Tag Archive for: Rod Dreher

KONSERVATIV: Rod Dreher fikk passet påskrevet som illiberal før han stilte som hovedtaler på Tenk-konferansen. FOTO: PETTER OLSEN

Rod Dreher blir uglesett av «de rette» – hvordan kan vi forstå ham?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Når staten innretter samfunnet i strid med Guds skaperordninger, er det «liberalt» og dermed bra. Om man ønsker at staten heller skal bidra til et kristent samfunn, er det «illiberalt» og dermed kritikkverdig. Forstå det den som kan.

Publisert 15. februar 2026 kl. 17.50. Oppdatert 16. februar kl. 10.55.

Når de «rette» folkene er imot noe eller noen, har jeg en tendens til å innta motsatt syn. Det er vel slik erfaringene i livet har formet meg.

To uker etter Tenk-konferansen i Oslo 30.– 31. januar (den første av dem hemmet av influensa) tenker jeg (!) fremdeles på budskapet jeg lyttet til fra Rod Dreher.

Kritikk

I Vårt Land forut for konferansen ble den kristne konservative forfatteren omtalt som å tilhøre «en postliberal bevegelse i USA» og fikk passet påskrevet av førsteamanuensis Ragnar Misje Bergem ved MF vitenskapelig høyskole. Også podkastvert Hilde Sandvik snakket om at Dreher støttet illiberale politiske strømninger. (Etter konferansen har de tidligere Skaperkraft-lederne Hermund Haaland og Øyvind Håbrekke sluttet seg til kritikerne.)

Dermed var det gjort. Jeg meldte meg på til en konferanse som nok ellers hadde gått meg forbi.

Etter-liberal

Så hva er det å være post- eller illiberal? Kunstig intelligens samler kilder som blant annet sier at postliberale ønsker å fremme felles verdier, tradisjoner og moral fremfor radikal individuell autonomi (selvstyre). Mennesker med en postliberal tenkning kan tale for en sterkere stat som aktivt former samfunnet i tråd med felles moralske eller kulturelle agendaer. De kan mene at liberalismen har ført til nedbryting av fellesskapet med dets normer og verdier.

Å tenke slik er altså veldig negativt, skal vi tro de «rette» personene. Mon det.

Samkjønnet «ekteskap»

Rod Dreher er tidligere journalist og senere redaktør av magasinet The American Conservative. 11. april 2013 hadde han en lang artikkel på trykk kalt «Sex etter kristendommen» (oversettelse til norsk her).  «Samkjønnsekteskap slår det avgjørende slaget mot den gamle orden … og kommer til å gjøre oss til en mye mindre kristen kultur», skrev han blant annet i en tekst som er vel verdt å lese.

Jeg tror denne observasjonen, som jeg er enig i, er viktig for Drehers tenkning om politikkens rolle.

Woke

På konferansen lørdag beskrev han hvordan synet hans på politikk hadde utviklet seg. Han fortalte at han ikke stemte ved valget i 2016, da Donald Trump vant.

Under Trumps første fire år og den påfølgende perioden med Joe Biden, observerte han at woke-bevegelsen (politisk korrekthet, årvåkenhet) ble veldig aggressiv, ikke bare i politikken, men også i forretningsliv, utdanning og medier.

I sin første periode fikk Trump anledning til å nominere flere dommere til USAs Høyesterett, og Dreher sier han ble rystet av prosessen knyttet til Brett Kavanaugh som kandidat i 2018.

– Venstresiden forsøkte å ødelegge ham på en måte jeg fant sjokkerende. Jeg fant ut at mine meninger om politikk var litt naive, sa Dreher.

Skremmende

Slik jeg forstår den kristne forfatteren, er det altså erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner. Talende nok sa han på konferansen at «identitetspolitikken har ødelagt liberalismen i Amerika». Ingen av sidene vil lytte til hverandre.

Det er erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner.

