OVERGANG: 1. august går Reidar Røyland (t.v.) frå å sitja i kretsstyret til å bli kretsleiar i ImF Rogaland i eitt år. Han løyser av Torgeir Lauvås, som no blir pastor på heiltid. FOTO: TERJE SLETTEBØ

Ny leiing i ImF Rogaland

/0 Kommentarer/i , /av

Først Terje Slettebø og deretter Reidar Røyland tar over stafettpinnen etter Torgeir Lauvås som kretsleiar i ImF Rogaland.

9. juni i fjor kunne sambåndet.no melda at Torgeir Lauvås var tilsett i full stilling som pastor i forsamlinga Fredheim Arena i Sandnes frå 1. oktober 2023. Samtidig vart det opplyst at Lauvås ville bli leigd tilbake til ImF Rogaland i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

Engasjement

Årsmøtet var 23. april, og her vart det markert at Torgeir Lauvås sluttar som kretsleiar etter 15 år i stillinga. Formelt skjer det etter at arbeidsdagen 30. april er slutt.

Kretsstyret hadde overgangen klar. Frå 1. mai blir administrasjonsleiar Terje Slettebø kretsleiar i ein periode på tre månader. Så, frå 1. august, går Reidar Røyland inn i eit engasjement på eitt år som kretsleiar i 50 prosent.

– Kretsstyret er i dialog med folk med tanke på permanent kretsleiar frå 1. august 2025, seier Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Nettverk

Reidar Røyland sit i dag i kretsstyret for ImF Rogaland, men trer ut at det vervet frå 1. august. Frå hausten av reduserer Terje Slettebø elles til 80 prosent stilling i kretsen og går inn i 20 prosent stilling i forsamlinga Inn-kyrkja på Lye.

Slettebø og Røyland skal leia kretsen i ein periode med start på ein endringsprosess der ImF Rogaland går frå krets til nettverk. I år er det meininga å etablera to støttenettverk – for krets- og nasjonaldrift og for leirarbeid og drift av Ognatun.

I tillegg skal det etablerast to «vanlege» nettverk der eitt kan leiast av kretsleiaren. I 2025 skal det opprettast inntil tre nettverk til og veljast eit kretsråd. I 2026 skal det leggjast fram forslag til kretsårsmøtet om nye lovar for ImF Rogaland som er tilpassa den nye modellen.

Les meir i Sambåndet nr. 04/24, som kjem ut tysdag 30. april.

INNLEIE: ImF-eide KVS Lyngdal har vært under tilsyn av Utdanningsdirektoratet siden oktober i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Avslutter tilsyn med KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Utdanningsdirektoratet avslutter ett tilsyn med ImF-eide KVS Lyngdal, men har allerede varslet en ny tilsynssak.

Publisert 23. april 2024 kl. 17.30.

23. februar offentliggjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) en tilsynsrapport som ble omtalt av Dagen samme dag. Tema for tilsynet var dokumentasjonskrav tilknyttet skolens «handel med nærstående». Sambåndet skrev om dette i nr. 3/24.

Nå kan vi melde at Udir, i brev av 17. april, opplyser at de er fornøyd med skolestyrets svar og lukker tilsynet.

KVS Drift

Den videregående skolen har siden 2019 leid inn servicepersonell fra selskapet KVS Drift AS. Det dreier seg om kjøkken, renhold, vaktmester-, kontor- og IKT-tjenester og gårds- og internatmedarbeidere. KVS Drift er heleid av skoleeier ImF og dermed «nærstående». I 2022 utgjorde denne handelen 15,3 millioner kroner, går det fram av tilsynsrapporten. 

Om sommeren arrangeres det som kjent både bibelcamp og fotballcup på området. Da leies driftsselskapet inn for å stå for renhold og matlaging. Dermed unngås permittering og uønsket deltid blant ansatte, og resten av året leies servicepersonellet ut til skolen.  

Statstilskudd

Skolen mottar statstilskudd, og skolestyret skal hvert år fatte et vedtak om at bruk av statlige penger til handel med nærstående kommer elevene til gode og er en rasjonell måte å anskaffe tjenester på. Dette skal så langt som mulig dokumenteres med priser fra uavhengige tilbydere. Udir påpeker at skolestyret ikke har gjort et slikt vedtak hvert år og er heller ikke fornøyd med den innsendte dokumentasjonen. Rektor Ståle Andersen har erkjent at det er gjort for dårlig arbeid her. 

Skolestyret har sendt inn svar i to omganger. Den første omtalte Sambåndet i nr. 3/24. Det kom senere fram at Udir ikke var fullt ut fornøyd med det svaret.

Ny avtale

Men etter å ha mottatt dokumentasjonen i runde to, er Udir tilfreds med at innleien fra KVS Drift AS av de nevnte yrkesgruppene er gjort på markedsmessige vilkår. Skolen har inngått en ny avtale med KVS Drift AS datert 13. mars. I møte 10. april har skolestyret i tillegg redegjort for at de «straks skal revurdere avtalen dersom det blir større endringer i behov for innleid arbeidskraft». All handel med nærstående skal i tillegg vurderes flere ganger i året.

– Basert på styrets redegjørelse og erklæring legger vi til grunn at dere har rettet forholdene, konkluderer saksbehandlerne i Udir.

Tilsyn to

I tilsynsrapporten av 20. februar varsler Udir at de senere vil åpne en ny tilsynssak «basert på opplysninger som har kommet fram i dette tilsynet», som det står i rapporten. I det nye tilsynet vil Udir vurdere «om skolens innleie av personell og bokføringen av denne innleien, har vært i tråd med privatskoleloven og økonomiforskriften». De vil også se på «om skolens drift av tilleggsvirksomheter er i tråd med regelverket».

ORGANISASJONSPROSESS: Kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre inviterer til informasjons- og samtalemøter som en del av organisasjonsprosessen. Bildet er fra ekstraordinær generalforsamling i ImF i februar i år FOTO: Brit Rønningen

ImF Sunnmøre vil bygge ressurssentre

/0 Kommentarer/i , /av

I forkant av årsmøtet inviterer ImF Sunnmøre til flere informasjons- og samtalemøter der prosessgruppen vil presentere sitt forslag til ny kretsstruktur.

