BERGEN: Danielsen videregående skole og Danielsen intensivgymnas ligger i samme veikryss i Bergen sentrum. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

To skoler får felles ledelse

Danielsen videregående skole og Danielsen intensivgymnas i Bergen sentrum skal ha et tettere samarbeid framover for å utnytte ressursene bedre.

– Vi har hatt nedgang i elevtall på begge skolene de siste årene og er nødt til å tenke på hvordan pengene best mulig skal komme elevene til gode, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) til Sambåndet. 

Skolene ligger i samme veikryss i Nygaten i Bergen sentrum, atskilt av et gangfelt, noe EDS nå i større grad ønsker å utnytte. 

– Fra neste skoleår vil vi samlokalisere lærerne og dermed få et større fagmiljø og økt kollegasamarbeid. Vi vil også lage en felles ledergruppe med felles rektor og se bruken av ressursene mer under ett. Dette er både for å effektivisere driften nå og rigge oss for vekst og utvikling fremover, utdyper Ystebø.  

Mange bygg

EDS-lederen understreker at de forholder seg nøye til at ressursene skal følge elevene. 

– Til sammen har vi mange bygg i Bergen sentrum, og vi tror dette vil hjelpe oss til en best mulig ressursbruk med tanke på lederressurser, bygninger og mulige fellesfunksjoner. Vi vil drive mest mulig effektivt i ledelse og administrasjon for å kunne prioritere tilbudet til elevene, sier Ystebø. 

EDS vil beholde begge byggene. – Det er for tidlig å si om det blir ledig kapasitet totalt sett. Ved å kunne se helhetlig på byggene har vi mulighet for å forvalte dem til elevens beste, sier Ystebø. 

Søkere

Våren 2023 var det uvanlig lave søkertall til Danielsen videregående skole (VGS), og det satte i gang en prosess. 

– Vi har jobbet med ulike løsninger siden da. Danielsen-skolene har over 700 godkjente studieplasser på videregående i Bergen sentrum, og vi tror et tettere samarbeid mellom de to skolene kan hjelpe oss til å legge en langsiktig strategi for et godt elevtilbud for fleste mulig, framholder Ystebø.  

INTENSIVGYMNAS: Det blir totalt sett færre ledere når to Danielsen-skoler i Bergen sentrum skal samarbeide. FOTO: Danielsen Skoler

Færre ledere

Samarbeidstiltaket er vokst fram på bakgrunn av analyser gjort i dialog mellom skolene og skolestyret. – Rektorenes stemmer har vært vesentlig for at det er denne samarbeidsmodellen vi nå går for. Alle detaljene i prosessen er ikke ferdig, sier Ystebø. 

Den daglige lederen er likevel klar på at det blir færre ansatte i den samlede ledergruppen enn det er i dagens to. – Vi har vært tydelige på at vi må drive effektivt i ledelsen. Det er for tidlig å si omfanget av eventuell nedbemanning i skolene totalt sett, det vil blant annet lærerbehovet avgjøre. Samarbeidet gjør at vi kan se mulighetene bedre og dermed rigge oss for framtidig vekst, sier Ystebø. 

– Kjempejobb

Mens søkertallet til intensivgymnaset ikke blir klart før nærmere skolestart til høsten, er det klart at Danielsen VGS har betydelig flere søkere til VG1 for skoleåret 2024/25 enn for inneværende skoleår. 

– Det er gjort en kjempejobb med å utvikle det pedagogiske tilbudet, framholder daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 03/24, som kom ut 13. mars.

VERT KRITISERT: Bestemødre for fred – som her deler ut løpesetlar ved Løvebakken – vert anklaga for å kome med ukvemsord mot Israel og for mangel på balanse i materiellet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK

Prisvinnarar fordømer Israel, men ikkje Hamas

Bestemødre for fred fekk i februar Ikkevoldsprisen, som mellom andre Norges Kristne Råd står bak. Gruppa kritiserer Israel hardt for Gaza-krigen, medan Hamas-terroren knapt vert nemnt.