Dreher vurderer det slik at «det er en skremmende tid i amerikansk politikk». Han ser antisemittisme blant unge både på venstre- og høyresiden. På høyresiden har særlig unge menn åpnet seg for fascisme. Dreher tror det handler om at de er oppvokst i en kultur som fortalte dem at alt det eksisterende var feil, og at de nå slår tilbake.

Manglende tro på institusjoner er et annet trekk Dreher observerer. Og han viser til en britisk universitetsansatt (David Betz) som hevder at vestlige samfunn rett og slett beveger seg i retning av borgerkrig, fordi den ene siden demoniserer den andre.

Ødeleggende

Selv om særlig det siste lyder veldig dramatisk, er det lett å i alle fall et stykke på vei følge Rod Dreher. Når deler av befolkningen ikler seg offerroller, forskanser seg i egenvalgte bokser og høylytt gjør krav på at resten av oss skal innrette oss etter deres subjektive og forkvaklede syn på sentrale forhold, brytes grunnlaget for samfunn ned.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Trump

For Rod Dreher førte altså den politiske utviklingen under Trumps første presidentperiode til at han stemte på Trump i 2020 og 2024.

Han gjorde det ikke med begeistring, for Dreher regner ikke Donald Trump som en kristen eller «en kraft for det gode», men «det gir mening å stemme på noen som vil forsvare deg», som Dreher sier.

På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Den kristne forfatteren kommer til å se det slik at Donald Trump er den eneste som har beskyttet kristendommen og familien som grunncelle i samfunnet. Og dette er veldig viktig for å forså hvordan Rod Dreher tenker politisk. På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Religionsfrihet

Men når man som kristen vurderer det slik at den rådende politikken truer kristendommens plass i samfunnet, må man – slik Dreher ser det – agere også politisk. Da handler det først og fremst om å beskytte religionsfriheten.

Som Dreher sa det: – Ikke noe politisk betyr noe om vi mister troen og kristendommen.

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

Todelt

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

I 2017 kom han med boken «The Benedict Option. Den henter inspirasjon fra Benedict av Nursia, som på 500-tallet grunnla klostre for å bevare sivilisasjonen i kaoset etter Romerrikets fall.

Et slikt kaos opplever vi også i dag, i alle fall på det tankemessige området. På konferansen stilte Dreher spørsmålet om hva Benedict ville ha gjort i dag, i møte med utviklingen.

– Vi ser i kristendommens vakuum en politisk radikalisme og nyhedendom. Som kristne må vi bekjempe det, erklærte Dreher.

Rod Dreher i samtale med Skaperkraft-sjef Joakim Magnus. Foto: Peter Risholm

Vance

En måte forfatteren har valgt å gjøre det på, er ved å knytte seg til politikere som han oppfatter står opp for kristendommens plass i samfunnet. Selv om han synes det er et problem at konservative kristne er blitt så tett koblet til Donald Trump, har han til nå ikke sett noe alternativ.

Han er venn med J.D. Vance, og den amerikanske visepresidenten er en som Dreher har forhåpninger til framover. Utenriksminister Marco Rubio er en annen.

Dreher beskriver disse som kristne og «normale».

Ungarn

Statsminister Viktor Urbán i Ungarn er en tredje slik politiker. I 2022 flyttet Rod Dreher til Budapest i Ungarn og arbeider nå for The Danube Institute. Ifølge Vårt Land er det en tankesmie finansiert av regjeringen til Urbán.

Igjen dukker det opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Igjen dukker det altså opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Et rom

I sitt foredrag lørdagen kom Dreher med et sitat fra Urbán: «Folk ser til politikerne for å finne mening. Jeg kan gi deg tro.» Forfatteren utlegger det som at politikerne kan skape et rom for at de institusjonene i samfunnet som faktisk har ansvar for å gi mening, kan gjøre sitt arbeid. Den kristne kirke er den viktigste av disse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn.

I vestlige samfunn dypt infisert av politisk korrekthet og identitetspolitikk, er det nettopp dette det skorter på. I Norge ser vi tydelig hvordan offentlige myndigheter gjør stadig nye forsøk på å begrense eller holde tilbake økonomisk støtte til kristen virksomhet som ikke visker ut alle brodder fra sin kristendomsforståelse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn. Ytringsfriheten begrenset ved å innføre paragrafer om «hatprat», og samtaler mellom barn og foreldre kriminaliseres i diskriminerings- og «konverteringsterapi»-lovgivning.

