Innlegg

PROGRAM: Nettsiden til Lederkonferansen 2019 er klar. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra leder-konferanse.no

Lederkonferanse med flere endringer

Nettsiden til Indremisjonsforbundets Lederkonferanse er publisert, og folk kan melde seg på konferansen og GF.

‒ Vi har gjort noen endringer i forhold til de to tidligere lederkonferansene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Lederkonferansen er 8.-10. november, og nettsiden, leder-konferanse.no, og programmet er nå klart.

Måltider
‒ Det er bare å melde seg på, oppfordrer Foss.

Han opplyser at det – som tidligere – blir nettverk og seminarer, men det blir litt mindre tid til nettverk og mer tid til måltidene.

‒ Vi fikk tilbakemelding på at det var litt lite tid til måltidene og til å prate med folk. Det har vi tatt hensyn til.

Futurum
Det er også noen endringer i nettverkene. Det tidligere lovsang-nettverket er byttet ut med et ekstra Futurum-nettverk, som vil være første samling for lokale arbeidere som er med i en tre år lang prosess som ImF-tilknyttede Bedehuskirken er vertskap for. Nettverket er en ledet prosess for å se vekst på ulike områder av det lokale arbeidet.

Unge
‒ Vi har i år et nettverk for unge ledere. Det er kjekt om styrene og forsamlingene kan ta med unge ledere på Lederkonferansen og la dem samles i et eget nettverk, sier Foss.

Et annet nytt nettverk er for smågrupper og vil bli ledet av Nils Jøssang, pastor i Sogndal Indremisjonsforsamling.

GF
‒ Nytt er også at ImFs generalforsamling (GF) er lagt inn i Lederkonferansen. Folk må velge mellom seminarer eller GF. Det er satt av 2 ½ time til GF fredag og lørdag som går parallelt med seminar, fire på fredag og fire på lørdag. Jeg vil oppfordre alle til å være med på GF. Der vil det foregå viktige diskusjoner om ImFs fremtid, forteller Foss.

Foruten samtale om hva ImF skal være i framtiden, vil det på GF bli lagt fram årsmelding og regnskap til godkjenning, og det skal velges nytt styre.

Talere
Andreas Norli fra Ungdom i Oppdrag vil tale på kveldsmøtet lørdag og gudstjenesten søndag, i tillegg til å ha seminar om «Når Gud er taus». Ellers blir det talere fra ImF. Generalsekretær Erik Furnes og pastor Runar Landro i Fredheim Arena vil ha bibeltimene, mens Jorunn S. Djupvik vil tale på kveldsmøtet fredag.

Vekst

‒ Tema for årets Lederkonferanse er vekst. Hvorfor har dere valgt å ha det som tema?

Det er fordi vi ønsker vekst i arbeidet, og det er bibelsk å snakke om vekst. Konkret går det på at lag, foreninger og forsamlinger skal vokse, og at vi ønsker å se nye ting bli startet. Spørsmålet som blir tatt opp, er hvordan vi skal få vekst, sier Kenneth Foss.

NORDHORDLAND: Andreas Evensen, daglig leder i ImF-Ung (frontbilde), var blant foredragsholderne under Levande, som Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon sto i spissen for. FOTO: PRIVAT

Lederkonferansen inspirerer

Både Indremisjonssamskipnaden og Nordhordland Indremisjon har begynt å arrangere egne lederkonferanser.

‒ Det var et ønske om å samle oss, både ledere og folk som er i tjeneste. Det er viktig i seg selv at vi treffes. Men vi ønsket selvsagt også søkelys på viktige temaer som skulle inspirere videre i tjenesten og skape refleksjon rundt arbeidet en står i. Derfor har vi kalt det tjeneste- og lederkonferanse, sier daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til Sambåndet.

Kraft
Våren 2017, under strategiprosessen IMS arbeidet med, bestemte kretsstyret at IMS ville ha en lederkonferanse. Samme høst arrangerte Indremisjonsforbundet sin første lederkonferanse, og denne gav IMS inspirasjon til arbeidet med egen konferanse. Den 29. september i fjor holdt IMS sin første Kraft – tjeneste- og lederkonferanse på Leirvik bedehus.

– For at flest mulig skulle komme, har vi valgt éndagssamling. På grunn av ressurser og at ikke så mange helger skulle bli bundet opp, har vi dessuten valgt å legge konferansen til høstmøtehelga. Fra høsten 2019 av får hele helga navnet Kraft, sier Ådnanes.