Fra 25. april til 2. mai vil ImF Sunnmøre ha seks informasjons- og samtalemøter på bedehus rundt i kretsen, nærmere bestemt Emblem, Sykkylven, Brattvåg, Valderøy, Ørsta og Berge.

– Vi har disse møtene som en del av organisasjonsprosessen. Vi tenker at hvis vi skal lykkes med en endring, må den ha et eierskap lokalt. Det er misjonsfolket som må eie dette og være med på å påvirke, påpeker kretsleder Johan Halsne overfor sambåndet.no.

Han nevner også at på et årsmøte treffer de ikke nok representanter i forhold til misjonsfolket.

Eierskap
– Derfor inviterer til seks slike møter i forkant av årsmøtet slik at misjonsfolket får lov til å komme med innspill og få eierskap og kjennskap til hva vi foreslår av endringer. Det er mer en informasjonsrunde og meningsutvekslingsmøte.

– Hvor langt er dere kommet i prosessen?

– Vi er kommet så langt at de som jobber med dette, har landet på det som vil være vårt forslag til årsmøtet dette året. Det vil bli lagt frem og presentert på informasjons- og samtalemøtene.

Sterke forsamlinger
– Hva går det ut på?

– I korte trekk går det ut på at vi ønsker å bygge flere plasser som ressurssentre på Sunnmøre. Spesielt i områder der det er små forsamlinger, ønsker vi å utvikle noen sterkere og større forsamlinger som har mer kontinuerlig møtevirksomhet året igjennom og som kan bidra med ressurser knyttet til både barne- og ungdomsarbeid og konfirmasjonsundervisning.

Halsne forteller videre at de ønsker å bidra til at de små plassene knytter tettere nettverk seg imellom.

Ikke endre før årsmøtet
– Hva slags betydning vil disse informasjons- og samtalemøtene ha for det som vil bli lagt frem på årsmøtet?

– Det vil ikke bli gjort noen endring med tanke på det som er vårt fremlegg til årsmøtet, men jeg tenker det er viktig opp mot og på årsmøtet å lytte til fotfolket og hva de sier. Hvis det vil være stor motstand mot dette, så må vi og årsmøtet møte den motstanden, og så må vi gjøre justeringer opp mot vårt forslag for å få et endelig samlet vedtak.

For to år siden hadde ImF Sunnmøre en tilsvarende runde med møter, og da gjorde de ifølge kretslederen noen justeringer.

– Vi tenker først og fremst at dette skal være slik at de skal kjenne et eierskap til denne prosessen og resultatet av dette, der de kan si at dette var vi kjent med, dette har vi fått være med og påvirke.

Årsmøtet

– Hvis folk på disse møtene har forslag til endringer, så vil det bli tatt hensyn til det?

– Der vil ikke bli gjort noen endringer etter disse møtene frem mot årsmøtet, men det er klart alle tips som måtte komme som er konkrete, vil vi ta med oss i arbeidet videre. Og hvis årsmøtet har sammenfallende syn i en sak, så må vi gjøre justeringer i tråd med det, sier Johan Halsne.

 

LESER LOVEN: Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole er opptatt av å ligge under et lovverk som både sikrer forutsigbare rammebetingelser og gjør det mulig å styrke profilen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelskoler snakker om loven

/0 Kommentarer/i , /av

Vil bibelskoler ha bedre av å ligge under et annet lovverk enn i dag? Friskoleorganisasjoner diskuterer med Kunnskapsdepartementet.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2023 fattet Stortinget vedtak som innebærer at statstilskuddet til skoler godkjent etter privatskoleloven kapittel 6A, ble redusert fra 75 prosent til 65 prosent fra skoleåret 2023/2024. Kapittel 6A i privatskoleloven som blant annet bibelskoler er godkjent etter, har overskriften «Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring».

Dialogmøte

Den 14. februar var Kristne friskolers forbund (KFF) sammen med Norges fag- og friskolers landsforbund og Virke invitert til et dialogmøte hos Kunnskapsdepartementet (KD). Den 10. mars 2023 skrev sambåndet.no om det digitale møtet bibelskolene hadde med statssekretær Sindre Lysø (Ap) i KD, der bibelskolene fikk informere om sin virksomhet og legge frem sitt syn på forslaget til kutt i statstilskudd og hva det vil bety for dem.

Møtet februar i år handlet om mulig overgang til andre lovverk for bibelskolene på bakgrunn av fjorårets høring av forslaget om redusert statstilskudd til kap. 6A-skolene.

Flyttet rundt

– Dette er en del av en lengre samtale og en lengre prosess som handler om hvor man skal plassere inn bibelskoler og kunstskoler i lovverket i Norge, sier fungerende generalsekretær Helge Vatne i KFF til Sambåndet.

Han viser til at KD har flyttet bibelskolene rundt i lovverket oppgjennom årene. En periode var de under privatskoleloven, så var de under voksenopplæringsloven, og nå er de tilbake under privatskoleloven.

STATSTILSKUDD: Fungerende generalsekretær Helge Vatne i Kristne friskolers forbund mener det viktigste er tilskuddssatsen. FOTO: KFF

Folkehøgskoleloven

– Hva kom ut av møtet 14. februar?

– Det vet vi ikke. Departementet hører på skolene og hva de tenker, men verken vi eller departementet har en klar tanke om hva som vil være det beste for disse skolene, sier Vatne.

Det som er aktuelt, er å flytte bibelskolene under folkehøgskoleloven eller fagskoleloven.

– Det er mange forhold vi må se på. Folkehøgskoleloven har ganske mange begrensninger. Det skal være ikke være karakterer og fagplan, men allmenndanning. Men økonomien i folkehøgskolene er god.

Rammer og profil
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole trekker fram to ting når han skal vurdere hvilket lovverk bibelskoler bør ligge under.

– Jeg er opptatt av at bibelskolen kan ligge under et lovverk som både sikrer oss gode og forutsigbare rammebetingelser, og som gjør at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, sier Evensen.

Han peker på at endringene i lovverket for bibelskolene (6A) i fjor, med både kutt i tilskudd og endring fra lov til forskrift, har gjort rammebetingelsene mer usikre.

Fagskoleloven
Når det gjelder fagskoleloven, opplyser Helge Vatne i KFF at blant annet offisersskolen til Frelsesarmeen og Hald internasjonal skole er tidligere bibelskoler som er blitt fagskoler og lagt under fagskoleloven.

