4. juli i fjor publiserte Dagen en episode av podkasten Tore og Tarjei som ikke har sluppet taket i meg. Utgangspunktet var at Tore Hjalmar Sævik hadde sett seg 25 år tilbake. Journalisten hadde inntrykk av at det da nærmest var en del av instruksen for eksempelvis generalsekretærer i de lutherske misjonsorganisasjonene å uttale seg og gi offentlig veiledning i mediene, og særlig de kristne. Det synes han det er lite av nå.

Spenninger

Når det gjelder generell samfunnsdebatt, finner podkast-vertene en forklaring i at samfunnet er blitt mer sekulært. Dermed er kristenledere ikke lenger herredømme-bærere, og man inntar en annen rolle.

Men Tarjei Gilje ser en tilleggsendring i at kristne ledere heller ikke ser ut til å ha behov for å oppsøke «den kristne offentligheten, i form av avisene eller mediene». Redaktøren tror de kanskje har nok med spenninger i egen sammenheng og ikke har overskudd til å «gå ut i Vårt Land eller Dagen eller hva det skulle være», for eller imot noe en brenner for.

Dette mener han forsterkes av at man i dag har mulighet for å bruke egne kanaler i form av sosiale medier. 

Offentlighet 

Når Sævik og Gilje samtaler om dette, er det mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land. Påhenget «eller hva det skulle være» i sitatet ovenfor er det nærmeste de kommer til å åpne for at det finnes andre redaktørstyrte medier som kan utfylle bildet. 

Det er mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land

Her kunne jeg eksempelvis ha sett på floraen av TV-kanaler med kristent innhold, men enhver er seg selv nærmest, så det er de kristne organisasjonsbladene jeg vil trekke fram. Tradisjonsrike utgivelser som Utsyn (Misjonssambandet), Agenda 3:16 (tidl. For fattig og rik, Normisjon) og Sambåndet – alle eldre enn de to dagsavisene – nevnes ikke med et ord i den interessante podkastdiskusjonen. 

Da jeg, via sosiale medier (!), forsøkte å påpeke dette, fikk jeg til svar at episoden kun var ment å omhandle kristne lederes debattdeltakelse «på arenaer utenfor egen sammenheng». Det er da jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen. Gir det et rett bilde av situasjonen når man utelukker organisasjonsbladene?

Jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen 

Kristelig presse 

Sævik og Gilje har nok rett i at kristne ledere er mindre til stede i det sekulære mediebildet nå enn for et par tiår siden. Men jeg tror altså at det finnes noen momenter som med fordel kunne ha vært med i analysen av deres offentlige tilstedeværelse. 

I bokhylla har jeg en gulnet bok fra 1947 med tittel «Den kristelige presse i Norge». Forfatter Ola Rudvin viser (s. 84–85) til en oversikt kalt «Innenrikske blad og tidsskrifter 1945» med tillegg fram til våren 1946. Da utgjorde kristne blad og tidsskrifter 24 prosent (over 300 stk.) av samlet antall (926). Menighetsbladene var da holdt utenom. 

Av disse over 300 var 42 landsorganer for blant annet indre og ytre misjon, og 73 var kretsorganer/foreningsblad o.l. for de samme organisasjonene. Per 1. januar 1946 hadde landsorganene et samlet opplag på 340.000 og kretsblad/foreningsblad om lag 150.000. Til sammenligning hadde kristelige dagblad et samlet opplag på 50.000. 

Ambisjoner 

Blad av Sambåndets type (landsorgan) har altså spilt en vesentlig rolle også i samfunnsdebatten. De ovennevnte tallene kan vi dessverre bare drømme om i dag, men mange av bladene eksisterer fremdeles, og redaksjonene har fagutdannede journalister og redaktører. Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner! 

Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner!

Som redaktør for Sambåndet er det min naturlige ambisjon at bladet, på papir og nett, skal være nyhetsledende på organisasjonen ImF i dens fulle engasjementsbredde. Når organisasjonens ledere ønsker å ytre seg om noe, er det mitt ønske at det først skal skje på Sambåndets plattformer. Om de lar det være med det eller tar initiativ til også å nå ut i andre medier, legger jeg meg selvsagt ikke opp i. Det undrer meg at Sævik og Gilje ikke finner det interessant å ta dette med i analysegrunnlaget sitt. 

Utsyn 

For ikke å bli for nærsynt, henter jeg fram et nylig eksempel fra Misjonssambandet (NLM) og deres landsorgan, Utsyn. 18.10.24 skrev Dagen om status for varselssaker i NLM, og at en varslingsportal er kommet på plass. Dagen oppgir at saken først ble omtalt av Utsyn, noe som skjedde 17.10.

Bråthen nøyer seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no

Når ektefellen til en av varslerne rykker ut med kritikk av generalsekretær Gunnar Bråthens utsagn om at alle varsler nå er behandlet, skjer det først på utsyn.no (11.11.). Når dagen.no plukker opp saken (15.11.) og ber generalsekretæren om en kommentar, nøyer Bråthen seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no (også 11.11.). Igjen; jeg uttaler meg ikke om Bråthens mediestrategi her, men konstaterer at han velger å uttale seg i Utsyn. 

Når generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon skal gå ut med den viktige nyheten om at organisasjonen vil samarbeide med NLM og støttegruppen Sendt bort om erstatningsordninger for misjonærbarn, skjer det som del av en temaseksjon i bladet Agenda 3:16 (nr. 5/24). Haga siteres indirekte på at han er «glad for at Agenda 3:16 skriver om dette». I direkte sitat leser vi videre: «Jeg verdsetter virkelig at den vonde delen av historien også i vår organisasjon kommer frem.» Når Dagen omtaler saken (15.10.), henviser de blant annet til denne artikkelen. 

Mediebildet 

Her ser det altså ut til at organisasjonsblad og organisasjonsledere har hatt sammenfallende interesser. Bladene vil naturlig nok være først med nyheter og diskusjon om sitt primære dekningsområde, og generalsekretærene velger disse plattformene å ytre seg på. 

Mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor

Når kristenledernes tilstedeværelse i den kristne offentligheten skal bedømmes, mener jeg at mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor. 

Først publisert i Sambåndet nr. 1/25, som kom ut 22. januar 2025.

LYTT: 10. mars 2025 var Sambåndet-redaktøren gjest i podkasten Tore og Tarjei for å diskutere denne saken.