede aktiviteter og prosjekter. Langmoen Andestad nevner som eksempel at man ønsker å starte en kafé hvor folk kan inviteres inn. En annen idé er å være til stede på ulike byarrangementer hvor det samles mange mennesker.

På Israelsmisjonens nettside er også nevnt mulige satsingsområder som å utruste lokale troende, studentarbeid, arbeid blant barn, etablere husgrupper flere steder i byen, pro-life arbeid, krisehjelp og veiledning, musikk og kunst, og kamp mot menneskehandel. KPK