Sambåndet.no brakte 17. april nyheten om at Statsforvalteren i Agder truer med å stryke registreringen av ImF Trossamfunn. Om så skulle skje, vil det medføre et tap for trossamfunnet på 1,6 millioner kroner i årlig statstilskudd fra og med 2026. I tillegg kommer tilskuddet for 2025, som Statsforvalteren holder tilbake.

Vilkår

Brevet der dette formidles (datert 8. april), er besynderlig lesning. Allerede 23. januar varslet Statsforvalteren om at de hadde sett behov for «å gå gjennom registreringsgrunnlaget for deres trossamfunn på nytt».

Det vil si at Statsforvalteren vurdere å gjøre om på sitt eget vedtak fra 22. desember 2022 om å godkjenne registreringen. Nå skrur de til denne prosessen.

Statens representant velger å ikke svare på spørsmålet.

I et svarbrev av 9. mars ba styret for ImF Trossamfunn om at Statsforvalteren forklarte på hvilken måte «vilkårene for omgjøring etter forvaltningslovens § 35 er oppfylt».

Etter å ha tenkt seg om en måneds tid, velger statens representant, oppsiktsvekkende nok, å ikke svare på spørsmålet.

Aktivitet

Statsforvalteren vurderer det slik at ImF Trossamfunn «ikke har egne aktiviteter og således ikke er et trossamfunn i trossamfunnslovens forstand». Det er dette selve saken handler om.

Utfordringen for det statlige embetet ligger imidlertid i at de selv har godkjent registreringen på basis av den omfattende aktiviteten til mor-organisasjonen ImF, og det med grunnlag i den nye og gjeldende trossamfunnsloven.

Nå leter Statsforvalterens folk med lys og lykte etter hvordan de kan få omgjort sitt eget vedtak.

Etter tre år har altså Statsforvalteren kommet fram til at de nå mener godkjenningen var en feil fra deres side, og som de understreker at ImF Trossamfunn ikke på noen måte kan lastes for. Nå leter Statsforvalterens folk med lys og lykte etter hvordan de kan få omgjort sitt eget vedtak.

Lover

Men embetet mener tydeligvis at de ikke har noe å hente i forvaltningslovens relevante regler. I alle fall nevner de ikke denne loven med ett ord.

I stedet mener Statsforvalteren at trossamfunnsloven kan hjelpe dem. Argumentasjonen deres her er rett og slett vanskelig å følge.

Sammenslutninger

Det beste juridiske forsøket jeg kan se i brevet på å rettferdiggjøre trusselen om avregistrering, går ut på å trekke inn definisjonen i § 1: «Med tros- og livssynssamfunn menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn.»

Så viser Statsforvalteren til at arbeidet i ImF foregår «i ulike forsamlinger, foreninger og bedehus hvor ImFs Trossamfunns medlemmer deltar».

Ut fra dette mener embetet at kravet om «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn» ikke er oppfylt, og at registreringen dermed kan trekkes tilbake.

I argumentasjonen feilsiterer embetet fra lovteksten. «Sammenslutninger» i flertall, slik loven sier, blir til «sammenslutning» i entall.

Her går statens representant løs på selve strukturen i indremisjonsfamilien.

Her går altså statens representant på Agder løs på selve strukturen i indremisjonsfamilien, med selvstendige lokale og regionale ledd som er frivillig tilsluttet et forbund.

Registrering og tilskudd

I en spesiell formulering § 4 heter det at «… registrering kan trekkes tilbake dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd i § 6 er oppfylt» (min kursivering). Det er her setningen om «sammenslutninger» i § 1 kommer inn.

Slik jeg vurderer det, har Statsforvalteren et stykke vei å gå for å kunne slå fast at lokale bedehus utvilsomt ikke kan sies å være «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».

Noe annet grunnlag har ikke saksbehandlerne funnet. Og dette er, så langt jeg kan se, også et helt nytt argument fra Statsforvalterens side som synes å være preget av en viss desperasjon.

Tilsyn

Slik jeg leser brevet, legger da også Statsforvalteren hovedtyngden et annet sted enn selve lovverket. De ber i praksis ImF Trossamfunn akseptere at Statsforvalteren må unnskyldes for feilen de sier de selv har begått. Dette fordi embetet har som sin tunge plikt å «sørge for fremtidig korrekt anvendelse av trossamfunnsloven» i form av å føre tilsyn.

De ber ImF Trossamfunn akseptere at Statsforvalteren må unnskyldes for feilen de selv har begått.

Og ettersom det er trossamfunn Statsforvalteren kan føre tilsyn med – og ikke organisasjonene bak – mener de at ImF Trossamfunn og ImF rett og slett bare må forstå at trossamfunnet må fylles med det innholdet som i dag ligger i mor-organisasjonen ImF.

Dette fordi Statsforvalteren skal ha noe å føre tilsyn med, som om det altså var et selvstendig argument.

Fornuftsknep

Dette betyr i praksis en total omlegging av hvordan ImF har fungert i snart 130 år.

«Fornuftsknepet» kalles det i argumentasjonsanalysen jeg drev med på gymnaset på 1980-tallet. Og det Statsforvalteren ikke synes å levne en tanke, er at dette i praksis betyr en totalt omlegging av hvordan ImF har fungert i snart 130 år, og at organisasjonen i så fall kan måtte gå i retning av å bli en frikirke.

ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre.

Det tjener statens representanter til liten ære.

Det er rett og slett betegnende for de prosessene som statsforvalterne på Agder og Østlandet nå kjører mot henholdsvis ImF, Misjonssambandet og Normisjon, og det tjener statens representanter til liten ære.

Trossamfunn som springer ut av bedehusorganisasjonene ImF, Misjonssambandet og Normisjon, vil i sin natur være annerledes enn de som springer ut av (fri)kirker, fordi mye av aktiviteten foregår lokalt og spredt. Behovet for trossamfunn oppsto først og fremst fordi tros- og kirkesamfunnet Den norske kirke havnet på teologisk avveie.

Det ærbare alternativet for de relevante statsforvalterne ville vært å erkjenne dette og legge det til grunn for sin videre behandling. Ikke minst når de selv – i ImF og Misjonssambandet sitt tilfelle – faktisk har godkjent trossamfunnet basert på en slik modell.

Også publisert på dagen.no 21.04.26 og på vl.no 28.04.26.

Publisert 17. april 2026 kl. 07.34. Oppdatert kl. 09.55.

Torsdag 16. april ble det loggført et brev i den offentlige postjournalen med følgende dramatiske overskrift: «Varsler tap av registrering». Brevet, som er datert 8. april, er fra Statsforvalteren til ImF Trossamfunn.

Statstilskudd

Brev som offentlige myndigheter sender eller mottar, er i utgangspunktet offentlige, og sambåndet.no har sendt krav til Statsforvalteren om innsyn i brevet.

Dersom ImF Trossamfunn mister registreringen, mister det også retten til å søke om statstilskudd. Fir ImF Trossamfunn handler det om ca. 1,6 millioner kroner i året.

Hjemmel

Sambåndet har fulgt saken lenge. Nyeste artikkel er fra 30. mars. Da handlet det om et brev til Statsforvalteren der ImF Trossamfunn ba om svar på hvilket lovgrunnlag det statlige organet har for å vurdere registreringen på nytt.

Samtidig understreket trossamfunnets styre at de er villig til å vurdere ytterligere endringer i hvordan trossamfunnet er organisert.

Aktivitet

Statsforvalteren har på sin side satt spørsmålstegn ved det de beskriver som trossamfunnets «egen aktivitet» opp mot organisasjonen ImF sin aktivitet. Statsforvalteren har to ganger tidligere godkjent ImF Trossamfunn basert på virksomheten til mor-organisasjonen ImF.

Etter at opprinnelig versjon av denne artikkelen ble publisert, har sambåndet.no fått innsyn i brevet, som er på seks sider. Statsforvalteren i Agder godkjente registrering av ImF Trossamfunn seinest 22. desember 2022. Det var etter at det var kommet ny trossamfunnslov.

Innrømmelse

«Statsforvalteren erkjenner at vi i 2022 ikke skulle ha godkjent søknaden om registrering som trossamfunn fra ImF Trossamfunn slik samfunnet ble beskrevet i søknaden», står det i brevet.

Seksjonsleder Irene Palm Hansen understreker at trossamfunnet «har vært åpent om sin organisering og etter beste evne har forsøkt å inøtekomme Statsforvalterens ulike henvendelser, og at det ikke har opptrådt på en klanderverdig måte».

Frist

I korte trekk mener Statsforvalteren at ImF Trossamfunn ikke oppfyller lovens krav når det i realiteten er organisasjonen ImF som, enten direkte eller ved tilsluttede enheter lokalt, utøver virksomheten. ImF Trossamfunn får en frist til 20. mai med «å uttale seg til varselet og eventuelt rette opp i forholdene».

– Vi må ha møte i styret for ImF Trossamfunn for å bli enig om hvordan vi responderer, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF til sambåndet.no.

Han er ikke lenger styreleder i trossamfunnet, men fungerer som rådgiver.

Krevende

– Vi ønsket å utfordre Statsforvalteren på hjemmelen. I brevet erkjenner Statsforvalteren at det er de som har gjort et vedtak som de nå mener er feil, konstaterer Haugland.

Han påpeker også at det ikke ligger noen kritikk av ImF Trossamfunn i brevet.

– Men visst det viser seg at de har hjemmel til å reservere godkjenningen, setter det oss i en krevende situasjon der vi må gjøre et grundig arbeid for å se på endret organisering. Da vil jeg tro og forvente og at vi får nødvendig tid til å gjøre dette.

Prinsipielt

Generalsekretæren viser til at «dette kan løfte noen prinsipielle spørsmål om hva trossamfunnet skal være».

– Både NLM og Normisjon er i prosesser som har ganske store likhetstrekk. Da er det en styrke å kunne utveksle kompetanse oss tre i mellom.

Diskusjon

Han understreker at det for tidlig å si hvordan trossamfunnet eventuelt skal omorganiseres.

– Jeg har noen tanker, ikke minst basert på de to andres erfaringer, om mulige løsninger. Så må vi ha en intern diskusjon i styret for trossamfunnet og trolig også i ImF-styret.

Holder tilbake tilskudd

– Aller mest handler det fra Statsforvalteren side om at statstilskuddet går fra trossamfunnet til ImF, fordi det er der aktiviteten ligger.

Statsforvalteren skriver også at de legger søknadene om statstilskudd for 2025 og 2026 på is. Det sammed gjelder godkjenning av nye vigslere.