COUNTRYROCK: Justified spiller på Lyngdal Bibelcamp fredag 8. juli. FOTO: PRIVAT

Plateslipp på Lyngdal Bibelcamp

På konserten fredag kveld på Lyngdal Bibelcamp blir det countryrock med Justified. I tillegg slipper bandet sin nye plate, «Englevakt».

Vi er glade for å spille på Lyngdal Bibelcamp (LBC), sier Karl Arthur Meland som er gitarist i Justified.

Det er ikke første gang bandet spiller på LBC. Meland anslår at de har vært på LBC fem ganger.

Det er veldig god oppslutning, mange folk, og du kjenner deg veldig velkommen, sier Meland.

Gøy
På konserten fredag kveld ønsker vi å gi folk en gøy kveld med god musikk, legger han til.

Denne gangen blir det i tillegg plateslipp. Justified gir ut sin andre plate, «Englevakt». Platen har ti sanger som er skrevet av Meland og hans søster Oline Meland. Den første platen, «Gå i tro», kom ut i 2017. Både den gamle platen og den nye kan kjøpes på konserten og på nettet.

Englevakt
– Hva kan du si om «Englevakt»?

Den er i countryrock-sjangeren, og sangene har et tydelig budskap om troen på Jesus. Sangen «Englevakt» handler om min egen historie. Jeg har opplevd mye tøft, men troen på Jesus har hjulpet meg gjennom hele livet. Ellers er det sanger om takknemlighet, håp og direkte bibelhistorier relatert til eget liv, forteller Meland.

«Hva vil dere med det nye albumet «Englevakt»?

Hele hensikten med musikken er å gi mennesker oppmuntring, trøst og styrke.

Musikk
– Hvorfor countryrock?

Jeg bor i Eiken i indre Agder. Der er det mange som er glade i det musikkuttrykket.

– Hva betyr musikken for deg?

Musikken betyr utrolig mye for meg. Jeg har holdt på med det hele livet og synes det er utrolig gøy. Det er også en arena for meg hvor jeg gjennom tekster og melodier kan fortelle om livet i både motgang og medgang, og prøve å peke på Jesus gjennom det hele. Med andre ord er musikken både glede og misjon, svarer Karl Arthur Meland.

UTSENDT: Pastor Kjersti Landro (t.v.) i Bedehuskirken overlot mikrofonen til Olene Refve Mong for at hun kunne fortelle om familiens kommende liv og virke på Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: PETTER OLSEN

Utsendt fra Bedehuskirken til Framnes

Jarle og Olene Refve Mong flytter med hele familien fra Bryne til Norheimsund for å jobbe som lærere på Framnes kristne vidaregåande skule. De har med Bedehuskirken som støtte.

På gudstjenesten i Bedehuskirken søndag 12. juni ble Jarle og Olene Refve Mong og deres fire barn bedt for som utsendinger fra menigheten til misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund. Til høsten skal Jarle og Olene begynne å jobbe som lærere der.

– Det betyr veldig mye at vi har folk som ber for oss, som vi har i ryggen, som støtter oss og som vi kan ringe og snakke med om det skulle være noe. Det var sterkt og fint å bli bedt for på gudstjenesten. Det er fint å ha brødre og søstre som står sammen med deg, sier Olene Refve Mong til sambåndet.no om det som skjedde på gudstjenesten.

Lav terskel
Pastor Magnar Helland i Bedehuskirken forklarer hvorfor de sendte ut familien Mong.

– Bedehuskirken ønsker å ha en lav terskel for å sende folk ut i tjeneste og misjon. Når noen i vårt fellesskap responderer på Guds kall og velger å krysse grenser, så ønsker vi som kirke å stå bak dem og støtte. Dette kommer blant annet til uttrykk ved håndspåleggelse med forbønn og velsignelse, sier Helland.

Utsendt
Hva mer kan du si om Bedehuskirkens utsenderperspektiv?

– Vi tror at Gud kaller alle mennesker til å leve et liv i etterfølgelse av Jesus og ordne livet slik at vi går ut og gjør disipler. Når Bibelen snakker om tro, er det ikke bare en intellektuell forståelse. Tro er handling, og derfor er de som tror på Jesus, i stadig bevegelse. Som disipler lever vi liv der Jesus er Herre, og han leder oss slik han vet best. Bibelen er full av eksempler på at Gud kaller folk til tjeneste og at dette får ulike uttrykk utfra personlighet, geografi, kjønn, bakgrunn, utrustning og nådegaver, svarer Helland.

Pastoren fremholder at for å klare å gjøre alle folkeslag til disipler, må vi krysse grenser.

– Tradisjonelt har vi sett på misjon som å krysse landegrenser. Dette må vi fortsette med og holde høyt, men det er mange andre grenser som også kan krysses for evangelietets skyld. Grenser mellom by, kommuner og fylker, men også grenser som alder, sosial status, etnisitet og samfunnslag. Felles for det å krysse grenser, er at du forlater ditt eget og går til noe ukjent og fremmed. På denne måten gjør du deg selv avhengig av at Jesus griper inn.

