– Bedehusdåp er ikke splittende
FRIHET: – Dåp på bedehuset er et ordningsspørsmål. Slike spørsmål er ikke avgjørende, og dermed ikke splittende, sier Karl Johan Hallaråker. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av EGILL J. DANIELSEN – Hvem som utfører dåp, er et ordningsspørsmål, ikke et lærespørsmål. Dermed er det teologisk sett ikke splittende om vi er uenige om dette, sier Hallaråker. […]
FRIHET: – Dåp på bedehuset er et ordningsspørsmål. Slike spørsmål er ikke avgjørende, og dermed ikke splittende, sier Karl Johan Hallaråker. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) |
– Hvem som utfører dåp, er et ordningsspørsmål, ikke et lærespørsmål. Dermed er det teologisk sett ikke splittende om vi er uenige om dette, sier Hallaråker.
Odd Bondevik sa til Dagen 21. mars at dersom ikke forholdene i den lokale menighet er håpløse, ved at der er en vranglærende prest, burde flest mulig samle seg i en lokalmenighet og ha dåpen der. Han mener dette er særlig viktig på landsbygden hvor det er små kristenflokker. Dagen brakte disse uttalelsene i forbindelse med at de to første barna ble døpt i Misjonssambandet sin forsamling i Ålesund.
Det er rekna som grov synd å skape parti og å splitte, siterte Dagen Bondevik for.
Ikke monopol på enhet
Hallaråker mener at dåp på bedehuset ikke innfører noe prinsipielt nytt når det gjelder hva lekmannsbevegelsen er.
– Bedehuset og indremisjonsfamilien har alltid hatt den selvforståelse at vårt vennesamfunn har kallsrett og forsamlingsrett. Det innebærer også en prinispiell rett til å forvalte ord og sakrament. Splittelse av Guds forsamling oppstår først når vi er uenige om sentrale lærespørsmål. Lærespørsmål er bindende, det er ikke ordningsspørsmål, sier Hallaråker og legger til at Kirken ikke har monopol på å definere hva sann enhet er.
Misjonsstrategisk?
Generalsekretæren mener det er greit å ha ulike meninger om det misjonsstrategisk sett er klokt med dåp på bedehuset.
– Fra en side er det ikke vanskelig å forstå at en statskirkebiskop ikke applauderer bedehusdåp. Jeg skulle likevel ønske han så intensjonene bak, og i hvert fall avgrenset kritikken til misjonsstrategiske vurderinger. På det området er det naturlig nok ulike meninger i bedehuset også, sier Hallaråker.
Han legger til at ImF sentralt alltid har oppfordret til åpen og inkluderende informasjon for helst å unngå lokal strid.
– Dåp på bedehuset er positivt og naturlig for mange som er aktive i slike forsamlinger. Det er flott å døpe sine barn i den forsamlingen man hører hjemme. Det styrker også dåpsteologien og dåpsansvaret at det skjer nettopp her. At man kan døpe på bedehuset, holder også foreldre fra å gå til eventuelt ikke-lutherske forsamlinger.
Hallaråker understreker at bedehusdåp ikke er ment som protest mot prest og offisiell kirke. Hans hjertesukk er at Den norske kirkes ledelse kunne se de positive intensjonene som ligger i å gi rom for dåp på bedehuset.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!