Innlegg

Flytter 27 timer bort

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.

Misjonsprosjekter i ImF til bruk for skolene våre

Takk til alle som lar seg engasjere for ImF. Jeg synes det er flott at Sambåndet tar opp aktuelle temaer i misjonen for å belyse disse. Spesielt fint er det også når det blir tatt tak i noe jeg delte med våre arbeidere på vårt Arbeidermøte i januar 2014.

Men siden noen får kaffen i halsen når de leser referat fra dette, og bruker ord som ”Uverdig utsagn av formannen i ImF”, og at ”Slike sammenligninger burde han spart misjonsfolket for”, er det naturlig at jeg kommenterer dette. Det dreier seg ikke om at Ytremisjon har det greiere eller lettere når det gjelder å samle inn penger til sitt arbeid enn ImF, eller om Ytremisjon er viktigere enn Indremisjon.

Utgangspunktet for det hele, er en påstand jeg hørte i forkant av vårt Arbeidermøte i januar: «ImF har ikke misjonsprosjekter som appellerer til folk flest». Sitatet var hentet fra en som arbeider for en ytremisjonsorganisasjon.  Det er altså ikke mine ord, men en påstand jeg ønsket å imøtegå i mitt innlegg.

Ifølge opptak av talen sa jeg på bakgrunn av dette at når våre skoler skal velge misjonsprosjekt, blir det argumentert med at ImF ikke har noen misjonsprosjekter å tilby som appellerer til menigmann når ungdommene skal samle inn penger. Derfor velges det prosjekter blant ytremisjoner.

Så tenkte jeg– har vi ikke det? Og det var da jeg sa at det oppleves som en utfordring at vi ikke har det som appellerer til mannen i gata, slikt som å vise fram sultne og halvnakne barn i Afrika. Jeg sa videre at det er bra at folk flest gir til disse flotte misjonsprosjektene, og at vi trenger råd og tips fra våre misjonsvenner om alternativer slik at ImF også kan tilby aktuelle misjonsprosjekter.

Så må jeg bare beklage at gjennom kommunikasjonen med Sambåndet har dette budskapet blitt noe utydelig fra min side. Jeg utfordret altså ImF-ere, ansatte, kretssekretærer og forkynnere til å komme opp med flere prosjekter som kunne appellere til elever i videregående skole når de skal velge slike innsamlingsprosjekter.

Vi har for fåslike prosjekter i dag. I intervjuet med Sambåndet kom jeg inn på eksempler som Vyborghjelpen (ImF er inne via SI-Reiser), byggprosjektet på Bygland, der elever hvert år reiser over til Latvia for å bygge hus – her snakker vi om ca. en halv million kr. pr år.

Det som skrives om prosjektet på Framnes dette året, at Evangelisten vant frem med sitt prosjekt i India, støtter mitt standpunkt. Jeg er overhode ikke overrasket over at dette prosjekt vant frem. Jeg holder selv Evangelisten og har fulgt deres fantastiske arbeid i India. Jeg har sett bilder av barn som ikke har stoler å sitte på når de spiser eller undervises, de lever i en fattigdom som vi er spart for. Appellerer ikke dette til den menige elev/mann? Jo, både kristne og ikke kristne reagerer på slikt.

Jeg snakket altså ikke om givertjeneste for kristne, jeg snakket om hva som appellerer til den jevne kvinne og mann i Norge når de blir spurt om å støtte noe. Det er en kjent sak at bilder fra jordskjelvskatastrofer, ras, vulkanutbrudd og tsunamier gir penger i kassa til Røde kors, Redd barna og tilsvarende organisasjoner. Det synes jeg er flott.

En av mine kritikere i Dagen (26. mars, red.anm.) og på Facebook skriver: ”Det er da en gang slik at vi gir mest der vi får noe synlig tilbake”, Ja, nettopp, helt enig. Men vi kristne vil også støtte viktig evangelisk arbeid, fordi vi har nød for de ufrelste. Dette er en nød bare Jesus kan gi oss i hjertet.