‒ Vi ønsker at folk skal få med seg både ImFs lederkonferanse og Kraft, selv om det er ikke helt ideelt å ha det på høsten et par måneder før Lederkonferansen. Men det kan også bli vinn-vinn. I høst reiste flere på begge konferansene. Den ene kan føre til at en ønsker seg mer, og vi reklamerte for ImF sin lederkonferanse under Kraft. Da vi valgte tidspunkt, var det dessuten snakk om at ImF sin lederkonferanse nummer to skulle være våren 2019, framholder Marit Hårklau Ådnanes.

Levande
Nordhordland Indremisjon er en annen av ImFs kretser som har begynt med egen lederkonferanse. På Nordhordland folkehøgskole 16. februar i år arrangerte de for første gang Levande, en konferanse for alle som er engasjert i bedehusarbeid.

‒ Bakgrunnen for at vi arrangerer Levande, er tofoldig. Vi hadde lyst til å gjøre noe for å inspirere fellesskapene, både lag og bedehus, og gi dem påfyll i den tjenesten de står i. Så må vi være så ærlig å si at vi så at IMS arrangerte Kraft, og vi tenkte at noe sånt skulle vi også hatt, sier forkynner og forsamlingskonsulent Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon.

Smakebit
Hun kontaktet Ådnanes som kunne rapportere at Kraft var vellykket.

‒ En annen grunn til at vi arrangerer Levande, er at vi synes ImFs lederkonferanse er veldig, veldig bra, og at det er viktig å få flere til å reise på den. Vi ser at det ikke er mange fra Nordhordland Indremisjon som reiser til Lederkonferansen. Så vi tenkte at hvis kretsen arrangerer en konferanse, kan de få en smakebit her av hva Lederkonferansen er, og kanskje vil flere herfra da reise på Lederkonferansen, sier Aasmyr.

Suksess
‒ Hva er inntrykket av første utgave av Levande?

Vi er veldig fornøyde. Vi tenker at det er en suksess. Det ble tatt opp tema som mange følte var aktuelle og inspirerende. Og vi har fått mange positive kommentarer på Facebook. Folk opplevde at det var aktuelt inn mot tjenesten de står i, sier Karen Sofie Aasmyr – og legger til:

‒ Vi er opptatt av å finne tjenlige måter å bidra til inspirasjon, og vi ønsker å bidra til levende fellesskap. Derav Levande som navnet på konferansen. 

BIBELTIME: Ole Magnus Breivold underviser om Jona. FOTO: PETTER OLSEN

Jona for oss konservative

Igjen fikk vi oppleve det på samme måte som folket på pinsedagen måtte erkjenne etter å ha lyttet til Peters tale: "(...) da de hørte dette, stakk det dem i hjertet".

Det var bibelskolerektor Gunnar Ferstad som innledet forkynnelsesnettverket på Lederkonferansen med dette sitatet fra Apg 2,37. – Forkynnelse er viktig, la Ferstad til.

Da hadde vi nettopp lyttet til en av Ferstads medarbeidere, bibellærer Ole Magnus Breivold, holde den første av sine bibeltimer under Lederkonferansen 2018. Ut fra Jonas bok skal han belyse konferansens hovedtema, «Følg meg».

Breivold påpekte at Jona er en antihelt, han er Bibelens Peer Gynt eller Mr. Bean. Likevel er denne profeten et speil for oss som ønsker å følge Jesus.

De rette ordene

Denne kommentaren skrives idet kvelden har gått over i natt, og jeg skal begrense meg til å trekke fram det i Breivolds tale som stakk mest. Breivold viste til Jonas bekjennelse overfor sjøfolkene når profeten vekkes mens stormen raser: «Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land.» (1,9).

Jona, påpekte Breivold, hadde sin bekjennelse i orden. Men problemet var at profeten ikke levde etter Guds vilje. 

Bibellæreren underslo ikke at bekjennelse er viktig (jf. Rom 10,9 og 1. Joh 4,2-3). – Men det handler ikke bare om lære, men om liv, sa Breivold – og viste til Jesu undervisning i Bergprekenen (Matt 7,21-23). 

Konservative

Breivold påpekte at både ham selv og mange av tilhørerne hans denne fredags formiddagen, regner seg som konservative kristne. Fortellingen om Jona kan, mente Breivold, være en utfordring til nettopp slike som oss. 