FORBØNN: Forsamlingen slo en bønnering rundt familien Mong. FOTO: PETTER OLSEN

Noe nytt
Det var på en mannsleir på Hemsedal Høyfjellssenter at Jarle traff en ansatt fra Framnes KVGS som spurte om han kunne tenke seg å begynne å jobbe der. Senere fikk de et konkret tilbud. Jarle skal jobbe full tid, mens Olene skal jobbe i 50 % stilling. Jarle underviser i historie og psykologi på videregående skole, mens Olene underviser i kroppsøving og KRLE på ungdomsskolen.

– Vi er ganske åpne, og hele familien landet fort på at dette gjør vi. De to siste årene har vi kjent på en lyst til å gjøre noe nytt som familie, fortsetter Olene.

«All in»
– Framnes KVGS er en internatskole, og dere skal bo på skoleanlegget. Hvordan blir det for dere?

– Det blir spennende. For oss som familie blir det bra å få mer tid sammen og bli del av det som foregår på skolen og bli inkludert. Vi går «all in» som familie.

– Hva med barna og deres skolegang?

– Vi har valgt at de to eldste som går på ungdomsskolen, skal gå på Norheimsund friskole, en liten friskole med 20 elever på ungdomsskoletrinnet. For de to ungdommene kan det være kjekt å komme inn i et miljø. De to yngste skal gå på offentlig skole, forteller Olene.

Kollektiv
I 2017 gikk de på familie-disippeltreningsskole (DTS) på Ungdom i Oppdrags (UiO) senter på Grimerud ved Hamar.

– Er det å undervise på Framnes en videreføring av DTS?

– På DTS på fikk vi erfare det å leve tett på andre. Framnes KVGS blir også et slags kollektiv. Det er lettere å dele liv og tro i en slik setting. Vi har tro på det å leve tettere på andre. Hvis vi skulle si ja til tilbudet, ville vi bo på området og gå «all in» som familie. Den eldste ble med nesten med det samme. Han liker eventyr og bli kjent med nye mennesker.

Eventyr
– Du har sagt at innen fem år skal vi som familie ut på nytt eventyr. Er Framnes KVGS et nytt eventyr?

– Ja, det kan du si, siden dette er helt nytt for oss. Det går fint an å ha å løse teltplugger, bli kjent med nye folk og utfordre sine sosiale ferdigheter.

Familien Mong tar et år om gangen på Framnes og har leid ut huset på Bryne.

– Det er viktig at dette gjør vi som familie. Det er viktig at alle, barna også, skal trives, forklarer Olene.

Kristen skole
– Hva tenker dere om å undervise på en kristen skole?

– Jeg tror det blir veldig fint å dele tro med elevene. På den måten får du en annen relasjon til dem enn du gjør i den offentlige skolen. Så er det jo også internatskole, og det at vi skal bo der, gjør også at vi får en nærmere relasjon til elevene. Kanskje vi kan være mentorer eller veiledere. Framnes er en idrettsskole og har gode fasiliteter, og både Jarle og jeg har idrettsfag. Vi kan ha et aktivt familieliv og trene og tro, sier Olene Refve Mong og legger til:

– Det blir spennende. Vi gleder oss.

BLÅTUREN til avgangsklassen ved Hatlane skule gjekk til Sjøholt folkehøgskule og sommarhotellet der. FOTO: RANNVEIG NYBØ

Blåtur til Sjøholt

Ein ettermiddag i juni er det yrande liv på Sjøholt Sommerhotell Bed & Breakfast. Latter og grillukt fyller lyfta, og 7. klasse ved Hatlane skule fyller tunet.

Vi tar ein prat med nokre av elevane. Det er Oliver Utvik, Emil Eliassen og Anna Falkevik. Desse tre er elevar i ein elevflokk på nesten 70 stk som er på tur i lag med lærarane sine. Desse skal no avslutte skuleåra på mellomtrinnet – ungdomsskulen neste!

Ungdommane er på «Blåtur», kan dei fortelje. – I går vart vi inndelt i grupper og reiste ut i byen (Ålesund, red.anm.) Vi fekk koordinatar for kvar vi skulle gå, og der fekk vi forskjellige oppgåver, som å ta bilde av bestemte ting som for eksempel statuer, synge for tilfeldige folk, halde eit foredrag for nokon og liknande. Vi var innom rådhuset der vi fekk møte økonomisjefen i Ålesund og sjå bystyresalen.

Spøk

Seinare fekk dei beskjed om at det var smitte av korona i flokken, og turen måtte avlysast. Då bar det i buss tilbake til skulen – der låg bagasjen deira, som foreldre hadde kome med, og beskjed om at meldinga om smitte berre var tull. Bussane kjørte vidare og enda til slutt på Sjøholt folkehøgskule, der dei skulle bu på Sjøholt sommerhotell til dagen etterpå.

