Innlegg

DEBATT: Kristin Clemet får årets Livsvernpris. Foto: Menneskeverd

Livsvernprisen til abort-debattant

Menneskeverd har mått forsvara at dei gir Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.

Prisen vert delt ut måndag 3. februar på Hotel Continental i Oslo med mellom andre tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingsrepresentant Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit og teologen Eivor Oftestad til stades saman med Menneskeverd sin generalsekretær Morten Dahle Stærk.

Langvarig engasjement

I grunngjevinga frå Menneskeverd står det at Clemet får prisen for det langvarige engasjementet sitt for menneskeverdet. Clemet er dagleg leiar i den liberale tankesmia Civita og har fartstid både som arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskingsminister for Høgre.

Ho var sentral i den såkalla «nye abortdebatten» på 1990-talet, ein debatt som var begrunna i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Sjølv om ho er for såkalla sjølvbestemd abort, beskriv ho dagens abortlov som «eit nødvendig onde». Samstundes har ho vore oppteken av samvitsaspektet ved abortsaka.

Motstridande?

Då det 8. januar var kjent at det var Clemet som skulle få prisen for i år, meinte avisa Vårt Land på leiarplass at Menneskeverd sende motstridande signal. Avisa peika på at Menneskeverd kritiserte biskopane for uttalen om at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang». Opp mot dette viser avisa nettopp til uttalen frå Clemet om abortlova som «et nødvendig onde».

I eit debattinnlegg i Vårt Land 13. januar svarar Mennskeverd på dette. Dei viser til at når organisasjonen deltek i offentleg debatt, som i høvet med uttalen frå biskopane, gjev dei uttrykk for primærstandpunktet sitt. Livsvernprisen har ein annan funksjon, nærare bestemt å støtta opp om krefter som «skaper håp for menneskeverdet over lengre tid».

«Knapt noen i det offentlige ordskiftet har problematisert abort på samme måten som Kristin Clemet», skriv generalsekretær Morten Dahle Stærk og informasjonsansvarleg Maria Selbekk i Menneskeverd mellom anna.

Kristin Clemet har mellom anna markert motstand mot paragraf 2c i abortlova som omhandlar sjukdom hjå fosteret som sjølvstendig abortkriterium. Vidare har ho tatt til orde for ein sakleg og respektfull tone i abortdebatten og poengtert at eit liberalt demokrati lyt framelske meiningsmangfald, verne samvitsfridomen og respektere mindretalet sitt syn.

– Ikkje eit ubetinga gode

I 2012 synte ho overrasking over at så mange ser på abortlova som «eit uproblematisk og ubetinga gode.»

– Sjølv ser eg på lova som eit nødvendig onde. Abort er og blir eit etisk dilemma, som ingen enno har «løyst». Det er ein konflikt mellom to partar, og uansett kva ein vel å kalla det – om det er eit embryo, ein «celleklump», eit foster eller ein person – så inneber abort at ein tek liv, eller i det minste eit spirande liv. Det er mogeleg at det er etisk uproblematisk for somme, men det kan umogeleg vere «feil» å vurdere det som eit etisk problem, vert Kristin Clemet sitert på. KPK

PRISVINNER: Birgit Skarstein fikk Livsvernprisen 2019 for å sette funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en fremragende måte ifølge organisasjonen Menneskeverd. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

‘- Jeg er ikke lam i hodet!

Toppidrettsutøver Birgit Skarstein synes hvem du er og hva du står for, er viktigere enn dine prestasjoner. Mandag fikk hun Livsvernprisen for det hun står for.

– For en utrolig flott pris! Den handler ikke om dine prestasjoner, men om hvem du er og hvilke verdier vi skal stå for som samfunn, sier Birgit Lovise Røkkum Skarstein etter å ha mottatt Menneskeverds Livsvernpris 2019 for sitt arbeid med å styrke posisjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Skarstein har vist seg som en optimistisk og aktuell ambassadør for fanen likeverd. Ved å bevise for seg selv og for andre at ethvert menneske besitter uante ressurser – uavhengig av funksjonsevner – har Birgit Skarstein blitt et stort forbilde for mange, står det blant annet i juryens begrunnelse.