– Vi kan ha lett for å tenke at vi står mot forfallet og holder Guds ord høyt, men kan det være med på å gjøre oss blinde for egen lunkenhet, spurte Breivold retorisk. 

Som konservativ kristne kan vi kjenne på en stolthet over det vi er, ja, det kan nesten bli som en sovepute, mente bibellæreren.

Storm

– Jona la seg til å sove i et skip som sakte men sikkert fraktet ham bort fra Herren. Skipet kan symbolisere en synd vi har slått oss til ro med, og som dermed fører oss bort fra Gud, utla Breivold og fortsatte:

– Gud kan, i sin kjærlighet, sende oss en storm for å få oss til å vende om. Det behageligste er å ligge der og sove, slik Jona gjorde, og følge strømmen. Men Gud kaller deg til å vende om. Kallet til å følge Jesus handler om mer enn de rette ordene.

Generalsekretær Erik Furnes understreket det på Medarbeiderdagen for ImF-ansatte torsdag: – Å løfte forkynnelsen er fortsatt bærebjelken og ImFs primære kall.

Nøkler

Hvorfor? Fordi det er forkynnelsen som fører til at troen skapes – ikke forkynnelse av hva som helst, men av og som «Kristi ord» (Rom 10,17).

Tidligere bibelskolelærer og normisjonsgeneral Rolf Kjøde sa det blant annet slik på forkynnelsesnettverket: – Forkynnelse handler om å kommunisere Guds ord på en slik måte at distansen mellom Gud og den som hører, blir tatt bort. Kjøde siterte fra Vidar Kristensens sang:

Og når Ordets nøkler åpner

en lukket hjertegrind,

tar vi et skritt til siden

slik at Jesus slipper inn.

«Ordets nøkler». Da er det nettopp Ordet som det må legges vinn på opplesningen og utleggelsen av, med bønn om at Den hellige ånd åpner en vei. Da skapes det, for igjen å sitere Rolf Kjøde, «møteplasser for Gud i menneskers liv – til livsforvandling».

Også første dag av Lederkonferansen ble en slik møteplass. Forkynnelse er avgjørende – fordi Bibelens Gud er en talende Gud (2. Tim 4,1ff).

STRAUME: Kenneth Foss er klar til å ta imot folk på Lederkonferansen. Foto: Brit Rønningen

Lederkonferansen i gang

En rolig og spent Kenneth Foss er klar til å ta imot et halvt tusen mennesker på ImFs Lederkonferanse 2018.

Dagen før Lederkonferansen viser en opptelling at det er 491 påmeldte, nokså nøyaktig 100 flere påmeldte i forhold til fjorårets Lederkonferanse. Torsdagen var om lag 70 ansatte samlet til Medarbeiderdag på Bildøy Bibelskole med kveldsmøte i Straume Forum. Fredag morgen strømmet de frivillige lederne inn til registrering og bibeltime i Straume Forum. Deretter følger nettverk og seminarer. 

‒ Det var utrolig inspirerende at så mange meldte seg på i fjor, og det er enda mer inspirerende at enda flere har meldt seg på i år. Det må bety at folk i fjor var fornøyd og har snakket varmt om konferansen, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss.

Han tror den gode påmeldingen til Lederkonferansen handler om godt program, og at folk som var der i fjor, har vært gode ambassadører.

Mye jobb
‒ Hvordan er det dagen før det bryter løs?

‒ Det har vært mye jobb med konferansen, særlig de siste ukene. Men jeg føler at vi har kontrollen. Vi har talerne klare og har orden på romfordelingen for nettverkene og seminarene, matservering og skyss med shuttlebuss, forteller Foss og legger til:

‒ Jeg har roen, og den er større enn spenningen og frykten. Nå er det mest glede og forventning til å komme i gang med konferansen.

Forventninger
‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ Det er at de som kommer, får hjelp og inspirasjon til å utvikle det lokale bedehusarbeidet. Vi har ikke lykkes hvis det bare blir en god konferanse. Vi ønsker det skal skje noe i det lokale arbeidet. Målet er ikke bare gode dager, men at disse dagene kan være med og utvikle det lokale arbeidet slik at vi sammen i enda større grad kan nå nye mennesker, sier Foss.

Han har allerede datoene for neste Lederkonferanse klar – 8.-10. november 2019.

Kenneth Foss minner på at det snart er siste frist for å melde seg på Lederkonferansen. Foto: Brit Rønningen

Siste frist for å bli med på Lederkonferansen

Tor Andre Haddeland fra Hægebostad skal på ImFs lederkonferanse og anbefaler også andre å melde seg på.