VAKNE: Anna Falkevik og Emil Eliassen sov ikkje akkurat bort sommarnatta på sommarhotellet til Sjøholt folkehøgskule. FOTO: RANNVEIG NYBØ

«Vi har hatt det skikkelig bra her!» «Heilt fantastisk!» «Har ikkje hatt tid å kjede meg, her er så mykje å finne på!» «Deilige senger!» «God frukost!» Iveren er stor når dei fortel når dei sovna kvelden i forvegen.

– Kl. 4, seier Anna, medan Oliver strekkjer det til kl. 5.

Hotell

På Sommerhotellet kom elevar og lærarar til rom med eigne bad og oppreidd seng. Ein liten sjokolade på puta, og hotellfølelsen kom med ein gong. Spelerom med bordtennis, biljard og airhockey vart godt utnytta. Dei fekk til og med tid til ei fellessamling i gymsalen.

B & B: 7. klasse ved Hatlane skule kunne nyta ein god frukost på blåturen. FOTO: RANNVEIG NYBØ. MONTASJE: SAMBÅNDET

Sjøholt Sommerhotell takkar denne utrulig kjekke gjengen av både elevar og lærarar for at dei tok turen til oss. Lykke til på ungdomsskulen til hausten, og velkommen igjen!

Reportasjen er laga av Rannveig Nybø, som er kontorleiar ved Sjøholt folkehøgskule.

FELLES: Både forsamling og bedehus på Nærbø lyser ut deltidsstillinger. Her fra åpningsmøtet til ImF/Nor-forsamlingen på Nærbø. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Søker nye medarbeidere til Nærbø bedehus

ImF/Nor-forsamlingen på Nærbø og Nærbø bedehus har lyst ut to stillinger som henholdsvis barne-/forsamlingsarbeider og ungdomsarbeider.

I tre år har forsamlingen på Nærbø hatt to ansatte i 20% stilling hver som familiearbeidere. Nå slutter den ene for å studere videre, og styret i forsamlingen ImF/Nor Nærbø har vedtatt at de vil ha en ny barne-/ forsamlingsarbeider i 30% stilling. I tillegg har bedehusstyret beslutte å øke ungdomsarbeiderstillingen fra 20 til 30 %. Søknadsfristen for begge stillingene er 14. august.

– Vi satser, for vi trenger å utvikle oss, få inspirasjon og få inn nye folk, sier styreleder for ImF/Nor Nærbø, Sven Harbo.

Arbeidsoppgaver
I stillingsannonsen til barne- og forsamlingsarbeiderstillingen står det at arbeidet blant annet vil bestå i å organisere og administrere trosopplæring for barn og unge i forsamlingen.

– Arbeidsoppgavene blir litt etter hvem som søker og hvilke kvalifikasjoner de har. Hvis en er musikalsk, kan en bli lovsangsleder, hvis en er god på å forkynne, kan en få forkynneroppgaver, sier Harbo.

Ungdom

Stillingen som ungdomsarbeider er knyttet til Nærbø kristelige ungdomslag (NKUL) og får, ifølge stillingsannonsen, Nærbø bedehus som arbeidsgiver.

– Hva ser dere etter hos den som skal bli ungdomsarbeider?

– Ungdomsarbeideren skal drive ungdomsarbeidet videre. Disippelgjøring av ungdom blir en viktig del av stillingen. Det blir også administrasjon. Vedkommende må like ungdom og være delaktig i det som de er med på. Det må være en ledertype, svarer Harbo.

Han er spent på hvem som søker.

– Det er spennende om det blir interne søkere og hvem utenfra som kommer til å søke. Vi har interne som vi tenker på som aktuelle søkere, sier Sven Harbo.

SENGESTREKK: Audun og Signe Hjellvik legger laken på madrassene. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Bygger Guds rike på dugnad

Daglig leder Martin Eknes på Raknestunet har ikke noe problem med å få folk til å stille på dugnad. Forrige helg ble den nyrenoverte leirplassen tatt i bruk.

OSTERØY: 13. juni er det fortsatt kaos og full aktivitet på Nordhordland Indremisjons leirsted Raknestunet. Siden oktober i fjor har det vært dugnadsarbeid hver uke på leirstedet som ligger idyllisk til innerst i Raknesvågen på Osterøy.

Nå nærmer dugnaden seg snart slutten, og sambåndet.no har lyst til å få med seg litt av dugnadsstemningen før det er for sent. En gjeng på ti stykker er i sving denne mandagskvelden. En av dem er Kristoffer Christensen, som jobber som kjøkkenmedarbeider på Raknestunet.

– Jeg har vært med på hele dugnaden siden den begynte, og har hatt ansvar for mat, kaffekoking og annet arbeid. Vi hadde nedpakkingsleir i august der vi tømte bygget for å gjøre det klart til at håndverkerne kunne jobbe. Da var det ganske fullt med folk her, forteller Christensen, som regner Raknestunet for sitt andre hjem.

KAOS: Kristoffer Christensen er klar for å få orden i det nye Raknestunet.

