Tag Archive for: skaperkraft

PRESSEKONFERANSE: Rod Dreher kom med råd til hvordan norske kristne bør foholde seg i et sekulært samfunn. FOTO: PETTER OLSEN

– Kristne må lære seg å lide

/0 Kommentarer/i , /av

Den konservative kristne forfatteren Rod Dreher mener noe av det viktigste kristne i sekulære samfunn kan gjøre, er å overlevere troen til sine barn.

OSLO: Amerikaneren som nå bor i Ungarn, var hovedtaler under Tenk-konferansen i regi av Tankesmien Skaperkraft 30.-31. januar.

På en pressekonferanse lørdag ettermiddag stilte Sambåndet spørsmålet om hvordan bibeltroende kristne i Norge bør forholde seg til en sekulær stat og et sekulært samfunn, preget blant annet av radikal kjønnsideologi.

Woke

Dreher tok forbehold om at han ikke kjente situasjonen i Norge i detalj. Han startet med å henvise til boken «The Benedict Option», som kom ut tidlig i 2017. Dette var på en tid der woke (årvåkenhet mot sosial urettferdighet, politisk korrekthet, red.anm.) sto veldig sterkt.

– Det syntes klart at kristne sto foran forfølgelse. Jeg ønsket at medkristne som fant seg selv på motsatt side av den dominerende kulturen, skulle reagere på en kristen måte, sa Dreher.

Bønnesamfunn

Forfatterens råd var at kristne dannet tette bønnesamfunn der de lærte seg verdien av å lide for sin tro.

– Dette var svært vanskelig for amerikanske kristne å gripe, for kristendommen har vært så dominerende i USA i så lang tid. Kristne i min generasjon og eldre klarer ikke å forstå hvor fort ting har endret seg.

Forstår ikke religion

I 2014 snakket Dreher med en kristen jussprofessor som mente at kristne ikke skjønte hva som var på vei.

– Han sa at ingen på de øverste lærestedene innen juss i USA er religiøse, og at de ikke engang forsto religion. Dette er folkene, sa professoren, som kommer til å avsi dommer i fremtiden. Og dersom kristne forventet at deres rettigheter ville bli respektert, så var de naive.

Trump

Dette var to år før Donald Trumps første presidentperiode. Dreher mener noe av det beste Trump har gjort, er å utnevne dommere som sannsynligvis vil være mer sympatisk overfor det første grunnlovstillegget i USA, som sikrer religionsfriheten.

Uansett er kristendommen i tilbakegang i USA og, slik Dreher ser det, også i Norge.

– Norge har vært et svært sekulært og progressivt samfunn i lang tid, konstaterte Dreher. (Progressivt betyr åpent for endring, red.anm.)

Kirkens frihet

For den kristne forfatteren er det mer viktig at den kristne kirke overlever enn hvem som til enhver tid sitter med den politiske makten.

– Vi kan likevel ikke være naive. Det har betydning hvem som blir valgt, fordi det betyr noe for kirkens frihet til å være kirke.

Lidelse

Men i boken «Live not by lies» (Lev ikke på løgner) hentet Dreher eksempler fra kristne i Sovjetunionen under kommunismen.

– Det jeg lærte fra dem, er at kristne må lære seg å lide. Dette ligger dypt i vår kristne tro. Kristus valgte å gå i døden for oss, og historien til den kristne kirke er full av martyrer, framholdt Dreher.

Han viste til at kristne har hatt det godt så lenge.

– Vi må nok en gang lære å lide for vår tro, og det uten å bli bitre og voldelige.

Outsider

Forfatteren tvilte på at vold ville blir et problem i Norge.

– Men hvis du skal være en trofast kristen i et samfunn som er overveiende sekulært og progressivt, så blir du en outsider.

Kreative

Dreher refererte til Benedikt 16. (pave fra 2005 til 2013), som sa at kristne i Europa måtte lære seg å bli kreative minoriteter.

– Vi må innse at vi er en minoritet, men det betyr ikke at vi bare kan trekke oss tilbake og gjemme oss. Vi må lære oss å respondere på en kreativ og trofast måte.

Overlevere tro

En av de viktigste tingene for kristne i en slik situasjon er, ifølge den kristne forfatteren, å finne en måte å overlevere troen til sine barn på.

– Det er det som ikke skjer, heller ikke i Ungarn, sa Dreher.