Om noen skulle være i tvil etter dette: Jeg misunner ingen andre organisasjoners penger. Jeg er vokst opp i Misjonssambandet, og mine foreldre var 10 år i Kina under forhold de fleste ikke kan forestille seg. Naturligvis gir jeg fast til ytremisjon. Jeg unner alle misjonsorganisasjoner alle de pengene de måtte få tak i, og jeg ber for dette arbeidet.

Kjære misjonsvenn, stå på, på den plassen du er satt. Takk til alle dere som støtter kristent arbeid både i Norge og andre land. Gud elsker en glad giver, gi der han minner deg.

Makter ikke eget misjonsprosjekt

– Vi har ingen halvnakne kropper fra Afrika å vise fram, sier ImF-formann Sverre Dag Ljønes.

Indremisjonsforbundet (ImF) sine skoler samlet i fjor inn 3,6 millioner gjennom egne misjonsprosjekt, kunne sambåndet.no melde for noen uker siden. En tredel av pengene ble samlet inn av Framnes KVGS alene.

LITEN APPELL
I formannens tale på Arbeidermøtet i januar etterlyste forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes et eget misjonsprosjekt foran godt over hundre ImF-ansatte:

– På skolene skal de velge misjonsprosjekt for at de skal kunne samle inn penger til misjon. Og vi eier jo en god del skoler. Og da kommer det opp argumentasjon om at dere har jo ikke misjonsprosjekt i ImF, det må jo gå til ytremisjon. For vi har ikke noen prosjekter, vi, som appellerer til menigmann og til mannen i gata når man skal ut og samle inn penger.

– Så tenkte jeg – “har vi ikke det?” Men det er litt vanskelig, dette – vi har liksom ikke noen sultne barn i Afrika eller nakne kropper eller noen som ikke får mat eller – ikke sant? Det vi har, er en nød for at folk skal bli frelst, og den deler ikke mannen i gata.

– Folk må gjerne gi til disse flotte misjonsprosjektene. Men det hadde vært fint om vi kunne få en tilbakemelding og forslag fra dere. Det er unge gründere her, er det noen prosjekter som vi kunne vist fram, som alternativer til skolene våre, slik at ImF også var med på disse misjonsprosjektene? Det hadde vært kjempefint

Når Sambåndet nå tar kontakt med ham, er ikke forbundsstyreformannen like optimistisk:

– ImF appellerer ikke til slikt. Det er lettere å drive ytremisjon enn indremisjon. ImF sliter med å få mannen i gata til å sponse reine diakonale prosjekter i Norge. De organisasjonene som driver med nødhjelp og diakonalt arbeid i utlandet, har en mye lettere jobb med å få givere, sier Ljønes.

TØFT Å KONKURRERE
På flere av ImF sine skoler er det elevene som avgjør hvor pengene i misjonsprosjektet skal gå. Dette er utfordrende for ImF, ifølge Ljønes.

– Skolene har en innarbeidet ordning hvor noen har faste prosjekt, mens andre velger nytt hvert år ved elevavstemning. Det at ungdommene selv avgjør prosjektet, gjør at det blir vanskelig for ImF å komme inn og vinne salen. Jeg tror ikke det å drive evangelisering i Finnmark får noe støtte hos vanlige folk.

DÅRLIGE HOLDNINGER
En som reagerer på Sverre Dag Ljønes sine uttalelser, er skoleprest Arne Opsahl-Engen ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Han har  det overordnede ansvaret for misjonsprosjektene der.

– Det som formannen sa på Arbeidermøtet, viser litt av holdningen i ImF. Det er ikke fattige barn i Afrika som gir penger, men et prosjekt, i innland eller utland, som en har tro på, sier Opsahl-Engen.

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

– ER INVITERT
Opsahl-Engen mener at et prosjekt hvor ImF sender ungdom ut som teltmakere til steder i Norge med få kristne, vil kunne appellere til Framnes-elevene. Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India.