Bestemødre for fred (BFF) vart tildelt Ikkevoldsprisen for 2024 ved ei tilstelling sist månad. Han vert delt ut i tilknyting til den årlege Martin Luther King-dagen.

No kjem det reaksjonar på tildelinga og på at prisvinnaren er einsidig.

Komiteen bak Ikkevoldsprisen har i år bestått av Niels Fredrik Skarre og Birgitte Velund, begge oppnemnt av baptisteigde Oslofjord Folkehøgskole, Randi Heinert, oppnemnt av Norges Fredsråd, Einar Tjelle og Fred Håberg, oppnemnt av Norges Kristne Råd, og Billy Taranger, oppnemnt av Baptistkirken Norge. Roger Dahl frå Baptistkirken er komiteen sin sekretær.

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd var til stades under tildelinga.

Verbale åtak

Kristelig Pressekontor har gjennomgått alle løpesetlane Bestemødre for fred har delt ut sidan 7. oktober då Hamas-krigarar storma inn i Israel frå Gazastripa og skånselslaust drepte over 1200 menn, kvinner, barn og eldre og tok minst 240 gissel. Dei fleste av ofra var sivile. Hendinga utløyste krigen i Gaza som framleis herjar.

BFF har i tida etterpå kome med ei rad verbale åtak på Israel og krigføringa deira. I same tidsrommet gir ikkje Bestemødre for fred til kjenne nokon tydeleg reaksjon på terroråtaket frå Hamas i løpesetlane sine.

Reagerer på slagside

Jan Benjamin Rødner er jøde, nestleiar i styret for Med Israel for Fred (Miff) og styremedlem i Hjelp Jødene Hjem (HJH). Han meiner materialet har ei soleklar slagside og kritiserer at BFF knapt nemner dramaet 7. oktober. Han reagerer óg på at ein slik aktør får ein pris knytta til Martin Luther King sitt namn og meiner King neppe ville ha slutta seg til tildelinga.

Rødner har grundig lese løpesetlane frå i år og i fjor samt fleire lenger attende i tid.

– Eg snakka med nokre frå Bestemødre for fred for mange år sidan. Då tenkte eg at dei var frykteleg naive, og eg har no fått forsterka det inntrykket, seier han til Kristelig Pressekontor.

Han seier dette om at BFF ikkje tek avstand frå Hamas-terroren:

– Dei har vore opptekne av palestinarane si sak lenge, og det pregar løpesetlane, som er voldsomt einsidige. Om ein verkeleg er for fred, må ein lure på korleis dei kan tru at dei skal oppnå det mellom to partar om ein karakteriserer den eine som heilt uskuldig og den andre som totalt skuldig. Det er så mange ukvemsord mot Israel i løpesetlane at det er ingen grenser. Og det er ingen sjanse for at initiativet deira skal føre til noko godt. Det kan ikkje skje når ein beskriv den eine parten som ondskapen sjølv, seier Rødner, som får inntrykk av at BFF freistar å legge opp til fred i Midtausten utan Israel.

Det vesle som vert sagt om Hamas-åtaket, ser han som eit slags fikenblad.

– Det druknar fullstendig i kritikken mot Israel, seier han.

Tilsvar i eiga sak under artikkelen.

Ikkje nemnt

Bestemødre for fred er å sjå ved Stortinget med løpesetlane sine dei fleste onsdagane utanom sommarsesongen. Den første løpesetelen etter Hamas-åtaket kjem 11. oktober. Her er ikkje massakren nemnt. Temaet er i staden Nobels fredspris til iranske Narges Mohammadi.

18. oktober vert det ikkje delt ut løpesetlar. 25. oktober – 18 dagar etter dramaet i Israel og før bakkeinvasjonen i Gaza – står det heller ikkje noko i løpesetlane om terroren. No er merksemda retta mot krigen i Ukraina og norsk våpenproduksjon.

