NY SATSING: Finnmark Indremisjon har kjøpt gjestehuset Jaksobelvkaia og sastser på helårs utleie. FOTO: PRIVAT

Ny satsing vil gi mer penger til misjon

/0 Kommentarer/i , /av

I oktober i fjor kjøpte Finnmark Indremisjon gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia i Vestre Jakobselv. Så langt har daglig leder Paul Tore Garvo opplevd bra utleie av stedet.

Den 8. oktober 2025 meldte nettavisen iFinnmark at Paul Tore Garvo overtar det daglige ansvaret for og driften av gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia., eller bare «kaia» på folkemunne.

Finnmark Indremisjon

Fra før er Garvo daglig leder for Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, som Finnmark Indremisjon eier. Ifølge nettavisen blir de nå den største utleie-aktøren i Vadsø, og Garvo omtales som «en ringrev i bransjen».

Paul Tore Garvo er tidligere kretsleder i Finnmark Indremisjon. Til sambåndet.no opplyser han at kretsen har kjøpt Jakobselvkaia for 3,6 millioner kroner.

Kretsbladet Kamp & Seier omtalte saken i Sambåndet 7/25, som kom ut 15. oktober i fjor.

Vekst i turisme

I tillegg til kafé og restaurant som rommer 60-70 personer, har Jakobselvkaia fem rom med bad, der to av dem er dobbeltrom og tre er leiligheter med plass til 15-20 overnattingsgjester. Gjestehuset ligger bare 1,4 km fra Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter.

– Hvorfor har dere kjøpt Jakobselvkaia?

– Vi har gjort det fordi vi har et veldig trykk på turisme i Varanger-området. Vi har opplevd de siste årene at vi må sende bort ganske mange. Rommene på Jakobselvkaia har god standard med bad, og det er noe som etterspørres. Det vi har av den typen enheter på Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, blir raskt utleid, sier Garvo.

BELIGGENHET: Jakobselvkaia (t.h.) ligger næmere hovedveien enn Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter. I tillegg vil den til sommeren få en ny småbåthavn som nærmeste nabo. FOTO: PRIVAT

Utleie og matservering
– Hva skal dere bruke Jakobselvkaia til?

– Vi driver allerede med utleie, blant annet knyttet opp mot booking.com. Så har vi ambisjoner om å drive matservering i større grad enn vi har gjort til nå, og de nye lokalene er mer egnet til det, sier Garvo.

Ifølge den daglige lederen er lokalene også mer egnet fordi de ligger like ved hovedveien, og nede ved havna i Vestre Jakobselv. Til sommeren vil det bli etablert en ny småbåthavn i bygda som nærmeste nabo.

Hele året

– Vi vil videreutvikle arbeidet med en helårlig drift på utleiesiden. Tidligere var det kun sommermånedene som var turistsesong. Nå har dette strukket seg ut i begge ender, og det er viktig at vi tilpasser oss dette. Tanken er også at de lokale skal benytte seg av tilbudet vårt, sier Paul Tore Garvo.

Flere muligheter
– Hva tror du dette vil bety for Finnmark Indremisjon?

– Jeg tror det vil bety at vi i løpet av et par år kan være selvgående. Dette gir oss flere muligheter, og inntektene av det her går jo direkte til misjon, slik at vi også kan videreutvikle misjonsarbeidet vårt.

Fugl og fisk

Garvo opplever at det så langt har vært bra utleie av Jakoselvkaia, og de driver med booking frem mot sommeren og høsten.

– Vi har fugleturisme og fisketurisme. Det er jo noe som er ganske velkjent over hele Europa og som er her i Varangerområdet. Så alt tyder på at det blir mye utleie.

TEL AVIV: Ben Gurion-flyplassen ligger en kort kjøretur sørøst for Tel Aviv. Bildet er tatt 23. februar i år. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Gruppe fra Plussreiser sitter fast i Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Plussreiser har sendt den første gruppen til Israel på over to år. Etter planen skal gruppen komme tilbake til Norge den 8. mars. Nå er det usikkert hvordan og når de kommer hjem.

I november 2025 meldte sambåndet.no at Plussreiser åpnet opp igjen for turer til Israel våren 2026. Administrasjons- og økonomileder Kurt André Henriksen i det misjonseide reiseselskapet bekrefter overfor sambåndet.no at de har en gruppe som er i Israel nå.

Gruppen var der mens Israel og USA den 28. februar utførte et koordinert angrep mot Iran, som etter angrepet har kommet med flere motangrep på Israel og amerikanske militærbaser i Midtøsten.

Trygge
– De sitter fast. Etter planen skal de komme tilbake til Norge den 8. mars. Akkurat nå er luftrommet stengt. Vi følger situasjonen tett og finner første mulige løsning for å få dem hjem igjen, sier Henriksen.

Han opplyser at gruppen har det bra, og at folk føler seg trygge.

Åpning for israelere

Ben Gurion-flyplassen ligger 15-20 kilometer sørøst for sentrum av Tel Aviv. Den ble stengt lørdag etter det amerikansk-israelske angrepet på Iran.

Ifølge nettavisen Jewish News Syndicate (JNS) skal flyplassen etter planen delvis åpnes onsdag kveld 4. mars. Men det vil i så fall bare handle om å få hjem israelere som er strandet i utlandet.

Ifølge JNS er det estimert at 100.000 israelere var i utlandet da krigshandlingene startet, og at det samtidig var om lag 33.000 utenlandske turister i Israel. Bare det å få israelerne hjem, kan ta mellom sju og ti dager.

Via Egypt

En plan B både for israelere i utlandet og turister i Israel, har vært å reise hjem via Egypt og Taba-flyplassen, som ligger på Sinai-platået. Flyselskapet Arkia og to utenlandske flyselskap betjener denne.

