Tag Archive for: Vea bedehusforsamling

KARMØY: "Dette skal jeg brukes til", vitnet barna fra fire år og oppover under åpningshelgen for det nye bedehuset på Vea. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

«Dette er mitt liv»

En sang fra Vea Barnerøster lørdag formiddag tolker både det som har skjedd for bedehusfolket på Vea de tre siste årene, og håpet for det som skal komme.

KARMØY: 8.-10. mai var det åpningshelg for nye Vea bedehus. Fredag kveld var et halvt tusen med på utsolgt konsert med prosjektkoret. Lørdag formiddag strømmet folk fra flere bygder til for å overvære minikonsert med Vea Barnerøster og få omvisning på huset, og kvelden var satt av til ungdomsmøte med bordtenninsturnering. Søndag var det klart for storsamling i regi av Vea bedehusforsamling (VBF).

Forsamlingen har nesten 700 medlemmer (663 står det på nettsiden). Per Langåker har vært med i bedehusstyret i halvannet år og er nyvalgt styreleder i foreningen Vea Bedehus Betel, som formelt står bak bedehuset. Han mener dette tallet også er et godt anslag for hvor mange som har Vea bedehus som sitt åndelige hjem.

Barnerøster

Alle disse 663, barn, unge og voksne, er betalende medlemmer av VBF. Overfor Dagen 9. mai anslo pastor Lars Stensland at 200 er barn, 200 ungdommer og unge voksne og 300 over 26 år.

MINIKONSERT: Vea Barnerøster bar fram et sterkt vitnesbyrd foran flere hundre mennesker.

Fra fire år og oppover inntar de plattformen, noen av disse 200 barna. Den andre sangen i minikonserten med Vea Barnerøster framstår som en fortolkning av prosessen med å reise det nesten 1600 kvadratmeter store bedehuset, hvorav om lag 1350 kvadratmeter er tatt i bruk.

Jeg skal stråle
Jeg skal skinne
Jeg kan klare det
Jeg vil vinne
Jeg vet at jeg kan
Jeg kan og jeg vil
Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.

Å se disse barna bokstavelig talt stråle foran flere hundre mennesker i hovedsalen, talte ganske sterkt både om hva forsamlingen har fått til og hvorfor de har gjort det, og det rekrutteringsgrunnlaget som eksisterer.

Og også de unge sangerne selv, bevisst eller ubevisst, bar fram vitnesbyrd om hva som skal få bety noe i livet til dem selv og familiene deres.

Drømmer

Anne Martha Tangen Hemnes, dirigent for barnekoret, opplyser at sangen bærer navnet «Drømmeren». Den er skrevet av Knut Bjørnar Asphol og Anne Marken Gihlemoen og gjort kjent av Oslo Soul Children i 2014.

Tekstforfatterne hadde nok ikke drømmen om et nybygg på Karmøy i tankene, men for meg ble det altså talende inn i denne prosessen.

Jeg kjenner det på kroppen
Fra hode helt til beina
Det kiler sånn i magen
Jeg står der som forsteina
Det er nå jeg har fått sjansen
Til å vise hva jeg kan
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Drømmen skal bli sann.

TOK IMOT: Styreleder Per Langåker (t.v.) og styremedlem Roald Alsaker i et rolig øyeblikk lørdag formiddag.

Styreleder Per Langåker og styremedlem Roald Alsaker står like innenfor døra i den store foajeen når jeg kommer ved 11-tiden lørdag formiddag. Jeg er nokså sikker på at det kilte i magen på dem begge å ta imot alle som strømmet inn dørene.

Drømmen om et nytt bedehus er blitt virkelighet.

«Voldsomt fornøyd»

– Formann Per Langåker, hva kjenner du på nå i dag?

Et varmt smil brer seg over ansiktet før det sindige svaret kommer:

– Jeg er voldsomt fornøyd med resultatet vi har fått, og glad for at vi er kommet i mål og får ha denne helgen.

Tro

Ingen trodde på meg
På drømmen jeg bar
Jeg ville opp og frem
Og synge for min far
Jeg har så mye i meg
Så mye jeg vil gi
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Det er noe jeg vil si.

