Innlegg

La oss holde dumskapen utenfor

ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor, skriver Jarle Mong i dette svarbrevet.

Ståle Schrøder Heggset fra ImF-forsamlingen Emblem tar et kraftig oppgjør med ledelsen i ImF i avisene Dagen, Sambåndet og Vårt Land. Bakgrunnen for dette oppgjøret er ImF ledelsens lansering av en videorekke der eldstetjeneste er tema.

Heggset kritiserer «Herrene Furnes og Evensen»på flere punkter. Det blir som om Audun Lysbakken skal legge frem SVs og KrFs politikk, skriver han.

Dette er en mildt sagt underlig sammenligning. For det første hadde ImFs ledelse offentlig konkludert i dette spørsmålet før videoene ble laget. Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn.

Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn

Om en vil gjøre dette på en redelig måte, må en selvsagt også si noe om innsigelsene og argumentasjonen mot det en til slutt lander på. Når Heggset eksemplifiserer med SV og KrF, så synes jeg dette blir unødig polariserende. KrF og SV er i mange viktige saker to motpoler, mens de ulike sidene i denne debatten er samstemte i det viktigste og det meste.

Heggset vil ikke være med på et skille mellom å forkynne og vurdere forkynnelse opp mot den kristne læren. ImF-ledelsen bruker i videoene mye tid på å forklare nettopp disse nyansene. Heggset vil heller kalle en spade for en spade, enten kan kvinner tale i forsamlingen eller kan de det ikke, det er alt eller intet, konkluderer han. Med en slik tilnærming har jeg en viss forståelse for hvorfor Heggset konkluderer som han gjør.

Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen

I motsetning til ImF-ledelsen vil ikke Heggset være med på å «degradere kvinnen». Han slår fast at kvinnen trengs i alle menighetens funksjoner. «Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet?», spør Heggset. Med dette slår han fast at vi som tror at eldstetjenesten er forbeholdt menn, er dumme, og at vi degraderer kvinnen. Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen. Om slik retorikk får råde grunnen på bedehusene, kan samarbeid på tross av uenighet i trosspørsmål, vise seg å bli krevende.

Heggset betegner temaet i videoserien som marginalt. Han kan ikke forstå at ImF-ledelsen har brukt, tid og ressurser på å «tre ni videoer ned over kretser, forsamlinger og folk». Dette er igjen underlig, ettersom Heggset i avsnittet før karakteriserer mennesker med en annen oppfatning enn den han selv har i spørsmålet, som dumme. Hvorfor slik merkelapper når temaet egentlig ikke betyr noe?

ImF-ledelsen har aldri hatt noen intensjoner om å tre noe som helst ned over hodet på misjonsfolket. Bakgrunnen for denne videoserien er at Heggsets egen forsamling har brutt med organisasjonens linje i dette spørsmålet. ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken. Da hadde man verken tatt misjonsfolket eller problemstillingen på alvor.

ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken

Om man konkluderer som ImF-ledelsen, er det etter mitt syn ekstra viktig å begrunne konklusjonen grundig ettersom den bryter tvert med samfunnsutviklingen og tidsånden for øvrig. Heggset vil bli sett på som fremoverlent, progressiv og relevant, mens ImF-ledelsen utenfra vil bli oppfattet som en middelalderinstitusjon. Det vil også forsamlinger og bedehusfolk som lander på samme konklusjon.

ImF-ledelsen har derfor et ansvar i det å utruste sine fotsoldater. De vil med stor sannsynlighet bli foraktet av sine omgivelser om de begrunner et så kontroversielt synspunkt med så korte og generelle svar som Heggsets. Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer.

Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer

På grunn av et stadig økende ytre press vil problemstillingen vi her omtaler, bli mer og mer aktuell for mange forsamlinger. Mange vil i årene som kommer se seg nødt til igjen å revurdere sitt syn. Da er det viktig at organisasjonen bidrar med ressurser inn i disse prosessene. Det er selvsagt viktig at disse ressursene tar utgangspunkt i Bibelens tekster og gjennomgås på en grundig men forståelig måte. Det er dette man har forsøkt seg på i videoserien.