Prisvinneren påpeker at hun bygger på steiner som er lagt av dem som har gått foran henne.

– Det er innmari kult å se at det vi jobber for, blir lagt merke til og løftet opp. Jeg er utrolig takknemlig for å få være del av et så flott fellesskap, sier Skarstein.

Prisen ble delt ut av Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande på Hotel Bristol i Oslo mandag ettermiddag.

– Vi skal senke samfunnets barrierer ved å tilrettelegge for deltagelse og styrke individets forutsetninger for å delta. Birgit, du har vist hele Norge hva dette handler om i praksis, sa Venstre-lederen i sin tale.

Fra 1,80 til 1,46

Følgeproblematikk etter en badeulykke i 2008 resulterte i at Skarstein som 20-åring ble lam fra livet og ned. Det ble en stor overgang.

– Jeg var helt uforberedt på hva det ville si. Hvordan skulle jeg stå fram med hele meg nå? Jeg gikk jo fra å være 1,80 til å bli 1,46. Folk klappet meg plutselig på hodet og kløp meg i kinnet, forteller Skarstein.

I starten strebet hun mot det normale og ville gjøre alt som før, helst uten noe hjelp, og forteller hvordan hun krabbet i snøen med rullestolen på slep for å komme seg på T-banen og studier.

– Etter hvert var det heldigvis ei god venninne som ga meg et spark bak og fikk meg til å innse at jeg måtte anerkjenne de nye premissene jeg hadde fått, sier Skarstein.

Hele mennesket

Skarstein, som for alvor ble kjent da hun deltok i serien «Ingen grenser» på NRK i 2012, er fortsatt opptatt av at folk skal se henne og andre med funksjonsnedsettelser som noe mer enn bare rullestolen.

– Jeg er ikke lam i hodet! Vi har alle svakheter, og vi må våge å snakke om hele mennesket. Det skal være lov og er viktig å snakke om egen svakhet og styrke. Det skal være greit å komme med hele seg. Hele poenget med samfunnet er at vi skal hjelpe hverandre og komme fram sammen, sier hun.

I tillegg til å kjempe mot strukturelle hindringer som gjør hverdagen vanskeligere for folk med funksjonsnedsettelse, ønsker Skarstein å være en brobygger mellom dem som har lite erfaring med funksjonsnedsettelse og dem som lever med det.

– Jeg var overrasket over hvor mye som var usynlig for meg før jeg selv havnet i rullestol. Jeg forstår at det ikke handler om vond vilje, men om erfaring og kunnskap. Vi må møtes i øyehøyde og ta hverandre på alvor, fortelle og lytte til hverandres historier.

PRISUTDELING: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (t.v.) delte ut Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein sammen med generalsekretær i Menneskeverd Morten Dahle Stærk. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Juryen til Livsvernprisen ønsket å anerkjenne Skarsteins arbeid for verdiene likeverd, mangfold og inkludering.

– Hun har satt funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en respektfull og klok måte, og vi beundrer hennes stå-på-vilje, leser Skei Grande fra begrunnelsen under utdelingen.

Jobber for like muligheter

I dag er Skarstein idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, utøverrepresentant i den Internasjonale Paralympiske Komité, har vært fast medlem av Bioteknologirådet og er styremedlem i stiftelsen «VI». Lørdag 5. januar ble roeren og langrennsløperen kåret til årets kvinnelige funksjonshemmede utøver. 

Gjennom stiftelsen «VI», som er initiert av Kjell Inge Røkke og Therese Johaug, ønsker Skarstein å revolusjonere paraidretten ved å bedre vilkårene for utøvere med en funksjonsnedsettelse.

– I stiftelsen VI jobber vi for like muligheter for alle uavhengig av funksjon. Det begynner med toppidretten og skal videre ned på breddeidretten for å gjøre det enklere for folk å komme seg i aktivitet, forteller Skarstein.