DUGNAD: Det ble vist bilder fra den formidable frivillige innsatsen de siste par årene.

Flere medier har skrevet at troen på at dette skulle gå, ikke var like sterk hos alle som hører til på bedehuset.

Men de som, ifølge dagen.no, la ned anslagsvis 20.000 dugnadstimer over de siste tre årene, må ha hatt troen på at bedehusfolket på Vea hadde det i seg. Tar vi utgangspunkt i 1750 arbeidstimer i et år (fratrukket ferie), utgjør det mer enn 11 årsverk.

Vedtaket om bygging ble gjort på ekstraordinær generalforsamling i april 2023. Graving og grunnarbeid på den for lengst innkjøpte tomta på ti mål på Sørbø, startet i august samme år.

– Så begynte vi vel med dugnadsarbeidet i februar året etter, sier Roald Alsaker.

Skiftordning

Styremedlemmet kan fortelle om en liste med 120 navn på dugnadsfolk.

– Om lag 80 av disse har gått i en fireskiftordning med to kvelder på og fire av i halvannet til to år. I innspurten var alle med så sant de hadde anledning.

Per Langåker oppsummerer dette som «et kjempegodt engasjement».

– Det er karakteristisk for bygda vår. Vi har også bygd en stor hall her oppe.

Referansen er til Storhall Karmøy. Da den ble åpnet i 2015, var det et av landets største idrettsbygg med et areal på 12.500 kvadratmeter.

Maleriet fra andre verdenskrig som hang på det gamle bedehuset, har fått sin plass i det nye. Det har også en bibel gjort. Roald Alsaker mener maleriet er det nærmeste man kommer til en altertavle.

Annenhver

Vea bedehusforsamling er knyttet til både Misjonssambandet og ImF og har samlinger på huset annenhver uke. De andre ukene slipper de ulike organisasjonene til, med «Indre Sjø» som først ute i det nye bedehuset.

Og det beste er
Jeg er ikke alene
Opp eller ned så er du alltid med.

Ikke ferdig

– Nå går dere over i en annen fase. Hvordan blir det å ikke gå to kvelder på og fire kvelder av?

– Det skal gå voldsomt fint, det, smiler Langåker og fortsetter:

– Det er mange ting som kanskje er blitt litt forsømt, og nå får vi komme tilbake i mer vanlig gjenge. Det er uansett mye som skjer – og vi har litt igjen.

GJENSTÅR: Andre etasje skal innredes til ekstra møtesal og kontorer.

2. etasje

Jeg blir med Roald Alsaker opp trappen for å se på det gjenstående. I andre etasje er ca. 250 kvadratmeter ennå uinnredet. Her skal det blir ekstra møtesal og kontorareal. Og på sørsiden av bygget er det satt av plass til garasje, blant annet beregnet på guttelag.

– Vi vil sette i gang så snart vi får økonomi til det og nødvendige tillatelser. Jeg håper vi kan komme i gang til høsten, sier Per Langåker.

Enklere

– Hva tror du dette nybygget vil bety for bedehusarbeidet på Vea?

– Det vil gjøre det mye enklere på mange måter og mer praktisk når vi skal organisere f.eks. søndagsskole. På det gamle bedehuset var det mye mer forberedelser og flytting på stoler. Nå har vi rom for det meste, og i alle fall når vi får gjort ferdig trinn to, framholder bedehusformannen.

ROM: Hovedsal, matsal og foaje (to øverste bilder) fyller store deler av første etasje. De nederste bildene viser søndagsskolerommene, som ligger i motsatt ende av foajeen.

Matsal

Den nye matsalen brukes eksempelvis til Kronologos, et slags SFO-tilbud for barn i sjette og sjuende klasse etter skoletid på onsdager. Her får de bibelundervisning og noe godt å spise.

Parkeringsareal med plass til vel 100 biler er også en fordel med det nye bedehuset.

570 stoler

– Og kapasiteten med tanke på folk?

– Det er et av de tallene jeg har ganske god kontroll på. Det er 570 stoler, og på konserten fredag kveld var vel 550 av dem opptatt, sier Langåker.

– Så slik sett er det ikke plass til alle medlemmene?