‒ Jeg har meldt meg på Lederkonferansen fordi jeg synes det var veldig bra i fjor. Så jeg anbefaler folk å komme. Det er noe med å treffe andre folk i organisasjonen og lære av hverandre, sier Haddeland fra Hægebostad.

Stor bredde
En annen som har meldt seg på Lederkonferansen, er Rigmor Hatlen fra Molde. Hun var også der i fjor, og det ga mersmak.

‒ Jeg synes det var fantastisk å være der. Det var veldig stor bredde i nettverk og seminar, og det er veldig bra at frivillige og ansatte kan være sammen. Et bra alternativ til arbeidermøtet, mener Hatlen.

Påmeldte
I skrivende stund er det 442 påmeldte på Lederkonferansen. Når det gjelder nettverk og seminar, så er det fortsatt slik som sambåndet.no skrev 19. september, at nettverket Trosforsvar har flest påmeldte (94), og blant seminarene er det Hva er vranglære? ved Espen Ottosen på fredag og Ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid – hva skjer og hva står på spill? ved Øyvind Benestad på lørdag som har flest påmeldte, med henholdsvis 92 og 75 deltakere.

‒ Jeg synes det er veldig bra. Det er et høyt deltagertall, og det viser at vi har gjort noe bra på fjorårets konferanse. Folk var fornøyd, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF).

Tirsdag 23. oktober klokken 23.59 er siste frist for å melde seg på Lederkonferansen. Foss oppfordrer folk til å melde seg på før fristen går ut. Reisekonsulent Geir Sandvik opplyser til sambåndet.no at det fortsatt er mulighet for å være med på fellestur til konferansen.

Tor Andre Haddeland Foto: Privat

  • – Det er god plass på både bussen som går fra sør og den som går fra nord. Bussen fra sør kommer i hvert fall til å gå. Det er ikke sikkert bussen fra nord vil gå. Kanskje vi vil sette inn en minibuss i stedet, sier Sandvik.

Fantastisk
Runar Kvilhaugsvik fra Fitjar skal også på Lederkonferansen.

‒ Jeg var der i fjor, og jeg synes det var fantastisk og spennende å være der. Du treffer folk som våger å tenke nytt, og du kan få nye nettverk, og det er veldig bra lovsang, sier Kvilhaugsvik.

Mens Haddeland og Hatlen har meldt seg på henholdsvis nettverket Forkynnelse og Lovsang – Det handler ikke om meg, skal Kvilhaug være med på nettverket Nye Fellesskap.

Forventninger
‒ Hvilke forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har store forventninger til at Gud i løpet av konferansen skal gjøre store ting i menneskers liv som får konsekvenser for livene våre. Han kan gjøre store ting gjennom at vi kommer sammen, svarer Kvilhaugsvik.

‒ Jeg forventer at det blir gode samtaler og god undervisning, og at jeg får et godt verktøy jeg kan bruke i egen tjeneste, sier Haddeland.

Hatlen oppsummerer sine forventninger slik:

‒ Jeg forventer mye god forkynnelse, inspirasjon til arbeidet videre, godt fellesskap og å komme beriket hjem.

Kenneth Foss er godt fornøyd med påmeldingene til Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Lederkonferansen foran skjema

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Da samåndet.no i forrige uke skrev om påmeldingene til ImFs lederkonferanse, var det ifølge arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, 151 påmeldte.

‒ Fristen for å få lavest pris på konferansen som var før 16. september, gjorde at det smalt i helgen. Tallene gikk rett i været. Da jeg kom på jobb på mandag, regnet jeg med at det ville være en økning i antall påmeldte, men jeg trodde ikke det skulle være så stor økning, sier en godt fornøyd Foss som kan konstatere at 328 så langt har meldt seg på.

Kjekt
‒ Men det er ekstra kjekt at så mange vil være med på konferansen, legger han til.

Tallene viser at på samme tid i fjor var det cirka 215 som hadde meldt seg på Lederkonferansen. I tillegg til de som allerede har meldt seg på, nevner Foss at studentene fra Bildøy Bibelskole, som er cirka 70 stykker, skal melde seg på til helgen og at et par forsamlinger skal melde seg på.

‒ Så vi blir i hvert fall 400 deltakere, slår han fast.