Først ei vke seinare vert Midtausten teke opp. No spør bestemødrene: «Er israelske og palestinske liv like mye verdt?» Så fylgjer ein tekst om Israel sin konflikt med Hamas og palestinarane. Der er Hamas-massakren berre såvidt nemnt. Datoen med blodskrift i israelsk historie, 7. oktober, er ikke å sjå – men Israel vert fordømt for si handtering av palestinarane i avsnitt etter avsnitt.

15. november spør bestemødrene: «Hvor mange flere liv må gå tapt før Israel stanser det som vi anser som et folkemord?» Så fylgjer ein statistikk over talet på drepte og særleg kor mange barn som har mista livet i israelske luftangrep. Tal som fortel kor mange som vart drepne i Hamas-massakren, vert ikkje lagt fram.

Først to månader etter Hamas-åtaket, 6. desember, står det eksplisitt: «Hamas sin brutale aksjon 7. oktober må betraktes som terrorisme. ..» Etterpå kjem fylgjande setning: «Det kan imidlertid herske liten tvil om at også Israel bedriver rå og systematisk terrorisme». Sitatet er klipt frå eit innlegg i Klassekampen, signert professor Emil A. Røyrvik.

17. januar kjem det meir Israel-kritikk: «Bestemødre for fred håper at FN-domstolen sin høring om folkemordanklagene mot Israel leder til en ordre om pause i krigføringen …». Løpesetelen har óg eit bilete av ei massegrav i Gaza. 31. januar vert Gaza-krigen omtalt som ein pågåande massakre. 7. februar vert Israel anklaga for å ville fjerne «det palestinske flyktningproblemet».

KRITISERER: Jan Benjamin Rødner i Med Israel for Fred meiner det lille som vert sagt om Hamas-terroren 7. oktober i løpsetlane druknar i Israel-kritikk. Foto: Stein Gudvangen, KPK

– Blår i augene

– Eg er litt forbausa over Ikkevoldsprisen, for det vert kasta blår i augene på folk. Gamal visdom seier at om du vil ha fred, må du førebu deg på krig. Bestemødre for fred gjer, mellom anna gjennom sin Nato-motstand, kva dei kan for at vi ikkje skal vere rusta til ein eventuell krig, meiner Rødner som tilsvar på at BFF driv «verkeleg fredsarbeid».

– Det er politisk aktivisme og eit muldvarparbeid som er skremmande, meiner han.

Rødner seier dette om at Norges Kristne Råd og Baptistkirken har gitt Ikkevoldsprisen til BFF:

– Eg har ikkje noko intimt kjennskap til dei som har delt ut prisen, men eg har kjensla av at dette dreier seg om menneske av god vilje og med stort sosialt samvit som likevel ikkje forstår kva dei held på med.

– Meiner du BFF ikkje burde fått prisen?

– Eg greier ikkje å reagere med voldsomt sinne på tildelinga, for til det er dette for smått og marginalt. Eg er meir komen i den situasjonen at eg vert oppgitt over at endå ein aktør var nøydd til å kaste seg på denne vogna, seier Rødner – og legg til at dette seier han som bestefar. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, KPK

 

Bestemødrene vil ikkje

kommentere kritikken

Vinnarane av Ikkevoldsprisen går ikkje inn i kritikken mot løpesetlane deira. Det gjer heller ikkje komiteen bak prisen.

Kritikken frå Jan Benjamin Rødner mot Bestemødre for fred (BFF) og tildelinga av Ikkevoldsprisen til dei, er lagt fram for prisvinnarane og priskomiteen. Korkje komiteen sine medlemer eller prisvinnarane svarar på kritikken.

Vil ikkje uttale seg

Elsa-Britt Enger er kontaktperson for Bestemødre for fred. Ho seier til Kristelig Pressekontor at gruppa har diskutert kritikken mot løpesetlane og bestemt seg for ikkje å uttale seg offentleg om dette.