Håp

Når Rod Dreher blir spurt om han ser noe håp, svarer han at «jeg er håpefull fordi jeg er en kristen». Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn. Dersom vi ikke gjør det, kan ikke politikken redde oss.

Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn.

«Kristne må vitne om det håp som Jesus gir oss», mener Dreher. Folk rundt oss må få se at det finnes varme, prinsipielle mennesker som ikke er redd for å ta stilling for sannheten selv om det gjør oss upopulære. Forfatteren oppfordrer kristne til å legge fra seg telefonen og snakke med folk. «Bli klar over at naboen er et lidende menneske akkurat som du.»

Fred

Det er så lett å følge strømmen, konstaterer Dreher. Det vanskelige er å være modig, selv når det kan koste livet. Folk må få se at det er mulig å stå opp mot løgnene som kommer fra begge sider i politiske spekteret. Vårt offer som kristne kan ha stor betydning.

«Politikk», definerte Rod Dreher mot slutten av foredraget, « er å finne ut hvordan vi lever sammen i fred». Samfunn som lar seg selv bli ødelagt av identitetspolitikk, fører til det stikk motsatte, uansett hvilket merkelapp de rette folkene velger å bruke.

Mer fra konferansen: Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud (03.02.26). – Kristne må lære seg å lide (04.02.26).

PRESSEKONFERANSE: Rod Dreher kom med råd til hvordan norske kristne bør foholde seg i et sekulært samfunn. FOTO: PETTER OLSEN

– Kristne må lære seg å lide

/0 Kommentarer/i , /av

Den konservative kristne forfatteren Rod Dreher mener noe av det viktigste kristne i sekulære samfunn kan gjøre, er å overlevere troen til sine barn.

OSLO: Amerikaneren som nå bor i Ungarn, var hovedtaler under Tenk-konferansen i regi av Tankesmien Skaperkraft 30.-31. januar.

På en pressekonferanse lørdag ettermiddag stilte Sambåndet spørsmålet om hvordan bibeltroende kristne i Norge bør forholde seg til en sekulær stat og et sekulært samfunn, preget blant annet av radikal kjønnsideologi.

Woke

Dreher tok forbehold om at han ikke kjente situasjonen i Norge i detalj. Han startet med å henvise til boken «The Benedict Option», som kom ut tidlig i 2017. Dette var på en tid der woke (årvåkenhet mot sosial urettferdighet, politisk korrekthet, red.anm.) sto veldig sterkt.

– Det syntes klart at kristne sto foran forfølgelse. Jeg ønsket at medkristne som fant seg selv på motsatt side av den dominerende kulturen, skulle reagere på en kristen måte, sa Dreher.

Bønnesamfunn

Forfatterens råd var at kristne dannet tette bønnesamfunn der de lærte seg verdien av å lide for sin tro.

– Dette var svært vanskelig for amerikanske kristne å gripe, for kristendommen har vært så dominerende i USA i så lang tid. Kristne i min generasjon og eldre klarer ikke å forstå hvor fort ting har endret seg.

Forstår ikke religion

I 2014 snakket Dreher med en kristen jussprofessor som mente at kristne ikke skjønte hva som var på vei.

– Han sa at ingen på de øverste lærestedene innen juss i USA er religiøse, og at de ikke engang forsto religion. Dette er folkene, sa professoren, som kommer til å avsi dommer i fremtiden. Og dersom kristne forventet at deres rettigheter ville bli respektert, så var de naive.

Trump

Dette var to år før Donald Trumps første presidentperiode. Dreher mener noe av det beste Trump har gjort, er å utnevne dommere som sannsynligvis vil være mer sympatisk overfor det første grunnlovstillegget i USA, som sikrer religionsfriheten.

Uansett er kristendommen i tilbakegang i USA og, slik Dreher ser det, også i Norge.

