Innlegg

Tror på moms-løsning i budsjettforhandlinger

Kristne Friskolers Forbund (KFF) tror på politisk flertall i revidert nasjonalbudsjett for å beholde momskompensasjonen for private skolers internatbygg.

– Vi hadde i forrige uke nok et møte med Hans Olav Syversen (KrF). Han ønsker å ta saken om momskompensasjon opp som merknad i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett (se faktaboks), sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF til Kristelig Pressekontor.

Han tror på politisk velvilje og har inntrykk av at flere politikere og partier er positive til at de har satt søkelys på saken.

Fredag 29. januar var stortingspolitiker Siri Meling (H) invitert til Tryggheim vidaregåande skule, som eies av NLM, for å møte ansatte og elever. De ti siste årene har Tryggheim fått rundt sju millioner kroner i momskompensasjon for internatdelen ved skolen, penger de nå risikerer å måtte betale tilbake.

Ifølge Aftenbladet betaler elevene i dag 55.000 kroner i året for kost og losji på internatet. Borteboerstipendet fra Lånekassen dekker 39.000 kroner, og egenandelen er på 16.000 kroner. Nå risikerer elevene et prishopp på 9000 kroner.

– Jeg synes dere har en god sak. Det vil være en stor økning og mye penger for mange å gå fra en egenandel for elevene på 16.000 kroner til 25.000 kroner. Jeg kan ikke love hva som blir resultatet, men vil engasjere meg i saken, sier Meling til Aftenbladet.

Mandag 25. januar var Kristne Friskolers Forbund i møte med Finansdepartementet for å få politisk støtte i kampen for å beholde momskompensasjonen for internatdrift. Men møtet med statssekretær Jørgen Næsje gikk ikke helt som de hadde ønsket. Finansdepartementet understreket igjen at de ikke kommer til å gå inn i den konkrete saken.

– Vi fikk ingen direkte imøtekommelse i saken. Det blir ingen rask løsning på dette, sa generalsekretær i KFF, Jan-Erik Sundby, til KPK dagen etter.

Les også: Jensen vil ikke redde internatskoler

Han så likevel ingen grunn til å gi opp og mener friskolene har en god sak.

– Vi går videre og jobber inn mot både Skattedirektoratet og de politiske kanalene, sa Sundby i forrige uke.

Nå har de altså kommet ett skritt videre:

– Vi regner med at det er mulig å skaffe flertall på dette, enten enkeltstående eller som del av en pakke under forhandlingene. Det viktigste er at vi får et vedtak som er så tydelig at det ikke er til å misforstå for myndighetsutøvelsen, sier Hans Olav Syversen.

Les også: Skattedirektoratet fastholder momskrav

Det reviderte nasjonalbudsjettet kommer i mai. Deretter skal det behandles av de relevante komiteene og i Stortinget. Dermed kan det gå mot sommer før saken avklares.

– Dersom vi får en politisk løsning som er klar og uomtvistelig rundt juni, så er vi godt fornøyd med det. Slik saken står nå, skal vi uansett gå en runde med klagefrister, foreløpige utkast til vedtak, tilsvar og nye vedtak med klagefrist på. Det er umulig at vi er kommet stort lenger i juni uansett, sier Jan-Erik Sundby.

Les også leder: Mer verdiavgift

Mer verdiavgift

Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør, mener Sambåndet.

I ti år har norske skattekontorer utbetalt momskompensasjon for internatbygg på basis av krav fra private internatskoler. I skriv av 25. november i fjor hevder Skattedirektoratet at internatskolene ikke har krav på slik kompensasjon, og blant andre ImF-eide KVS-Bygland har mottatt varsel om krav om tilbakebetaling fra Skatt Sør.

Det er flere merkverdige forhold ved denne saken. På nyhetsplass i januarnummeret avviser Skattedirektoratet oppfatningen om at loven eller tolkningen av den, er endret. Direktoratet hevder det hele tiden har anvendt loven slik at «innlosjering og internat ikke er en lovpålagt plikt for skolen, eller lovpålagt rett for eleven». Derfor gjelder ikke retten til momskompensasjon kostnader for internatdelen.

Direktoratet påpeker selv at momskompensasjonen er blitt utbetalt på grunnlag av attestert oppgave fra revisor. Avisen Vårt Land refererte 19. desember i fjor følgende uttalelse fra Den norske revisorforening da kompensasjonsloven ble innført i 2004: «Oppføring og vedlikehold av eget bygg gir kompensasjon (…). Matservering inngår også».

Revisorene, som ifølge direktoratet skal «legge til grunn den forståelse som fremgår av lov, forarbeider og uttalelser fra Skatteetaten», har altså attestert skolenes krav om kompensasjon, og skattekontorene har så utbetalt pengene. Når Skattedirektoratet etter ti år har oppdaget dette, er det skolene som må lide for revisorenes og skattekontorenes angivelig feilaktige handlinger.

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ikke gå inn i saken og uttaler ifølge Dagen 9. januar i år at «vedtak vil kunne påklages til Skattedirektoratet eller bringes inn for domstolene». Men en klage til direktoratet vil være nytteløs, og en rettssak vil være langvarig og kostbar. I mellomtiden kan Skatteetaten innkreve pengene med nedleggelse av flere skoler som sannsynlig konsekvens. Finansministeren forutsetter også «likebehandling av de avgiftspliktige». Men tilbakebetalingsvarslene som til nå er sendt ut, har gått enten to eller ti år tilbake i tid.

Fylkeskommunale videregående skoler med internat – som det finnes flere av blant annet i Troms fylke – har momsfritak for internatdriften. Nektes private det samme, legges det altså opp til konkurransevridning. Rektor ved misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund påpeker at skolen har myndighetsbestemt krav på seg om å ta inn elever fra hele landet. Hvordan skal Framnes i praksis kunne oppfylle dette kravet uten internattilbud?

Vi kan vanskelig tenke oss at en finansminister fra et borgerlig parti kan leve særlig lenge med en slik situasjon. Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør. I mellomtiden må tilbakebetalingskravene stilles i bero. I motsatt fall må vi konkludere med at makten her er lagt i hendene på et byråkrati uten folkevalgt kontroll.

Lederen i Sambåndet er fra nå av usignert. Les hvorfor her