Innlegg

Bostipend-kutt vil ramme «folk flest»

/0 Kommentarer/i /av

– Regjeringens forslag om å stramme kraftig inn på borteboerstipendet for skoleelever, vil ramme «folk flest», mener generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Riktignok kaller de innsparingen behovsprøving, for å sikre de elevene som har foreldre med lave inntekter. Men de vil spare 85,7 millioner kroner på dette. Så det er dramatisk, særlig for alle KFFs internatskoler og skoler som har hybelelever, sier Torgeir Flateby.

Han hadde forventet mer av den nåværende regjeringen på friskole-området.

– Regjeringen foreslår ikke noe mer til kapitaltilskudd til friskolene, det vil si tilskudd til skolebygninger og husleie. I tillegg vil et kutt i bostipendet ramme mange friskoler, sier han.

– Mer fra foreldre
Ifølge forslaget vil elever som har foreldre som tjener mer enn 400 000 kroner i året til sammen, ikke få bostipend.

Regjeringen påpeker at alle som bor i en viss avstand fra foreldrehjemmet, i dag får borteboerstipend, og regjeringen mener at foreldre med god økonomi i større grad bør kunne dekke kostnadene en elev har ved å bo borte.

Flateby sier at KFF har fått reaksjoner fra rektorer ved flere av sine medlemsskoler. De påpeker at innstrammingen vil ramme folk med lave og normale familieinntekter, og at det vil redusere elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående-nivå.

– Trussel
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) mener forslaget fra regjeringen er en trussel mot lik rett til skole og utdanning. Han påpeker at i noen kommuner er det slik at elevene er nødt til å flytte for å gå på videregående skole, selv om de velger offentlig skole.

– Derfor er forslaget dårlig distriktspolitikk, mener Tyvand.

Han er også opptatt av at det vil ramme mange elever ved kristne internatskoler. I tillegg påpeker han at den foreslåtte behovsprøvingen skal ta hensyn ikke bare til foreldrenes inntekt, men også til lærlinglønn for lærlinger.

Tyvand tror ikke dette vil være noen god strategi for å få flere unge til å velge yrkesfag, og sier at hans parti vil ta saken opp i budsjettdrøftingene i Stortinget.

KFF har også kontaktet skoler utenfor KFF som blir rammet av kuttet. Det gjelder for eksempel toppidrettsgymnasene, der elevene kommer fra hele landet, og en stor del av elevene er henvist til å bo på hybel. KPK

KrF advarer regjeringen

/0 Kommentarer/i /av

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

Kvinne skal lede Samskipnaden

/0 Kommentarer/i /av

Marit Hårklau Ådnanes er ansatt i fast stilling som daglig leder for Indremisjonssamskipnaden (IMS).

Ådnanes er i dag barne- og ungdomssekretær i IMS.

– Jeg gleder meg, selv om jeg ikke tenkte til å begynne med at det var dette jeg skulle gjøre, sier den nye daglige lederen til sambåndet.no.

Første kvinne

Det er første gang en kvinne skal lede IMS. Styreleder Edmund Thormodsæter i IMS opplyser at vedtaket i styret mandag 8. juli var enstemmig.

– Vi oppretter et hyrderåd som skal ta seg av hyrdefunksjonen som normalt ligger til stillingen som daglig leder, sier Thormodsæter.

Nettopp på grunn av denne funksjonen har styret lett etter en mann til å etterfølge Svein Bjarne Aase.

– Til sammen har vi holdt på i om lag et år, og etter hvert hadde vi ikke flere å spørre, sier Thormodsæter.

– Dyktig

Rekrutteringsselskapet Human ble koblet inn, og det var deres folk som tok kontakt med Marit H. Ådnanes.

– Marit har jobbet i IMS i seks-sju år og kjenner organisasjonen godt. Hun er en dyktig dame med et godt skussmål, og vi tror hun blir en god leder, sier Thormodsæter.

Styrelederen var tirsdag i ferd med å orientere de ansatte og hadde ikke fått negative reaksjoner da sambåndet.no snakket med ham.

– Med opprettelsen av hyrderådet føler vi oss på trygg grunn, og vi er glad for å ha en daglig leder på plass, sier Edmund Thormodsæter.

Ifølge styrelederen har ikke konstitueringen av en kvinne – Aud Karin Kjølvik- som rektor for Bildøy Bibelskole hatt noe å si for avgjørelsen.

– Prosessen med Marit var i gang lenge før det, og jeg visste ikke noe om Kjølvik før jeg leste om det i mediene, sier Thormodsæter.

