Den økonomiske situasjonen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) er så alvorlig at kretsen på det siste kretsstyremøtet 27. august vedtok å innkalle til ekstraordinært kretsmøte lørdag 18. oktober på Molde bedehus.

− Vi skulle ønske å ha fokus på hva vi skal gjøre for å vinne nye for Kristus, i stedet for hvor pengene skal komme fra. Vi må ha en dialog med foreningene. Skal de betale for talerhjelp, for eksempel? Som det er i dag, gjør de det ikke. Det er også et spørsmål om hvor mye vi kan kreve av lokalforeningene, sier kretsleder Arild Ove Halås til sambåndet.no.

Tidligere i sommer har han nevnt til sambåndet.no at de klarer lønnsutbetalingene i sommer, men at det var uvisst hvordan det blir til høsten.

Mangler penger til lønn.
− Hva skjer med lønnsutbetalingene nå?

− Vi må jo finne penger til å betale lønn. I dag er jeg ikke sikker på hvordan vi skal gjøre det, svarer Halås.

På kretsens hjemmeside skriver han at NRI pr 20. august har 38 000 kroner i banken og skal betale regninger de neste to ukene på vel 300 000 kroner.

Private givere.

Det finnes imidlertid lyspunkter i situasjonen.

− Der er en veldig positiv oppgang i inntekter fra private givere, men gaveinntekter fra lokale foreninger svikter. Nå har vi redusert bemanningen, men resultatet fra det har ikke begynt å virke ennå, forteller Halås.

Sammenslåing?
På det ekstraordinære kretsmøtet vil man drøfte ulike tiltak for å bedre økonomien. Et eget punkt på møtet vil være om en mulig sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon (SIM) kan være et slikt tiltak. For mens det er krise i NRI, ser økonomien i nabokretsen SIM bedre ut.

− Det ser lovende ut. Regnskapet for første halvår viser 70 000 i overskudd. Jeg er rimelig fornøyd. Det er ikke noen prekær sitasjon akkurat nå, forteller kretsleder Karl Arne Austnes i SIM.

− Hva tenker du om sammenslåing med NRI?

− Personlig støtter jeg Arild Ove Halås’ tanker om sammenslåing. Men det er viktig med motivasjonen bak en slik strukturendring. Vi må gjøre det fordi vi tror det er bedre for vårt administrative arbeid, at det utløser mer forkynnelse og ressurser til barne- og ungdomsarbeid, og ikke på grunn av økonomi, fordi vi må. Misjonsfolket må ønske det, og det gjør det ikke per i dag, sier Austnes.

Han nevner flere grunner til at misjonsfolket ikke ønsker slik sammenslåing.

Regionalisering
− En grunn er forhold til avstand. Man er redd for at med større kretser, vil det bli større avstand mellom lokalforeninger og kretsadministrasjonen. Så frykter man at det vil føre til færre møter, mindre forkynnelse, mindre støtte, og at det vil svekke barne- og ungdomsarbeidet.

En slik regionalisering kan imidlertid ha positive konsekvenser, tror Austnes.

− Det kan gi mer effektiv administrasjon, som igjen vil ha positive ringvirkninger som at vi kan plassere områdearbeidere som er nær det lokale barne- og ungdomsarbeidet og de lokale forsamlingene. Det er behov for fornyelse i arbeidet vårt. Vi må tenke nytt i forsamlingsarbeidet og familiearbeidet vårt. Nå når vi mest de over 50 år. Vi må også nå de under 50 år. Vi bruker arbeidsmetoder som er tilpasset andre tider, sier han.

Kretsens funksjon
Halås har tidligere overfor sambåndet.no gitt uttrykk for at han støtter en sammenslåing. I en leder skriver han at «kretsen» ikke er noe mål i seg selv, men at det er den lokale misjonsdriften som er hovedsaken.

− Hva tenker du en krets skal være?

− En krets er det som binder sammen lokale lagsenheter. For at en krets skal fungere, må den kunne tilby talerhjelp, veiledning og lagsbesøk. Vi må kunne bistå foreningene. Hvis en krets ikke klarer det, har den ingen funksjon, sier Halås.

Det ekstraordinære kretsmøtet vil vise om NRI har nærmet seg det punktet hvor den kanskje ikke lenger har en funksjon som krets.