Dette er altså grunnen til at ImF-ledelsen bruker så mye tid og ressurser på denne gjennomgangen. Å sette dette opp mot kjerneoppdraget som handler om nå mennesker med Jesus, blir etter mitt syn helt feil.

Man kan ikke bare avfeie ulike problemstillinger med begrunnelsen om at dette ikke handler om å nå mennesker med Jesus. Alle kopi audemars piguet organisasjoner av en viss størrelse må forholde seg til ulike problemstillinger. Disse bør man ta på alvor og behandle dem så grundig som man kan.

Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar

Det er heller ikke slik at dette ikke har noe med kjerneoppdraget å gjøre. Om indremisjonsfolket skal nå nye mennesker, er det viktig at de står sammen og snakker til hverandre med gjensidig respekt. Det hjelper også på frimodigheten at vi står forankret i noe. Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar. Her har ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor.

Leserbrevet er skrevet av Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd og varamann til ImF-styret.

De ni (!) filmene ledelsen har laget om kvinners tjeneste i ImF

LESERBREV Ønsker Gud at et slikt spørsmål skal skygge for det aller viktigste? La oss løfte blikket – nok en gang, skriver Ståle Schrøder Heggset.

Ledelsen i ImF har laget ni undervisningsvideoer om temaet tjenestedeling som nå er sendt ut til kretser og forsamlinger for å klargjøre hvilket syn en bør ha om temaet tjenester i Guds rike. Eller rettere sagt: «Hvilke funksjoner en kvinne ikke kan ha i våre sammenhenger». De konkluderer med at mannen skal ha enerett på «lære- og autoritetsfunksjonen» i forsamlingen, og kvinnen skal få lov til å være hjelper.

Herrene Furnes og Evensen har altså laget en videorekke på over fire timer (som jeg nå har sett gjennom) der det er disse to som legger fram begge sidenes argumenter/tolkninger for om kvinnene skal kunne inneha alle funksjoner i våre forsamlinger eller ikke. Det blir litt som om at noen hyrer Audun Lysbakken til å legge fram både SV og KrF sin politikk. Det blir ikke balansert.

Sambåndet tar for seg disse videoene i sin Synspunkt-artikkel i juni og skriver om begrepet «autoritativ undervisning» når redaktøren refererer til Evensen og Furnes. Interessant at en finner opp nye begreper for å kunne åpne litt opp, uten å måtte åpne helt. Litt søkt, spør du meg. En kvinne kan altså undervise noe hun har fått fra Gud, men ikke vurdere om det andre underviser, er fra Gud?

En kvinne kan altså undervise noe hun har fått fra Gud, men ikke vurdere om det andre underviser, er fra Gud?

Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade? 1. Kor 14 (taleforbudet) kan vel egentlig bare tolkes på to måter: 1) Enten at det er et tids- og situasjonsbestemt forbud, og at Bibelens totale budskap understøtter dette (evt. at en kaller det et ordningsspørsmål) og dermed kunne åpne for kvinner som forkynnere, lærere og eldste/pastorer i våre sammenhenger.
2) Eller anse forbudet som allment, og dermed måtte konkludere med at kvinner ikke kan inneha verken forkynneroppgaver, læreroppgaver eller åndelige lederoppgaver. «Alt eller intet».

Men er Gud så lite klok at han ekskluderer halve jordens befolkning fra muligheten til å være åndelige ledere eller lærere? Svaret fra lederne i ImF i videoene er selvsagt «nei», og dermed må de definere en annen type lederskap/tjeneste forbeholdt mannen. Denne annen type tjeneste skal være «en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon», eller «autoritativ undervisning». Slik kan ImF forsvare at vi bruker kvinnene til undervisning, men slett ikke der det kan få læremessige konsekvenser.