– Norge har vært et svært sekulært og progressivt samfunn i lang tid, konstaterte Dreher. (Progressivt betyr åpent for endring, red.anm.)

Kirkens frihet

For den kristne forfatteren er det mer viktig at den kristne kirke overlever enn hvem som til enhver tid sitter med den politiske makten.

– Vi kan likevel ikke være naive. Det har betydning hvem som blir valgt, fordi det betyr noe for kirkens frihet til å være kirke.

Lidelse

Men i boken «Live not by lies» (Lev ikke på løgner) hentet Dreher eksempler fra kristne i Sovjetunionen under kommunismen.

– Det jeg lærte fra dem, er at kristne må lære seg å lide. Dette ligger dypt i vår kristne tro. Kristus valgte å gå i døden for oss, og historien til den kristne kirke er full av martyrer, framholdt Dreher.

Han viste til at kristne har hatt det godt så lenge.

– Vi må nok en gang lære å lide for vår tro, og det uten å bli bitre og voldelige.

Outsider

Forfatteren tvilte på at vold ville blir et problem i Norge.

– Men hvis du skal være en trofast kristen i et samfunn som er overveiende sekulært og progressivt, så blir du en outsider.

Kreative

Dreher refererte til Benedikt 16. (pave fra 2005 til 2013), som sa at kristne i Europa måtte lære seg å bli kreative minoriteter.

– Vi må innse at vi er en minoritet, men det betyr ikke at vi bare kan trekke oss tilbake og gjemme oss. Vi må lære oss å respondere på en kreativ og trofast måte.

Overlevere tro

En av de viktigste tingene for kristne i en slik situasjon er, ifølge den kristne forfatteren, å finne en måte å overlevere troen til sine barn på.

– Det er det som ikke skjer, heller ikke i Ungarn, sa Dreher.

Viktor Orbán

Forfatteren er nå bosatt i Ungarn. Han påpeker at Orbán-regjeringen står for en politikk som er positiv til kristne.

– Likevel går ikke ungarerne i kirken. Når Viktor Orbán går av, vil ikke noe av det han har gjort til beste for kristendommen, vare ved, dersom det ikke har basis i en støtte i befolkningen.

Rod Dreher oppsummerte svaret sitt på hvordan kristne i Norge bør forholde seg, på denne måten:

Ikke tilpasse

– Studer den kristne kirkens historie, studer martyrene, studer de trofaste kristne under nazismen i Tyskland eller kommunismen i Sovjetunionen og se hvordan de gjorde det. Lær av dem.

Norge, presiserte Rod Dreher, er ikke kommunistiske Sovjet eller Tyskland under nazismen.

– Likevel er det å være en outsider som går imot strømmen i samfunnet, svært vanskelig. Vi er kalt til å være glade nonkonformister (som går imot gjengse oppfatninger, red.anm.). Det er en vanskelig ting å gjøre.

Les mer fra konferansen: Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud.

ENHET: - Gud er alle steder og fyller alle ting. Dette må gjenvinnes, ellers vil den kristne tro dø i møte med sekularismen, mener Rod Dreher. FOTO: PETTER OLSEN

Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud

/0 Kommentarer/i , /av

- Det var da troen min ble prøvet, jeg forsto at Gud ikke ville forlate meg, sier den konservative kristne tenkeren og forfatteren Rod Dreher.

OSLO: Det er den andre Tenk-konferansen i hovedstaden i regi av den kristne tankesmien Skaperkraft. Amerikanske Rod Dreher, som nå bor i Ungarn, er hovedtaler 30.-31. januar.

Åndelighet

Arrangørene sier Dreher først og fremst er invitert på grunn av hans nyeste bok, «Living in Wonder» – å leve i undring.

– I denne boken utfordrer Dreher den kristne kirke til å ta tilbake åndeligheten, sa daglig leder Joakim Magnus i Stiftelsen Skaperkaft fredag kveld.