Viktor Orbán

Forfatteren er nå bosatt i Ungarn. Han påpeker at Orbán-regjeringen står for en politikk som er positiv til kristne.

– Likevel går ikke ungarerne i kirken. Når Viktor Orbán går av, vil ikke noe av det han har gjort til beste for kristendommen, vare ved, dersom det ikke har basis i en støtte i befolkningen.

Rod Dreher oppsummerte svaret sitt på hvordan kristne i Norge bør forholde seg, på denne måten:

Ikke tilpasse

– Studer den kristne kirkens historie, studer martyrene, studer de trofaste kristne under nazismen i Tyskland eller kommunismen i Sovjetunionen og se hvordan de gjorde det. Lær av dem.

Norge, presiserte Rod Dreher, er ikke kommunistiske Sovjet eller Tyskland under nazismen.

– Likevel er det å være en outsider som går imot strømmen i samfunnet, svært vanskelig. Vi er kalt til å være glade nonkonformister (som går imot gjengse oppfatninger, red.anm.). Det er en vanskelig ting å gjøre.

Les mer fra konferansen: Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud.

ENHET: - Gud er alle steder og fyller alle ting. Dette må gjenvinnes, ellers vil den kristne tro dø i møte med sekularismen, mener Rod Dreher. FOTO: PETTER OLSEN

Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud

/0 Kommentarer/i , /av

- Det var da troen min ble prøvet, jeg forsto at Gud ikke ville forlate meg, sier den konservative kristne tenkeren og forfatteren Rod Dreher.

OSLO: Det er den andre Tenk-konferansen i hovedstaden i regi av den kristne tankesmien Skaperkraft. Amerikanske Rod Dreher, som nå bor i Ungarn, er hovedtaler 30.-31. januar.

Åndelighet

Arrangørene sier Dreher først og fremst er invitert på grunn av hans nyeste bok, «Living in Wonder» – å leve i undring.

– I denne boken utfordrer Dreher den kristne kirke til å ta tilbake åndeligheten, sa daglig leder Joakim Magnus i Stiftelsen Skaperkaft fredag kveld.

Enhet med Gud

Rod Dreher har gått veien fra metodist via Den katolske kirker og tilhører nå Den ortodokse kirke. Ifølge den amerikanske forfatteren er vestlig kristendom blitt moral.

– For ortodokse er poenget å erfare enhet med Gud. Gud er alle steder og fyller alle ting. Dette må gjenvinnes, ellers vil den kristne tro dø i møte med sekularismen, sa Dreher i sitt første foredrag.

Det handler, ifølge forfatteren, om å «utholde krisen som ligger i tapt mening».

Sitter fast

Han mener at «Vesten sitter fast i den venstre hjernehalvdel», som styrer logikk, språk, analyse og tall.

– Vi i Vesten er nesten de eneste som har denne sykdommen. Vi ser verden som i deler, ikke som en helhet. Vi må vende tilbake til en eldre måte å se ting på, mener Dreher.

Mystiker

Forfatteren understreker at mysterier og undring er en del av hverdagen.

– Enten er man en mystiker (en person som søker er dyp, personlig og direkte erfaring av det guddommelige, red.anm.), eller så er man ikke noe. Det mystiske møte med den levende Gud er nødvendig for å overleve. Unge vil høre om et liv som har mening. De ønsker å kjenne Gud. Det handler ikke om moral, mener Dreher.

SKJØNNHET: Chartres-katedralens skjønnhet satte Rod Dreher på sporet av Gud. FOTO: Olvr/Wikimedia Commons

Katedral

At det eksisterer noen steder som er hellige, som byr på «lysglimt av innsikt», er for Rod Dreher en måte å komme i kontakt med det evige på.

Selv forteller Rod Dreher at han møtte Gud i en katedral, nærmere bestemt Chartres-katedralen i Frankrike.

– Jeg ble overveldet av Guds nærvær. Jeg fikk et ønske om å kjenne den Gud som inspirerte menn til å bygge en så skjønn katedral.

Sann skjønnhet

Etter besøket i katedralen la forfatteren ut på leting.

– Jeg tror at sann skjønnhet peker oss mot Gud, sier Dreher.

Lørdag ettermiddag får Sambåndet og de fire andre avisene som var representert, hver sine fem minutter alene med Dreher. For Sambåndet som sist ut, ble det til åtte, nådig tillatt av Skaperkraft-ansatt Jarle Mong.