– Det kan være aktuelt for flere, men det er en del ulemper også med det regelverket, og det er usikkert med tanke på finansiering. De har ingen regulert tilskuddsordning ennå for fagskoler, sier Vatne.

Andreas Evensen vurderer det som et mindre sannsynlig alternativ å legge bibelskoler under fagskoleloven, mens han vurderer folkehøgskoleloven som mer sannsynlig på grunn av et smidigere lovverk med tanke på tilskudd og endringer av læreplan.

– I det siste er det blitt foreslått endringer som også har utfordret folkehøgskolene, og dette må tas med i vurderingen. I tillegg er det viktig for oss at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, og vi må bruke tid på spørsmålet om dette lar seg gjøre som folkehøgskole.

Tilskuddsnivå

For enkelte av bibelskolene, som Fjellhaug bibelskole, tenker Helge Vatne at det kan være aktuelt å komme under folkehøgskoleloven.

– De ligger jo relativt nært driften av en folkehøgskole, men vi har andre bibelskoler uten internat som frikirkemenigheter driver, og som gjerne er små. Folkehøgskoleloven er overhodet ikke aktuelt for dem, sier Vatne og legger til:

– Konklusjonen er vel egentlig at bibelskolene er best med å være sånn som det er nå, bare tilskuddsprosenten blir høy nok. Hadde den gått opp igjen til 75 prosent, hadde ingen klaget på å være i privatskoleloven. Det er ikke lovverket, men reduksjonen i tilskuddet som er utfordringen for skolene, påpeker den fungerende generalsekretæren i KFF.

TEMAMØTE OM ISRAEL: Daniel Aweida er reservist og reiste fra Norge til Israel for å kjempe på Gazastripen. Han regner med å bli innkalt én gang til. FOTO: PETTER OLSEN

Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Soldat Daniel Aweida tror Israel blir nødt til å gå inn i folketunge Rafah helt sør på Gazastripen for å ta et endelig oppgjør med terrororganisasjonen Hamas.

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

FULLSATT: Om lag 200 mennesker fylte Frøyland forsamlingshus for å lytte til Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

SOLDAT: Daniel Aweida var inne i Gaza i om lag tre uker som reservist. FOTO: PRIVAT

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

ELIASKIRKEN: Daniel Aweidas far, Shmuel eller Samuel på norsk, er pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Bildet er fra 2015. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

ARRANGØR: Kåre Vigdel er en av tre privatpersoner som sto bak temamøtet med Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

UTGANG: Medarrangør Jon Olav Østhus orienterte om arbeidet til organisasjonen Ebenezer Operation Exodus, som hjelper jøder med å vende hjem til Israel. FOTO: PETTER OLSEN

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.

KUTT: Elever, ansatte og foreldre i friskolesektoren reagerte sterkt da regjeringa la fram sine kuttforslag høsten 2023. Det var demonstrasjoner flere steder, og en underskriftskampanje som førte til drøyt 36500 signaturer ble overrakt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Med mindre kuttvedtak oppheves av kompenserende tiltak, frykter mange at skolen deres vil måtte stenge. FOTO: ANJA JOHANSEN

Mener rapport bekrefter underfinansiering

/0 Kommentarer/i , /av

Rapport viser ifølge friskoleorganisasjonene at friskolene snarere har fått for lite i statstilskudd enn for mye.

Publisert 11. april 2024 kl. 14.14.

De siste månedene har Kunnskapsdepartementet (KD), Utdanningsdirektoratet (Udir) og friskoleorganisasjonene samarbeidet om en rapport om tilskuddsmodellen for friskoler på grunnskolenivå med statsstøtte. Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Abelia, Virke og Godkjente norske utenlandsskolers forening er enige med departementet i at tilskuddsmodellen trenger en revisjon.

– Rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag, og den viser at friskolene ikke har fått for mye i tilskudd, snarere tvert imot, uttaler organisasjonene i en pressemelding.

– Mindre enn 85 prosent

Friskoleorganisasjonene vil gi honnør til KD for det de har erfart som et reelt samarbeid, sier Anja Johansen i Abelia. Hun påpeker at dialog uansett er avgjørende for tillit og en opplyst diskusjon.

Audun Raen i Kristne Friskolers Forbund understreker at den ferske rapporten ikke bare gir ny kunnskap, men også underbygger det friskolene har påpekt gjennom flere år:

– Friskolene får totalt sett mindre enn de 85 prosent av kostnadene i kommunale skoler som tilskuddsmodellen bygger på, og som privatskoleloven sier at friskolene skal ha.

– Vil bli justert

Bakgrunnen for rapporten er statsbudsjettet som ble vedtatt i desember. Budsjettvedtaket medfører et kutt til friskolesektoren på 515 millioner. For mange enkeltskoler er situasjonen så dramatisk at de frykter nedleggelse. Rapporten slår fast at Det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik at reduksjonen i tilskudd blir mindre enn anslaget på 515 mill. kroner.

-Derfor er vi svært spente på hva som kommer gjennom Revidert nasjonalbudsjett. Rapporten viser at det vedtatte kuttet til de kombinerte skolene er for stort, og at tilskuddsgrunnlaget til friskolene har vært for stramt, sier Hilde Lengali i Steinerskoleforbundet.

Investeringskostnader

Nina Johansen i Montessori Norge framholder at de ikke bare forventer en bred og saklig vurdering av høstens kuttvedtak, men at løftene om de kompenserende tiltakene ordner opp i underfinansieringa av privatskolesektoren.

– I dag er verken kommunenes investeringsutgifter til skolebygg eller administrasjonskostnader knyttet til skoledrift del av tilskuddsgrunnlaget til friskoler på grunnskolenivå. Dette må inn i en ny tilskuddsmodell, sier Johansen.

Spesialundervisning

Friskoleorganisasjonene er i tillegg svært opptatt av rettferdig finansiering av spesialundervisning. Gjennom rapporten uttaler Kunnskapsdepartementet at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler.

– Friskoleorganisasjonene har sannsynliggjort ut over enhver tvil at det er store mangler i kostnadsdekningen av spesialundervisning i friskolesektoren totalt sett. Vi håper et utredningsarbeid settes i gang snarest, og vi mener målet må være at vedtak om spesialundervisning blir finansiert uansett om elevene går i offentlige skoler eller friskoler. Dette er et spørsmål om elevenes rettigheter, sier Kristin Walstad i Virke.