Enhet med Gud

Rod Dreher har gått veien fra metodist via Den katolske kirker og tilhører nå Den ortodokse kirke. Ifølge den amerikanske forfatteren er vestlig kristendom blitt moral.

– For ortodokse er poenget å erfare enhet med Gud. Gud er alle steder og fyller alle ting. Dette må gjenvinnes, ellers vil den kristne tro dø i møte med sekularismen, sa Dreher i sitt første foredrag.

Det handler, ifølge forfatteren, om å «utholde krisen som ligger i tapt mening».

Sitter fast

Han mener at «Vesten sitter fast i den venstre hjernehalvdel», som styrer logikk, språk, analyse og tall.

– Vi i Vesten er nesten de eneste som har denne sykdommen. Vi ser verden som i deler, ikke som en helhet. Vi må vende tilbake til en eldre måte å se ting på, mener Dreher.

Mystiker

Forfatteren understreker at mysterier og undring er en del av hverdagen.

– Enten er man en mystiker (en person som søker er dyp, personlig og direkte erfaring av det guddommelige, red.anm.), eller så er man ikke noe. Det mystiske møte med den levende Gud er nødvendig for å overleve. Unge vil høre om et liv som har mening. De ønsker å kjenne Gud. Det handler ikke om moral, mener Dreher.

SKJØNNHET: Chartres-katedralens skjønnhet satte Rod Dreher på sporet av Gud. FOTO: Olvr/Wikimedia Commons

Katedral

At det eksisterer noen steder som er hellige, som byr på «lysglimt av innsikt», er for Rod Dreher en måte å komme i kontakt med det evige på.

Selv forteller Rod Dreher at han møtte Gud i en katedral, nærmere bestemt Chartres-katedralen i Frankrike.

– Jeg ble overveldet av Guds nærvær. Jeg fikk et ønske om å kjenne den Gud som inspirerte menn til å bygge en så skjønn katedral.

Sann skjønnhet

Etter besøket i katedralen la forfatteren ut på leting.

– Jeg tror at sann skjønnhet peker oss mot Gud, sier Dreher.

Lørdag ettermiddag får Sambåndet og de fire andre avisene som var representert, hver sine fem minutter alene med Dreher. For Sambåndet som sist ut, ble det til åtte, nådig tillatt av Skaperkraft-ansatt Jarle Mong.

Grense

– Er det en grense for hvilken type skjønnhet som kan lede oss til Gud? Hva er «sann skjønnhet»?

Dreher starter med det han kaller et ekstremt, men likevel godt eksempel. I 1935 laget den tyske filmskaperen Leni Riefenstahl, som sto Hitler nær, den beryktede filmen «Viljens triumf», som handlet om nazistenes partikongress i Nürnberg året før.

Sannhet og godhet

– Da jeg så den filmen, forsto jeg virkelig mye mer om nazismens kraft. Rent estetisk er filmen et nydelig stykke arbeid. Men skjønnheten trer i det ondes tjeneste. Så skjønnhet må også være koblet til sannhet og godhet for å kunne lede oss til Gud, understreker Dreher.

Pave Benedict (pave fra 2005 til 2013), sa at i dagens etter-kristne alder fungerer ikke vanlig, rasjonell apologetikk. Det trosforsvarere bør gjøre, er i stedet å legge vekt på kunsten som kommer fra kristendommen og helgenene.

Inkarnert formidling

– Begge disse fungerer som en inkarnert formidling av evangeliet. Du kan ikke krangle med skjønnhet eller heltemodig, hellig godhet. Å se en person som Mor Teresa, for eksempel (som ble helligkåret i 2016, red.anm.), og det hun representerte, er så overveldende.

Åtte år etter besøket i Chartres-katedralen møtte Dreher en gammel prest som han holder for å være helgen.

– I lyset av skjønnheten til denne katedralen og denne presten så jeg hvor grunne mine intellektuelle innsigelser til Gud var. Jeg hadde egentlig bare unngått Gud, for at jeg skulle kunne opprettholde lederskap over mitt eget liv, snarere enn å gi meg over til Kristus.

Tankesett

I Norge er vi opptatt av å «se Gud i naturen».

