Innlegg

Overrasket av misjonsbrev

– For meg er brevet fra misjonsorganisasjonene et bevis på at jeg har lykkes med mitt samfunnskritiske prosjekt, sier forfatter Trude Teige.

Sambåndet meldte tidligere at de fire misjonsorganisasjonene ImF, NLM, NMS og Normisjon har sendt et brev til Trude Teige i forbindelse med en krimbok den tidligere TV2-reporteren har skrevet om seksuelle overgrep i kristne miljøer.

– Jeg ble veldig positivt overrasket og veldig berørt – og også glad – for at disse organisasjonene har mottatt boken min med så stort alvor, sier Teige til Sambåndet.

Tre opplag
Kriminalromanen «Jenta som sluttet å snakke» er nå trykt i tre opplag, det vil si drøyt 10.000 eksemplarer, etter å ha vært i salg siden august. Også Vivo-kjeden selger boka, og forfatteren selv får for tiden mange invitiasjoner til å holde foredrag om bakgrunnen.

– Jeg når en del nye lesere, og jeg tror dette temaet treffer veldig sterkt, sier Teige.

Forbilledlig
Forfatteren sier organisasjonene i brevet anerkjenner at hun har gjort grundige forundersøkelser og vært i kontakt med flere ofre.

– I brevet skriver de at de ønsker kontakt med meg dersom jeg skulle få kjennskap til nye overgrepssaker. Det synes jeg er en forbilledlig holdning, sier Teige.

Hun viser til at det ofte har vært slik i overgrepssaker at det blir påstand mot påstand, og at kvinner ikke blir trodd. Dermed har kvinnene vegret seg mot å fortelle om hva de har opplevd.

– Det er viktig at de som har makt og posisjon, låner øre til disse kvinnene, sier Teige.

Ifølge forfatteren er det ikke noe saker akkurat nå der det er aktuelt for henne å sette kvinner i kontakt med misjonsorganisasjonene: – Men jeg ville ha gjort det om det var slik, sier Teige.

Tydelig signal
Trude Teige sier hun ble glad for brevet fra de fire organisasjonene fordi det tydelig signaliserer en annen holdning enn det som var tilfellet i samfunnet for noen år siden.

– Man må aldri slutte å tro at det foregår seksuelle overgrep og aldri slutte å ta varsler om det med det aller største alvor, påpeker hun.

Forfatteren sier hun var klar over at organisasjonene bak brevet har utarbeidet retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuelle overgrep.

– Det er veldig bra, samtidig som vi også kan si at det skulle bare mangle, framholder Teige.

Samfunnskritikk
Hun var spent på hvordan reaksjonene blant venner i bedehusmiljøet ville være på at hun laget krim av et slikt tema.

– Jeg ser på krim som en genre som er godt egnet for samfunnskritikk og som noe mer enn underholdning, sier Trude Teige.

Vil vera opne om overgrep

– Openheit kan skapa eit klima der seksuelle overgrep ikkje kan halda fram, seier personalleiar Aud Karin Kjølvik Ringvoll i ImF.

Tidlegare TV2-journalist Trude Teige har skrive kriminalromanen «Jenta som sluttet å snakke», der temaet er seksuelle overgrep i kristne miljø. Teige vaks opp i bedehusmiljøet i Fosnavåg på Sunnmøre og vart sjølv, som 17-18-åring, utsett for ei utuktig handling av ein nokre få år eldre kristenleiar.

Ho kom i kontakt med ei kvinne som hadde vorte utsett for fleire overgrep.

– Slike saker har blitt dyssa ned gjennom tidene, seier Teige til Dagen (04.09.).

Har skrive brev
Dei fire organisasjonane ImF, NLM, NMS og Normisjon har skrive eit brev til Trude Teige i samband med boka:

– Me seier her at det er veldig viktig at det blir sett søkelys på slike problem. Me trur at det kan virka preventivt, og at fleire som har vorte utsette for seksuelle overgrep i våre samanhengar, vågar å ta kontakt med oss. Me ynskjer ikkje å skubba dette under teppet, men å ta tak i det, understrekar Aud Karin Kjølvik Ringvoll overfor Sambåndet.

Retningsliner
Personalleiaren i ImF seier at det fram til slutten av 80-talet var ei taus haldning til seksuelle overgrep, og handsaminga av sakene vart ofte dårleg. Så vart det sett eit offentleg søkelys på problemstillinga, og på slutten av 1990-talet kom dei første sakene i ImF. Dei nemnde fire organisasjonane gjekk etter kvart saman om å henta erfaring og laga felles retningsliner for korleis ein skulle handsama slike saker.

– ImF, Normisjon, NLM og NMS har òg eit forum som møtest ein gong i halvåret der me held kvarandre orientert og gjev kvarandre råd og vegleiing, seier Kjølvik Ringvoll.

Ord mot ord
Trude Teige erkjenner overfor Dagen at kristenleiarar og kristne miljø tek slike ting langt meir på alvor no enn før.

– Men problemet er at det ofte er ord mot ord, og der unge jenter ofte blir sett på som ustabile. Det er ofte dei sårbare som treng merksemd, som vert utsett, seier Teige.

Personalleiaren i ImF vil kommentera dette:

– I over 90 prosent av dei tilfella vi har jobba med, vert handlingane i vesentleg grad erkjente. Men det vert ofte forklart av den som har krenka, som eit forhold, og ikkje som overgrep. Krenka kvinner vi møter, har det vanskeleg, men vi opplever dei ikkje som ustabile.