Grense

– Er det en grense for hvilken type skjønnhet som kan lede oss til Gud? Hva er «sann skjønnhet»?

Dreher starter med det han kaller et ekstremt, men likevel godt eksempel. I 1935 laget den tyske filmskaperen Leni Riefenstahl, som sto Hitler nær, den beryktede filmen «Viljens triumf», som handlet om nazistenes partikongress i Nürnberg året før.

Sannhet og godhet

– Da jeg så den filmen, forsto jeg virkelig mye mer om nazismens kraft. Rent estetisk er filmen et nydelig stykke arbeid. Men skjønnheten trer i det ondes tjeneste. Så skjønnhet må også være koblet til sannhet og godhet for å kunne lede oss til Gud, understreker Dreher.

Pave Benedict (pave fra 2005 til 2013), sa at i dagens etter-kristne alder fungerer ikke vanlig, rasjonell apologetikk. Det trosforsvarere bør gjøre, er i stedet å legge vekt på kunsten som kommer fra kristendommen og helgenene.

Inkarnert formidling

– Begge disse fungerer som en inkarnert formidling av evangeliet. Du kan ikke krangle med skjønnhet eller heltemodig, hellig godhet. Å se en person som Mor Teresa, for eksempel (som ble helligkåret i 2016, red.anm.), og det hun representerte, er så overveldende.

Åtte år etter besøket i Chartres-katedralen møtte Dreher en gammel prest som han holder for å være helgen.

– I lyset av skjønnheten til denne katedralen og denne presten så jeg hvor grunne mine intellektuelle innsigelser til Gud var. Jeg hadde egentlig bare unngått Gud, for at jeg skulle kunne opprettholde lederskap over mitt eget liv, snarere enn å gi meg over til Kristus.

Tankesett

I Norge er vi opptatt av å «se Gud i naturen».

– Jeg tror ikke det handler om at du reiser til fjordene og sier at «fjorden minner meg om Gud». Jeg tror du må ha et annet tankesett der du sier at «jeg ser Guds nærhet her i denne skapte skjønnheten.

Det er altså ikke det, utyper Dreher, at fjorden er Gud, men at Herren er her på en veldig spesiell måte.

– Når jeg ser skjønnhet nå, har jeg trent meg selv til å si «takk, Herre, for at du viser det selv til meg i denne skjønne tingen. Eller i vennligheten eller heroiske gavmildheten til en person, til og med en som ikke er kristen.

ÅPEN: Det var i samtale med Skaperkraft-leder Joakim Magnus at Rod Dreher fortalte at han er skilt fra sin kone. Foto: Peter Risholm

Lidelse

Fredag kveld var Rod Dreher også inne på lidelse som en vei til Gud. Han var åpen om at han er skilt.

– Du kan bare vite om en tro er virkelig, når den prøves. Skilsmissen min har vært et kors for meg, men har brakt meg nærmere Jesus, vitnet Dreher og la til:

– Håp er ikke optimisme, men sikkerheten for at Gud ikke vil forlate oss. Det er fortryllelse.

Et sjokk

Sambåndet ba ham også om å utdype dette.

– Hvordan forener du det teologisk problematiske med skilsmisse med det å bringe deg nærmere til Kristus?

Dreher starter med å understreke at han ikke valgte skilsmisse selv. Mens han var på et forskningsopphold i Budapest, fikk han en e-post fra kona om at hun hadde sendt søknad om skilsmisse.

– Vi hadde aldri snakket om det fram til da, så skilsmissen kom som et sjokk på meg, opplyser han.

Splittelse

Den konservative kristne forfatteren er likevel åpen om at det hadde vært store problemet i ekteskapet over en periode på ti år.

– Skilsmissen skapte også en stor splittelse i min familie. En av mine barn har ikke snakket med sin mor etter dette. Og de to yngste har ikke snakket med meg.

Han sier han «ber konstant om en gjenforening».

Kristus

– Men jeg har måttet lære meg å forholde meg til denne smerten som jeg ikke selv har valgt. Og den eneste måten jeg har kommet meg gjennom det på, er Kristus. Det å vende meg til Kristus i bønn og prøve å finne en måte å koble denne lidelsen, så liten den er sammenlignet med korsfestelsen, til Kristus, utdyper Dreher.