Forberedt

Selv er Marit H. Ådnanes forberedt på at det kan komme reaksjoner:

– Jeg er generelt ydmyk med tanke på å gå inn i denne stillingen – uten å fokusere for mye på kjønn, sier Ådnanes, som også viser til opprettelsen av hyrderådet.

-Samtidig er det slik at mange av oppgavene blir lik de jeg har hatt som barne- og ungdomssekretær, sier hun.

Den nye daglige lederen forteller at hun fikk spørsmålet offisielt for to og en halv uke siden, men at prosessen startet noe tidligere.

– Jeg har grublet og tenkt. Jeg har det veldig bra i ungdomsarbeidet og skal fortsette litt med det også i den nye jobben, sier hun.

Da stillingen ble lyst ut i mars, ble hun oppfordret av noen misjonsfolk om å søke, men gjorde det ikke.

– Det var først ut i mai måned at tankeprosessen begynte, forteller hun.

På spørsmål om det har betydning for henne at Aud Karin Kjølvik skal lede Bibelskolen som første kvinne kommende skoleår, må Ådnanes smile litt.

-Styrke og støtte

– Aud Karin er min mentor, så slik sett var jo dette litt morsomt. Jeg har vært i kontakt med henne etter at hun sa ja til jobben, og jeg føler det som en styrke og støtte at vi er to kvinner, sier Marit H. Ådnanes.

Ådnanes har nettopp startet sommerferien, og det er ikke avklart om hun tiltrer sin nye stilling 1. august eller først 1. september.

 

 

 

 

Vil byggja hall i evja

/0 Kommentarer/i /av

Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden svarte ja denne helga.

Framnes KVGS (kristne vidaregåande skule) arbeider med planar om ein ny idretts-/fleirbrukshall i ei utfylling i Vikøyevja.

– Eit anslag viser at hallen vil koma på mellom 25 og 35 millionar kroner, seier rektor Harald Voster til Sambåndet.

Bytehandel.
Tanken er at hallen skal ha plass til ein handballbane og ein liten fotballbane. Idrettshallen som skulen har i dag, er for liten, og det er ikkje mogleg å ha to klassar i hallen samstundes. Framnes låner hall i Norheimsund i ein bytehandel med Kvam herad der elevane i Vikøy låner basseng på Framnes. Men no legg heradet ned småskulane rundt Norheimsund, og avtalen med Framnes går ut. Grunna mangel på kapasitet blir det heller ikkje mogleg å leiga hall i Norheimsund framover.

– Det er viktig for Framnes å kunne møta framtida med eigna lokale, seier Harald Voster.

Omregulering.
Området i Vikøyevja der hallen er tenkt bygd, er på om lag 2,5 mål (2500 kvadratmeter). I dag er dette området regulert til allmennnyttige formål, park og idrett, og det er behov for omregulering.

– Vi har eit godt samarbeid med heradet om dette. Me ynskjer at andre også skal få nytta hallen, til dømes til 17. mai-arrangement eller utleige til fotballag, seier Voster.

Om alt legg seg til rette, kan bygginga starta hausten 2014 med ei byggjetid på eitt skuleår.

Årsmøtet.
– Første steg no er at årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden (IMS) gir grønt lys 21.–23. juni. Først då kan plangruppa gå skikkeleg i gong med arbeidet og få sendt planar ut på anbod, seier Voster.

Formelt er det slik at drifta av skulen er eit samarbeid mellom Indremisjonssamskipnaden (IMS) og Indremisjonsforbundet (ImF). Framnes Eigedom (IMS) eig eigedomen og bygningane på Framnes, inkludert ein del av grunnen der ein ynskjer å byggja hallen. Resten er det Kvam herad som eig. IMS-styret tilrår at Framnes KVGS kjøper den aktuelle grunnen av Framnes Eigedom og Kvam herad og står for bygginga. Med ei slik løysing vert det minimum 7 millionar kroner å tena på refusjon av meirverdiavgift. IMS føreset å få opsjon på å overta anlegget, og prisen ved ei eventuell overtaking blir lik restgjelda.

– Investeringskostnadane skal finansierast ved lån, og driftskostnadene er tenkt dekka ved intern husleige, opplyser rektor Harald Voster.