– De kommer nok ikke alle på én gang, og så er det jo en del små, som du har registrert, kommer det lune svaret fra styrelederen.

TOMT: Den ti mål store tomta har plass til hundre biler og vel så det.

Dobling

Som sambåndet.no skrev fredag, har forsamlingen på Vea bedehus de siste årene klart å doble givertjenesten, fra 90.000 til 180.000.

Giverne er ikke begrenset til medlemmene av Vea bedehusforsamling, men om vi likevel tar det som et utgangspunkt, blir det nesten 300 kroner  på hver i måneden. Tar vi bare med de om lag 500 medlemmene fra tenårene og oppover, blir det nesten 400 kroner. Og bedehuset er åpenbart ikke det eneste de gir til.

– En dobling, altså, er ikke det ganske fantastisk?

– Jo, det er i grunnen det. Og det har vært lagt mye vekt på at skal vi få dette til, må det økonomiske være på plass. Det er mange folk som har godt med ressurser her på Vea, og som vil bruke dem inn i dette, konstaterer bedehusformann Per Langåker.

Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.

KARMØY: Det nye bedehuset på Vea er på nesten 1600 kvadratmeter. Tomta på Sørbø er på 10.200 kvadratmeter. FOTO: PETTER OLSEN

Vea: Doblet givertjenesten – åpner nytt bedehus

Det er stort kristent engasjement i Veavågen. Et resultat av det er at et nytt bedehus står klart i Karmøy-bygda.

– Jeg er kjempefornøyd og utrolig takknemlig for at vi har en sånn gjeng i denne bygda som klarer å få det til, sier styreleder Per Langåker i foreningen Vea bedehus Betel. Sambåndet.no har snakket med han og styremedlem Roald Alsaker.

Det nye bedehuset på Sørbø i Veavågen har åpningsarrangement til helgen, men som Vårt Land har skrevet, har det har allerede vært konfirmasjon i det nye bygget. Brukstillatelsen kom 21. april.

Var blitt for lite
I april 2019 meldte sambåndet.no at bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy var blitt for lite, og at det var planer om å bygge nytt på en tomt på Sørbø eller utvide eksisterende bedehus. Ifølge Alsaker var kostnadene med nytt hus da beregnet til 2o millioner kroner.

Folk i forsamlingen hadde forpliktet seg til å gi 90.000 kroner i måneden i fast givertjeneste til prosjektet, og Alsaker forteller at det nye bedehuset etter planen skulle være klart til bruk i 2022.

For dyrt

I en ny artikkel på sambåndet.no i mai 2023 kunne formann i byggekomiteen, Trond Brattgjerd, opplyse at de hadde gått vekk fra det prosjektet fordi det var for dyrt.

Langåker og Alsaker fra styret kan nå oppdatere med at på grunn av prisstigning og tilbud på bruk av totalentreprise på nytt bedehus, hadde prisen da steget til opp mot 60 millioner kroner for et nytt bedehus.

Dugnad

Forsamlingen ville i stedet gå i gang med et billigere prosjekt. Bygget som nå står ferdig, koster 43 millioner kroner.

– Det er spart enorme summer på dugnadsinnsats av forsamlingens medlemmer, understreker Roald Alsaker.

Plan

Formann Per Langåker framholder at de i denne prosessen først og fremst måtte ha en solid plan og en økonomi til å gjennomføre prosjektet med hjelp av faste givere (FGS).

– Før vi fikk det i boks, våget vi ikke å gå i gang.

Fast givertjeneste

De fikk prisestimat på 39,6 millioner kroner, og ut fra den summen beregnet de hvor stort månedsbeløp de måtte klare å få inn i FGS for å betjene et lån på 25 millioner kroner. Forsamlingen er nå oppe i ca. 180.000 kroner i måneden, som altså er en dobling fra det som var situasjonen i 2019.

På hjemmesiden til Vea bedehusforsamling står det at de har 663 medlemmer.

– Det var flere som var skeptiske til at vi skulle klare å få et så godt månedsbidrag fra de som er med i forsamlingen, konstaterer Langåker.

Egenkapital

Totalt har bedehusprosjektet kostet 43,2 millioner kroner. Det inkluderer hus, tomt, regulering, infrastruktur, inventar og lyd/lys.