Hun er opptatt av at vi ikke deler opp mennesker i begreper som «vi» og «dem».

– Det går an å være en del av et fellesskap og samtidig være utenfor – med mange forskjellige parametere, men i det store og hele så er vi «oss».

– Bidratt til avstigmatisering

I tillegg til kulturministeren kom Marit Breivik, Kristin Skogen Lund, Cato Zahl Pedersen og Gerhard Heiberg med hilsener til prisvinneren under utdelingen.

– Du har bidratt til å avstigmatisere folk med nedsatt funksjonsevne. Paraidretten behøver fyrlys som deg. Du lever til de grader ut idrettens verdier gjennom gleden som drivkraft, ærligheten som prestasjonsverdi, helsa som forutsetning for livskvalitet og prestasjon og fellesskapet som et konkurransefortrinn, sier Zahl Pedersen.

Det ble også spilt av videohilsener fra Jens Stoltenberg, Marit Bjørgen og Therese Johaug under utdelingen. KPK

Livsvernpris til Millas pappa

Aleksander Helmersberg har fått Livsvernsprisen som Menneskeverd deler ut årlig.

– Vi deler Livsvernprisen ut til en person eller institusjon som har bidratt til å verne om menneskeverdet. Vi vil løfte frem enkeltpersoner og institusjoner som står offentlig frem for menneskeverdet, sier undervisningsansvarlig Helene Pederstad Øien i Menneskeverd.

Stort pappahjerte
I år går altså prisen til Aleksander Helmersberg. Han mottok den tirsdag,

– Han har fått prisen både for sitt store pappahjerte for sin datter Milla (4) med Down syndrom, og for sitt engasjement og pågangsmot for å ha utviklet språk-appen «Milla Says» – fra tegn til tale, forteller Pederstad Øien om begrunnelsen.

Viktige verdier
Prisen består ikke av penger, men et glasshjerte som symboliserer at livet går ut fra hjertet. Det var Fabian Stang, tidligere ordfører i Oslo, som delte ut prisen.

– Vi behersker teknikken for å abortere barn som Milla og bombe flyktninger. Men hvordan vi skal oppføre oss overfor Milla ansikt til ansikt, finnes det ikke noen god oppskrift på. Derfor er det så viktig med arrangementer som Livsvernprisen, som minner oss på de viktige verdiene i samfunnet, sa Stang i sin tale til prisvinneren, ifølge hjemmesiden til Mennskeverd.

Ved utdelingen trakk fjorårets vinner av Livsvernprisen, Geir Lippestad, frem Milla som en viktig brikke i den nye gründerbedriften.

– Milla er direkte årsak til at dere har startet en innovasjonsbedrift. Det er ofte et regnestykke man ikke tenker over når man snakker om mennesker med Downs syndrom, sa han i sin hilsen.

Mye oppmerksomhet
– Det var veldig kjekt og en flott opplevelse å få prisen, forteller prisvinner Aleksander Helmersberg til sambåndet.no.

– Hva betyr det for deg å vinne Livsvernprisen?
– Det betyr mye, og vi har fått veldig mye oppmerksomhet. Det er en viktig sak å få frem. Kommunikasjon er viktig for alle.

Han fikk ideen til «Milla Says» da han så det var begrenset hvordan Milla lærte tegn ved hjelp av papir. Med appen kan hun forstå og lære bedre enn med papir.

– Det er lettere for oss å kommunisere med Milla, og det er lettere for Milla å lære, sier Helmersberg.

Tømte sparekontoer
Han tømte sparekontoer for å satse på språk-appen og har i 1 1/2 år jobbet 100 prosent med dette prosjektet. På http://www.millasays.com/ kan man laste ned appen for kommunikasjon i den digitale verden og opprette et personlig nettverk og invitere familie, venner og andre inn i nettverket.

– Målet er at det skal bli internasjonalt, men da må vi ha mer finansiering, sier Aleksander Helmersberg.