Inspirerende
Nettverket Trosforsvar har flest påmeldte. Når det gjelder seminarer, så er det seminaret Hva er vranglære? ved Espen Ottosen på fredag og seminaret Ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid – hva skjer og hva står på spill? ved Øyvind Benestad på lørdag som har flest påmeldte.

‒ Selv om en sier i kristne sammenhenger at det ikke er antallet som betyr noe, når en samles, så er det inspirerende og godt når vi er mange. Det er viktig at folk kommer og det er et bra program på konferansen.

Logistikk
‒ Konferansen tar maks 600 stykker. Tror du det blir så mange, slik at dere må avvise noen?

‒ Vi får se. Men det hadde jo vært gøy om vi ble så mange. Selv om mange har meldt seg på, så vil jeg fortsatt oppfordre folk til å melde seg på. Det er fortsatt noen uker igjen til påmeldingsfristen.

‒ Hva med logistikken hvis det blir 600 deltakere?

‒ Romkapasiteten skal være bra, men den største kneiken blir nok transport. Men der har vi doblet kapasiteten i forhold til i fjor.

NYTT: Lydteknikere får et eget nettverk på Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Nettverk for god lyd

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Sent i prosessen med å få på plass programmet og hjemmesiden for Indremisjonsforbundets (ImF) lederkonferanse kom det opp et nytt nettverk.

‒ Vi fikk forslag om å ha et nettverk for de som har ansvar for å styre lyden i våre sammenhenger. Det er en viktig tjeneste, og kvaliteten på utstyr og kompetanse varierer. I nettverket ”God lyd” kan de få faglig påfyll, forteller arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Bidra
Etter å ha spurt flere personer om å lede nettverket ”God lyd” fikk Foss napp hos Rolv Egelandsdal, som er teknisk leder på Fredheim Arena, og Tormod Høie, som er lydtekniker på Fredheim Arena.

‒ Jeg har veldig lyst til å bidra til at menighetene har best mulig lyd under sine samlinger. Noen steder har man kanskje ikke det nyeste og beste utstyret, og da ønsker vi å utruste teknikerne til å bruke dette utstyret til sitt fulle potensial, sier Egelandsdal.

Rolv Egelandsdal ved miksepulten. Foto: Privat

God lyd
‒ Hva er god lyd for deg?

‒ Det er lyd som er god å høre på. På en familiegudstjeneste kan volumet oppleves høyt, til tross for at lydtrykket er lavt. Et lydbilde med ulyder kan ofte oppleves som støy, og på grunn av dette kan volumet føles høyere ut en det som er realiteten.

‒ På seminaret ”En menighet for alle generasjoner, hvorfor og hvordan” på fjorårets Lederkonferanse var det noen som tok opp dette med lyd. Hvorfor må volumet være så høyt?

‒ Grunnen er at man må ha et visst volum for å ha kontroll på lyden. Jo større et rom er, jo lettere er det å kontrollere lyden, for det er lengre avstand fra lydkilden til de som hører på. Men det er mange måter å redusere volumet på, og det kommer an på hvilket lydbilde du vil ha.  

 Tjeneste
I programmet for nettverket ”God lyd” spør dere ”hva jobber vi for i lydtjenesten?”. Hva vil du svare på det spørsmålet?

‒ Vi jobber for å male bilde, og vi er på den måten med i forkynnelsen og lovsangen. Lydteknikerne er med for å tjene de som sitter i salen. Vi skal løfte lyden slik at alle hører og det blir godt å være til stede.

Hensyn
Som ansvarlig for lyd opplever Egelandal at han står overfor noen utfordringer.

‒ Vi vil gjerne styre lyden etter hvilket lydbilde de som sitter i salen, vil ha. Men i et rom med 500 mennesker er det gjerne 500 meninger om hvordan lyden bør være.

‒ Så det er mange hensyn å ta?

‒ Det er det, og det er derfor det er så kjekt å jobbe med lyd. Vi må prøve å finne den gylne middelvei, sier Rolv Egelandsdal. 

HASTER: Kenneth Foss oppfordrer folk til å melde seg på lederkonferansen før prisen øker. Foto: ImF Media Arkiv

Siste frist for laveste pris

Arrangements- og markedsansvarlig i Indremisjonsforbundet (ImF), Kenneth Foss, oppfordrer folk til å melde seg på Lederkonferansen før prisen øker 16. september.