Reiseråd
– Hva skjer med de andre Israelturene?

– Det blir veldig avhengig av hvor lenge denne situasjonen vil vare. I utgangspunktet forholder vi oss til norske myndigheter gjennom reiseråd som regjeringen gir. Akkurat nå er reiserådet til Israel at vi ikke kan ha gjester der. Da må vi forholde oss til det. Vi sender ikke noen gjester til Israel før de reiserådene er opphevet, sier Kurt André Henriksen i Plussreiser.

Planlagte turer
Plussreiser har satt opp en tur i påsken, en i april, en i mai og to i juni til Israel.

– Vi håper selvsagt at dette blir noe som blir avsluttet snart, og at vi kan gjenoppta reisene ved at reiserådene blir endret.

Henriksen fremholder at folk som reiser på gruppetur, er beskyttet av pakkereiseloven, som sier at hvis en tur blir kansellert på grunn av et reiseråd, får folk refundert alt.

Umulig å spå
– Hva betyr dette for økonomien til Plussreiser?

– Det er altfor tidlig å si. Det spørs akkurat på utfallet av krigshandlingene, hvor lenge dette vil vare. Vil det være avsluttet i løpet av en uke eller et par tre måneder? Det er helt umulig å kunne spå.

Erfaring
– Hvis alle turene til Israel i vår blir kansellert på grunn av dette, har dere kommet så langt at dere har tenkt på erstatninger til de reisende?

– Nå har vi levd i to år uten turer til Israel. Vi har erfaring med det, og vi må vi bare være kreative og finn andre destinasjoner og gjøre andre ting som folk kan ha lyst til, sier Kurt André Henriksen.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

Les også: Dette lover Trump om Iran (28.02.26) En helg i tilfluktsrom i Israel (28.02.26).

NYE MEDARBEIDERE: De nye arbeiderne Emilie, Maria og Jon Vegard i første rekke sammen med Irene Krokeide Alnes, Andre rad fra venstre: Øyvind Kjelling (kretsstyreleder), Håkon Garo (kretsleder) og Ann Elise Kero (1. vara til kretsstyret). FOTO: ARILD KERO

Gikk ut i 100, kom i mål i 240

/0 Kommentarer/i , /av

I over to år har Finnmark Indremisjon søkt etter barne- og ungdomsarbeider. Nå har kretsen ansatt tre nye arbeidere til barne- og ungdomsarbeidet.

Emilie Grinik Henriksen (20) fra Ålesund, Maria Berre (20) fra Namsos og Jon Vegard Arnesen (19) fra Åseral begynte som barne- og ungdomsarbeidere i Finnmark Indremisjon i august 2025.

Kretsbladet Kamp og Seier, som er integrert i Sambåndet, skrev om ansettelsene i nr. 7/25, som kom ut 15. oktober i fjor.

Muligheter

Finnmark Indremisjon har i over to år søkt etter barne- og ungdomsarbeider. Ifølge stillingsannonsen (f.eks. i nr. 2/24) hadde kretsen lagt opp til en 100 prosent stilling som flere eventuelt kunne dele på.

– De tok kontakt med oss. Kretsstyret vurderte om vi kunne ansette en eller to, men vi så det som en mulighet for oss og ansatte alle tre, sier kretsleder Håkon Garvo til sambåndet.no.

Takknemlige

Til sammen er stillingsprosenten 240.

– Vi er veldig takknemlige. Det er noen flotte ungdommer, og det gir oss flere muligheter og ressurser til å satse enda mer på barne- og ungdomsarbeidet, som er så viktig for at barn og unge skal bli kjent med Jesus, legger Garvo til.

Stort behov

Jon Vegard Arnesen er ansatt i 100% stilling. I tillegg til å være barne- og ungdomsarbeider jobber han også som forkynner.

– Jeg vil at de skal oppleve det samme som jeg har fått. Jeg har fått en fin oppvekst med barnelag og ungdomslag som har fulgt meg fra jeg var veldig liten og frem til jeg var klar til å stå på egne bein. Da er det fint å kunne gi det samme til andre. I Finnmark er det et stort behov for det, og det er givende å kunne være med og hjelpe andre med det, sier han.

Et kall

Maria Berre jobber i 70% stilling.

– Jeg så et behov og kjente på et kall til å dra, forteller hun.

Hun gikk på Fjellheim bibelskole i Tromsø skoleåret 2024/2025, og der fikk de høre om arbeidet i Finnmark.

– Jeg vil fortelle barn og unge om Jesus. Det er stort at man får lov til å være med på det. Om det bare er én som får se Jesus gjennom at jeg er her, er det verdt det. Det er det som gjør at man drar. Man har lyst til at folk skal bli kjent med evangeliet og få se at det fins en Gud.

Meningsfylt

– Hvordan har det vært så langt?

– Jeg trives veldig godt. Det oppleves meningsfylt, jeg har fantastiske kolleger, og folk har tatt utrolig godt imot oss. Så får man oppleve veldig mye i løpet av bare en uke.

Kirkenes

De nye barne- og ungdomsarbeiderne er i Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Vestre Jakobselv hver uke, og annenhver uke er de i Kirkenes for å følge opp barne- og ungdomslag der.

I Kirkenes er det nylig startet et barnelag. Dagen før sambåndet.no ringer til Maria Berre, var hun i Kirkenes, og da var det fem unger som kom.

Oppvokst med ImF

– Det er et fint og givende arbeid og en kjekk gjeng som står i det sammen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får være med og får holde på med dette, sier Emilie Grinik Henriksen. Hun jobber i 70% stilling.