Optimistisk
Leirstedet pusses opp til 25 millioner kr, og planen er at det nye Raknestunet skal være klar til å tas i bruk i løpet av uka. Helgen 17.–19. juni skal det være leir, og 19.–21. august blir det åpningsfest.

For Sambåndets utsendte ser det litt optimistisk ut at stedet blir ferdig til helgen. Inntrykket er at det er en del arbeid som gjenstår.

– Kanskje vi må jobbe litt utover det, medgir Christensen.

– Jeg har troen på at vi blir ferdig til fredag, sier daglig leder Martin Eknes.

En drøm
– Hvordan har det vært å være daglig leder under dette prosjektet?

– Det er veldig spennende, og det er over 30 år siden Raknestunet ble rehabilitert. Jeg har ikke vært med på et slikt prosjekt før, svarer Eknes.

Han opplever at mange er engasjerte og ønsker at nye Raknestunet skal bli bra.

– Sånn sett er det en drøm å holde på med. Vi har ikke behøvd å anstrenge oss for å få folk til å stille på dugnad. Vi har bare lagt ut informasjon på Facebook, og folk har kommet. Noen har vært på dugnad 60 ganger, forteller han.

Særlig vil den daglige lederen trekke frem Leiv Nesheim som en som har gjort en flott jobb med å få med seg folk på dugnad slik at de har hatt folk der jamt og trutt gjennom prosessen.

Engasjement
Hoveddøren går opp, og Audun og Signe Hjellvik kommer inn for å gjøre en innsats. Audun har med seg fotoapparat og er der blant annet for å dokumentere byggeprosessen. Han kan bekrefte at det er engasjement for Raknestunet.

– Det er en voldsom interesse. Det er gamle leirdeltakere fra 40 år tilbake som vil bidra med dugnad og penger. Mange sier det er deres åndelige hjem, forteller Hjellvik.

For å belegge sin påstand viser han til at Raknestunets Facebookside har 540 følgere, og at det i løpet av to måneder er samlet inn 180.000 kr.

Selv var han med på leir da Raknestunet åpent i 1965.

– Jeg var med som leirdeltaker. Siden har jeg vært med som leder og som taler, utdyper han.

I tillegg til å ta bilder er Auduns jobb denne kvelden å legge laken på madrassene sammen med Signe.

– Det var noen fruer som ville ha nye tepper og nye møbler til den gamle peisestuen, fortsetter Audun.

– Men det har de ennå ikke fått gjennomslag for, skyter Signe inn.

Noe større
I rommet som blir brukt som kiosk, er Siv-Merethe Myhr opptatt med å vaske, tørke støv og henge opp gardiner. Det er hennes første gang på dugnad.

– Det er en kjekk plass å komme til. Jeg har gode minner herifra, og jeg håper fremtidige generasjoner får glede av dette stedet. Vi ønsker jo at de skal bli kjent med Jesus. Du kan si vi bygger hus, men vi bygger også noe større. Vi bygger Guds rike, og vi kan bygge opp om at vi kan bli flere, sier Myhr.

RENT: Solveig Romarheim (foran) og Wenche Soltveit vasker gulv.

Skryt
Wenche Soltveit og Solveig Romarheim vasker gulvet i korridoren i andreetasjen.

– Jeg er med i styret for Raknestunet og har vært med på noen vaske- og ryddedugnader, forteller Soltveit.

Romarheim har vært ti ganger på dugnad, blant annet maledugnad.

– Det er ikke mye å skryte av, synes hun.

Audun Hjellvik kommer ut av et av soverommene. Han synes tvert imot at det er grunn til å skryte av Romarheim.

– Vet du hvor langt hun har kjørt for å komme på dugnad? Seks mil hver vei, opplyser han.

Ansatt
På kjøkkenet vasker Gunlaug Melhus opp. Hun og mannen Rune Melhus ble spurt om de ville jobbe på Raknestunet. Etter å ha tenkt seg om, bestemte de seg for å si ja. De begynner å jobbe 1. august, hun som kjøkkenarbeider og han som vaktmester. Men de er begynt å jobbe på forhånd. Hun skal jobbe på kjøkkenet på leiren til helgen.

– Nå har vi muligheten til å jobbe for at andre skal komme på leir. Det er viktig arbeid, sier Gunnlaug.

Rune er enig.

– Leirarbeidet er noe av det viktigste ImF driver med. Det vil være synd med det nye bygget om man skulle stå uten mannskap til å drive leirarbeid. Vi får håpe unge kommer på leir, sier han.

Spennende
De siste sju årene har han vært pensjonist.

– Jeg har fått hvilt meg noen år. Nå er jeg klar til å jobbe igjen. Det kan være greit å jobbe på samme sted som kona, fortsetter Rune.

Han har vært med på dugnad siden i fjor sommer, og når han regner på det, viser det seg at han har vært 55 dager på dugnad.

– Det er litt spennende å se hvor ferdig det blir til helgen og hvordan kjøkkenet virker, sier Gunlaug.