Pressemeldingen er redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

LINDESNES: Remehaugen kystbarnehage holder til i Reme bedehus i Svennevik. FOTO: ImF SØR

Legger ned barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Sør avvikler Remehaugen kystbarnehage fra 31. juli. Grunnen er for mange barnehager på for få barn i kommunen.

Det opplyser styreleder for barnehagen, og kretsleder for eieren ImF Sør, Ragnar Ringvoll, til sambåndet.no. Saken har vært behandlet både i styret for barnehagen og i kretsstyret.

– Avgjørelsen er basert på forslag fra de ansatte i barnehagen. Det vil bli en styrt avvikling, sier Ringvoll.

Barnehagen holder til i Reme bedehus i Svennevik på Lindesneshalvøya.

Vil styrke for barn og unge

ImF Sør eide også barnehagen Brøvigs Minde i Farsund. Som kjent førte økonomiske problemer i dette barnehageselskapet til at styret for barnehagen måtte begjøre oppbud , og Agder tingrett åpnet konkurs 22. februar i fjor.

– ImF Sør vil nå bruke krefter og ressurser på en litt annen måte. Vi kommer tilbake til det i forbindelse med omorganiseringsprosessen som pågår i ImF. Å styrke barne- og ungdomsarbeidet i ImF Sør er en del av det, framholder Ringvoll.

Nedgang

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå og KS viser at det blir færre barn i aldersgruppen 2–15 år i Lindesnes kommune framover. Ifølge rådmannens budsjettforslag for 2024 reduseres antall barn fra 4557 i 2020 til 3748 i 2033. Det er en reduksjon på nesten 18 prosent.

Kommunen har seks kommunale barnehager og 18 private. Telling pr.  15.08.23 viser at det er totalt 375 barn i de kommunale barnehagene i kommunen og 680 barn i de private.

20 års drift

Remehaugen kystbarnehage har utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen er godkjent for 25 barn over tre år og har per desember 2023 14 barn og 13 ansatte.

8. april informerte barnehagen om nedleggelsen på sin Facebook-profil. Her skriver de blant annet: «Etter 20 år med krabbefangst og bygging av sandslott, er det på tide å trekke teina en siste gang. Til sommeren stenger vi dørene.»

FUSJON: 89 utsendinger var til stede på stiftelsesmøtet for ImF Sør på KVS Lyngdal 13. juni 2009. FOTO: ImF SØR/SAMBÅNDET ARKIV

Markerer 15 år som én krets

/0 Kommentarer/i , /av

13. juni 2009 fusjonerte Sørlandets Indremisjonskrets og Flekkefjord Indremisjonskrets og ble til Indremisjonsforbundet Sør. Milepælen markeres med fem møter i april i uka for kretsårsmøtet.

Grunnlaget for fusjonen var årsmøtevedtak i de to kretsene 18. april 2009. Sørlandets Indremisjonskrets vedtok sammenslåing med 50 mot fem stemmer, mens vedtaket i Flekkefjord Indremisjonskrets var enstemmig, meldte Sambåndet i nr. 6/09.

Kvinner i kretsstyret

Av samme artikkel framgår det at Sørlandet Indremisjonskrets sa nei til et lignende forslag to år tidligere. I Sambåndet nr. 8/07 under vignetten «Kretsinfo», leser vi om årsmøtet 21.-22. april på Audnastrand med 58 utsendinger. Kretsstyret hadde lagt fram et forslag som var positivt til sammenslåing, men de ønsket at det skulle videreføres i lovene at kretsstyret var forbeholdt menn. Flekkefjord Indremisjonskrets hadde for lenge siden åpnet for kvinner i kretsstyret.

I forhandlingene endte det med to forslag. Det opprinnelige forslaget fra kretsstyret fikk 16 stemmer, mens et alternativt forslag, som ønsket sammenslåing uten forbeholdet om kvinner, fikk 31 stemmer. Ingen av forslagene oppnådde dermed det nødvendige to tredjedels flertall.

– Misforståelser

Til Sambåndet nr. 6/09 kommer daværende administrasjonsleder Ole Kristian Øydna i Sørlandet Indremisjonskrets med sin tolkning av årsmøtet i 2007: «Årsmøtet den gang kom inn på et feil spor. Det ble for mye debatt om kvinners plass og funksjon i kretsstyret. Man trodde Flekkefjord hadde en annen tanke om dette enn det Sørlandet hadde, selv om vi egentlig tenker ganske likt. Men nå er disse misforståelsene oppklart.»

Arbeidet med sammenslåing ble gjenopptatt i 2008.

Modningsprosess

Heller ikke runde to var uten motargumenter. Noen var redd for at en sammenslått krets ville bli for stor, og at identiteten ville bli svekket. «… en sammenslåing i seg selv er jo litt nifst for noen. Bare det å skifte navn kan for mange være utfordrende», ble Øydna sitert på av Sambåndet.

Bjørg S. Lilledrange i Flekkefjord Indremisjonskrets beskrev fusjonsarbeidet som «en sunn modningsprosess», og at man så framover med optimisme. Hun håpet at sammenslåing kunne løse ut mer penger til forkynnervirksomhet, også i vest.

Nå flere

På stiftelsesmøtet 13. juni 2009 ble det understreket at det ikke først og fremst var økonomisk gevinst som var motivet for sammenslåingen, men et ønske om å stå sammen for å nå enda flere med evangeliet.

Før nevnte Ole Kristian Øydna ble ellers den første kretslederen for ImF Sør, og det ble valgt inn kvinner i det første styret for den sammenslåtte kretsen. Det var i tråd med lovprosessen i ImF i 2005.

Fornøyd med fusjonen

Bjørg S. Lilledrange var administrasjonsleder i Flekkefjord Indremisjonskrets fra 2001 og la fram saken om sammenslåing for kretsstyret.

– Vi brukte ganske mange år på prosessen. Min vurdering er at fusjonen er blitt slik som vi trodde og håpet. I Flekkefjord fikk vi mye større tilgang på forkynnere og ansattressurser. Vi hadde veldig få ansatte selv, og økonomien vår var dårlig, påpeker Lilledrange overfor sambåndet.no.