Openheit
Aud Karin Kjølvik Ringvoll seier at organisasjonane ikkje er redde for det søkelyset Teige set på kristne miljø:

– Me tenkjer tvert imot at det er berre openheit som på ulike måtar kan vera med på å skapa eit klima som gjer at slike ting ikkje kan fortsetja. Me tar avstand frå utnytting og misbruk av makt og treng hjelp til å gripa tak i dette, seier Kjølvik Ringvoll og får støtte av generalsekretær Erik Furnes i ImF:

– Berre openheit kan belysa det vonde som me snakkar om her, seier han.

– Ta kontakt
Personalleiaren ser heilt klart at det kan vera vanskeleg for den som er offer, å stå fram.

– Ein del av krenkinga er ofte å kjenna seg lamma og oppleva seg som den skuldige, og det er viktig for oss at den som er blitt krenka, skal våga å bryta tausheten, seier Kjølvik Ringvoll.

I Dagen-intervjuet kjem det fram at fleire har kontakta Trude Teige etter å ha lese den siste boka.

– Skulle det vera nokon i kristne miljø som ikkje har fortalt om overgrep, vil eg oppmoda dei om å kontakta leiinga i den aktuelle organisasjonen og å søkja hjelp og vegleiing, seier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

I morgon kan du lesa kommentaren frå Trude Teige til brevet frå misjonsorganisasjonane.

ImF innfører politiattest

– En del av det forebyggende arbeidet, sier personalleder Aud Karin Kjølvik i ImF.


Forbundsstyret har bestemt at det skal innføres ordninger for innhenting av politiattest for ansatte og frivillige som er engasjert innenfor barne- og ungdomsarbeid. Dette ble vedtatt på styremøtet av 18. november.

– Dette er en del av det forebyggende arbeidet, sier personalleder Aud Karin Kjølvik i Indremisjonsforbundet. Hun har ledet arbeidet med å innføre politiattester som en del av kvalitetssikringen i organisasjonen. Det skal gjelde for mennesker i arbeidet vårt som over lengre tid har kontakt med barn og ungdom, for eksempel ledere på leir og lagledere.

Gi trygghet
– Det er et initiativ som kommer med utgangspunkt i situasjonen som en av og til opplever, at barn og unge blir utnyttet. Vi er opptatt av å ta barn og unge vi møter i arbeidet vårt på alvor, og gjøre det vi kan for å sikre at de opplever trygge miljø. I de siste årene har frivillige organisasjoner som Norges Idrettsforbund bedt om politiattest fra sine ledere, sier Kjølvik.

– Vi ønsker at de som kommer inn i arbeidet vårt skal ha den vissheten som ligger i at lederne ikke har merknader på politiattesten. Derfor har vi snakket sammen med andre organisasjoner som NLM, NMS og Normisjon, og er enige om å gjøre det vi kan for å gi våre barn og unge denne tryggheten.

Ingen garanti
Daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss, påpeker at en politiattest ikke er noen endelig garanti mot overgrep, men at organisasjonen er ille ute dersom de ikke tar de forhåndsregler som kan tas.
– En politiattest ikke er alt. Det er viktig for oss å kvalitetssikre arbeidet, også i forhold til ansatte. Derfor blir det viktig for oss å fortsatt ha dette vanskelige temaet på dagsorden på konferanser og samlinger, og fortsette å snakke om det som en del av forebyggingen, sier Kenneth Foss.

– Politiattester er ikke noen garanti mot overgrep i fremtiden, og skulle det komme opp saker i fremtiden vil være uklokt av oss som organisasjon å ikke ha tatt de forhåndsregler som kan tas.

I første omgang er det de fast ansatte som må levere politiattest, men i styrevedtaket heter det at det fra 2012 av skal jobbes med å innhente attester også for frivillige og ulønnede arbeidere.

Kretsene oppfordres
– Retningslinjene for innhenting av attestene er utarbeidet og sendt ut til alle kretsene. Vi i ImF-UNG har allerede startet jobben med å samle disse, forteller Foss.
– Det er for så vidt en enkel ting, et skjema må fylles ut av vedkommende og signeres av oss. Så leveres det på politistasjonen, og fås tilbake etter noen uker.

ImF sentralt kan ikke pålegge kretsene å innføre det samme, men oppfordrer til det. I vedtaket heter det: «Forbundsstyret oppfordrer kretsene til å gjøre tilsvarende vedtak, inklusive for leirstedene.»

i ufrihet

Anklager om seksuelle krenkelser

På et halvt år har det dukket opp tre uavhengige saker fra mennesker som føler seg krenket på en seksuell måte av tillitspersoner i ImF-sammenheng.

– Når det gjelder saker om seksuelle krenkelser har det vært nesten underlig stille i ImF i flere år. På et halvt år har det imidlertid dukket opp tre anklager uavhengig av hverandre. Da er jeg glad vi har gode retningslinjer for håndtering av dette, sier generalsekretær Erik Furnes.

ImF har et eget koordineringsutvalg som skal håndtere anklager av denne typen, og nye retningslinjer ble utarbeidet for få år siden. Utvalget har ferdigbehandlet to av de tre sakene, og de anklagede har erkjent forholdene, helt eller delvis. Dette har i sin tur fått følge for stilling og frivillig engasjement for de anklagede.

– Vi har vært noe forundret over at det har vært stille i våre sammenhenger så lenge, mens andre organisasjoner har opplevd flere tilfeller av krenkelser. Vi slår selvsagt hardt ned på slike saker, og de skal ikke skje. Og det er fryktelig trist og skuffende når det faktisk hender! Da er vi glad for at systemet fungerer, og at den krenkede når frem med sin historie til oss, sier Furnes.

De aktuelle sakene har ikke omfattet straffbare forhold.