Hun var på leir første gang da hun gikk i 3. klasse, siden har det blitt familieleirer, og hun har jobbet dugnad på leir i helgene.

– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe her. Jeg håper barn, unge og voksne kan trives her, og at det kan være det andre hjemmet for noen, sier hun.

PAUSE: Uten mat og drikke …

Utpå kvelden samles gjengen i spisesalen. Kristoffer Christensen og Gunlaug Melhus har ordnet med rundstykker og kaffe. På dugnad trenger man også en pause.

 

VADSØ: Sangevangelistene Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes i ImF er for tiden på busstur til Finnmark med Plussreiser. Her synger de på Betesda i Vadsø, og de skal også delta på Landssommerstevnet til Finnmark Indremisjon i Alta til helgen. FOTO: STEINAR HARILA

Busstur med Landssommerstevnet på programmet

Finnmark indremisjon kan igjen invitere til Landssommerstevne, og Plussreisers Finnmarkstur har lagt inn en dag på Landsommerstevnet i programmet.

Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark indremisjon sier til sambåndet.no at det ikke er et samarbeid mellom Finnmark indremisjon og Plussreiser om Landsommerstevnet.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser opplyser imidlertid at det er helt bevisst at de har lagt Finnmarksturen fra 18. til 27. juni til samme tid som Landssommerstevnet, som er 23.-26. juni.

– Vi har lyst til å vise turdeltakerne arbeidet i Finnmark. Steinar Harila, Irene Krokeide Alnes og Marit Stokken Berland, som er med i turteamet, har vært mye i Finnmark og har mye å dele, sier Kindervåg Halsne og føyer til:

– Det er mange som ville være med på Finnmarksturen. Cirka 40 stykker meldte seg på.

Alta
Landssommerstevne arrangeres i Alta på bedehuset til Normisjon.

– Tidligere var det på Alta folkehøgskole. Nå skal det være på Normisjon sitt bedehus. Folk må ordne overnatting selv, og det er ingen påmelding, forteller Garvo.

– Hvor mange tror du kommer?

– Det kan komme 40-50 stykker.

Program

Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes skal ha sang- og musikkmøte lørdag ettermiddag på Landssommerstevnet.

– Det er vi veldig glade for, sier Garvo.

Steinar Harila skal tale på festkvelden på lørdag. Ellers blir det taler av kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre og medieleder Petter Olsen i ImF.

Landssommerstevnet måtte avlyses både i 2020 og 2021 på grunn av koronapandemien.

– Hvordan har det vært for dere å måtte avlyste to år på rad?

– Det har vært veldig frustrerende, for det er et fint stevne. Vi er veldig glade for at vi kan arrangere det i år, svarer Paul Tore Garvo.

BRYNE: Anne Lovise Skailand er ansatt i Blå Kors Bryne, som har påtatt seg å drive den midlertidige butikken. FOTO: PETTER OLSEN

Saron tilbyr klær og et sted å møtes

Blå Kors Bryne, Bedehuskirken og Misjonskirken er gått sammen om å åpne pop up-butikk med gratis klær for flyktninger og innvandrere.

– Vi fikk en utfordring fra kommunen om vi kunne ta ansvar for et slikt prosjekt, sier Anne Lovise Skailand i Blå Kors Bryne, som Bedehuskirken og Misjonskirken på Bryne står bak, til sambåndet.no.

Torsdag 9. juni var åpningsdag for den nye pop up-butikken som holder til i et lagerrom på bedehuset Saron. «Pop up» betyr at det er en midlertidig butikk.

Ved hjelp av frivillighetssentralen og flyktningtjenesten i Time kommunen har de fått inn en del klær. Ifølge bedehuskirken.no trenger de også treningsklær og sko. Butikken vil være åpen på onsdager kl. 11-13 og torsdager 16-18. I juli vil den bare være åpen onsdager kl. 11-13, og i august vil den være åpen onsdager og torsdager som i juni.

Behov
– Planen er å holde det gående så lenge det er behov for det. Det skal også være en møteplass. Vi ønsker å lage litt miljø og gjøre det koselig å komme innom. Vi vil være åpent for alle som trenger det. Det begrenser seg ikke til ukrainske flyktninger. Her handler det om behov, fremholder Skailand.

Om den korte åpningstiden sier hun:

– Vi prøver oss frem og ser hvor stort behovet er, i stedet for å gape over for mye.

Hvordan var åpningsdagen?

– Det var 16-17 stykker som kom innom de to første dagene. Hele familier kom, forteller Skailand.

Samarbeid

Anita Morales Stokdal leder Frivillighetssentralen i Time kommune og har dette å si om tilbudet på Saron:

– Vi har et kjempegodt samarbeid med frivilligheten. Det var Saron som tilbød seg å ha pop up-butikken i sine lokaler. Under koronapandemien og krigen i Ukraina har vi sett at vi trenger å samarbeide med frivilligheten.

– Saron var absolutt positive. De vil gjerne være med og dekke behov, bekrefter Skailand, som er ansatt i Blå Kors Bryne.