‒ Påmeldingsfristen for Lederkonferansen er satt til 23. oktober, og det er jo en stund til. Men den 15. september er siste frist for å få konferansen til 990 kroner. Min oppfordring til folk er at hvis du har tenkt å melde deg på konferansen, så kan det være lurt å gjøre det før påmeldingsavgiften øker, sier Foss til sambåndet.no.

Påmeldingen skjer via konferansens eget nettsted, leder-konferanse.no

Foss tenker også på at det for arrangøren er godt å få påmeldingen så tidlig som mulig.

Påmeldinger.
Pr 12. september er det 151 som har meldt seg på ImFs Lederkonferanse 9.-11. november 2018. Fra og med 16. september øker prisen på konferansen til 1390 kroner.

‒ Mange har meldt seg på den siste uka, sier Foss.

Kenneth Foss opplyser at flest har meldt seg på Trosforsvar, men at det er god fordeling på resten av nettverkene. Espen Ottosen sitt seminar «Hva er vranglære?» har flest påmeldte av seminarene fredag. Av lørdagsseminarene er det Geir Otte Holmås sitt seminar om karismatikk som ligger på topp.

‒ Hvem har meldt seg på?

‒ Det er folk fra hele ImF-området. Vi har også en god spredning aldersmessig.

Mål
‒ For fjorårets Lederkonferanse var målet å få 400 deltakere, og det klarte dere å nå. I år står det på nettsiden at Lederkonferansen tar maks. 600 deltakere. Regner du med at det blir så mange i år?

Det at vi har satt et tak på 600 deltakere, handler om kapasiteten vår. Vi har ikke plass til flere enn det. Vi håper å bli like mange som i 2017. Men det viktigste er at det blir en god konferanse innholdsmessig, og at konferansen fører til utvikling av våre bedehus lokalt, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss.

TALERNE: Anne Lene Otterøen, Ole Magnus Breivold, øverst til høyre og Øystein Gjerme, nederst til høyre er talere ere på ImFs lederkonferanse 9.-11. november. FOTO: ImF MEDIA ARKIV/Oasen - Eget verk/Wikimedia Commons

Den røde tråden på Lederkonferansen

Det blir en tydelig retning på forkynnelsen på ImFs lederkonferanse i november.

− I fjor var det ikke noe tema for Lederkonferansen. I år har vi «Følg meg» som tema. Begrunnelsen for å ha et tema, er at vi ønsker å ha en retning på forkynnelsen, og at det er en rød tråd, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til sambåndet.no.

Foss opplyser om at det er gjort en endring i programmet. Øystein Gjerme taler på kveldsmøtet fredag og Anne Lene Otterøen på kveldsmøtet lørdag. I det opprinnelige programmet var det omvendt.

Sendt
− Hvorfor har dere invitert Øystein Gjerme, som er pinsevenn, til å tale på et kveldsmøte?

− Gjerme er pastor for Salt Bergenskirken og leder for organisasjonen Sendt Norge, hvor mange organisasjoner og kirkesamfunn er med, deriblant Indremisjonsforbundet. Medlemmene i Sendt er blitt enige om å starte 400 nye menigheter innen 2025. Det er på den bakgrunn Gjerme er invitert, og han skal tale om å være sendt, om denne visjonen og om plante nye fellesskap og menigheter. Han ønsker å komme ut og inspirere til å plante nye fellesskap, svarer Foss.

Være
Familiepastor og konfirmantleder i Fredheim Arena, Anne Lene Otterøen, skal snakke om å være kalt og komme til Jesus. Bibellærer ved Bildøy Bibelskole, Ole Magnus Breivold, skal ha bibeltimene på fredag og lørdag og gudstjenesten på søndag. Han skal snakke om å være.

− Det går på å være leder og leve med og være nær Jesus når en skal foreta valg og prioriteringer, og når en møter på problemer og utfordringer, forklarer Foss og legger til:

− Det er tre sentrale begreper; komme, være og gå. Vi har valgt at talerne skal ta for seg de temaene for å belyse hovedtemaet «Følg meg».

TRANSPORT: "Sjynt å kjøra buss", heter det i sangen til Andreas Jacobsen (alias Ajax). FOTO: Privat

Organiserer fellesreise til Lederkonferansen

Du trenger ikke reise alene til ImFs Lederkonferanse 2018.

Til årets lederkonferanse stiller Plussreiser to busser til rådighet for å gi folk mulighet til å reise felles til konferansen. Fjorårets lederkonferanse hadde også tilbud om fellesreise.

