Innlegg

KJETTERBÅL: Tresnitt fra 1493 som viser jøder som brennes på bål på grunn av anklager om å da vanæret nattverdbrødet. Fra Nuremberg Chronicle. Kilde: Liber Chronicarum / Die Schedelsche Weltchronik / Wikimedia Commons. Opphavsperson: Michel Wolgemut, Wilhelm Pleyenwurff

Luther og jødene

På Luthers tid var det meste tillatt for å bekjempe dem som hadde en annen tro enn den ene tillatte, skriver professor Oddvar Johan Jensen på Synspunkt-plass.

I Reformasjonsåret 2017 har Martin Luthers forhold til jødene med rette vært omtalt som en av de mørke sidene ved reformasjonen.

Hva var det så dette dreide seg om? Det første som faller meg inn, er de massive jødeutryddelsene under Den andre verdenskrig og bruken av Luther-tekster til å rettferdiggjøre dette. Det er ubestridelige fakta; både utryddelsen av 6 millioner jøder og nazistenes bruk av Luthers antijødiske skrifter fra 1540-tallet som propaganda mot jødene.

Bildet blir imidlertid langt mer komplisert dersom vi historisk vil klarlegge sammenhengen mellom det de tyske nazistene på 1940-tallet stod for og Luthers forhold til jødene på 1540-tallet. Dette kan illustreres gjennom to sentrale begreper som stadig er i bruk i kritikken av Luther, nemlig anti-semittisme og anti-judaisme.

To begreper

Anti-semittisme forstår vi gjerne som et uttrykk for rasisme. Nazistenes raseteorier knyttet jødeforfølgelsene til jødene som en underlegen rase som skulle renskes ut av rasehygieniske grunner. Luthers angrep på jødene var imidlertid slik innrettet at rase ikke var noe tema. Det var jødenes jødiske tro han avviste. Dersom de bare lot seg døpe og ble rette kristne, var alt i orden. Slik tenkte ikke nazistene.

Rase var ikke noe tema. Det var jødenes jødiske tro Luther avviste

Anti-judaisme er et tydeligere religiøst preget begrep som langt bedre treffer Luthers anliggende. Jødene fornektet den kristne treenighetslæren, dogmet om Kristus som sann Gud og sant menneske, og jomfrufødselen. Dette var sakens kjerne, slik Luther så det. Det lar seg ikke gjøre å frata Luther retten til å hevde dette uten samtidig å frata ham retten til å hevde tradisjonell kristen tro. Som en følge av dette var det ikke til å unngå at mer eller mindre hele GT ble en arena for en krevende kamp om den rette tolkning av tekstene. Helt uavhengig av hvem som hadde rett, må Luthers anti-judaisme så langt forstås som et legitimt uttrykk for Luthers egen tro.

Historisk bakteppe

Kirkereformatoren Martin Luthers bok «Om jødene og deres løgner» (Von den Jüden vnd iren Lügen) fra 1543 var typisk for den kristne antijudaismen i samtida. Kilde: Wikimedia Commons

Hva så med Luthers hatefulle ytringer mot jødene? Dette henger på sett og vis sammen med det som er nevnt, men det fikk samtidig en form og ble fremført med en intensitet vi med fordel kunne vært spart for. Men også her er det et historisk bakteppe vi ikke skal overse.

På 1500-tallet var Europa ikke et sted for religiøst mangfold og toleranse. Det måtte man vente flere hundre år på. I Norge forsvant det siste religiøst begrunnede forbudet for bare noen tiår siden. Grunnloven av 1814 tillot ikke jøder å oppholde seg i Norge. Dette ble endret i 1851. Jesuittene fikk derimot adgang til Norge først i 1956.

På 1500-tallet var Europa ikke et sted for religiøst mangfold og toleranse

På Luthers tid var det annerledes. Da kunne en avvisning av treenighetslæren i seg selv være nok til at man havnet på kjetterbålet. Etter forbilde fra GT måtte landet holdes rent for vantro og gudsbespottelse om ikke Guds velsignelse skulle gå tapt. Dersom man konsekvent hadde fulgt denne linjen, hadde det ikke vært plass jøder i det kristne Europa overhodet. Under vekslende forhold representerte imidlertid jødene unntaket. De kunne være helt innestengt i sine gettoer eller bevege seg nokså fritt og drive både handel og håndverk. Forholdene for jødene varierte og kunne være uforutsigbare.