– Hvorfor ville du bli barne- og ungdomsarbeider i Finnmark Indremisjon?

– Jeg gikk også på Fjellheim bibelskole. Og da vi var på besøk her, så jeg det var et behov for arbeidere. Det passet bra å komme hit. Så har jeg vokst opp med ImF på bedehuset, og jeg har fått så mye selv de siste årene. Gud har gitt meg så mye at jeg må gi tilbake. Det fins ikke noe bedre jobb enn å få være med barn og fortelle dem om Jesus.

ALARM: Store deler av lørdagen ble tilbrakt i hotellets tilfluktsrom. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

En helg i tilfluktsrom i Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Idet sambåndet.no snakker med Inge Magnus Vasvik i Tel Aviv, går alarmen for "søk dekning" for femte gang denne lørdagen.

Inge Magnus Vasvik fra Bryne hadde vært i Israel i åtte dager da Israel og få timer senere USA, gikk til angrep på Iran lørdag morgen norsk tid.

Frivillig arbeid

Vasvik har de siste dagene jobbet for Sheruit Le’Israel (Sar-El). Det er en en israelsk stiftelse som i nært samarbeid med det israelske forsvaret (IDF), organiserer programmer for frivillig arbeid i IDF. Hvert år jobber ca. 5000 frivillige fra hele verden for IDF på denne måten.

På en base 50 minutters kjøring fra Ben Gurion gikk arbeidet ut på å sortere og pakke termometre og katetre for de israelske forsvarsstyrkene.

Det var 22 personer i hans gruppe, 11 av hvert kjønn. Disse var fra Canada, Frankrike, USA, Tyskland, Ungarn, Argentina og Norge. Halvparten av gruppen var jøder.

– Tre av dem skulle ha reist hjem i morgen, men flyene er innstilte, bekrefter Vasvik.

FRIVILLIG: Inge Magnus Vasvik jobbet med pakking av medisinsk utstyr for de israelske forsvarsstyrkene. FOTO: PRIVAT

Avlyst

Etter en fridag skulle han søndag ha møtt opp på flyplassen Ben Gurion, klar for ny innsats.

– Jeg var dedikert til arbeid i Negevørkenen, men det er nå blitt kansellert av IDF på grunn av situasjonen, forteller Vasvik.

Tel Aviv

Han befinner seg nå i Tel Aviv, nærmere bestemt på Maxim Hotel Tel Aviv, som ligger et par hundre meter fra en filial av den amerikanske ambassaden. På samme hotell bor tre andre fra arbeidsgruppa.

Drønn

Da han for noen timer siden lørdag var ute for å spise et måltid på en thailandsk restaurant. Etter at han hadde bestilt, kom det en alarm på telefonen. I meldingsteksten oppfordres man til å oppsøke nærmeste tilfluktssted i påvente av et mulig varsel om et innkommende angrep.

Da gjestene kom ned til restaurantens sikre rom, hørte han et skikkelig drønn.

– Jeg trodde det var et rakettnedslag, men en lokal kvinne fortalte meg at lyden var fra det israelske antirakettsystemet, forteller Vasvik.

Alarmer

Den første alarmen gikk rett etter at frokosten var fortært ved 08-tiden lørdag morgen lokal tid.

– Vi har vært fire ganger i tilfluktsrom, forteller Vasvik – før han må avbryte samtalen for å løpe i sikkerhet for femte gang, denne gangen i tilfluktsrommet på hotellet.

En halv times tid senere er han oppe på hotellrommet og ringer tilbake.

Jerusalem

Bedehusmannen fra Bryne er pensjonist og reiste denne gangen til Israel alene. Planen er at han skal være i Israel i totalt 25 dager.

– Jeg har nå booket to netter til på hotellet i Tel Aviv. Planen er etter hvert å reise til Jerusalem og ta inn på Bet Norvegia, sier han.

Nova

Fredag fikk han sitte på med en argentinsk mann, og de kjørte blant annet til stedet der Novak-musikkfestivalen ble holdt, i ørkenen nær kibbutz Re’im like ved grensen til Gaza. Over 360 sivile ble drept av Hamas-terrorister på dette området, og dusinvis ble tatt som gisler.

– Det var utrolig sterkt. Det var oppslag på hebraisk og engelsk om de som ble drept, og folk gikk rundt og gråt, forteller Vasvik.

Han tok bilder av noen av oppslagene og brukte deler av tiden i tilfluktsrom lørdag til å lese dem.

INNTRYKK: Flere enn 360 sivile ble drept på stedet for Novak-musikkfestivalen like ved grensen til Gaza. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Trygge

Inge Magnus Vasvik sier han, til tross for situasjonen, opplever det trygt. Det gjelder også for de andre i arbeidsgruppen hans.

– Det er ingen panikk, og det er ro i hele gruppen, forteller han.

Fra hjemmefronten

Han har egentlig lyst til å ta en tur på stranda, men noe holder ham tilbake.

– Jeg snakker med kona flere ganger til dagen. Hun er heller ikke bekymret, men hun sier at jeg må holde meg i nærheten av tilfluktsrom, forteller Vasvik.

Etter avsluttet samtale går det ikke veldig lenge før en ny melding kommer inn fra Inge Magnus Vasvik: «Nå gikk alarmen igjen! I tilfluktsrom for 6. gang …»

VED HAVET: Inge Magnus Vasvik må legge nye planer for de nærmeste dagene i Tel Aviv. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Les også: Dette lover Trump om Iran (28.02.26)

IRAN: Donald Trump sier han vil hjelpe det iranske folk med å styrte regimet til Ali Khamenei. FOTO: Daniel Torok/Det hvite hus/Khamenei.ir. KILDE: Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Dette lover Trump om Iran

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Donald Trumps tale om det israelsk-amerikanske angrepet på Iran lørdag, var svært forpliktende for USA. Samtidig trenger presidenten også det iranske folk for at målene skal nås.