– Jeg hadde aldri trodd at Evangelisten skulle vinne. De konkurrerte mot blant andre store og populære organisasjoner som CHRISC. Det handler om å presentere noe en har tro på, og det klarte Evangelisten. Med et misjonsprosjekt fra ImF kan en bygge noe som på sikt kan gi bred støtte i hele organisasjonen. For å vinne på Framnes må en overtale ungdommen. ImF blir invitert hvert år, men møter ikke opp, sier skolepresten til Sambåndet.

VANSKELIG Å KONKURRERE
– Det er elevene på de enkelte skolene som står for valget av misjonsprosjekt, og erfaringen tilsier at da vinner som oftest de diakonale prosjektene med utpreget nødhjelp i utland, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes tror likevel det er viktig å få synliggjort arbeidet innad i organisasjonen og på ImF sine skoler. Tidligere har ImF hatt et direkte samarbeid med en menighet i Ukraina, der prosjektet blant annet gikk ut på å lære opp ledere. Det var Danielsen ungdomsskole på Sotra som hadde ansvar for prosjektet, og det ble til sammen samlet inn rundt 400 000 kroner i den perioden prosjektet pågikk, men det ble lagt ned etter noen få år.

3,6 MILLIONER TIL UTLANDET
– Jo lenger vekk et prosjekt er, jo mer eksotisk virker det. Når misjonen er i nabolaget, skapes ikke det samme engasjementet. Vi har prøvd, men det appellerer ikke til ungdommen, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren har likevel ikke noe imot at ImF-skolene, som samlet inn 3,6 millioner i 2013, gir alle pengene fra prosjektene til ytremisjonsarbeid. Men Indremisjonsforbundet sin oppgave er indremisjon:

– Jeg ser stort på at skolene våre kan være til velsignelse for mennesker på andre kontinenter. Men om noen har ideer til misjonsprosjekt i Norge, så er vi mottakelige for innspill, sier Furnes.

SE OGSÅ VIDEOINTERVJU: – Alle kan gjøre litt.

– Alle kan gjøre litt

Se videointervjuet med Brit Helen Finstad om hvorfor hun engasjerer seg i misjonsprosjektet på Framnes.

Videofilen er lastet opp på Indremisjonsforbundet sin vimeo-konto. For flere filmer fra ImF, se vimeo.com

LES OGSÅ: Framnes samler inn1.000.000 

Framnes samler inn 1.000.000

– Alle kan gjøre litt, sier Brit Helen Finstad om Framnes-elevenes gode tall.

Framnes Kristne Videregående skole (KVGS) i Norheimsund har en lang tradisjon i å samle inn høye summer i misjonsprosjektene. I år er ikke noe unntak med 1.020.000 kr. så langt.

– Drømmen er 1,2 millioner. Realistisk sett vil vi klare over 1 million, sier Brit Helen Finstad, leder av misjonsprosjektkomiteen på Framnes KVGS, til sambåndet.no.

INDISK BLIKK
Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India. Det humanitære og kristne arbeidet mellom fattige folkeslag i Bengalbukta, i delstaten Andra Pradesh, går til å bygge og drive barnehjem, internat, skoler, sykehus og spedalskkolonier. Det inkluderer også å bore etter reint drikkevann, arbeid med helseprogram og utvikling av et senter med en TV-stasjon, programskapning og IT-løsninger.

Elevene på Framnes ser nøden hos de fattige i India og er klar for innsats.

– Hvordan var det å reise til India for å se arbeidet på nært hold?

– Hvor skal jeg begynne? Vi var på besøk hos en spedalskkoloni. Det var helt utrolig å kunne se gleden i øynene deres da vi ga dem et pledd og en indisk frukt. At de blir så glad for noe så lite setter ting i perspektiv. Det var sterkt, sier Finstad.

STERKE MØTER
Finstad forteller om en virkelighet som ikke kan sammenlignes med Norge og Norheimsund.

– Gatene var fylt med søppel, det regnet og blåste rett inn i husene, men likevel var de så gjestmilde, sier Finstad.