Holdninger

På 1520-tallet anbefaler Luther en åpen og imøtekommende holdning. På 1540-tallet er det nesten ingen grenser for hva han kan få seg til å si for å få fyrstene til å bli kvitt jødedommen. Luthers teologiske anliggende var det samme på 1540-tallet som på 1520-tallet, å verne om den rette kristne tro, men virkemidlene var på 1540-tallet ikke leger vennlighet og forkynnelse av evangeliet som på 1520-tallet.

Djevelen var løs og ville sluke alle de fromme sjeler han kunne

På 1540-tallet var det hardhendt politisk makt som ble anbefalt. Luther ser ut til fullstendig å ha blitt fanget i en forventning om at endetiden stod for døren, og at det gjaldt å redde det som reddes kunne. Djevelen var løs og ville sluke alle de fromme sjeler han kunne.

Angrep

Djevelens angrep kom på tre fronter. Muslimene angrep Kristus som sann Gud. Det samme gjorde jødene. Papistene angrep Kristi verk ved å sette egne gjerninger i hans sted. I denne kampen mot djevelen måtte alle stå sammen, både de som forvaltet den verdslige makt og de som forvaltet nådemidlene. Dette fikk Luther til å skrive mot jødene på en måte som 400 år senere kunne gå rett inn i nazistenes antisemittiske propaganda. Slik gikk det da også.

Vurdering

Når vi i dag tar avstand fra Luthers antijudaisme, er det tre forhold som må tas med i våre vurderinger. For det første har Luthers antijudaistiske holdninger et legitimt teologisk innhold som er begrunnet i Luthers egen tro. For det andre kan vi gå i rette med Luther fordi han ikke holdt fast ved den milde linjen fra 1520-tallet. For det tredje har vi i dag en helt annen standard å vurdere disse spørsmålene mot. Vi lever i et åpent liberalt samfunn der religionsfrihet er en av de grunnleggende menneskeretter.

På Luthers tid var det meste tillatt for å bekjempe dem som hadde en annen tro enn den ene tillatte

På Luthers tid var det meste tillatt for å bekjempe dem som hadde en annen tro enn den ene tillatte. Både tortur, kjetterbål og lignende var ansett som tjenlige midler for å forsvare den rette tro, ja, til og med krig var et «legitimt» middel. Keiseren gikk da til slutt også til krig mot de lutherske fyrstene for å få slutt på det lutherske kjetteriet. Den schmalkaldiske krig ble utløst kort tid etter Luthers død i 1546.

– Reformasjonen myndiggjorde folket

– Konservative kristne sier ikke bare «fy». Misjonærer prakker heller ikke sin tro på folk, mener redaktør av boka «Trådene i samfunnsveven».

Skole og helse for alle, demokrati, likestilling og trosfrihet er noen av verdiene fra reformasjonens tankegods, mener de tolv forfatterne som har bidratt til boka «Trådene i samfunnsveven». Boka, som ble lansert denne uken, ser på hva reformasjonen har betydd for det norske samfunnet.

– Jeg håper boka kan bidra til refleksjon og til å knuse noen myter om at religion er farlig, sier Knut Edvard Larsen.

Sammen med Nils Ivar Agøy og Christian Anton Smedshaug har han vært redaktør for boka som gis ut av Verbum forlag.

Martin Luther, fotografisk reproduksjon av bilde fra ca. 1529. Foto: Wikimedia Commons

Larsen mener mange av de gode verdiene vi har i det norske samfunnet i dag, kan spores tilbake til reformasjonen og Luthers tanker.

– Man tenker gjerne at velferds-Norge er noe man har funnet på de siste årene, men det inneholder mye av ideene til Luther som har boblet opp og kommet fram i løpet av årene. Denne boken får oss til å reflektere omkring de verdiene vårt samfunn er bygget på, og boken trekker linjene helt tilbake til Luther. Det er ikke alltid så lett å se disse trådene, mener han.

Skole, helse og trosfrihet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har skrevet forordet til boken.

– Viktige elementer i den moderne velferdsstaten som vi i dag tar for gitt, kan også spores tilbake til den lutherske reformasjonen. […] Det er vanskelig å se for seg hvordan dagens Norge, eller Europa, ville ha vært uten, skriver hun.

Både Hofstad Helleland og Larsen trekker fram lese- og skriveferdigheter, som førte til utvikling av både skole- og helsevesen, og trosfrihet gjennom enkeltmenneskets ansvar for egen tro som viktige verdier reformasjonen la mye av grunnlaget for.

Larsen tror ikke folk flest er bevisst den arven det norske samfunnet har fra Luther og reformasjonen.