Den amerikanske presidenten startet talen (lenken inneholder transkripsjon på engelsk) med å snakke til sine egne, ikke minst Maga-bevegelsen (Make America Great Again) i det republikanske partiet. Det var maktpåliggende for ham å vise at angrepet tjener innenlandske interesser.

Historien

Mange i Maga-bevegelsen, visepresident J.D. Vance langt på vei inkludert, ønsker nemlig ikke at Trump skal bruke krefter på utlandet. For dem handler det om «America First».

Derfor gikk Trump historisk til verks og trakk fram konkrete eksempler fra den nære historien på iransk aggresjon mot USA og amerikansk personell.

Hamas

Presidenten utvidet så dette perspektivet til resten av verden og særlig Israel. Han minnet om at terrororganisasjonen Hamas, som sto bak det barbariske og feige angrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, er støttet økonomisk og militært av nettopp Iran.

Hamas er en av det iranske regimets nyttige idioter (proxyer), sammen med blant andre houthiene i Jemen. Dette gjør Iran til Israels hovedfiende i Midtøsten.

For å vise at dette også rammet USA direkte, understreket Trump at 46 av de om lag 1200 drepte var amerikanere, og at 12 av de 251 gislene var amerikanske statsborgere.

Atomvåpen

Deretter vendte Trump seg mot innenlandske forhold i Iran og minnet om at presteregimet drepte tusenvis av sine egne innbyggere under protestene nylig.

Han trakk også fram det iranske atomprogrammet som det er liten tvil om at også inkluderer ambisjoner om å utvikle atomvåpen.

Trump påpekte at det alltid har vært amerikansk politikk at terrorregimet i Iran aldri skal komme i en situasjon der de får atomvåpen. Det var også bakgrunnen for det forrige angrepet som Israel og USA sto bak mot Iran, i juni i fjor, der atomprogrammet ble satt kraftig tilbake.

Forhandlinger

Både angrepet i juni 2025 og i dag skjedde i tilknytning til forhandlinger med Iran om nettopp atomvåpenprogrammet. I fjor hadde Trump satt en frist på 60 dager til forhandlinger, og angrepet skjedde på dagen etter at denne fristen gikk ut. Angrepet i morgentimene i dag norsk tid, skjedde – sa Trump i talen – etter at de fornyede forhandlingene heller ikke hadde ført fram.

Forpliktelse I

Mye tyder på at Iran bare brukte forhandlingene til å hale ut tiden og til å prøve å skaffe seg sympati i Vesten. Trump slo fast at Iran tvert imot forsøkte å gjenoppbygge atomvåpen-programmet sitt, og at nok nå er nok.

Det første Trump forpliktet seg på i talen, var derfor en gjentakelse om at «dette terrorregimet aldri kan ha et atomvåpen». Det er noe som den siviliserte delen av verden vil være enig i.

Raketter

Ikke minst av interesse for Israel, kom Trump også inn på Irans langtrekkende raketter. Regimet har mellom 1500 og 2000 av disse og vil kunne ha 3000 innen utgangen av neste år.

Den amerikanske presidenten påpekte at disse truer «våre veldig gode venner og allierte i Europa» og amerikanske tropper i utlandet. Trump hevdet også at rakettene snart vil være i stand til å nå amerikanske kyster, noe det vil være uenighet om.

Forpliktelse II

Den neste forpliktelsen den amerikanske presidenten kom med, var følgelig å «ødelegge rakettene deres og jevne rakettindustrien deres med jorden». Verden vil bli et svært mye tryggere sted om dette faktisk ble gjennomført.

I forlengelsen av dette forpliktet Trump også USA til å «utslette» den iranske marinen.

Forpliktelse III

Den tredje forpliktelsen han kom med, gjaldt de før nevnte nyttige idiotene. «Vi kommer til å forsikre oss om at regionens terrorist-proxyer ikke lenger skal kunne destabilisere regionen eller verden og angripe våre styrker», sa Trump.

I sitt budskap til det amerikanske folk varslet Trump at operasjonen mot Iran kan føre til at amerikansk personell blir drept eller skadet. Som kjent har USA bygget opp en massiv militær tilstedeværelse i form av hangarskip og kampfly i Persiabukta og har fra før baser i Midtøsten.

Trump sa at «alle mulige skritt er tatt for å minimere risikoen for amerikanske personell i regionen», og han ba om Guds beskyttelse i så måte.

Forpliktelse på vilkår

Mot slutten av den åtte minutter lange talen kom Donald Trump med tydelige signaler om at regimeskifte i Iran nå også er en av hensiktene med angrepet og dermed også forpliktelsen. «Vi gjør ikke dette for nåtiden, men for framtiden, og det er et nobelt oppdrag (noble mission)», framholdt han.

I denne delen av talen henvendte den amerikanske presidenten seg først til den terrorstemplede Islamske revolusjonære garde, de iranske militære styrkene og politiet. Han oppfordret dem til å legge ned våpnene i bytte mot immunitet, og erklærte at de i motsatt fall ville bli drept.

«Ta over statsstyret»

Deretter appellerte han direkte til det iranske folket. «Deres frihets time er for hånden (…) Når vi er ferdige, ta over statsstyret, det vil være tilgjengelig for dere (yours to take). Dette vil sannsynligvis blir deres eneste sjanse i generasjoner framover», understreket Trump – og la ytterligere press på «det store, stolte iranske folket»:

«Nå har dere en president (i USA, min merknad) som gir dere det dere vil, så la oss se hvordan dere responderer. Amerika står bak dere med overveldende styrke og ødeleggende kraft. Nå er det tid for å ta kontroll over deres skjebne og slippe løs den velstående og herlige framtiden som er innenfor deres rekkevidde. Dette er øyeblikket for handling. La det ikke gå forbi.»

Håp

Dette tyder på at amerikanske bakkestyrker ikke er en del av operasjonen, noe som vil gjøre regimeskifte vanskeligere. Det er likevel all grunn til å håpe på at USA – med hjelp fra Israel – klarer å gjennomføre disse forpliktelsene, med minimale tap av menneskeliv.

Les også: En lørdag i tilfluktsrom i Israel (28.02.26).

SØKTE GUD: Fra kapellet på Southeastern University i Florida. FOTO: HÅVARD DAHLSTRØM

Bildøystudenter dumpet borti studentvekkelse i USA

/0 Kommentarer/i , /av

På et amerikansk universitet var undervisningen stoppet opp fordi studentene søkte Gud. NLA-rektor sier de måtte ha vurdert å gjøre det samme i en tilsvarende situasjon.

Forrige uke kom studenter fra credolinjen på Bildøy bibelskole hjem fra studietur i USA. Da de skulle fra Orlando til Tampa i Florida, gjorde de noe impulsivt.

– Da hadde vi fått opp masse på sosiale medier om at det skjedde noe på Southeastern University etter at det hadde vært en konferanse der. Vi hadde lyst til å kjøre innom og se hva det var for noe, og litt også fordi vi hadde hørt om vekkelsen på Asbury University i Kentucky for et par år siden, forteller studieleder Laila Eidsheim Flaa til sambåndet.no.

Det var dagen.no som omtalte saken først. Studenter hadde fortsatt med lovsang og bønn i flere dager etter at konferansen skulle vært slutt.

Geleidet inn og ut
Universitetet lå langs strekningen Orlando–Tampa. Da gruppen fra Bildøy kom dit, var det ikke noe møte.

– Der var lovsang og bønn og søking etter Gud i et kapell åpent for studentene. Det var bare for studenter, og vi skulle vi egentlig ikke være der.

Men en dame de møtte på, geleidet dem inn allikevel. Hun sa at de kunne komme inn og se.

– Så gikk vi inn, og vi gikk bakerst langs siden der og bare så hva som skjedde og kom bort til neste dør. Da var det en annen som geleidet oss ut igjen. Vi gikk bare igjennom lokalet. Vi var inne i to minutter, så var det ut igjen.

Bønn og lovsang
– Hva var det dere så?

– Det var veldig lite vi fikk se, men det var lovsang, og vi så studenter med og uten flagg som blir brukt til å lovprise. Vi så noen som knelte, noen som løftet hender, noen som danset, og vi så folk som satt på gulvet og leste i Bibelen sin.

Studielederen anslår at det var 70-80 studenter inne i kapellet da de var der i 12-tiden på dagen. Utenfor var det en skjerm, sånn at alle som ville, kunne følge livet inne fra kapellet. De hadde også en livestream på sosiale medier og nettsiden.

Spennende

Etterpå snakket de med noen utenfor.

– De bare var åpne om at det var spennende hva Gud gjør på deres campus og universitet. De spurte om vi var vant til å se det som vi hadde sett der, forteller Flaa.

Hun sammenligner det med det hun har opplevd på Oase og under lovsangen der.

Åpne
– Hva sa de om hva Gud ville?

– De var bare åpne for hva Gud ville. Noen blir kanskje kristne, noen bekjenner synd. Det sto på nettsiden at folk begynte å bekjenne synd og dermed søker Gud med livene sine, og at de har lyst til å ha et nært forhold til Gud. Det var folk som er kristne, som får en oppvåkning. Eller det kan være folk som blir nyfrelst.

Oppmuntret
– Hva tror du dette korte møtet vil bety studentene deres?

– Siden det var så kort tid vi fikk se, tror jeg ikke dette vil ha noen betydning, utover eventuelt å bli oppmuntret ved å se mennesker søke Gud.

Undervisning på vent
På universitetets nettside har studieleder Laila Eidsheim Flaa registrert at studentene nå er tilbake til vanlig undervisning.

– Det var litt spesielt at de satte all undervisning på vent, synes hun og spør seg:

– Hvis noe sånt hadde skjedd på en norsk, kristen høgskole som NLA Høgskolen, hva hadde skolen gjort da? Hadde de stoppet all undervisningen? Jeg tror ikke det. Hvis de hadde gjort det, hadde de helt sikkert fått myndighetene på nakken.

Overraskende spørsmål
Når sambåndet.no stiller Flaas spørsmål til NLAs rektor Sigbjørn Sødal, synes han det er et overraskende spørsmål om et mulig gledelig dilemma.

– Som høyskole, med utdanning som kjerneoppgave, er NLA naturligvis forpliktet til å videreføre undervisningsaktiviteten så langt det lar seg gjøre. Samtidig har vi erfart, ikke minst under pandemien, at uforutsette hendelser kan begrense det faktiske handlingsrommet, skriver han i en e-post.

Rektoren fremholder at studentene har stor frihet til å påvirke både sin egen studiehverdag og studiemiljøet, så lenge det ikke går på bekostning av andre.

Ikke bekymret
– Dersom auditoriene for eksempel skulle stå tomme mens fellesområdene ble fylt av glade og entusiastiske studenter som bare spredte glede rundt seg, måtte vi kanskje vurdere noe tilsvarende det enkelte butikker gjorde i maidagene 1945, da de symbolsk «stengte av glede».

Rektor tror imidlertid det skal mye til før en slik situasjon oppstår.

– Men dersom det likevel skulle skje, ville jeg som rektor og faglig ansvarlig ikke være bekymret. Det midlertidige tapet av studiekvalitet ville ganske sikkert raskt bli hentet inn igjen, skriver Sigbjørn Sødal.

Også publisert 26.02.26: ImF Trossamfunn satt i spill (utvidet artikkel).

SOGN OG FJORDANE: Årets Crossroad har fått gode tilbakemeldinger fra ungdommene som deltok. FOTO: PRIVAT

Et veikryss i livet med Jesus

/0 Kommentarer/i , /av

Områdeleder Sogn og Fjordane syntes det var sterkt å møte 14-15-åringer på Crossroad som har en veldig tydelig tro og et tydelig vitnesbyrd om at de vil følge Jesus.

Ungdomsleiren Crossroad var på Lyngmo ungdomssenter i Luster fra fredag 13. til mandag 16. februar.

Når sambåndet.no ringer, finner områdeleder Sogn og Fjordane, Sondre Orrestad, frem det digitale evalueringsskjemaet som han har brukt til å sortere tilbakemeldingene fra deltakerne på den åttende utgaven av leiren.

Totalinntrykk

Svarene viser at de syntes fellesskapet var bra, og at lovsang, møter og egentid opplevdes som veldig meningsfylt.

– Når det gjelder totalinntrykket av helgen, svarer 8 av 10 at leiren opplevdes som veldig bra. Fellesskapet var veldig bra, rapporterer Orrestad.

Program
Det var 65 ungdommer med på leiren og ti unge ledere mellom 20 og 23 år. Temaet for helgen var «Leve med Jesus». Daniel Sæbjørnsen var med som taler fredag kveld til søndag formiddag.

En av bolkene var et seminar som gikk på forhold og følelser. Søndag kveld hadde de delekveld der noen av lederne vitnet, og så var det åpent for deltakerne. Det var bønnevandring med nattverd.

Deltakerne hadde også solo-tid der de skulle bruke tid alene i bønn, og de fikk utdelt bønnelapper.

Meningsfylt
– Tilbakemeldingen på lovsang/møter/solotid er at de opplevde det som veldig meningsfylt, fortsetter Orrestad.

En av ungdommene svarte på spørsmålet om hva som absolutt måtte være med på Crossroad, at det er lovsang, solotid og delekveld.

– Selv om det blir lite søvn og det er mange ting som skal rigges i forkant og i løpet av helgen, er det mange som står på for å gi disse ungdommene både gode opplevelse av fellesskap, men også for å få så evangeliet og være tilgjengelig på trosreisen deres.

Få forsamlinger
– Hva tro du det sier om den åndelige situasjonen blant ungdommer i Sogn og Fjordane?

– Vi samler ungdommer hovedsakelig fra Indre Sogn og Sunnfjord. En stor del av dem kommer fra et kristent miljø og fra en familie med troende foreldre. Så er det noen som vi ikke ser andre plasser, men som vi treffer på Crossroad.

Orrestad synes det er vanskelig å si noe om den åndelige situasjonen og peker på at det er for få forsamlinger i Sogn og Fjordane til at man kan si noe generelt.

Tydelig tro
– Men hvis en reiser til Sygna VGS og ungdommene som går der, ser en at de som senere vil tro, er veldig overbevist, og at troen er på ekte. De tror ikke bare fordi at de reiste på møte i lag. De sitter igjen og snakker sammen. De ber, og de er opptatt av å lære mer om Jesus, om Bibelen og troen. Det er ting som opptar dem.

Orrestad tror at folk er søkende til både fellesskap og til Gud. På Crossroad opplevde han at noen av ungdommene har en veldig tydelig tro og tydelig vitnesbyrd om at de vil følge Jesus, selv om de bare er 14-15 år.

– Det er sterkt å høre på, synes han.

Forbønn
Bønnevandringen har også gjort sterkt inntrykk på områdelederen.

– Det er en del bønnelapper blant noen av disse ungdommene som viser at de ikke har det helt enkelt, enten det er med venner, på skolen eller hjemme, og som ber om forbønn for det. Så møter vi dem, og så får vi lov til å være trygge voksne, og vi får lov til å så evangeliet, det å leve med Jesus.

Frelsesbønn

I løpet av helgen registrerte de ifølge Orrestad kun én person som har gått til forbønn og bedt frelsesbønn.

– Men det er veldig bra for den ene, slår Orrestad fast.

Underveis
Han fremholder at noe av konseptet med Crossroad er å jobbe for å bli tryggere på at alle er underveis.

– Vi er alle underveis. Selv om vi er ved et veiskille, Crossroad, så må vi ta et valg om å følge Jesus. Det er det vi ønsker å vise. Det handler ikke om å være perfekt. Det handler om at Jesus har gjort det mulig.

Verdt det
Når han skal oppsummere årets Crossroad, gjør områdelederen det på følgende vis:

– Vi opplever det som et vellykket arrangement der vi traff ungdommene. Så treffer vi aldri inn hos alle på alle ting, men så langt vi kan se, er det her absolutt verdt det, konkluderer Sondre Orrestad.

EUTIN: Espen Ripegutu ved KVS Bygland sammen med Armin Ruser ved samarbeidsskolen i Nord-Tyskland. FOTO: PRIVAT

Sender tømrer-elever til Tyskland

/0 Kommentarer/i , /av

13 elever og to lærere ved KVS Bygland reiser denne uka på et elevutvekslingsprosjekt til Tyskland finansiert av EU.