Selv om Jesus aldri var gift, ble han avvist av sitt eget folk på en måte som Dreher finner at er beslektet med måten som hans kone avviste han på.

– Men det er en prøvelsens tid. Ingen kommer seg gjennom livet uten lidelse. Dersom vi er heldige, blir vår lidelse relativt liten, konstaterer Dreher.

Renselse

Han forteller om en yngre søster som døde av kreft da hun 42 år gammel.

– Hun hadde tre barn, og det var sjokkerende. Men jeg så måten hun forholdt seg til kreftsykdommen på. Hun kjempet i 19 måneder, men ble aldri sint. Hun ga det alltid til Gud, hun sa alltid at Gud ville gjøre noe godt gjennom dette. Jeg tror hun på en måte ble renset, om det er mulig å si det, gjennom sin lidelse. Det fikk henne til å stole mer fullstendig på Jesus.

Kritikk

Rod Dreher sier han har prøvd å følge den samme stien, men at dette ikke har vært lett.

– Jeg er en offentlig person, kjent som en konservativ og en kristen. Når jeg da plutselig havner i en skilsmisse, kan jeg – av hensyn til privatlivet – ikke forsvare meg selv mot kritikken som er blitt rettet mot meg.

Mulighet

Dette har han «måttet lære meg å navigere i», sier han.

Men det har gitt meg en mulighet. Menn henvender seg til meg med problemene i deres egne ekteskap, og jeg er i stand til å gi dem råd, som en kristen og en som lider på samme måte. Ikke ut fra at jeg vet alt, men vi deler denne lidelsen.

GRASROT-TANK: – Det er ei føremon med folkefunding framfor rike onklar. Det gir trass alt eit meir solid byggverk, meiner utviklingsleiar Hermund Haaland i Skaperkraft. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Trur rike kristne har dårlig samvit

/0 Kommentarer/i , /av

Då tankesmia Skaperkraft vart starta, trudde Hermund Haaland det skulle ta eit år å få 1000 støttepartnarar. Det tok nesten ti. Men det siste året har veksten vore formidabel.

– Kona seier eg er ein ekstrem optimist, og det er komisk at eg trudde det skulle ta berre eit år, seier ein sjølvironisk Haaland på oppløpssida fram mot tenketanken sin 10-årsdag.

 Ikkje desto mindre er det han som får mykje av æra for den store veksten Skaperkraft har hatt den seinare tida, ein type vekst som gjer tankesmia til ein tydeleg grasrotaktør.

– Enorm innsats

– Historia om Skaperkraft dreier seg blant anna om Hermund Haaland sin enorme innsats for å bygge dette stein på stein gjennom alle åra sidan 2011. Han har jobba utruleg hardt. Det er veldig imponerande, seier Filip Rygg som er dagleg leiar i stiftinga Skaperkraft.

 – Hermund er ein samfunns- og institusjonsbyggjar av rang med ein unik evne til å skape begeistring. Han preikar og held føredrag og har samlingar for gründarar og studentar. Han snakkar med folk som får eit sterkt tilhøve til han. Han er uvurderleg for oss, seier Rygg til Kristelig Pressekontor.

 Den daglege leiaren seier Skaperkraft har mange ambisjonar for dei komande åra, og at han er takknemleg for tankesmia sin jevne vekst, sjølv om veksten lenge har gått tregt.

 – Men det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier Rygg og sender eit vink til potensielle partnarar om å bli med.

 1000 støttepartnarar

Om under eitt år kan den kristne tenketanken markere sitt 10-årsjubileum. 27. april neste år er sjølve fødselsdagen.

 – Då er det vel gildt at talet på støttepartnarar er firesifra?

 – Ja, det det er det. Og det har særleg auka det siste året, seier Haaland som er tankesmien sin utviklingsleiar.

Han legg vekt på at det nettopp heiter støttepartnarar og ikkje gjevarar.

– Det signaliserer at vi bygger noko saman, seier han.

I snitt gjev kvar partnar 200 kroner i månaden. Med 1000 partnarar gjev dette nesten to og ein halv million kroner i inntekter.

I januar 2019 hadde Skaperkraft 690 registrerte støttepartnarar. Halvanna år seinare har det akkurat bikka over 1000. På berre eit par månader – midt i koronatida – er det kome til nesten 100 nye partnarar.