Elevene som reiste til India, besøkte mange menigheter og institusjoner. På et barnehjem fikk elevene leke med barna, som hadde laget en sang til gjestene, og danset med dem. På møtene måtte Framnes-elevene holde hilsener, og inderne ble også forsikret om at de var med i bønnene i Norge. Møtene var ifølge Finstad en utfordring, siden det ble holdt på engelsk.

– Engelsk har aldri vært mitt sterkeste fag, ler Finstad, før hun fortsetter:

– Det var over 1000 mennesker på møtene, jeg sitter igjen med mange inntrykk etter fjorten dager i India. Det gikk ikke skikkelig inn over meg før to uker etter jeg kom hjem, sier en tydelig engasjert misjonsprosjektleder.

EIERSKAP
Målet for årets innsamling var å få inn 750.000 kr. Bare på misjonsløpet i høst, under den første foreldrehelgen, kom det inn 767.000 kr. Målet ble da økt med en kvart million. Nå er nettopp den andre foreldrehelgen gjennomført, og russen var i gang med kiosk, kollekt, cafe, basar, salgsbod og frivillige parkeringsbøter for å få inn mer penger til prosjektet. Finstad er fornøyd med helgen, som resulterte i hele 56.000 kr. på en dag.

– Hvordan motiverer dere alle, siden det i hovedsak er russens prosjekt?

– Vi jobber hardt for å legge til rette for at alle skal føle eierskap til innsamlingen. Vi arrangerer russebryllup og misjonsløp, men har nå lagt misjonsløpet til en foreldrehelg, da deltar alle. Vi hører også på hva hver enkelt vil gjøre for å samle inn penger. Det førte til at vi arrangerte radiobilløp. Vi laget bane i gymsalen, og jeg stilte selv med min egen bil. Det var flest gutter som deltok på løpet. Vi arrangerer også skate-, longboard og sykkelkonkurranse, hvor de som vil, får trikse i vei. Dette gjør at det blir noe alle liker, i stedet for et stort opplegg som skyver vekk enkeltpersoner, sier Brit Helen Finstad.

– LÆRER SEG Å GI
Indremisjonsforbundet (ImF) driver videregående skoler, folkehøgskoler og en bibelskole. Fellesnevneren for de alle er at de samler inn penger til et misjonsprosjekt. Totalt samlet ImF-skolene i 2013 inn 3,6 millioner kr, der Framnes KVGS i Norheimsund stod for over en tredel, med 1,3 millioner av pengene.

– Det startet så smått med misjonsprosjekt i 2004. Vi ønsket at elevene skulle ansvarliggjøres med tanke på de som har mindre enn oss. Det er viktig å lære å gi, allerede i ung alder, derfor er det viktig for Framnes å ha et misjonsprosjekt. Elevene lærer seg å gi av seg selv. Det gjelder penger, men og tid, til Guds rike, seier skoleprest ved Framnes KVGS, Arne Opsahl-Engen til sambåndet.no.

På Danielsen VGS i Bergen samlet de i 2013 inn 290.000 kr. og er den tredje største ImF-skolen når det gjelder innsamling til et prosjekt. Rektor på skolen, Bård Hauge, sier til Sambåndet at de har arrangert elevprosjekter i minst 20-30 år.

– Vi arrangerer misjonsprosjekt først og fremst for å engasjere elevene innenfor misjon og diakonalt arbeid. På denne måten blir de kjent med eierorganisasjonene, som er mottakerne av pengene som kommer inn på elevaksjonen, sier Hauge.

På Danielsen er det, på same måte som på Framnes, ulike aksjoner gjennom skoleåret, som salg og misjonsløp. Men den store dagen, som samler inn over halvparten av summen Danielsen hvert år kan gi fra seg, kommer inn på den såkalte elevaksjondagen. Der får elevene en bøsse som de skal samle inn penger med. Russen har i tillegg til misjonsprosjektet, et eget prosjekt som de er opptatt av det siste halvåret av 3. året.

I tillegg til Danielsen og Framnes, er det to KVS på Sørlandet som regnes som ImF sine videregående skoler. Det er Bygland KVS, som samlet inn 150.000 kr. i 2013, og Lyngdal KVS, med 686.000 kr.