OPPDATERT: Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden gikk enstemmig inn for planene om ny hall

Carsten Hjort Pedersen

– Kristne skoler utbrer åndsfriheten

/0 Kommentarer/i /av

– Kristne friskoler nyter ikke bare godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

Det sa daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut i Danmark, Carsten Hjorth Pedersen, tirsdag på den årlige konferansen som arrangeres av Kristne Friskolers Forbund for skoleledere ved kristne friskoler. Konferansen arrangeres på Gardermoen denne uken. Hjorth Pedersen hadde fått i oppdrag å snakke om kristne skolers betydning for – og bidrag til – det norske samfunn.

LES MER: Lover bedre kår

Han sa innledningsvis at friskolene ikke er årsak til pluralismen i samfunnet, men et resultat av den.

– Noen påstår at friskolene er med på å oppheve enhetskulturen. Jeg mener pluralismen kom først, sa Hjorth Pedersen.

Viktig for dannelsen
Han understreket at den religiøse eller kristelige dimensjon er en viktig del av dannelsen. – Når vi vil danne det hele mennesket, må vi også trekke inn den religiøse dimensjonen. Dermed tjener de kristne friskolene elevene i høyere grad enn de skoler som nedtoner det religiøse, sa han.

Utbrer åndsfrihet
Et av Hjort Pedersens poenger var at friskolene ikke bare nyter godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

– At vi verdsetter våre mindretall, er et viktig demokratisk prinsipp. Fordi en friskole står for en minoritetskultur kan den bedre enn en majoritetsskole gi elevene et godt grunnlag for informerte, selvstendige valg. Ingen av oss utvikler oss sunt – heller ikke et samfunn, og slett ikke et demokrati – hvis ikke vi blir motsagt.

Sunn utfordring
Han framholdt også at offentlige skoler har godt av konkurranse fra friskoler – og omvendt.

– Monopoldannelse er ikke sunt, særlig ikke på skolesektoren. Også holdningsmessig, etisk og religiøst skal kristne friskoler danne motkultur til den offentlige skole. De tjener det norske samfunn nettopp ved å gå motstrøms, blant annet ved å sette åndelige verdier over materielle verdier, sa Hjorth Pedersen.

– De kristne friskolene skal ikke være ”mainstream”, og heller ikke stå med lua i hånda, men med frimodighet være de kristne skolene de er, sa han. KPK

Lover bedre kår for friskolene

/0 Kommentarer/i /av

Men de rødgrønne partiene glimret med sitt fravær på den tradisjonelle politikersamtalen på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund.

For mens regjeringskameratene uteble, lovet representanter for Høyre, Frp og KrF friskolene bedre rammevilkår om det blir regjeringsskifte neste høst.

– Vår førsteprioritet er at friskolene skal få investeringstilskudd til bygninger, sa KrFs Dagrun Eriksen.

Både Høyres Svein Harberg og Frps Bente Thorsen var enige i dette. De tre var også enige om å imøtekomme det de oppfatter som godt begrunnede ønsker fra friskolenes side.

Lite løfter
Men opposisjonens representanter var tilbakeholdne med å love tidspunkt for når endringer kommer, om det blir tidlig eller sent i kommende stortingsperioden. Harberg påpekte at om det blir regjeringsskifte neste høst, vil den nye regjeringen overta et ferdig utarbeidet forslag fra de rødgrønne, og den nye regjeringen vil da ha begrensede muligheter til å sette sitt preg på 2014-budsjettet.

LES MER: – Utbrer åndsfrihet

Opposisjonspartiene var også kritisk til Utdanningsdirektoratets rolle i forhold til friskolene. Dagrun Eriksen mente det er behov for en ”grundig vask og gjennomgang” av direktoratet, en dugnad Svein Harberg gjerne ville være med på. Bente Thorsen var langt på vei enig, men mente at man kanskje la for mye skyld på direktoratet, at departementet også burde få kritikk for uklare politiske signaler.

Nyanser
Selv om de tre partiene som deltok i debatten var enige i mye, kom det også fram visse nyanser mellom dem. Mens Dagrun Eriksen ville prioritere friskoler som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, var de andre partiene mer åpne også for friskoler av ”eliteskole”-typen.

Ellers ble Bente Thorsen konfrontert med at Frp, i motsetning til H og KrF, har sagt nei til muslimske friskoler. Hun svarte at begrunnelsen var hensyn til integreringen, men hun sa at det ikke er opplest og vedtatt at Frp også i framtiden sier nei til slike skoler.

– En forutsetning for eventuelt å si ja, er at slike skoler er åpne for alle, også ikke-muslimske elever, og at skolene følger norsk lov, sa Thorsen. KPK