Jeg er ikke med på å degradere kvinnen ut fra dette nye begrepet

Jeg er ikke med på å degradere kvinnen ut fra dette nye begrepet. Vi trenger kvinnens klokskap og gudsrelasjon i alle funksjoner i menigheten. Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet? Hvilke negative læremessige konsekvenser kan vi få om vi får kvinner i våre eldsteråd? Ekstra spesielt blir det når de lister opp hva rollen som eldste skal inneholde, og de fleste er oppgaver som krever egenskaper ikke minst mange kvinner besitter!

Vi i ImF har et kall om å nå mennesker i bygder og byer for Jesus. Temaet om tjenestedeling vil jeg påstå har en marginal innflytelse på dette (i alle fall ingen positiv innflytelse). Hvorfor skal en tre ni videoer om temaet kvinner og menns tjeneste ned over kretser, forsamlinger og folk, bruke misjonspenger og misjonstid på noe de selv sier bare gjelder én funksjon/tjeneste?

Jeg mener ut fra grundige bibelstudier og teologiske dypdykk at kvinner kan ha alle tjenester

Problemstillingen de kjører fram, konstrueres til å være «vanlig forkynnelse kontra «autoritativ undervisning». Jeg mener ut fra grundige bibelstudier og teologiske dypdykk at kvinner kan ha alle tjenester. Også å vurdere om undervisningen holder mål, som jo i praksis er det punktet lederne i ImF mener menn skal være suverene i forsamlingene på.

Men Furnes fastslår selv i både videoene og i intervju i Dagen (22. september) at «… tjenestedeling mellom mann og kvinner ikke lenger er en test på bibeltroskap». Det betyr jo at ImF sentralt mener at spørsmålet om kvinner i eldsteråd ikke et lærespørsmål som skiller troende fra ufrelste, lære fra vranglære. I uttalelsen fra ImFs lære- og tilsynsråd (avsnittet om lokale eldsteråd) (se vedlegg til episode 9) bruker de også begrepet ordningsspørsmål. Hvorfor da bruke over fire timer på denne undervisningen og legger så mye tyngde i hva disse mener er «riktig tolkning» i dette spørsmålet? Skal alle andre ordningsspørsmål vies samme alvor fra Tilsynsrådet framover?

Ved å velge å bruke så mye ressurser på dette har ledelsen løftet temaet opp som årets viktigste sak

Poenget mitt er at ved å velge å bruke så mye ressurser på dette så har ledelsen løftet temaet opp som årets viktigste sak. Det burde vært nåde og frelse i stedet. Punktum. Hvorfor ikke lage ni videoer der de underviser om «Hvordan nå mennesker med Jesus?» eller «Hvordan be med noen til frelse?» Det hadde vært matnyttig for kretser, forsamlinger og medlemmer, det!

Video nr. 9 og konklusjonen ligger nå ute på ImF sine sider. Jeg synes det var ganske spesielt og sårende at det blir sagt at forsamlinger som velger en annen tolkning enn det Tilsynsrådet har på disse spørsmålene, må regne med samarbeidsproblemer. Hvorfor så frøet om samarbeidsproblemer etter at en har konkludert med at spørsmålet ikke er kirkesplittende? Ledere bør heller mane til samarbeid, til å stå sammen om vårt felles oppdrag. Og det er vel nok av ting å samarbeide om, selv om vi kan være uenige i et ordningsspørsmål som dette?! Lederskap er å ha omsorg for HELE flokken, også de som ikke 100 % deler alt ledelsen mener er riktig!

Hvorfor så frøet om samarbeidsproblemer etter at en har konkludert med at spørsmålet ikke er kirkesplittende?

Og ja, jeg er av den oppfatning at dette «rådet» angående temaet tjenestedeling som Furnes og Evensen er så heldige å kunne si noe om – siden de ble født menn og ansees av noen som egnede – virker hemmende på oppdraget vi har. Det er et tankekors. Ønsker Gud at et slikt spørsmål som «ikke lenger er en test på bibeltroskap» (sitat Furnes) skal skygge for det aller viktigste? La oss løfte blikket – nok en gang!

Leserbrevet er skrevet av Ståle Schrøder Heggset, kristen og medlem av Emblem bedehusforsamling og ImF (vet at medlemskap er frivillig).

Her kan du lese et svar fra Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd.