PANELSAMTALE: Joakim Magnus (t.v.), Eivor Andersen Oftestad, William Grosås og Dag-Inge Ulstein. FOTO: Peter Risholm
– Kristendommen vinner til slutt
Høgskolelektor mener vi må være mer redde for å ikke være trofaste mot korset, enn for at sivilisasjonen skal kollapse.
I en av panelsamtalene på årets Tenk-konferanse i januar snakket høgskolelektor William Grosås ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen, partileder Dag-Inge Ulstein i KrF og professor i kristendomshistorie, Eivor Andersen Oftestad, om nasjonalisme, politikk og kristen tro.
Borgerkrig?
I et innlegg tidligere på dagen hadde den kristne konservative forfatteren Rod Dreher vist til spådommer om at enkelte vestlige land beveger seg mot borgerkrig på grunn av sterk polarisering eller meningsforskjeller.
Kristendommen går fram ved at sivilisasjonene ryker
William Grosås tok tak i dette: – Rod Dreher sier at sivilisasjonen vår kan ryke. Men kristendommen går fram ved at sivilisasjonene ryker, hevdet Grosås.
Vikingtiden
Høgskolelektoren begrunnet utsagnet ved å vise til den vikingtiden i Norden fra om lag 800 til 1050, som han beskrev som «300 år med terrorisme og sivilisasjonskollaps». Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, var Norges konge fra 1015 til 1028 og ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
– Hvorfor var Olav den hellige så populær? Fordi han er symbolet på at etter at vår kultur er blitt ødelagt i 300 år, vinner kristendommen til slutt. Den suger i seg ting, slik som Jesus tok slagene mot seg på korset, og så vinner den til slutt, resonnerte Grosås.
Korset
Samtidig som staten har et ansvar for å beskytte sine innbyggere og legge til rette for den kristen kirken, mente høgskolelektoren at vi ikke må være redde for at sivilisasjonen skal kollapse.
– Vi må være redde for at vi ikke er trofaste mot korset. Korset vinner alltid til slutt. Det ligger i korsets vesen at det vinner ved å tape. Vi er kristne i dag fordi det kom noen voldsmenn til Lindisfarne, sa Grosås.
Det ligger i korsets vesen at det vinner ved å tape
Vikingenes angrep på Lindisfarne-klosteret i nord-øst-England i 793 regnes som starten på vikingtiden.
VIKINGER: – Vi er kristne i dag fordi det kom noen voldsmenn til Lindisfarne, sa William Grosås. Foto: Peter Risholm
Grunnfortellinger
I starten av panelsamtalen ble partileder Dag-Inge Ulstein spurt om kristendommens rolle i politikk og nasjon.
– Drivkraften i mitt liv er at Jesus er verdens håp og det beste fundamentet for familie og samfunn. Det tar man ikke ut av politikken. De kristne grunnfortellingene er det jeg ønsker skal drive politikken vår. Det var slik KrF oppsto, sa Ulstein.
Jesus er verdens håp og det beste fundamentet for familie og samfunn
Nasjonalisme
Med tanke på temaet nasjonalisme og kristen tro lurte ordstyrer Joakim Magnus på om noe av dette kunne bli usunt.
Ulstein svarte ved å vise til Jesu komme til jord, inn i et land, et folk og en familie, som noe «eksklusivt, men ikke ekskluderende».
– Man skal ikke bli parkert i politikken om man er opptatt av å ivareta det som er grunnlaget for land og folk og som er nevnt i Grunnloven. Det går an å være opptatt av grensene våre, men samtidig har vi et globalt ansvar. Det finnes inspirasjon til begge disse aksene i de kristne grunnfortellingene, sa Ulstein.
Sekularisert teologi
William Grosås sa at «all politisk tenkning i kristne samfunn er sekularisert teologi».
– Når vi snakker om hva kristendom skal være i relasjon til staten, er det viktig at kristne innser at dype teologiske spørsmål ligger under, framholdt Grosås.
Kultur og skapelse
Høgskolektoren utdypet med at hver kultur er et uttrykk for skapelsen.
– Hver kultur har både løgn og sannhet i seg, og målet for den kristne kirken er at Gud skal bli åpenbart gjennom den spesifikke kulturen, sa Grosås.
Hver kultur har både løgn og sannhet i seg
Motivasjonen for å ta evangeliet til eksempelvis Papua Ny-Guinea, blir dermed at kulturen der skal vise oss noe om Gud som ikke europeisk kultur kan gjøre.
– Nasjonalisme, i beste forstand, er tanken om at enhver kultur, språk og historie har en unik måte å åpenbare Gud på som politikken har til oppgave å legge til rette for at kan åpenbares når troen blir spredt, definerte Grosås.
– Vranglære
Det handler, ifølge høgskolelektoren, ikke om å spre sivilisasjon og makt.
– Å tenke at vi eier sannheten, og at vi må presse den ned på virkeligheten, er vranglære, tordnet William Grosås.
NASJON: – Norge ble en nasjon gjennom kristningen, framholdt Eivor Oftestad. Foto: Peter Risholm
Nasjonene
Eivor Andersen Oftestad framholdt at «Norge ble en nasjon gjennom kristningen» ved blant andre Olav den hellige – en sammensmeltning av kristendom og nasjon.
– Mange kristenledere sier de er opptatt av Jesu universelle budskap, men så bruker de det til å si at det skal være grenseløst. Men i vår historie henger kristendommen sammen med nasjonene.
I vår historie henger kristendommen sammen med nasjonene
– Kan vi da kalle en nasjon «kristen», spurte ordstyrer Joakim Magnus.
– Dette er ikke noe som bare de kristne har eierskap til, det ligger i vår kultur. Norge har vært preget av frikirkelighet, men vi må se på det vi har felles og de lange linjene, svarte Oftestad.
Det var på dette punktet i samtalen at høgskolelektor William Grosås kom med sitt ovennevnte resonnement om at kristendommen og korset vinner til slutt, noe som vakte applaus i salen.
Kulturkrig
KrF-leder Dag-Inge Ulstein tok ordet rett etterpå og understreket at vi må stå opp mot de som vil ødelegge kristendommens frihet. Vi kan ikke, mente han, bare «vente på at det blir så dårlig at korset kommer».
– Når vi bli anklaget for kulturkrig, vil jeg si at de framrykningene vi har sett, er det den aktivistiske venstresiden som har stått for. De har influert fagmiljøer innenfor blant annet skole og helse. Så er det noe som snur, og så blir det betent hvis politikere setter ord på det. Men det må vi våge, fordi det handler om neste generasjon og våre familier, det handler om oppløsning av familieverdier, mente Ulstein.
De framrykningene vi har sett, er det den aktivistiske venstresiden som har stått for
KrF-lederen viste til avdøde pave Francis, som skrev at dersom vi tror at vi er siste instans, kan til og med de beste framskrittene snu seg mot oss dersom de ikke er ledsaget av en tilsvarende moralsk utvikling. Da må vi våge å sette ord på hvilken forankring det er snakk om, slik det også står i Grunnloven, framholdt Ulstein.
Staten
Høgskolelektor William Grosås understreket, og her var det lett å kjenne igjen tanker fra Rod Dreher og debatten rundt den konservative kristne forfatteren – at «det er legitimt å si at vi ønsker en kristen stat», at barna skal lære om Bibelen på skolen, og at kirken skal ha en privilegert posisjon i samfunnet.
Det er ikke illiberalt
– Det er ikke illiberalt, fordi enhver kultur har et referansepunkt. Det finnes ikke noe referansepunkt som er allment. Man kan vise til «fornuften», men den kan brukes til mye vondt, og det holder ikke, sa Grosås.
Grunnlag
Den kristne kirke, fortsatte høgskolelektoren, vil si at det finnes et grunnlag. Grunnlaget for internasjonal rett, grunnlaget for at nasjoner skal ha sine grenser, og for rettferdig krig, er den kristne Gud.
Kristne sier at det er sant, fordi Gud finnes, og staten kan bygge på det
– FNs idealer ble formulert i middelalderen av kirken. Kristne sier at det er sant, fordi Gud finnes, og staten kan bygge på det. Det betyr at vi skal ha religionsfrihet. Det er legitimt å ønske seg en stat der den kristne troen er referansepunktet, fastslo Grosås.
Høgskolelektoren mener denne tenkningen kan brukes mot blant andre Donald Trump og noen av hans ambisjoner, fordi «det handler om en virkelighet som er grunnet i noe som er større enn Norges og Amerikas interesser».
– Det er grunnet i Gud, fastslo William Grosås, som dermed også fikk siste ord i panelsamtalen.