Hva betyr pop up butikken for Saron og Blå Kors Bryne?

– Det er veldig spennende. Det er en god måte å være til stede der det trengs, og vi har et veldig bra samarbeid med kommunen, sier Anne Lovise Skailand.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

NYTT: Kommunikasjonsleiar Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i Frikyrkja er ansvarleg redaktør for kyrkjesamfunnet sitt nye magasin, som har fått namnet Veien. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikyrkja har lansert nytt uavhengig magasin

Frikyrkja sitt nye trykte magasin, Veien, vart lansert då kyrkjesamfunnet sitt synodemøte starta i Oslo fredag. Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek er redaktør for bladet.

I første omgang fekk delegatane på synodemøtet i hende ei 12 sider stor prøveutgåve på papir. Til hausten kjem det første ordinære nummeret av magasinet, som vert på 36 sider.

Det nye magasinet vil bli gratis tilgjengeleg på nettet. Dei som ynskjer papirutgåva tilsendt, må abonnere på ho.

Veien vil innehalde fleire faste spalter, slik at det blir nokre «veimerke» lesarane vil kjenne att i kvart nummer.

Nedlagt papirutgåve

Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja la ned papirutgåva av organet sitt, Budbæreren, i 2019. For eit år sidan vedtok synodemøtet, trussamfunnet si generalforsamling, at det skulle koma eit nytt magasin, med uavhengig redaktør.

– Vi er stolte og glade for å lansera eit heilt nytt konsept. Vi står på skuldrane til dei mange som har laga Budbæreren, og no ser vi framover og voner mange vil lese Veien, seier kommunikasjonsleiar i Frikyrkja, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.

Skal fylgje VVP

I det nye magasinet står det at redaksjonen skal fylghe Vær Varsom-plakaten (VVP) og Redaktørplakaten, og at Veien, slik Budbæraren har vore fram til no, er medlem i bransjeorganisasjonen Fagpressen.

Wiecek er ansvarlig redaktør for Veien og får Geir Arne Johansen, Sondre Topland og Martin Hasseleid med seg i redaksjonen.

Felt i PFU

Kommunikasjonsleiar Wiecek i Frikyrkja skal vera redaktør i ei 40 prosents stilling.

24.mai vart Budbæreren og Wiecek felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brot på god presseskikk. PFU syner til VVP-paragraf 2.2 der det står at «Redaktøren [skal] verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet» og «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

«Etter PFUs mening er det å være kommunikasjonsleder for egen utgiver ikke forenlig med samtidig å være redaktør», står det i uttalen frå utvalet.

Kristelig Pressekontor har bede Wiecek kommentere fellinga i PFU sidan ho no ser ut til å halde fram i ei dobbeltrolle, men ho har avvist å uttale seg om saka.

Les òg: Diskusjon i Frikyrkja: Blir redaktøren uavhengig nok?

Nøgd

Ole Angell, utsending frå Oslo Austre Frikyrkje, var den som på synodemøtet i fjor fremma framlegget om å starte eit nytt magasin. Han er godt nøgd med prøveeksemplaret og tykkjer det lovar godt for vegen vidare.

– Eg hadde fått tilbakemeldingar frå mange som sakna Budbæreren, og eg er einig i at det er viktig med eit papirbasert magasin i tillegg til digitale løysingar. Derfor fremma eg framlegget i fjor, seier Angell. KPK

Artikkelen er skriven av Ole Andreas Husøy og Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

VANT: Synodemøtet i Frikirken vedtok lørdag i hovedsak det forslaget til samlivsutredning som bygde på synodestyrets forslag. Bildet er fra avstemningen om de ulike forslagene i saken. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikirken fastholder ett syn på ekteskapet

Frikirken nedsetter et utvalg for å utarbeide «en helhetlig samlivsteologi», men fastholder at ekteskapet er for én mann og én kvinne. Kraftverkets forslag til synodemøtet ble avvist.

Utvalget som ble vedtatt opprettet under synodemøtet i Oslo lørdag, får i oppgave å drøfte hva som ligger i begreper som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende» og om ulikt syn på samliv hører inn under disse begrepene.

Etter tre og en halv times debatt vedtok synodemøtet, som er kirkesamfunnets øverste organ, det forslaget som var lagt fram av flertallet i komiteen som hadde vurdert de ulike forslagene. Dette bygde i hovedsak på synodestyrets forslag.

For og mot

Det var et framlegg fra Kraftverket menighet i Oslo som var bakgrunnen for at saken ble behandlet. Kraftverket ønsket en teologisk redegjørelse for standpunktene for og imot likekjønnet samliv.

– I vårt kirkesamfunn har det vokst frem en holdning om at Frikirken har «ett» syn på likekjønnet samliv, samt at dette er et bekjennelsesspørsmål, uten at dette noen gang har vært utredet for eller behandlet i kirkesamfunnets øverste organ, synoden. Skal kirkesamfunnet ha ett offisielt standpunkt, bør det teologiske grunnlaget for de ulike standpunktene utredes og settes opp mot hverandre slik at det kan bli en åpen og konstruktiv samtale i menighetene der resultatet av samtalen ikke er gitt på forhånd, het det i begrunnelsen fra Kraftverket.

– Vi har et oppriktig ønske om å finne ut hva som er Guds vilje. Vi er fullt klar over hvor sterke følelser dette skaper. Det er et uttalt ønske fra Kraftverket at vi kan leve med ulike syn i Frikirken, sa Kraftverkets pastor, Kjetil Gilberg, under debatten på Quality Hotel 33.

Fastholder kirkens syn

I vedtaket, som ble fattet med stort flertall, heter det imidlertid at synoden fastholder at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom én mann og én kvinne.

Synoden anser saken om Frikirkens syn på ekteskapet som godt utredet i dokumentene fra teologisk fagråd i 2014-2017, men ser like fullt behov for videre arbeid med samlivsteologi og samlivsetikk.

Videre heter det i vedtaket:

«Synoden mener den pågående samlivsdebatten i vår kirke er lite fruktbar, og ønsker i stedet en dialog hvor det er mulig å forstå hva som forener oss og hva som skiller oss. Vi ber synodestyret lage gode rammer for denne dialogen som sikrer at alle får si sin mening, og at det skjer på en slik måte at det ikke skapes tvil om Frikirkens vedtatte lære.»

I vedtaket bes synodestyret om «å hjelpe dialogen rundt spørsmålet om likekjønnet samliv» og sørge for «å få utarbeidet et dialogskrift, et hefte som presenterer de ulike syn. Presentasjonene må ha lik form, være skrevet med et tilgjengelig språk og være tilstrekkelig dyptgående slik at de ulike synene lett kan sammenlignes. Representanter for de ulike syn må ta del i arbeidet med å presentere sitt syn.»

Utvalget som skal jobbe med dette, skal bestå av minst to teologer, ha tilstrekkelig alders- og kjønnsbalanse og inneholde «minst én person som kan bringe inn perspektiver fra et annet ståsted», som det heter.

Videre sier synodemøtet at dialog skal vektlegges som metode i arbeidet, og at resultat av utvalgets arbeid skal framlegges for synoderådet høsten 2023.

DEBATT: Frikirken debatterte utredning av samlivsspørsmål på synodemøtet i Oslo lørdag der Kraftverkets forslag ikke fikk flertall. Foto: Ole Andreas Husøy.

Skal lage veileder

Synoden ber i vedtaket også om at synodestyret sørger for utarbeidelse av en veileder for hvordan Frikirken kan bygge fellesskap som på en bedre måte ivaretar mennesker som, frivillig eller ufrivillig, ikke lever i ekteskap, medregnet LHBT+–personer.

Synoden ber videre synodestyret i samarbeid med Fribu, Frikirkens organisasjon for barn og unge, arbeide videre med hvordan man kan hjelpe foreldre og ledere til å møte og veilede barn og unge i samlivsetikk og spørsmål som handler om den enkeltes seksualitet.

Ved den første avstemningen stemte 78 delegater for komiteens forslag, mens 38 stemte for Kraftverkets forslag. Det var også to andre forslag som til sammen fikk 22 stemmer. Ved den endelige avstemningen sluttet 128 av 141 delegater opp om vedtaket. KPK

Artikkelen er skrevet av Ole Andreas Husøy, Kristelig Pressekontor

FORNØYD: Paul Rødstøl (til venstre) og Edgeir Gunvordal er glade for at Nesttun indremisjon og 13 familier fra ulike sammenhenger skal gå sammen om å starte en ny kirke på Nesttun bedehus. FOTO: Brit Rønningen

Fra Nesttun indremisjon til Logoskirken

Det er allerede bestemt at Nesttun indremisjon skal bli kirke. Nå er navnet på den nye menigheten klar. "Logoskirken" fikk flest stemmer på siste medlemsmøte.

BERGEN: Nesttun indremisjon har medlemsmøte på kvelden den første tirsdagen i juni. Femti stykker har møtt frem på Nesttun bedehus. Folk skal få mer informasjon om det som ble vedtatt på Nesttun indremisjons årsmøte for en og en halv måned siden, nemlig at det skal bli en kirke som er innmeldt 50–50 i ImF og NLM. Kveldens store sak er hva den nye kirken skal hete.

Leder i interimsstyret, Arne Meier, forklarer hva styret har gjort så langt.

Registrering
– Vi har sendt registreringsmelding til Brønnøysundregisteret og venter på registreringsnummer. Og vi har løpende kontakt med ImF og NLM om innmeldinger, informerer Meier.

– Hvordan er det med vedtekter? For å bli registrert i Brønnøysundregisteret trenger vi vedtekter, spør en mann.

– Vi bruker «Normallover for fellesforsamlinger med NLM» som er en standard for ImF forsamlinger, og vi har sendt det til ImF og NLM, svarer Meier.