– Før byggestart hadde vi nesten 20 prosent egenkapital, men var avhengig av at lånet på 25 millioner måtte betales ned med fast givertjeneste. Det klarte vi til slutt, og det overgikk alles forventninger, sier Langåker.

Salg

Formannen presiserer at prisen for tomten på Sørbø, som forsamlingen kjøpte for cirka 20 år siden og som kostet 4 millioner kr, er inkludert i prisen på 43 millioner. Tomten har de betalt ned. I tillegg har de salget av det gamle bedehuset, som også var inne i planen.

– Det har vi fortsatt ikke fått solgt, men uansett så er vi i en sånn situasjon at vi er ikke avhengig av at huset må bli solgt for at regnskapet skal gå i balanse. Når det blir solgt, ligger vi ekstra i pluss. Da kan vi bruke det til å betale ned eller fortsette med et trinn til som ikke er ferdig, sier Langåker – og viser til innredning av andre etasje.

Innsparing
– Vi har hatt ekstremt mye dugnadsarbeid. Det er der vi har spart mest. Vi hadde mest sannsynlig ikke vært i stand til å sette i gang hvis vi ikke hadde hatt all den dugnaden. Vi kunne ikke leid folk til å gjøre alt det arbeidet som er blitt gjort med dette huset.

Mye kristent arbeid
– I tillegg til dere har vi også pinsemenigheten Klippen rett i nærheten av dere som åpnet et bygg på 1990-tallet, og kirken fikk et nytt bygg i 2009. Hva forteller dette om kristenlivet på Vea med rundt 3000 innbyggere?

– Vea er ei bygd hvor det voldsomt mye kristent arbeid. Det har det vært oppigjennom alle år, og det har vært grunnlag for å ha de menighetene som er her. Klippen og bedehuset har de skillene de har, men det har vært et fint samarbeid både blant ungdommer og eldre. Det er ikke konkurranse.

Begeistret
– Hva synes folk om det nye bedehuset?

– Folk er kjempebegeistret for dette. Vi har fått en mye flottere beliggenhet enn der vi lå tidligere. Det var trangt med parkering, og vi lå vi ved en ganske trafikkert vei. Nå ligger vi mer skjermet og har fine uteområder og så er alt inne blitt mye forbedret, sier formann Per Langåker i Vea bedehus Betel.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

SOFAPRAT: Leirsjef Solveig Hosøy intervjuer Synnøve Fredly, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Steinsland fra Vea bedehusforsamling. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Generasjonsprat i sofaen

På et kveldsmøte på bibelcampen ser det ut til at lovsangsteamet fra Vea bedehusforsamling er blitt forynget, men forklaringen er at det er de unge i teamet som har overtatt ansvaret.

LYNGDAL: Det er torsdag i den første uken på Lyngdal bibelcamp, og folk er samlet til kveldsmøte. Denne uken er det en gruppe fra lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling som har ansvaret for lovsangen, men i kveld er de som står på scenen og leder lovsangen, yngre enn på de tidligere samlingene.

Når de er ferdig med de to første sangene, går leirsjef Solveig Hosøy på scenen for å ønske velkommen og lede møtet.

Unge leder
– Ser dere at det har skjedd noe med lovsangsteamet? Har de blitt yngre, spør Hosøy.

– Nei, det har de ikke. Men i kveld er det de unge fra Vea bedehusforsamling som leder lovsangen, svarer leirsjefen på sitt eget spørsmål.

Litt senere får Hosøy to av de unge, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland, og Synnøve Fredly, som hører til voksengenerasjon og er aktiv i Vea bedehusforsamling, til å komme opp på scenen for en prat i sofaen.

Vea bedehusforsamling
Leirsjefen spør dem om Vea bedehusforsamling. Fredly opplyser at forsamlingen har over 600 medlemmer og 250 frivillige. Kvebæk Skår og Stensland er begge med i styret i ungdomsarbeidet og lovsangsteamet der.

Stensland forteller at det er cirka 100 ungdommer som samles på ungdomsmøtene i forsamlingen.

Lyst til å lære
Etter den innledende presentasjonen overtar Synnøve Fredly for Solveig Hosøy og begynner å intervjue Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland.