Leirstedet Kvinatun, som tilhørte Flekkefjord Indremisjonskrets, har i dag et veldig aktivt husstyre, stort sett med folk fra den opprinnelige kretsen.

Kretskontoret ble lagt til Audnastrand, og noen var bekymret for større avstand, men Bjørg S. Lilledrange påpeker at den teknologiske utviklingen har gjort at geografien har fått mye mindre betydning.

Møter

ImF Sør strekker seg fra Birkeland i øst til Moi i vest, og fra Lindesnes i sør til Bykle i nord. Møtene som skal markere 15 år som samlet krets, finner sted på følgende steder:

  • 16. april: Evje bedehus. Edvard Foss taler.
  • 17. april: Flekkerøy bedehus. Torgeir Skrunes taler.
  • 18. april: Flekkefjord bedehus. Ragnar Ringvoll taler.
  • 19. april: Tonstad bedehus. Marie Hornnes taler.
  • 21. april: Konsmo bedehus. Gunnar Ferstad taler.

Kretsårsmøtet blir 20. april på Kvinesdal bedehus.

MARKERING: – Vi vil freiste å få fram eit endå meir nyansert bilete av Hans Nielsen Hauge, seier dagleg leiar Hans-Petter Thøgersen ved Hauge-senteret, her ved bautaen på garden der Hauge vart fødd. Foto: Stein Gudvangen, KPK

I år er det Hauges død som blir minna

/0 Kommentarer/i , /av

I 2021 vart det markert at det var 250 år sidan Hans Nielsen Hauge vart fødd. I 2024 er det 200 år sidan åndshøvdingen og industrigründaren døydde.

Hans Nielsen Hauge døydde 29. mars i 1824 i det dåverande Christiania. Han mangla då fem dagar på å fylle 53 år.

Tilfellet gjer at Hauges dødsdag i år fall saman med den mest sorgtunge dagen i den kristne påska, langfredag. Hans Nielsen Hauge-Senteret hadde to offentlege markeringar denne dagen, men det var berre startskotet for ein serie arrangement i løpet av 2024.

Betydning etter døden

Markante historiske figurar set ikkje berre spor mens medan dei lever, men óg i ettertida. Historikarar flest er einige om at Hans Nielsen Hauge er ein – om ikkje den fremste – av dei som la grunnlaget for det moderne, industrialiserte og demokratiske norske samfunnet i overgangen til 1800-talet. Dette vart trukke mykje fram på mange ulike måtar under 250-årsjubileet i 2021 for at Hauge vart fødd. Då vart merksemda sterkast retta mot det Hauge fekk å seie historisk.

Ved 200-årsmarkeringa for hans død vender Hauge-senteret blikket meir i retning av kva Hauge fekk å seie etter at han var død, ikkje minst gjennom haugianarrørsla. Det vil óg handle om det historiske grunnlaget for framstillinga av Hauge og alt han fekk utretta.

– Meir nyansert bilete

– Vi vil freiste å få fram eit endå meir nyansert bilete av Hauge og verksemda hans, seier dagleg leiar Hans-Petter Thøgersen ved senteret i Fredrikstad til Kristelig Pressekontor.

Thøgersen er ikkje skråsikker på kva dei vil greie å få til, men seier senteret før har snakka mykje om Hauge sin ungdom, åndsdåpen i åkeren, reisene og fengslinga.

– No vil vi ha meir av merksemda retta mot organisasjonsutviklinga, gründarverksemda og så vidare, seier Thøgersen og legg til at senteret freistar å opne opp historia om Hauge slik at garden og museet ikkje berre blir eit stivna monument.

Museum

Senteret Thøgersen bestyrer, er av mange kalla Hauges Minde, eit namn ein no freistar å fase ut. Det består av eit museum og eit besøkssenter med ei utstilling. Desse to delane er bygd saman. Det som vert kalla museet, er huset frå 1735 der Hauge vart fødd og vaks opp som ein av ti syskjen. Her er det meste av det opprinnelege intakt slik at ein til og med kan gå kring på dei slitte golvplankane der Hauge må ha teke dei første stega sine på som barn. Besøkssenteret er eit påbygg frå 1835.

I Hauge si tid låg garden i det som seinare vart Tune formannsskapsdistrikt, medan staden etter kvart vart ein del av Rolvsøy kommune som i dag er innlemma i Fredrikstad.

FORMIDLARAR: Hans Nielsen Hauge Senteret hadde i fjor 2.000 innom på vitjing som fekk del i informasjonen dagleg leiar Hans-Petter Thøgersen og styreleiar Svein Høiden kan by på. Her sit dei ved bordet i Hauge sin barndomsheim. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Langfredag

Ved Rolvsøy kyrkje langfredag var det kransnedlegging, talar og kulturinnslag ved den store, runde rullesteinen som vart henta frå Hauge-garden og plassert ved kyrkja til minne om bygda sin store son. Der står det ei slags «helsing» frå Hauge – «Følg Jesum» – som skal vere dei siste orda han ytra på dødsleiet.

Seinare på dagen var det óg ei kransnedlegging ved Gamle Aker kyrkje i Oslo der Hauge ligg jordfesta, og der det står eit minnesmerke over han. Dette vart strøymd på Hauge-senteret s nettside.

Travel april

På Hauge sin fødselsdag, 3. april, var det eit større arrangement på Hauge-senteret. Gjester var domprosten i Borg, Kåre Rune Hauge, Svein Granerud frå Normisjon, songaren Hans Marius Hoff Mittet og forfattar Dag Kullerud, som har skrive bok om Hauge.

– Boka blir for øvrig utgitt i ny og oppgradert utgåve til hausten, seier Thøgersen.

Symposium

15. april vert det arrangert Hauge-symposium på Litteraturhuset i Oslo om ulike sider ved Hauge si verksemd. Deltakarar vert mellom andre Harald Stanghelle, Trygve Riiser Gundersen, Dag Kullerud, Kristin Norseth og Eli Morken Farstad.

Same dag skulle óg den offisielle nasjonale Hauge-markeringa ha funne stad i Gamle Aker kyrkje, men fordi restaureringsarbeida der ikkje er heilt fullført, er det heile utsett til 26. mai. Då vert offisielle gjester frå kyrkje, stat og ulike offisielle institusjonar inviterte. Dei får høyre om kva Hauge har hatt å seie for nasjonen i dei to hundreåra sidan han gjekk bort.