SPØRSMÅL: Arne Meier (til venstre) og Paul Rødstøl svarer på spørsmål om den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Aldrende
Nestleder Paul Rødstøl i interimsstyret forklarer til Sambåndet hvorfor de vil bli menighet.

– Vi er en aldrende forsamling. Hvis vi ikke får nye familier og nye folk inn, dør vi ut, konstaterer han.

Det er Nesttun indremisjon som eier Nesttun bedehus og som driver alt arbeidet som foregår på huset.

Salem
I oktober i fjor tok Edgeir Gunvordal kontakt med Rødstøl. Gunvordal har gått i Misjonssambandets forsamling Salem i Bergen i 20 år og har vært søndagsskolelærer der i ti. I Salem var de fem familier som ønsket å starte en ny forsamling i området Bergen sør, hvor de alle bor. Siden har det kommet til flere familier fra ulike sammenhenger som ønsker å være med. Nå er det til sammen 13 familier med nærmere 50 personer inkludert barn. Kanskje Nesttun indremisjon ville være interessert i å danne en ny kirke sammen med dem?

På det allerede nevnte årsmøtet stemte de eksisterende medlemmene i Nesttun Indremisjon over om de ville starte ny kirke sammen med disse 13 familiene og gi kirken et nytt uttrykk der det var rom for flere generasjoner. Med 29 mot 3 stemmer og én blank stemme vedtok de å starte en ny kirke.

Overrasket
– Jeg er overrasket over at så mange som 29 stemte for å bli bli replantet som kirke, og jeg er overrasket over at Nesttun indremisjon var så positive til dette, innrømmer Gunvordal, som er med i interimsstyret.

– Min generasjon ønsker en full kirke, eller full pakke, med dåp, konfirmasjon og vielser. Vi ønsker ikke å gå inn i noe etablert, men å replante Logoskirken og bygge noe nytt, fortsetter han.

Satsingsområder
Meier viser på en Power Point-plansje de fire satsingsområdene interimsstyret har kommet frem til.

– Det første er søndagsskole, som er et kjerneområde. Så er det bønnemøte som vi vil ha fast hver onsdag. Det er kjempeviktig. Og søndagsmøte klokken 11 hver søndag er samlingspunktet for menigheten. Til sist er det inkluderende fellesskap, at det skal være et godt fellesskap å være med i, forteller Meier.

De har hatt to prøvegudstjenester. På den første var de cirka 75 personer, og på andre var de 95. På den siste var det ifølge Rødstøl et aldersspenn fra 0 til 94 år, og en 94-åring sto vertskap og ønsket velkommen i døra.

I tillegg til kjerneområdene vil det som foregår av aktiviteter på bedehuset, fortsette. I dag har de formiddagstreff, Optimisten – som er en klubb for psykisk utviklingshemmede, strikkekafé, kvinneforeningen Søsterringen, Awanaklubb og koret Godt Nytt.

NAVN: Edgeir Gunvordal viser interimsstyrets forslag til navn på den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Navn
Gunvordal presenterer de seks navnealternativene fra interimsstyret; Nesttun bedehuskirke, Logoskirken, Fana misjonskirke, Fana misjonsforsamling, Nesttunkirken og Nesttun bedehusforsamling. Det blir litt diskusjon om de ulike navnene. Noen lurer på om å gå for navnet «misjonskirke» og «misjonsforsamling» vil gi problemer med kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Det tror ikke representantene for interimsstyret. Rødstøl forklarer navnet «Logoskirken», som er det eneste som ikke har stedstilknytning i seg.

– Logos betyr «ordet» på gresk. Når folk spør om navnet, kan vi fortelle at vi er en kirke som tror på Guds ord, sier Rødstøl.

Noen gir uttrykk for at de foretrekker et navn som forteller hvor den nye menigheten holder til.

– Så går vi til avstemning, sier Meier.

Lapp med navnene blir delt ut, og folk skal krysse av for det navnet de foretrekker. Tellekorpset jobber raskt, og resultatet blir presentert på Power Point. Logoskirken får 21 stemmer. De neste på listen, Nesttun bedehuskirke og Nesttun bedehusforsamling får ni stemmer hver.

Generasjoner
– For oss er det godt med et nytt navn når vi skal starte nytt arbeid, kommenterer Gunvordal fornøyd overfor Sambåndet.

– Hvis vi hadde startet helt for oss selv, uten Nesttun indremisjon, ville det bare blitt en menighet med vår generasjon, uten erfaringen og modenheten fra den eldre generasjonen. Målet er at generasjonene skal fungere sammen. Da må vi være romslige med hverandre og være åpne for at vi kan gjøre feil, fortsetter han.

– Det må være Gud. Her lever vi midt oppi et bønnesvar, tror Paul Rødstøl.

– Det er en gjeng som er åpen for noe nytt. Det er resultat av forbønn over flere år og nød og ydmykhet. De er ikke så steile. Vi kommer sikkert til å gjøre feil, men ingen skal beskylde oss for å ikke å prøve, legger Edgeir Gunvordal til.