‒ Nytt i år er at det blir fellesreise fra Møre og Romsdal som starter fra Molde. I tillegg vil det som i fjor gå en buss fra Agder og Rogaland som starter i Kristiansand, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til sambåndet.no.

Godt tilbud
Bussen fra Møre og Romsdal har avreise fra Molde kl.10.00 torsdag 8. november og stopper og tar på folk på Vestnes, Moa Bussterminal, Solevåg, Volda, Ørsta, Stryn, Innvik og Førde. Bussen fra Agder og Rogaland har avreise fra Kristiansand klokken 12.00 samme dag og stopper i Lyngdal, Flekkefjord, Stavanger og Haugesund. Påmelding til fellesreisene skjer til Plussreiser.

Ifølge reisekonsulent Geir Sandvik i Plussreiser har det så langt meldt seg på 8-10 stykker til fellesreisen fra Kristiansand. Til fellesreisen fra Molde er det foreløpig noe færre som har meldt seg på.

– Hver buss kan ta 50 passasjerer, så det er god plass. Jeg regner med at de vil fylles opp etter hvert. Det er et godt økonomisk tilbud, rimeligere enn fly, sier Sandvik.

Sosial greie
‒ Det er den nødvendige tungen på vektskålen for at folk melder seg på konferansen. Det er et rimelig reisealternativ og en flott måte å bli kjent på. I fjor var det ikke en full buss. Problemet var at tilbudet var for dårlig kjent, sier kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

‒ For oss er det enormt positivt å legge til rette for dette, for vi tror det blir lettere for folk å komme på Lederkonferansen. Så er det en sosial greie å reise sammen. Vi er veldig godt fornøyd med at vi har fått til dette. Under konferansen har vi enda bedre mulighet for transport mellom konferanselokalene siden vi vil ha to busser tilgjengelig, sier Kenneth Foss.

Lederkonferansen 2018 foregår på Sotra fra 9.-11. november. Siste frist for påmelding til laveste pris på konferansen er kl. 23.59 den 15. september.  

Apologet Stefan Gustavsson argumenterer for at evangeliene er troverdige kilder. Alle foto: Brit Rønningen

Forsvar og anklage

TILBAKEBLIKK - Lederkonferansen: Verbene «spurte» og «svarte» brukes langt flere ganger i Bibelen enn ord for å «forkynne».

STRAUME: Det var Stefan Gustavsson som opplyste dette på et av foredragene i nettverket om apologetikk under ImFs første lederkonferanse, nærmere bestemt i november 2017. Dette var et av de nettverkene med flest deltakere på konferansen.

– «Spurte» finner vi hele 145 ganger i Det nye testamente (NT), og «svarte» er brukt så mange som 275 ganger, sa Gustavsson.

Trosforsvar
Her ligger det en kobling til ordet «apologetikk». Det stammer fra «kategoria», som betyr anklage, og «apologia», som betyr forsvar. Et annet norsk ord for apologetikk er «trosforsvar». «Apologia» finnes for øvrig 18 ganger i NT. Svenske Stefan Gustavsson er apologet, trosforsvarer, på heltid.

Gustavsson viste til Apg 17 om da Paulus var i Tessalonika. Fra v. 2 står det på norsk at apostelen «samtalte» med jødene «ut fra Skriftene». V. 3–4: «Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og han sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias. Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinnene.»

Fornuft
I engelsk oversettelse (New International Version) brukes sterkere uttrykk som gjør at koblingen til apologetikk kommer enda tydeligere fram. Her brukes «reasoned» i stedet for «samtalte» i v. 2. Det betyr at Paulus «begrunnet» – ved bruk av fornuft – det han sa. I stedet for «la ut» og «viste» i v. 3 står det på engelsk «explaining» og «proving», som betyr at Paulus «forklarte» og «beviste» at Jesus måtte lide og stå opp igjen. I stedet for «forkynner» bruker den engelske oversettelsen «proclaiming», som indikerer at Paulus «proklamerte» eller «utropte» at Jesus var Messias. I v. 4 står det på norsk at noen ble «overbevist», mens engelsk har «persuaded», som betyr «overtalt».

– Det Paulus gjør her, er for det første å klargjøre Messias’ rolle og for det andre å presentere Jesus som Messias, sa Gustavsson.

Som nevnt i desembernummeret i 2017 legger Jesus til ordet «fornuft» når han i Mark 12,28–31 siterer fra blant annet 5. Mos 6,5 for å besvare spørsmålet om hva det største budet er: «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft (vår understrekning) og av all din makt».