Sine selgjarevner meiner Haaland han kan takke salsavdelinga i avisa Dagen for.

– Dei trente meg opp gjennom fleire år. På den måten vart eg kjent med kristen-Noreg i all si prakt. Eg visste etter kvart korleis ein skulle snakke både med blåskjorter i trusrørsla og dei med rutete skjorter i Misjonssambandet, seier han.

Få rike onklar

– Kven er dei tusen?

– Det er folk fra heile breidda av kristen-Noreg, men flest med lågkyrkjeleg bakgrunn. Vi skulle gjerne hatt ei endå større breidde av folk som høyrer heime ulik stader kyrkje- og yrkesmessig. Biskop Odd Bondevik sa i si tid at vi måtte sikte oss inn på midtsjiktet i norsk kristenliv, og vi har freista å styre etter det. Vi har også prøvd å få med Den norske kyrkja, men det har vist seg vanskeleg. Dei er så budsjettstyrte. Og det er lettast å plukke epler frå dei nederste greinene, seier Haaland.

Han forklarer at typisk lågthengande frukt er ei frikyrkjeforsamling som gjev 10.000 kroner i støtte i året. Det er gode pengar for ein liten tenketank.

– Vi har i dag 55 forsamlingar og organisasjonar som stør oss med ulike beløp, opplyser Haaland.

– Kva med rike onklar?

  – Vi har nokre få, men dei gir til saman under 50.000 kroner i året. Eg trur dette speglar to ting. Det eine er at dei ikkje har noko insentiv til å bidra. Det andre er at det er for få kristne kapitalistar. Dessutan tror eg rike kristne har dårleg samvit. Dei gir heller til sultne barn i Afrika enn til ei norsk kristen tankesmie.

– Er folkefunding kanskje mindre sårbart sidan de då ikkje merker så godt om ein støttepartnar forsvinn?

– Ja, det er ei føremon med folkefunding framfor rike onklar. Det gir trass alt eit meir solid byggverk. Vi kan gjerne bygge dette opp vidare og få 4000 einskildpersonar som støttepartnarar.

Låge inntekter

AUKER: – Det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier dagleg leiar Filip Rygg i Skaperkraft som meiner mykje av veksten skuldast innsatsen til utviklingsleiar Hermund Haaland. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Filip Rygg ser visjonært for seg ein tenketank som i framtida skal vere ekspert på det offentlege ordskiftet på fleire område enn no.

– Vi treng fleire og større partnarar, og vi treng å få fram fleire unge leiarar som mellom anna vender seg til kyrkjelydar slik at vi kan bygge eit miljø rundt Skaperkraft, seier han.

Rygg fortel at kolleger i andre tankesmier knapt trur det dei høyrer når han fortel kor mange støttepartnarar Skaperkraft har på grasrota.

– Vi har inntekter på 3-4 millionar kroner i året, medan dei store tankesmiene har 15 millionar eller meir. Med fleire tenkarar har dei meir kraft enn oss til å arrangere møter og skrive bøker. Eg likar likevel å tru at det har ein vanvittig verdi at vi bygger sakte. Då blir vi nøydde til å tenkje kreativt og vere trufaste over tid, seier Rygg.

Han meiner mykje kan oppnåast i kristen-Noreg gjennom eit slikt tålmodig og langsiktig arbeid.

– Vi undervurderer kva vi kan få til på denne måten. Vi treng tiårsperspektivet, men også eit 100-årsperpsektiv for at det vi jobbar med skal ha verknad over lang tid.

Smått er godt

­Hvis suksessen for tankesmier kan målast i talet på publiseringar eller kor mange gonger dei har vore med i ulike medier, er Civita den store vinnaren i Noreg, viser ei oversikt Klassekampen publiserte for to år sidan.

Men grafane i avisa, som er basert på Retriever si medieovervaking, viser også at små tankesmier gjer det godt, i alle fall om ein ser på kor store økonomiske musklar dei har.

– Ut ifrå budsjetta sine er det Skaperkraft og Minotenk som gjer det best, og eg trur omverda i nokon grad oppfattar at vi set agenda, sjølv om vi ikkje er faste gjester i Dagsnytt 18, seier ein stadig like optimistisk Hermund Haaland. KPK

Kristnes samfunnsansvar

/0 Kommentarer/i , /av

– Vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder samfunnsansvar, og dette er veldig viktig dersom vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Hermund Haaland i tenketanken Skaperkraft.