– Kan hvem som helst bli med i lovsangsteamet? Må du være kjempegod på instrument, spør hun.

– Du må ikke være kjempegod, men du må ha lyst til lære mer, svarer Kvebæk Skår.

Ansvar

– Hvordan er det å få ansvaret for lovsangen, vil Fredlund vite.

– Det er fint. Når vi får ansvaret, kan vi vise de voksne hva vi kan, sier Stensland.

– Hvordan er det å være i lag med de voksne, spør Fredly.

– Det er kjekt og spennende å se hvordan de gjør det, synes Lukas Stensland og legger til:

– Det at jeg får en oppgave, viser at jeg blir stolt på, og det gir meg lyst til å bidra mer.

Forbønn
Til slutt har han en oppfordring: – Be for oss. Det er kraft i bønn.

Leirsjef Solveig Hosøy avslutter sofapraten mellom to generasjoner med å spørre og konstatere på samme tid:

– Var ikke det en fin samtale?

LOVSANG: Det er mange på scenen når en gjeng fra lovsangstemet i Vea bedehusforsamling leder lovsangen på Lyngdal bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Familie, tjeneste og ferie på Bibelcampen

En gjeng fra Vea bedehusforsamlings lovsangsteam ledet lovsangen den første uken på Lyngdal bibelcamp. For dem blir det mer enn bare lovsang.

LYNGDAL: – Det er mange på Vea som liker å synge. Det har alltid vært et stort musikkmiljø, sier Trond Brattgjerd til sambåndet.no.

De som var på Lyngdal bibelcamp den første uken, fikk gleden av å høre noe fra dette musikkmiljøet på Karmøy. Brattgjerd er en del av en gjeng fra lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling som ledet lovsangen på Bibelcampen denne uken.

Etter et kveldsmøte treffer sambåndet.no ham og lederen for lovsangsteamet, Ole Christian Skår. Når de blir spurt om hvor mange de er på Bibelcampen, kommer de frem til at de med band og sangere er 18 stykker.

Vekst

Da de ble forsamling i 2017, var de 15-20 stykker i lovsangsteamet. I dag er det, når en tar med band og både voksne og unge, cirka 60 personer. Totalt har forsamlingen cirka 600 medlemmer. Lovsangsteamet utgjør dermed ti prosent av forsamlingen.

– Lovsangsteamet består av familier og venner, forteller Brattgjerd.

SANGGLEDE: Glede og energi når lovsangsteamet fra Vea bedehusforsamling leder lovsangen. Trond Brattgjerd helt til høyre. FOTO: Brit Rønningen

– Siden vi er så mange, trenger ikke den enkelte være med så mange søndager, framholder Skår.

Tjeneste
Hva er det som skjer siden det er så mange som er med i lovsangsteamet og dere er så mange i forsamlingen?

– Det er Gud som gir veksten. En ting som vi synes er viktig, er å gi mulighet til å sette folk i tjeneste. Når vi arrangerer møter, er det mange som bidrar. Og når vi er mange som bidrar, er det lettere å dra flere i tjeneste, fordi vi er mange sammen, forklarer Skår.

Frukt

Brattgjerd peker på at mange på Vea har vokst opp med søndagsskole og barnelag.

– Så jeg tror vi ser fruktene av det, sier han.

– For de eldre er det viktig å anerkjenne viktigheten av barne- og ungdomsarbeid og gi rom for det. Oppmerksomheten er på det, skyter Skår inn.

Samlende
Før de ble forsamling, var de delt i flere misjonsorganisasjoner.

– Det har vært mer samlende å bli forsamling. Vi fikk egen pastor, og det har betydd mye for oss, konstaterer Skår.

De holder på å bygge nytt bedehus.

– Vi håper det blir ferdig til neste år, sier Trond Brattgjerd.

Velsignelse
– Hva betyr det for dere å få lede lovsangen på Lyngdal bibelcamp?

– Det er veldig kjekt å komme sammen i lovsangsteamet med familie og venner og få delta i sang på Lyngdal bibelcamp. Det er familie, tjeneste og ferie i ett. Det er en flott bibelcamp hvor flere fra vår menighet pleier å reise. Flott område og mange bra kristne brødre og søstre, svarer Ole Christian Skår.