Sist i april har MF vitenskapelig høyskole eit seminar der Hauge sin store innsats vert lyfta fram.

Festival og musikal

I 2024 kjem óg ein ny versjon av musikalen «Det brenner en ild», som fyrste gongen vart framført i 2017. Den nye versjonen vert slept under Haugefestivalen i Fredrikstad 14. til 24. august. I 2017 såg 3.000 menneske førestillinga, og det er venta like mange i år.

Musikalen vert å sjå og høyre i Gamlebyen i Fredrikstad der Hauge budde og arbeidde som slaktarlærling i nokre månader i 1795.

Hans-Petter Thøgersen, som har mangeårig teaterbakgrunn, har skrive teksten til musikalen, medan Svein Gundersen er komponist, og Hans Marius Hoff Mittet har rolla som Hans Nielsen Hauge.

– Lyfta medvitet

Thøgersen er godt nøgd med resultatet av merksemda om Hauge i 2021.

– Vi greidde å lyfte medvitet om Hauge over heile landet. Folk fekk augene opp for at han var langt meir enn ein «gæer’n» kar som gjekk og strikka. Dei forsto at han var ein gründar, ein som sette kvinner inn i leiinga i ulike verksemder og etablerte velferdsordningar og så vidare. Feiringa i 2021 bidrog til ei revitalisering av forteljinga om Hauge, meiner Thøgersen.

Markeringa i år ikkje vert like stor som den for tre år sidan.

– Vi hadde ein hovudkomité med mellom andre Kjell Magne Bondevik, og han opna mange dører for oss, seier Hauge-senteret sin styreleiar, Svein Høiden.

Han har tilegna seg kunnskap om Hauge-historia i over eit halvt hundreår og er føredragshaldar og omvisar på senteret som i fjor hadde 2.000 innom på vitjing. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

SOSIALE MEDIER: Gudrun Longva reagerte da hun ble hindret i å poste den eldgamle kristne påskehilsenen på Facebook. Bildet er fra Brattvåg bedehus på Sunnmøre under et jubileumsmøte for ImF høsten 2023. FOTO: PETTER OLSEN

Påskehilsen på Facebook ble stanset

/0 Kommentarer/i , /av

Gudrun Longvas Facebook-konto ble begrenset etter at hun hadde postet hilsenen «God påske. Han er oppstanden» til cirka ti venner. Hun tror det kan være fordi budskapet var for kristelig.

Første påskedag var det mange av Gudrun Longvas venner på Facebook som la ut meldinger som «God påske» og «Velsignet påske». Longva som er fritidsforkynner og aktiv i ImF Sunnmøre, svarte på sine venners meldinger med å legge ut: «God påske. Han er oppstanden.»

Kristne har i 2000 år hilst hverandre slik på første påskedag: «Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!»

– Jeg kopierte og limte det samme svaret til alle disse vennene mine. Det ble vel en ti kopieringer, og da stoppet det, forteller Longva til sambåndet.no.

Begrenset
Hun fikk opp meldingen «Kontoen din er begrenset i 1 time. Kontoaktiviteten din fulgte ikke standardene våre, så du kan ikke utføre en eller flere handlinger som du vanligvis gjør.» hver gang hun prøvde å legge inn svaret.

– Man kan tenke og filosofere rundt det. Er det fordi det er sitert et bibelord? Er det det som er upassende? Jeg kjente at jeg rett og slett ble irritert.

Da hun ikke lenger kunne publisere meldingen, kommenterte hun det slik: «Jeg har visst minnet om oppstandelsen for mange ganger i kommentarfeltet i dag. Skal jeg bare finne meg i det?»

Mer enn en time

– Kontaktet du Facebook for å be om en forklaring?

– Det var høytid, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klage. Jeg vet ikke hvordan man får kontakt med Facebook i det hele tatt.

– Ble det normalt igjen etter en time?

– Nei, det ble egentlig ikke det. Det varte utover dagen, men jeg gjorde ikke noen flere forsøk heller på å sende hilsenen. Neste dag var alt som vanlig, men da har jeg ikke gjort noe forsøk på å legge ut noe sånn veldig kristelig heller.

Slik så det ut på Gudrun Longvas Facebook-profil første påskedag.

For kristelig?

– Du tenker at det kanskje hadde med at det var veldig kristelig det du la ut?

– Ja, vet du, det tror jeg virkelig. Det er flere som har opplevd det. Det passer ikke inn i konseptet til Facebook.

– Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er synd hvis det skal være sånn, men vi har jo ikke noe bekreftelse på at det er slik. Men der er tendenser som kan tyde på at det er sånn. Det er spekulasjon.

Masseutsendelse?
Der er også en annen forklaring hun ser på som mulig. NRK Møre og Romsdal hadde sett meldingen hun hadde fått, og de tok kontakt med henne, men de bestemte seg foreløpig for å ikke lage noen sak på det.

– Når vi snakket sammen, konkluderte vi med at det kanskje kan være noe som blir utløst når det blir for mange kopieringer på folks statuser, for her er det noen som holder på med masseutsendelse. Det kan være en logisk forklaring som det, sier Longva og legger til:

– Du vet ikke hva som skjer her, men det er sikkert at du er overvåket. Du trenger ikke være paranoid for å tenke det.

Publisert tidligere denne uka: Begår Israel krigsforbrytelser? (03.04.24) Her er datoene for kretsenes årsmøter (02.04.24)

VÆPNET KONFLIKT: Genevekonvensjonene er en del av krigens folkerett. Bildet viser det originale dokumentet av den første Genèvekonvensjonen, fra 1864. FOTO: KEVIN QUINN/WIKIMEDIA COMMONS

Begår Israel krigsforbrytelser?

/1 Comment/i , /av

ANALYSE Antallet døde mennesker på Gazastripen er ikke det som forteller oss om Israel bryter krigens folkerett.

Denne artikkelen er ikke et forsøk på å si at Israel er perfekt i sin krigføring. Angrepet mandag 1. april som drepte sju nødhjelpsarbeidere – noe Israel har erkjent som en feil og beklaget – er ett eksempel på at Israel ikke er feilfrie.