– Noen er det, kanskje særlig innenfor vekkelsesbevegelser – de såkalte konservative i Norge. Arvingene til Hans Nielsen Hauge og misjonsbevegelsen tok disse ideene som for dem var frigjørende myndiggjøring, videre, sier han.

Larsen sier det selvsagt er ting i historien som ikke er like bra med reformasjonen og nevner 30-årskrigen som et eksempel.

– Men de gode ideene vi har klart å filtrere gjennom 500 år, er der fortsatt. Hvis vi blir klar over dem og tenker over dem, kan vi gi dem videre til neste generasjon.

Likestilling

Larsen tror det er få som er klar over hvor mye Luther, gjennom Hans Nielsen Hauge og misjonsforeningene, har betydd for likestillingen i Norge. Han bruker Det norske misjonsselskap (NMS) som et eksempel der kvinnene fikk stemmerett på generalforsamlingen lenge før kvinner fikk statlig stemmerett.

– Rundt 1890 fantes det rundt 4000 kvinnemisjonsforeninger i Norge. Det var faktisk de foreningene, som ofte omtales med myter om konservative folk og mørkemenn, som løftet fram kvinnene i Norge, lenge før staten gav kvinnene stemmerett. Foreningene lærte kvinnene om demokrati og organisering. Det gav dem en myndiggjøring til å ha en røst også i samfunnet. 4000 foreninger fikk ringvirkninger i Norge på den tiden, sier han.

Kristin Fjelde Tjelle har skrevet et kapittel i boka om misjon som kvinnesak.

Utover landegrenser

Flere av kapitlene i boken ser også på ringvirkninger utenfor Norges grenser. Larsen tror det fortsatt finnes mange myter om misjonærer som bare prakker sin tro på folk.

– Sosiologen Robert Woodberry har sett på hvorfor det i tidligere kolonier er slik at noen land har mer demokrati, helse, skole, pressefrihet og trosfrihet enn andre land. Det viste seg at det var veldig stort sammenfall mellom dette og hvor det var misjonsstasjoner, forteller Larsen.

Kapitelet «Misjonærene – bedre enn sitt rykte» av Knud Jørgensen tar utgangspunkt i Woodberrys funn.

– Hans konklusjon var at protestantiske misjonærer ofte var den direkte årsaken til demokratisering og utbygging av helse og samfunnsutvikling i de tidligere koloniene, mens der de ikke var, skjedde ikke dette, sier Larsen.

VIKTIG RELIGION: Jørn Lemvik i Digni sier at man også i dag ser hvor viktig religion og luthersk misjon er for bistandsarbeid og samfunnsutvikling i sør. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik, har skrevet et kapitel om luthersk kristendomsforståelse som positiv endringskraft i sør. Han bekrefter at de religiøse aktørene fortsatt er viktige for å endre samfunn i sør.

– I land som for eksempel Etiopia, har ikke staten, politiet eller domstolene tillit, men de religiøse lederne har tillit. Skal vi som bistandsytere endre samfunn, må vi våge å gå inn religionsdøra, sier han.

Sterkere stat

GJORDE STATEN STERKERE: Chr. Anton Smedshaug mener Luthers tanke om at man er frelst ved tro alene bidro til å gi staten mer makt etter hvert som paven og kirken mistet sitt grep. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Medredaktør Christian Anton Smedshaug mener vi bør være mer stolte over vår religiøse tradisjon.

– Skal man forstå et samfunn, er det de verdiene samfunnet hviler på og hvordan staten fungerer, som avgjør det fellesskapet vi har. Luther har vært avgjørende for hvordan staten vår virker og hvilke verdier staten har hatt, sier han.

Smedshaug forteller at Luthers tanker om at mennesket er frelst ved tro alene myndiggjorde individet og koblet ut mellommannsfunksjonen til kirken.

– Pavekirken mister dermed makt. Når paven ikke lenger var overhode for kirken, måtte man av praktiske årsaker ha et annet overhode som da i første omgang ble fyrsten. Dette overførte makten fra paven til kongen som etter hvert førte til en styrket statsmakt, sier han.

Ved overtak av kirkegods og innføring av mer skatt som erstatning for paveskatten, blir staten også rikere, forteller Smedshaug.

– Det har masse ringvirkninger når dette «frelst ved tro alene» blir etablert, forstått og får vokse fram, sier forfatteren.

Han legger til at et kaotisk Europa sammen med den nye trykkekunsten gav grobunn og mulighet for at Luthers tanker kunne spre seg. KPK