Lørdag leder han en panelsamtale under «Bønn for Oslo» der spørsmålet er hvordan kristne kan ta med seg troen inn i arbeids- og samfunnslivet. Hermund Haaland er utviklingsleder i Skaperkraft som også er medansvarlig for lørdagens panelsamtale.

Haaland mener kristne har både en intern og en ekstern utfordring.

– Den interne kristne utfordringen dreier seg om å hindre frafallet blant unge kristne, sier han.

Utviklingslederen viser til undersøkelser fra USA og Storbritannia. Der har tenketanken Pew Research Center og forskningsinstituttet Barna Group avdekket at så mange som 70 prosent av dem som vokser opp i kristne menigheter, ikke tar med seg troen inn i voksenlivet.

Haalands inntrykk er at dette tallet er overførbart til norske forhold.

– Jeg tror at noe av grunnen til frafallet er at vi ikke har greid å lage en tilstrekkelig sterk kobling mellom tro og arbeidsliv. Vi må gjøre en «indremedisinsk» jobb for å snu statistikken og skape en helhetlig forståelse av hva evangeliet betyr også for arbeidslivet, sier han.

Videre mener Haaland det er nødvendig med forsterket kristen oppmerksomhet overfor verden utenfor kirkens vegger.

– Hvis vi skal oppfylle vårt forvalteransvar og vårt kulturmandat fra 1. Mosebok om å forvalte jorden, må vi også bry oss om samfunnsutviklingen. Dette handler om å være lys og salt i verden. Dermed handler det også om å løfte fram arbeidets teologi og øke bevisstheten om hvordan menighetene kan bli mer effektive samfunnsaktører.

BYENS BEHOV
– Hva gjør Bønn for Oslo til en god arena å ta opp dette på?

– Bønn for Oslo har vel pågått i en tyve års tid nå, og byens menigheter har i økende grad vendt seg utover mot byen og dens behov. Dette har bidratt til å bevisstgjøre menighetene i Oslo på deres samfunnsansvar, og det er flott å kunne bidra til at Oslo-menigheter styrker sin vektlegging dette området, sier Haaland til Kristelig Pressekontor.

Til uka starter Studentforum i Trondheim i regi av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Der får forbindelsen mellom tro, studier og arbeidsliv oppmerksomhet.

– Står vi overfor en ny trend i kristen-Norge?

– Ja, vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder dette, og Laget har vært en pådriver her. Studenforum har truffet en nerve, og dette er veldig viktig om vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Haaland.

Han viser til den britiske professoren Mark Green ved The London Institute for Contemporary Christianity. Professoren har påpekt at det er oppstått et økende skille mellom troen og resten av livet ved at det sekulære og det åndelige er blitt adskilt i hver sin bås.

– Henger dette sammen med den lutherske toregimentslæren, eller er det andre årsaker?

– Toregimentslæren har kanskje bidratt til at kristne har skilt mellom troen og verden, men i Jesu kall om å være lys og salt i verden ligger det likevel mer enn nok krutt til at vi kan lage en forbindelse mellom det åndelige og arbeidslivet. Og skal vi redde neste generasjon av evangeliske kristne, må vi bygge en mye sterkere bro mellom troen og vårt hverdagslige arbeid, ikke minst fordi presset på kristne her bare vil øke, mener Haaland. 

ENHET: – Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Erik Andreassen, leder for Bønn for Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

20 ÅR
Erik Andreassen er pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, leder for hovedstadens tverrkirkelige pastorgruppe og for komitéen bak Bønn for Oslo som i år holdes for 20. gang.  

Han bekrefter at bevisstheten om menighetenes samfunnsansvar er økende.  

– Tidligere ble det bedt mer for det man hadde lyst til. Det var mer spontant. Nå er det mer planmessig og koblet til kirkens oppdrag i verden, som Andreassen uttrykker det.

– Vi spør oss mer hva det er Gud vil at vi som kirke i byen skal være opptatt av, og da tenker jeg på hele bredden av byens liv, sier Andreassen til KPK.

En del av dette engasjementet kommer fram ved at det årvisst inviteres en politiker til arrangementet. Årets gjest var helseminister Bent Høie som stilte på morgenmøte og intervju på podiet torsdag.