Dødstall

Men hvordan er det store bildet? I den til nå halvårige forsvarskrigen mot terrororganisasjonen Hamas beskyldes staten Israel for å begå krigsforbrytelser og endog folkemord mot den palestinaarabiske befolkningen. I krigen som Hamas startet 7. oktober i fjor, er det – ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter – flere enn 30.000 drepte på Gazastripen. Dette er hjerteskjærende, men det er viktig å legge til at Hamas ikke skiller mellom stridende og ikke-stridende i disse tallene.

Amerikanske David French, som er spaltist i New York Times, høyesterettsadvokat og krigsveteran fra blant annet Irak, er usikker på om vi vil få et nøyaktig tall på forholdet mellom sivile og krigere blant de døde.

– Den dag i dag krangler man om denne fordelingen i slaget om Mosul i 2017, framholder han.

Krigens folkerett

Men er det tragiske dødstallet i seg selv nok til å slå fast at Israel begår krigsforbrytelser? French mener spørsmålet må besvares med «nei».

– Mange ser på ethvert sivilt dødsfall som bevis på krigsforbrytelse, men slik fungerer det ikke, sier han i podkasten The Bulletin fra Christianity Today.

Det finnes nemlig regler som gjelder for hvordan parter skal opptre i krig. Etter disse er det lettest å slå fast at det tvert imot er Hamas som overtrer reglene for væpnet konflikt, uavhengig av at færre israelske liv har gått tapt enn palestinaarabiske.

Rett til og i krig

Krigens folkerett, eller reglene for væpnet konflikt, bygger på to konsepter. Det første er, på latin, «jus ad bellum», som betyr «rett til krig». Det handler om hva som er en juridisk berettigelse for krig. Etter internasjonale traktater har man blant annet ikke rett til å gå til krig i den hensikt å erobre land. Eksempelvis var det russiske angrepet på Ukraina i 2014 og 2022 dermed en krigsforbrytelse i seg selv. Derimot har man en rett til å forsvare seg dersom man angripes.

Det andre konseptet uttrykkes på latin som «jus in bello», som betyr «rett i krig». Det handler om hvordan de stridene partene oppfører seg under krigen eller den væpnede konflikten. Her er det fem prinsipper som gjelder:

  • Militær nødvendighet
  • Ingen onde midler (å være human eller menneskelig)
  • Rettferdig behandling (å opptre med ære)
  • Distinksjon (å skjelne)
  • Proporsjonalitet (forholdsmessighet).

Militær nødvendighet er det mest selvforklarende prinsippet. Man kan bare angripe mål og personer som er nødvendige for å oppnå det militære målet. Trenger man eksempelvis å ødelegge én bro over en elv, kan man ikke ødelegge alle broene.

At man ikke skal bruke onde midler betyr at det ikke er lov å forårsake unødig lidelse. Eksempelvis blir såkalte hulpunkt-kuler ikke brukt av det militære, fordi de forårsaker fryktelige tilleggsskader.

Rettferdig behandling handler om å utvise en grunnleggende gjensidig respekt og rettferdighetstanke, så som å kunne fjerne sårede og døde fra slagmarken og kommunikasjon rundt fangeutveksling.

Distinksjon er kanskje det viktigste konseptet. Alle parter skal skjelne mellom stridende og ikke-stridende og mellom militære og sivile mål. Man må også skille ut seg selv. Det betyr å bære uniform og å bruke merkede fly og kjøretøy slik at motparten vet at man angriper et militært mål. Dersom stridende gjemmer seg mellom sivile eller ikke bærer uniform, bryter man dette prinsippet. Det samme gjelder dersom man ikke bærer våpen åpent.

Misforstås

Prinsippet om proporsjonalitet mener French i stor grad blir misforstått. Prinsippet handler om at du ikke skal bruke mer makt enn det som er nødvendig for å møte den militære trusselen.

Men dersom du blir angrepet fra en bygning, kan du i de fleste tilfeller – avhengig av størrelsen på bygningen og nærværet av sivile – respondere med å ødelegge bygningen. Du trenger ikke å svare med nøyaktig samme våpen som du angripes med. Om du angripes av en rifle, kan du respondere med et rakettvåpen, men likevel ikke noe ut over å møte den aktuelle trusselen.

Noen mener at dersom du har mistet ti soldater og dreper hundre av fienden, er det ikke proporsjonalt. Men det er ikke slik prinsippet skal forstås, fastslår David French. Faktisk vil det være et mål å påføre fienden uproporsjonale tap.

Brudd

Krigens folkerett fungerer ikke dersom det ikke er straff for å bryte den. Dersom motparten ustraffet kan bryte reglene for væpnet konflikt, mens du selv må overholde reglene, blir presset umulig å bære og kan representere en alvorlig trussel.

Måten man forholder seg til at det er en part som ikke følger reglene, er ifølge French å sørge for at den lovstridige parten må bære det juridiske og moralske ansvar for konsekvensene av å ikke følge krigens folkerett.

– Dersom man eksempelvis hører at Israel bombet en bygning, og at det var ni sivile der som ble drept, er manges første tanke at «det er Israels feil» at ni sivile ble drept. Men dersom man kjenner reglene for væpnet konflikt, vil responsen tvert imot være at det er Hamas’ ansvar, sier French.

Målstyring

Unntaket er dersom det kan føres sikre bevis for at Israel så bort fra prosedyrer for å peke ut militære mål eller opptrådte uforsvarlig. Slike prosedyrer er svært viktige med tanke på å avgjøre om en part begår brudd på reglene for væpnet konflikt. Når Hamas har sendt tusenvis av ikke-styrbare rakettvåpen mot sivile områder i Israel, er hver oppskytning en krigsforbrytelse, ifølge French.

– Hver gang man ser opptellingene av drepte på Gazastripen, og det mangler bevis for at Israel har opptrådt uforsvarlig i sin måte å peke ut mål på, er alle disse falne Hamas’ juridiske og moralske ansvar. De startet en angrepskrig mot Israel i strid med krigens folkerett, og de bryter alle fem prinsippene om hvordan man opptrer i en væpnet konflikt, framholder French.