– Dette er skikkelig gøy, sier inspektør Jon Gunnar Kjetså ved ImF-eide KVS Bygland til Sambåndet. 

Bakgrunnen er at VG2 tømrer på KVS Bygland har en fordypning innen tradisjonsbygg og lafting. 

– Dette er et tilbud som gjør oss unike på landsbasis, og vi samarbeider med Setesdalsmuseet og Bygningsvernsenteret, utdyper Kjetså. 

Tradisjonshåndverk

I uke ni reiser han og avdelingsleder Bygg, Espen Ripegutu, til Eutin i den nordlige delen av Tyskland sammen med de 13 elevene på VG2 tømrer.  

– Vi skal besøke lokale håndverkere, håndverksmuseum og møte en skole der vi skal lære om hvordan tyskerne driver med tradisjonshåndverk i sine byggestiler, forteller Kjetså. 

Erasmus

Pengene – om lag 350.000 kroner – kommer fra Erasmus, som er EUs program for utdanningssamarbeid. EØS-landene, deriblant Norge, er inkludert i prosjektet.

80 prosent av støtten er utbetalt, og resten vil komme når prosjektet er fullført. 

Yrkesskole 

Inspektøren forteller at det hele startet sommeren 2024 med at noen lærere fra «Berufliche Schule des Kreises Ostholstein» var på besøk på KVS Bygland.  

– De kjente til at vi drev med laft og tradisjonshåndverk og inviterte oss med på et samarbeid, sier Kjetså. 

Søknad ble utarbeidet og sendt, og prosjektet ble godkjent i sin helhet. I Norge har KVS Bygland hatt kontakt med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).  

Relasjoner 

KVS Bygland håper, ifølge søknaden, at utvekslingen i januar vil føre til gode relasjoner mellom norske og tyske elever, og at lærerne kan utvide sin faglige forståelse innen tradisjonshåndverk.  

– Gjennom prosjektet ønsker vi at både lærere og elever skal få økt forståelse for faget og en større bevissthet og yrkesstolthet. Vi håper også at vi blir kjent med en skole og håndverkere som vi kan utvikle et samarbeid med videre, skriver Kjetså og Ripegutu i den godkjente søknaden. 

Formidling 

Turen har ingen egenandel for elevene.  

– Men de må være med på noe rapportering i ettertid. Det er kunnskapsformidling som er hensikten. Vi må jobbe mer med hvordan kompetansen vi tilegner oss, skal videreformidles til andre folk i bransjen, påpeker Kjetså og utdyper: 

– Neste skoleår vil vi bruke tid på formidling, og vi har startet et prosjekt med en fagdag, sier inspektør Jon Gunnar Kjetså ved KVS Bygland. 

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16.12.25 i kun digital utgave.

Egil Svartdahl til Leirvik bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

«Fri til å leva» blir tema denne helgen på Stord. Leirvik bedehus og Stord kirke har fått Egil Svartdahl til å snakke om temaet.

– For tre år siden fikk vi Thomas Sjödin til Stord, og det var et ønske ganske mange her hadde hatt i mange år. Da laget vi et samarbeid mellom bedehuset på Stord og kirken i en helg. Det ble så vellykket at vi fortsatte med det, sier Svein Bjarne Aase fra ImF Stord til sambåndet.no.

Program
Til årets samarbeidshelg har de fått pastor, predikant og programleder Egil Svartdahl som taler. Temaet er «Fri til å leva». Det begynner fredag kveld på Leirvik bedehus med undertema «Fri til å leva – tross sår».

Lørdag ettermiddag fortsetter det på bedehuset med undertema «Fri til å leva – tross skyld og skam». Lørdag kveld blir det arrangement i Stord kulturhus der temaet er «Reisen hjem».

I tillegg blir det sang av koret Voice of Joy fra Haugalandet. Søndag taler Svartdahl på festgudstjeneste i Stord kirke.

Døråpner
– Hvorfor har dere invitert Egil Svartdahl?

– Grunnen er at han er en veldig dyktig formidler, en sjelden dyktig formidler. Mange kjenner han på en måte ut ifra fjernsynsprogram og Plussord som han driver med. Han er en døråpner for evangeliet inn til folk, og derfor hadde vi veldig lyst til at han skulle komme til Stord.

Flott tema
– Hvorfor temaet «Fri til å leva»?

– Bakgrunnen er at vi synes det var et veldig flott hovedtema å ha. Vi visste at Svartdahl har jobbet med det temaet og har hatt det mange plasser og fått så gode tilbakemeldinger på det.

Aase peker også på undertemaene.

– Hvis «fri til å leva» står alene, kan det være mange ting, men disse undertemaene gjør det veldig flott, synes jeg, sier han og fortsetter:

– Når man lever et liv, vil man alltid komme borti ting som gjør at vi bærer på ting i vårt eget liv. Vi synes det er viktig å løfte frem at vi er frie til å leve, på tross av sår. Og dette å bære på skyld og skam kan også være ting som mange av oss kan kjempe med til ulike tider i livet.

Nå bredt og vidt
– Hva vil dere med denne helgen?

– Vi ønsker å nå folk. Vi satser mye på at det skal samle folk, både på Stord og kanskje litt fra andre plasser. Vi ønsker å nå bredt og vidt. Derfor har vi også satset på kulturhuset på lørdagskvelden, for å nå enda bredere. Det er kanskje en del som vil komme i kulturhuset som gjerne ikke kommer på bedehuset.

Bety noe
Aase fremholder at de ønsker at denne samarbeidshelgen skal bety noe for folk.

– Disse helgene skal fokusere på at det skal være evangeliet forkynt inn i livet der vi er, at vi kan relatere det til vårt eget liv, og at evangeliet kan få lov til – med den kraften og omsorgen som ligger i det – å bety noe for de som kommer. Det skal være livsnært og himmelvendt, sier Svein Bjarne Aase i ImF Stord.