– Hvordan er det å lede lovsangen på Lyngdal bibelcamp?

– Det er en velsignelse, slår leder for lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling fast.

Les mer om Bibelcampen 2024: Bibelcamp med turer på programmet (25.06.) Hva er det med LBC? (01.07.) Fersk på Bibelcampen (04.07.) Ikke bare familier på Bibelcampen (06.07.)

KARMØY: Slik ser den nye tegningen av bedehuset ut. ILLUSTRASJON: HJR Rasmussen Bygg

Nye planer for nytt bedehus på Vea

Etter planen skulle et nytt bedehus på Sørbø på Karmøy være klart til bruk i 2021. Planen ble for dyr, og nå venter forsamlingen på å gå i gang med et billigere prosjekt.

Den 3. april 2019 meldte sambåndet.no at bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy hadde kjøpt en tomt på Sørbø ikke langt fra Betel, hvor de planla å bygge nytt bedehus. Ifølge formann Olaf Hansen i bedehusstyret var det laget plantegninger og utarbeidet en reguleringsplan, og det ble jobbet med finansieringen. Fire år etterpå har forsamlingen ennå ikke begynt å bygge.

– Du kan si at i 2019 fikk vi en totalpris for prosjektet der bygget ble for dyrt, sier formann i byggekomiteen, Trond Brattgjerd, til sambåndet.no.

Enklere
På ekstraordinær generalforsamling 19. april 2023 ble det vedtatt bygging av nytt bedehus.

– Vi har gått gjennom tegningene og lagt frem en plan som er mulig å realisere. Planløsningen er nokså lik den opprinnelige. Vi har utbedret planen for å få ned kostnadene. Vi vil bygge enklere og har tatt vekk fordyrende elementer som spiletak i fellessalen og konstruksjonsmessige forhold, forteller Brattgjerd.

Prosjektet som var lagt frem i 2019, hadde en kostnadsramme på 25 millioner kr, og det var ifølge Brattgjerd snakk om nøkkelferdig hus. I det nye prosjektet baserer de seg på masse dugnad.

Billigere
– Hva er kostnadene for de nye planene?

– Jeg kan ikke oppgi noen eksakt sum, men det blir vesentlig billigere enn første prosjektet. Vi er i en prosess der vi har gått ut for å få inn penger. Vi håper det er et prosjekt som lar seg realisere.

Byggesøknad
– Hva er fremdriftsplanen?

– Fremdriftsplanen er ikke helt klar ennå. Nå venter vi på å få byggesøknaden godkjent av kommunen. Vi begynner å grave så snart godkjenningen er på plass, og som vi håper er klar innen en måneds tid.

Tjenlig
Bedehuset Betel ble bygd i 1911. Forsamlingen har barnesamlinger, ungdomssamlinger og vanlige møter.

– Huset er ofte for lite, slår Trond Brattgjerd fast.

– Vi ønsker å bygge et bedehus for nye 100 år. Vi vil bygge for de unge og barna våre, og vi vil at det skal være et tjenlig bedehus for dem. Det er stor begeistring for dette i forsamlingen, og vi gleder oss over å være nær oppstart, sier formannen for byggekomiteen.

INTERVJU: Janne Hereid Rasmussen og Rudolf Fredly ble presentert som nye ansatte på storsamling for Vea bedehusforsamling 14. februar. FOTO: Skjermdump

Vea bedehusforsamling ansetter to nye arbeidere

Vea bedehusforsamling har en pastor i 50 prosent stilling. Nå får forsamlingen i tillegg to forsamlingsarbeidere i 20 prosent stilling hver.

På storsamling for Vea bedehusforsamling søndag 14. februar, som er lagt ut på Youtube, blir Janne Hereid Rasmussen og Rudolf Fredly presentert. De er ansatt i hver sin 20 % prosjekt-stilling som forsamlingsarbeider fram til mars 2022. Siden 2017 har Lars Stensland vært ansatt som forsamlingens pastor i 50 % stilling. Forsamlingen er innmeldt i både NLM og ImF. 