SYKEHUS: Ifølge den israelske hæren (IDF) ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under operasjonen mot Al-Shifa sykehuset på Gazastripen. Bildet er fra 30. mars i år. FOTO: IDF SPOKEPERSON UNIT/WIKIMEDIA COMMONS

Beskyttede objekter

Men hva med israelske angrep på eksempelvis sykehus, skoler og moskeer? Er ikke det klare brudd på krigens folkerett? French påpeker at Hamas bruker det som kalles «beskyttede objekter», slik som kirker, skoler, moskeer og sykehus, i militær hensikt. Ifølge advokaten og krigsveteranen lagrer terrororganisasjonen våpen i sykehus, plasserer kommandosentre i moskeer og skyter mot israelske mål fra kirker og sykehus.

– Når du bruker et beskyttet sted i militær hensikt, blir stedet et militært mål. Reglene for væpnet konflikt er designet slik at man ikke skal gi fordeler til en part som ikke følger dem, påpeker French.

Sykehus

Dersom Hamas plasserer våpen i sykehus for å beskytte dem fra luftangrep, stilles det fremdeles krav til Israel om skjelning og proporsjonalitet dersom det skal gjennomføres angrep mot sykehuset. Israel må med andre ord føle seg rimelig sikker på at det er våpen i sykehuset for å kunne angripe det.

– Dersom Israel vet at det er én Hamas-kommandør i et sykehus og tusen sivile, vil proporsjonalitet tilsi at man kan gå etter kommandøren, men ikke legge hele bygningen i grus over tusen mennesker. Selv om det ikke fjerner alle krav, gjør det sykehuset til et militært mål, utdyper French.

Dynamikk

Advokaten viser her til egen erfaring som soldat i Irak. Der forsterket betong gjorde det umulig å se fra lufta om det var våpen i en bygning, økte de amerikanske soldatene sin «toleranse for tap av egne liv» ved å gå inn i byer og landsbyer til fots. Det var en måte å følge reglene for væpnet konflikt på.

Advokaten mener det finnes en dynamikk i Hamas’ krigføring. Terrororganisasjonen bruker den død og ødeleggelse som følger av dens egne brudd på krigens folkerett, til å forsøke å plassere Israel i en vanskelig posisjon. – Israel kan unnlate å forsvare seg selv fordi man skaper internasjonale protester som et resultat av sivile dødsfall som egentlig er Hamas’ feil, resonnerer French.

Argumenter

Noen vil argumentere for at israelske bosettere er legitime militære mål, eller at det faktum at Israel har verneplikt gjør at innbyggerne egentlig ikke er sivile. Noen vil også si at marginaliserte folk har en rett til motstand som unntar dem fra reglene for væpnet konflikt. David French avviser dette blankt og mener at de som argumenterer slik, ikke vet hva de snakker om med tanke på krigens folkerett.

Andre hevder at Israel har brutt internasjonal lov gjennom bosettingene på Vestbredden (Judea og Samaria), at Israel har gjort Gazastripen til et friluftsfengsel på grunn av blokaden (som er ment å stoppe innføring av materiell som kan brukes til våpen). Med andre ord at Israel har skapt forholdene som terroristene kan blomstre under. Advokat David French mener disse argumentene er mer rasjonelle, men at de likevel ikke berettiger det Hamas gjør.

Uavhengighetskrig?

For har en palestinaaraber som bor i territoriene (Vestbredden og Gazastripen), rett etter krigens folkerett til å gjøre væpnet mostand eksempelvis for å initiere en uavhengighetskrig? Nei, mener French, som viser til at Gazastripen ikke er okkupert av Israel, og at en økonomisk blokade ikke legitimere en krig. Og selv om palestinaaraberne hadde en slik rett til væpnet motstand, måtte man fremdeles ha fulgt krigens folkerett.

Derimot finnes det andre områder og konflikter der retten til partisan- eller geriljakrig er til stede. Han nevner regionen Donbas i Ukraina som eksempel, der en part – Russland – har brutt krigens folkerett ved å initiere en aggressiv krig.

– Det som gjør Vestbredden forskjellig fra Donbas, er at statusen til Vestbredden aldri er blitt etablert under internasjonal lov. I 1947, da delingsplanen til FN kom, okkuperte Egypt Gazastripen, mens Jordan okkuperte Vestbredden. Det eksisterte heller ikke da noe Palestina, påpeker French.

Situasjonen kompliseres, ifølge advokaten, av den svært dårlige måten de arabiske nasjonene har behandlet palestinaaraberne på. – Men de slipper unna uten en skramme i folkeopinionen, som kun fokuserer på Israel, framholder French.

al-Qaida og IS

Representerer bestialitetene som Hamas utførte 7. oktober, noe nytt? Nei, svarer David French, som mener de kan sammenlignes med handlingene til al-Qaida i 2007 og IS i 2014.

– Det var verdensvid enighet om at IS ikke kunne tillates å kontrollere nordre deler av Irak og nordre Syria. Det som er interessant for meg, er hvorfor noen mennesker har et annet syn på Hamas enn på al-Qaida og IS. Hvorfor holder man Israel til en standard som man ikke gjorde overfor USA, Storbritannia og Frankrike i krigen mot IS, spør French.

Antisemittisme

Den amerikanske advokaten mener deler av forklaringen rett og slett er antisemittisme. – Dersom du behandler Israel ulikt og verre enn du gjør et annet land, er det en indikator på antisemittisme. Og å behandle jøder som et annerledes folk som er underlagt alt fra trusler og skremsler til en konspiratorisk tenkning om at de kontrollerer verden – eller som ikke har retten til å forsvare seg selv – er det antisemittisme, fastslår French.

David French viser til at hensikten med å etablere staten Israel i 1948 var å gi det jødiske folket et hjem. – Men det er ikke et hjem dersom det ikke er trygt. Derfor representerer angrepet fra Hamas en eksistensiell trussel, konstaterer French.

Dersom man regner antallet på 1200 drepte israelere 7. oktober om til amerikanske tall, blir det ca. 40.000 massakrerte på én morgen.

– Dersom vår regjering ikke kunne beskytte oss mot det og avskrekke fra at det skjer igjen, ville vi ha sagt at regjeringen har brutt sin plikt overfor oss, fastslår David French.

Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:

Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)

Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)

To stater er ingen løsning (18.11.23)

Hamas’ dager er talte (10.10.23)

Nå må israelerne samle seg (07.10.23)