Mer fra Indremisjonssamskipnaden: Sluttar som dagleg leiar i IMS (19.02.26).

GIR SEG: Til hausten sluttar Marit Hårklau Ådnanes som dagleg leiar for IMS. Her held ho innlegg på generalforsamlinga til ImF i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Sluttar som dagleg leiar i IMS

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Hårklau Ådnanes sluttar som dagleg leiar av Indremisjonssamskipnaden (IMS) frå 1. august.

Onsdag ettermiddag 18. februar gjekk IMS ut på Facebook-profilen sin med utlysing av stilling som kretsleiar. Nokre timar seinare stadfesta Marit Hårklau Ådnanes på eigen profil at tida hennar som dagleg leiar går mot slutten.

– Eg har hatt ein meiningsfull og spennande jobb som dagleg leiar i Indremisjonssamskipnaden (IMS) i mange år. Etter ei samla vurdering over lang tid har eg kome fram til at det no er rett for meg å slutta i stillinga, skriv Ådnanes.

Blanda følelsar

Den avtroppande leiaren vedgår at det ikkje har vore ei lett avgjerd etter 20 år i organisasjonen, dei første sju åra i barne- og ungdomsarbeidet.

Kvar vegen går vidare, veit ho ikkje enno.

– Å slutta skjer sjølvsagt med blanda følelsar. Spesielt vil eg savna alle fine menneske eg har møtt desse åra, held Ådnanes fram.

Blitt kjent med mange

Ho peikar på at ho har «farta land og strand» og etter kvart kjenner nokon i dei fleste bygder i Sunnhordland, Hardanger og Voss (pluss Bjørnefjorden og Samnanger).

Og som ho legg til: «Kva er vel ei bygd utan menneska som bur her?»

Kjenner seg rik

Ådnanes roser medarbeidarar, styreleiarar og styremedlemmer og avdelingane i kretsen.

– I det heile så kjenner eg meg veldig rik etter desse åra; alt eg har fått vore med på, alt eg har lært. Og ikkje minst har Gud gått med, alle dagar og alle slags dagar. Noko har eg også lært på harde måten, skriv Ådnanes.

Forsamlingsutvikling

Særleg motiverande for henne har det vore å arbeida med forsamlingsutvikling.

– Gud vil sunne og gode kristne fellesskap, verdas framtid og håp, avsluttar ho Facebook-innlegget.

Første kvinne

Marit Hårklau Ådnanes har hatt tittel som dagleg leiar, fordi ImF har det synet at tilsynsoppgåvene som ligg til kretsleiarstillinga, er for menn som er eigna til det.

I stillingsutlysinga står det at kretsen «ser etter ein tydeleg og samlande leiar med hjarte for forkynning og misjon. Stillinga inneber å kombinera åndeleg leiarskap med strategisk og administrativt ansvar».

Det står òg at «I samsvar med likestillings- og diskrimineringslova § 30 tredje ledd, jf. § 9, kan det bli stilt krav i tråd med IMS sitt kristne grunnlag».

Søknadsfrist er 15. mars.

Les også: Lar oss følge Jesu lidelseshistorie på podkast (faste).

Lar oss følge Jesu lidelseshistorie på podkast

/0 Kommentarer/i , /av

Nettstedet foross.no markerer fastetiden ved å gi ut klassikeren "Med ham til Golgata", skrevet av Fredrik Wisløff, som lydbok/fastekalender.

I år er det 18. februar som er Askeonsdag og starten av fastetiden.

– Det som var starten, var at vi tenkte på om vi skulle gjøre noe ut av fasten, forteller redaktør Basim Gullord i foross.no til sambåndet.no.

De kom frem til at de ville bruke klassikeren «Med ham til Golgata» av Fredrik Wisløff. De e kontaktet Lunde forlag og har fått rettighetene til å publisere den.

Samarbeid
Det er et samarbeid med Kabb (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) som ville være med på å produsere lydfil.

– Så nå ligger den ute som lydbok. Den blir lagt ut kapittel for kapittel mandag til lørdag hver uke i fastetiden. Det er i andaktsformat, fortsetter Gullord.

Daglige andakter
Lydboken er på 42 kapitler og blir lagt ut som 5-6 minutter lange daglige andakter. På nettsiden til foross.no blir lydfilen publisert.

Alt blir lagt ut som podkast, og foross.no bruker en mellomportal som distribuerer til ulike podkast-tjenester.

På hjemmesiden til foross.no blir «Med ham til Golgata» også lagt ut i skriftlig format.

Gjøre tilgjengelig
– Hvorfor har dere valgt akkurat «Med ham til Golgata» for å markere fastetiden?

– Det er en klassiker som veldig mange har et forhold til, svarer Gullord og utdyper:

– Vårt mål er å foredle også det som har vært produsert før og gi det ny drakt, eller gjøre det tilgjengelig for nye generasjoner. Vi håper at vi kan nå nye som er interessert gjennom det å ha den i lydbok-format. Det er vårt ønske at boken kan bli aktualisert for nye lesere.

Forberedelse til påske
– Hva ønsker dere med denne fastepodkasten?

– Det er en bok som er blitt brukt i fastetiden, og den er lagt opp med antall dager, slik at det passer gjennom fastetiden. Den tar et og et steg gjennom Jesu lidelseshistorie helt til fullendelsen. Det håper vi at vi har fått frem på en veldig god måte. Vi ønsker at våre lesere og lyttere skal få bli med inn i det som forberedelse til påske, sier Basim Gullord.