Hereid Rasmussen skal ha ansvar for oppfølging av strategi- og handlingsplanen og i tillegg støtte søndagsskolen og forsamlingens arbeid på digitale kanaler og sosiale medier. Hun er 51 år, gift og har tre døtre og jobber i Skudenes & Aakra Sparebank.

Aktiv
‒ Jeg har alltid vært kristen og vært aktiv i bedehusarbeidet. Da Vea bedehusforsamling ble dannet i 2017, ble jeg med, og jeg sitter i styret, sier Hereid Rasmussen til sambåndet.no.

Forsamlingen har vokst, og i skrivende stund har den 387 medlemmer og omtrent 120 frivillige. Styret har sett at det er mye å drive for en person i 50 % stilling, og styret har jobbet for å få ansatt flere. Hereid Rasmussen hadde ikke tenkt seg at det var hun som skulle begynne å jobbe i forsamlingen.

‒ Men da jeg så arbeidsoppgavene, tenkte jeg at dette er noe jeg har lyst til å gå inn i og at jeg har noe å bidra med. Vi er en ganske digital forsamling, og jeg er nokså digital av meg. Jeg liker å ha mange baller i luften og jobbe for at forsamlingen blir samkjørt.

Innadvendt
Rudolf Fredly er 41 år, oppvokst på Smøla på Nordmøre, gift og har fire barn og har bodd på Vea siden 1999. I det daglige har han en deltidsstilling som miljøterapeut i kommunen samtidig som han driver et lydstudio og tar frilansoppdrag som bassist. Han har også vært med og å starte Vea bedehusforsamling, sittet i styret og vært engasjert i det frivillige arbeidet der. Som Hereid Rasmussen tenkte heller ikke Fredly at det var aktuelt for ham å bli ansatt i forsamlingen.

‒ Jeg er en nokså innadvendt person som ikke liker å stikke meg fram, og jeg hadde sett for meg at en ansatt på bedehuset nødvendigvis måtte være en person som er mer komfortabel med å snakke foran forsamlinger enn jeg er. Men etter hvert ble det mer og mer klart at det var administrative oppgaver vi trengte folk til, og da ble det mer aktuelt for min del. Jeg liker effektivisering og struktur, forteller Fredly.

Oppgaver
Hans oppgaver blir blant annet å sørge for god informasjonsflyt mellom styre, stab, mellomledere og frivillige ved hjelp av digitale hjelpemidler. Så skal han ha utstrakt kontakt med ledere i de forskjellige tjenestegruppene i forsamlingen og hjelpe til med å koordinere frivillighetsarbeidet. I tillegg skal han utvikle et helhetlig smågruppekonsept for forsamlingen, være med og starte nye smågrupper og følge opp disse og være en støttefunksjon for ungdomsforeningen, følge opp og veilede ungdomsstyret.

‒ Min oppgave blir på en måte å legge til rette for at vi kan håndtere og følge opp vårt pastorale ansvar for en stor forsamling på en tidsbesparende måte, sier Fredly.

Mulighet
Pastor Lars Stensland opplyser at de to nye stillingene blir finansiert ved givertjeneste.

Hvilke oppgaver kan utføres nå som ikke kunne utføres av én ansatt?

‒ Jeg tror dette er en mulighet for forsamlingen å ta et steg videre. Vi er en stor forsamling som nå kan bli ivaretatt på en annen måte enn vi kunne tidligere, og vi kan få betre struktur og legge til rette for at folk kan stå i tjenesten de har. Ledere og frivillige kan nå bli tatt bedre vare på, svarer Stensland.

Ønsker
‒ Jeg ønsker å bidra til at pastor skal bli avlastet, støtte de frivillig og legge til rette for frivillighet, sier Janne Hereid Rasmussen.

Det samme ønsker Rudolf Fredly.

‒ Jeg ønsker at Vea Bedehusforsamling kan bli et godt sted å høre til. I fellesskap håper jeg at vi kan gjøre forsamlingen til et sted der det er godt og trygt for barn å vokse opp, en forsamling som kjennetegnes av at vi er glade i hverandre som brødre og søstre, et sted der vi har omsorg for hverandre, kan be for hverandre og møte både sorg og glede sammen, sier han.