– Jeg tror ikke det handler om at du reiser til fjordene og sier at «fjorden minner meg om Gud». Jeg tror du må ha et annet tankesett der du sier at «jeg ser Guds nærhet her i denne skapte skjønnheten.

Det er altså ikke det, utyper Dreher, at fjorden er Gud, men at Herren er her på en veldig spesiell måte.

– Når jeg ser skjønnhet nå, har jeg trent meg selv til å si «takk, Herre, for at du viser det selv til meg i denne skjønne tingen. Eller i vennligheten eller heroiske gavmildheten til en person, til og med en som ikke er kristen.

ÅPEN: Det var i samtale med Skaperkraft-leder Joakim Magnus at Rod Dreher fortalte at han er skilt fra sin kone. Foto: Peter Risholm

Lidelse

Fredag kveld var Rod Dreher også inne på lidelse som en vei til Gud. Han var åpen om at han er skilt.

– Du kan bare vite om en tro er virkelig, når den prøves. Skilsmissen min har vært et kors for meg, men har brakt meg nærmere Jesus, vitnet Dreher og la til:

– Håp er ikke optimisme, men sikkerheten for at Gud ikke vil forlate oss. Det er fortryllelse.

Et sjokk

Sambåndet ba ham også om å utdype dette.

– Hvordan forener du det teologisk problematiske med skilsmisse med det å bringe deg nærmere til Kristus?

Dreher starter med å understreke at han ikke valgte skilsmisse selv. Mens han var på et forskningsopphold i Budapest, fikk han en e-post fra kona om at hun hadde sendt søknad om skilsmisse.

– Vi hadde aldri snakket om det fram til da, så skilsmissen kom som et sjokk på meg, opplyser han.

Splittelse

Den konservative kristne forfatteren er likevel åpen om at det hadde vært store problemet i ekteskapet over en periode på ti år.

– Skilsmissen skapte også en stor splittelse i min familie. En av mine barn har ikke snakket med sin mor etter dette. Og de to yngste har ikke snakket med meg.

Han sier han «ber konstant om en gjenforening».

Kristus

– Men jeg har måttet lære meg å forholde meg til denne smerten som jeg ikke selv har valgt. Og den eneste måten jeg har kommet meg gjennom det på, er Kristus. Det å vende meg til Kristus i bønn og prøve å finne en måte å koble denne lidelsen, så liten den er sammenlignet med korsfestelsen, til Kristus, utdyper Dreher.

Selv om Jesus aldri var gift, ble han avvist av sitt eget folk på en måte som Dreher finner at er beslektet med måten som hans kone avviste han på.

– Men det er en prøvelsens tid. Ingen kommer seg gjennom livet uten lidelse. Dersom vi er heldige, blir vår lidelse relativt liten, konstaterer Dreher.

Renselse

Han forteller om en yngre søster som døde av kreft da hun 42 år gammel.

– Hun hadde tre barn, og det var sjokkerende. Men jeg så måten hun forholdt seg til kreftsykdommen på. Hun kjempet i 19 måneder, men ble aldri sint. Hun ga det alltid til Gud, hun sa alltid at Gud ville gjøre noe godt gjennom dette. Jeg tror hun på en måte ble renset, om det er mulig å si det, gjennom sin lidelse. Det fikk henne til å stole mer fullstendig på Jesus.

Kritikk

Rod Dreher sier han har prøvd å følge den samme stien, men at dette ikke har vært lett.

– Jeg er en offentlig person, kjent som en konservativ og en kristen. Når jeg da plutselig havner i en skilsmisse, kan jeg – av hensyn til privatlivet – ikke forsvare meg selv mot kritikken som er blitt rettet mot meg.

Mulighet

Dette har han «måttet lære meg å navigere i», sier han.

Men det har gitt meg en mulighet. Menn henvender seg til meg med problemene i deres egne ekteskap, og jeg er i stand til å gi dem råd, som en kristen og en som lider på samme måte. Ikke ut fra at jeg vet alt, men vi deler denne lidelsen.