Invitasjonen var ifølge Andreassen nokså spontan etter de siste ukers store oppmerksomhet omkring psykisk helse og selvmord. Høie, som takket ja på kort varsel, repliserte blant annet at bønn er viktig for folkehelsa.

KATOLIKKENE ER MED
Andreassen vektlegger at Bønn for Oslo skal favne en så stor bredde av den kristne kirkens uttrykk som mulig.

– Vi ønsker å samle alle i byen som kan be i Jesu navn. Derfor har vi tatt grep for å åpne for enda flere enn før. Etter 20 år med hovedsakelig frikirkelige aktører har vi i år for første gang med oss Den katolske kirke som medarrangør. Det er et frampek mot en videre økumenikk, sier Andreassen.

Pastoren legger vekt på at det tverrkirkelige fellesskapet i byen først og fremst er relasjonelt, ikke formelt.

– Får dere kritiske kommentarer til at katolikkene er blitt med?

– Noen er kritiske, men vi har ikke mottatt mye negativ respons. De mest kritiske er nok ikke her og ser ikke på Bønn for Oslo som et sted der de skal være, sier Andreassen.

Pastoren erkjenner at økumenikken er et krevende felt. Han viser til baptisten Bjørn Olav Hansens tale torsdag kveld. Hansen sa blant annet at kristen enhet handler om å kunne elske sin bror også når man ikke er enig.

– Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Andreassen.

MANGE: Bønnerommet i Filadelfiakirken er stadig i bruk under Bønn for Oslo, selv om det ikke var smekkfullt torsdag ettermiddag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

TREFFSTED
Ifølge Andreassen er ikke Bønn for Oslo bare er et bønnefellesskap, men det har også blitt et møtested for kristne fra ulike kirkesamfunn. Filadelfiakirken i Oslo sentrum er etablert som det faste møtepunktet for Bønn for Oslo, og rundt seg i menighetskafeen ser Andreassen grupper av folk som møtes og snakker sammen over kaffekrusene.

Blant dem som spesielt er trukket inn i fellesskapet i år, er pastorer i hovedstadens mange innvandrermenigheter. Flere av dem var onsdag spesielt invitert til middag i regi av Bønn for Oslo, og ikke-vestlige deltakere er godt synlige på alle samlingene i løpet av arrangementet.

Andreassen er generelt godt fornøyd med deltakelsen. På kveldsmøtet onsdag var det helt fullt i Filadelfias storsal. Da var det 600-700 mennesker til stede. KPK

Rygg ny leder av Skaperkraft

/0 Kommentarer/i /av

Filip Rygg blir ny daglig leder av Tankesmien Skaperkraft i Norge.  Han overtar etter Hermund Haaland.

Rygg (31) ble kommunikasjonssjef i den kristne tankesmien høsten 2014, og overtar nå det nasjonale lederansvaret. Han vil særlig arbeide med å øke tankesmiens synlighet, skriver Korsets Seier.

– En ære
– Vi er ikke og tar ikke mål av oss å være størst, men vi mener definitivt at en tankesmie som løfter det kristne verdigrunnlaget har det viktigste samfunnsoppdraget. Derfor vil vi frimodig satse videre og gleder oss stort over at vi nå styrker laget med flere viktige ressurser, sier Rygg.

– Jeg har fulgt reisen til Skaperkraft siden 2011 og det har skjedd utrolig mye på disse få årene. Det er en ære å få følge i fotsporene til Hermund Haaland, legger han til.

Retter seg mot Europa
Hermund Haaland skal framover konsentrere seg om satsningen mot Europa. En stabil økonomisk situasjon gir rom for utvidelser.

– Det har vært en fantastisk reise å få lede oppstarten av tankesmien. Takket være nærmere 800 månedlige støttepartnere har vi nå fått en stabil økonomi og vi ser derfor muligheter til å satse videre, sier Haaland.

Utvider staben
Rådgiver Håkon Pettersen, blir nestleder i tankesmien. Helene Fagervik går inn i en 20 prosent stilling som prosjektleder.

For å styrke tankesmiens europeiske satsning, tilsettes Catharina Drejer fra Nederland som trainee i halv stilling.

Også på styrenivå blir det endringer. Robert Erlandsen overtar som styreleder etter Espen Ottosen, som blir leder for et nyopprettet fagråd. KPK