statsbudsjettet - Sambåndet

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

‒ Det er ikke en politisk handling at statstilskuddet reduseres med 9 prosent. Det er snakk om en teknisk beregning. Men det er politikernes ansvar at friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) om forslaget i statsbudsjettet som sambåndet.no skrev om tirsdag 9. oktober.

Kutt
‒ En reduksjon på 9 prosent er drastisk, fordi pris- og lønnsvekst kommer i tillegg. Så det utgjør kanskje 12 prosent innstramming til sammen, fortsetter Sundby.

‒ Dette er et kutt vi absolutt vil se på om vi kan klare å rette opp. Dette er viktige skoler, og det vil være krevende for dem dersom dette blir gjennomført. Vi har ikke behandlet våre prioriteringer ennå, men dette vil være en av de sakene vi vil se på, sier stortingsrepresentant for KrF og medlem i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, til sambåndet.no.

Årsaksforhold
Sundby påpeker at det er to årsaksforhold som forklarer reduksjonen i statstilskuddet til videregående utdanning i naturbruk.

‒ For det første så har noen fylkeskommuner store inntekter som kommunen fører som fradrag. Da blir nettoøkningen, kostnadene, mindre, og da blir det mindre tilskudd, forklarer han.

Den andre årsaken han nevner, er at fylkeskommunen forenkler skoletilbudet innen naturbruk for å spare penger.

‒ Da blir kostnadene også mindre. Men når fylkeskommunen reduserer sitt skoletilbud, mens våre medlemsskoler opprettholder sitt på samme nivå, betyr det at de vil få mindre i statstilskudd.

Problem
Sundby viser til at også Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjon har påpekt at dette er et problem.

‒ Når myndighetene selv sier at det er et problem, da bør politikerne gjøre noe. Vi mener at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget må gå inn og sørge for at tilskuddet videreføres minst på dagens nivå. Det var nedgang også i fjor.

‒ Hva vil KFF gjøre i denne saken?

‒ Vi vil kontakte utdannings- og forskningskomiteen. Når beregningssystemet slår såpass galt ut, vil vi foreslå at utdannings- og forskningskomiteen fastsetter en sats for statstilskuddet, sier Sundby.

Generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KKF) er skuffet over at tilskuddene til friskoler i statsbudsjettet for 2017 ikke holder tritt med lønns- og prisveksten.

– Jeg synes det er betenkelig at en regjering som kaller seg friskolevennlig, igjen gir oss et så dårlig budsjett, sier Jan Erik Sundby i KKF.

Han forteller at for de fleste kristne friskoler øker tilskuddssatsen svært lite på budsjettet for neste år.

– Vi må si akkurat det samme som vi sa i fjor, at tilskuddssatsene øker jevnt over mindre enn lønns- og prisvekst. Nok et år ser vi at det blir enda strammere vilkår for våre skoler, sier Sundby.

Verst for VGS

Sundby forteller at de som kommer dårligst ut av denne beregningen er videregående studiespesialisering.

– På allmennfag øker ikke tilskuddssatsen med en promille engang. Her snakker vi 0,08 prosent som er omtrent lik null. Det er kun 85 kroner mer per elev. Det er vi skuffet over, sier friskolegeneralen.

Også de fleste kristne grunnskolene får mindre økning enn 2,85 prosent som er den beregnede lønns- og prisveksten ifølge Sundby.

– Særlig de grunnskolene vi har som har 80-150 elever, kommer dårlig ut. De har økning i tilskuddssatsen på 1-2 prosent. Det holder ikke tritt med lønns- og prisvekst, sier han.

Veldig mange av de kristne private grunnskolene havner i denne kategorien.

Bra for små skoler

– Vi må konstatere at det eneste positive vi ser på tilskuddssatsene for skolene våre, er for grunnskoler med færre enn 50 elever. Der er det relativt bra økninger opp mot 12 prosent, sier Sundby.

Han påpeker at det ikke har vært slik hvert år.

– Den har til og med vært negativ enkelte år. Den flyr opp og ned. Men de får det bedre i 2017 enn i år, sier Sundby.

Han forteller at også de største skolene med over 450 elever kommer bra ut, men det er nesten ingen av de kristne skolene som er så store.

Avskrivinger telles ikke

Tilskuddssatsene per elev i friskoler regnes ut på grunnlag av kostnader og størrelser på offentlige skoler. Sundby mener politikerne har bestemt seg for en beregningsteknikk som gjør at friskolene kommer dårlig ut.

– Noe av forklaringen her ligger i at avskrivinger ikke er med i tilskuddsgrunnlaget. I kommunal sektor ser vi at avskrivninger øker mye, med 7-900 kroner per elev, sier Sundby.

Avskrivingene for offentlige skoler øker ifølge Sundby fordi man i offentlig sammenheng har økt investeringene i nye skolebygg.

Ønsker mer kapitaltilskudd

– Denne regjeringen har snakket om å få opp kapitaltilskudd. På dette budsjettet er det ingen kroner til økt kapitaltilskudd. Det hadde vi egentlig tenkt at ville komme, sier Sundby

Han forteller at kapitaltilskuddet kom inn i statsbudsjettet med 10 millioner i 1014, økte til 20 millioner i 2015 og ingen økning i 2016.

– Vi trodde det ville øke igjen i år, men det blir ingen økning i 2017 heller. Det er vi selvfølgelig skuffet over.

Generalsekretæren håper at en kan få inn avskrivinger i tilskuddsgrunnlaget.

– Da snakker vi om noen hundre millioner. Stortingsflertallet har sagt at de skal se på mulighetene for å få inn denne biten. Det hadde ikke vært farlig å legge på noen millioner her, for det er langt opp til det reelle kostnadsgrunnlaget, sier Jan Erik Sundby. KPK

Innlegg

KrF tar budsjettkamp på skole-kutt

– Et dårlig statsbudsjett for friskoler