– Jesus er verdenshistoriens mest innflytelsesrike person, proklamerte Gustavsson.

Ikke nøytralt
Den svenske apologeten fortsatte foredraget med å gå inn på historiene om Jesus i NT, det vi kaller for de fire evangeliene. Disse har blant annet vært anklaget for å være «trosdokumenter» i stedet for historieskriving, og at de er subjektive «propagandaskrifter».

– Men saken er den at det finnes ikke noe kildemateriale før 1700-tallet som er uten religiøse referanser. Og det finnes i det hele tatt ikke noe objektivt kildemateriale. Alle kilder har et perspektiv, erklærte Gustavsson.

Han brukte Sokrates som eksempel. Den greske filosofen antas å være født omkring 470 f.Kr. og død i 399 f.Kr. Sokrates skrev ikke noe selv, men fire andre gjorde det: Aristofanes (ca. 450 til ca. 385 f.Kr.) latterliggjorde Sokrates i skuespillet «Skyene». Sokrates’ venn, Xenofon (ca. 430 til ca. 355 f.Kr.), skriver om Sokrates 40 år etter. Platon (ca. 428 til ca. 348 f.Kr.) var Sokrates’ disippel og skriver om læremesteren sin. Aristoteles (384 f.Kr. til 322 f.Kr.) skrev også om Sokrates og var Platons elev. Ingen av kildene vi har om Sokrates, kan altså sies å være nøytrale eller objektive. Likevel avvises ikke Sokrates.

Biografier
I 1992 utga den britiske presten og professoren Richard Burridge boken «What are the Gospels» (Hva er evangeliene?).

– Burridge tok utgangspunkt i at evangeliene var trosdokumenter, men han fant i stedet ut at de passet med biografisjangeren fra antikken, sa Gustavsson.

At evangeliene er antikke biografier har siden utgivelsen av denne boken blitt etablert som en oppfatning forskere er enige om.

– Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpekte Gustavsson.

Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpeker Gustavsson.

Troverdig
Men er det et problem at det er fire evangelier? Gustavsson trakk fram den romerske forfatteren Plutarchos (ca. 46 e.Kr til ca. 120 e.Kr.) som gjengir drapet på Cæsar i fem bøker ut fra ulike fortellerteknikker.

– Evangeliene er ikke motsetningsfylte. De kan bedømmes på samme måte som andre kilder fra antikken. De trenger ikke å leses ukritisk, men heller ikke overkritisk, poengterte Gustavsson.

Teksters troverdighet vurderes etter følgende kriterier:

  • Datering: Jo eldre, desto bedre.
  • Forfatteren: Hvordan har han fått sin informasjon?
  • Antall: Hvor mange kilder kan påvises?
  • Allmenne bekreftelser i teksten: Stemmer det overens med annen kunnskap?

– På alle disse fire punktene står evangeliene seg svært godt, erklærte Stefan Gustavsson.

På spørsmål om hva han mener om påståtte evangelietekster som har blitt kjent de senere år, som Judas og Thomas, viser Gustavsson til at mens de fire evangeliene som er med i Bibelen, er skrevet mellom 60- og 90-tallet, er de andre skrevet mellom 150 og 350 år etter Kristi fødsel. Det har betydning for troverdigheten.

Markus
Mot slutten av foredraget fikk den svenske apologeten en utfordring fra tilhørerne. I Bibelen 2011 vil man finne en fotnote hvor det gjøres oppmerksom på at v. 9–20 i Mark 16 ikke finnes i de eldste håndskriftene. Det gjelder for eksempel håndskriftene kalt Sinaiticus og Vaticanus. Det kan altså hevdes at den eldste evangelieteksten, Markus, slutter i v. 8 og dermed ikke har med at Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen.

– I det eldste manuskriptet slutter det med v. 8, og det er åpenbart at v. 9–20 er skrevet i en annen litterær stil enn den øvrige hos Markus. Det kan også være en sammenfatning av hva Markus har skrevet, som er føyd til en stund etterpå. Men om disse versene var med i den opprinnelige teksten eller ikke, påvirker uansett ikke kristen tro, svarte Gustavsson.

Apologeten påpeker at oppstandelsen er med hos Markus selv om evangeliet skulle ende i v. 8, og at Jesu møter med disiplene er forutsagt. Etter å ha blitt presset litt, svarer han:

– Jeg tror personlig at Markus slutter av i v. 8.