– Vi er ein uavhengig organisasjon som har ytringsfridoom. Vi har ingen kommentarar til kritikken og vil ikkje gå ut i nokre medium eller seie noko meir, svarar Enger.

Svarar ikkje

KPK har óg gitt medlemene av priskomiteen og generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd høve til imøtegå Rødner sin kritikk.

Kontakten har vore formidla av komiteen sin sekretær, administrasjonsleiar Roger Dahl i Baptistkirken Norge.

Ingen av medlemene i komiteen har respondert innan den oppsette svarfristen. Det har heller ikkje generalsekretær Hermansen gjort.

– Står for Rødner si rekning

Men sekretær Dahl har sendt oss kommentaren nedanfor på e-post. Han strekar under at dette ikkje er eit svar frå komiteen, men at han svarar «på vegne av Ikkevoldsprisen» og som administrasjonsleiar i Baptistkirken Norge:

«Med Ikkevoldsprisen ønsker vi å hedre norske enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for fred med en ikkevoldelig metode. Det mener vi Bestemødre for fred gjør der de uke etter uke er synlige i flere lokalsamfunn, deler ut løpesedler og taler fredens sak. Det er dette engasjementet som er grunnlag for at Bestemødre for fred ble nominert og til sist valgt ut av priskomiteen», skriver Dahl som fortsetter:

«At [Jan Benjamin] Rødner velger å karakterisere noen som naive, og at han trekker fram den kritiske situasjonen i Midtøsten og andre spørsmål der det er ulike politiske oppfatninger, får stå for hans regning. Tildelingen er ikke basert på denne type kriterier, men et ønske om å løfte fram vanlige mennesker med et ekte engasjement for fred, som gjør det med en ikkevoldelig metode.»

«Organisasjonene som står bak Ikkevoldsprisen, ønsker selvfølgelig å stå opp mot antisemittisme. Vi beklager situasjonen i Midtøsten, både Hamas’ angrep på Israel 7. oktober og den massive krigføringen i etterkant der tusenvis av sivile rammes på det mest grusomme. En situasjon begge parter, Hamas og Israel, må bære ansvaret for. Desto større grunn til å løfte fram ikkevold som metode, noe Martin Luther King Jr. lykkes godt med i Borgerrettighetskampen i USA.» KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, KPK

SANG: Barna synger på 50-årsfeiringen. FOTO. Privat

Barnehagen som fylte 50

Det er ikke så mange barnehager som er 50 år, men Nesttun indremisjons barnehage nådde halvveis til hundre i august i fjor og feiret det nå i februar.

Styrer Sissel Kandal i Nesttun indremisjons barnehage har sett i den første årsmeldingen til barnehagen som nylig har feiret 50-årsjubileum. Barnehagen ble opprettet i august 1973, men 50-årsfeiringen ble markert lørdag 17. februar 2024.

– Det er ikke så mange barnehager i Bergen som er 50 år. Vi er en gammel bedehusbarnehage. Dessverre er det ikke så mange bedehus-/menighetsbarnehager igjen, konstaterer Kandal overfor sambåndet.no.

VIKTIG: Styrer Sissel Kandal i Nesttun indremisjons barnehage mener det er viktig å ivareta menighetsbarnehagene. FOTO: Privat

Utvikling
Ifølge årsmeldingen fra 1973 var det 20 barn fra 4-7 år og tre ansatte i barnehagen. Åpningstiden var 10.00-14.00 og 09.00-15.00 for barn med begge foreldre i arbeid. I dag er det 19 barn fra 0-6 år og fire voksne, og åpningstiden er 07.15-16.30.

– Det har skjedd en utvikling i retning av lengre åpningstid og at også de aller yngste barna går i barnehagen. I 1973 var det ikke så mange kvinner som jobbet full tid, framholder Kandal.

Prisen har også endret seg. I 1973 var den 170 kr i måneden, i dag koster det 3000 kr i måneden.

Styreren har prøvd å regne ut hva prisen i 1973 utgjør i dagens kroneverdi. Ifølge Statistisk sentralbyrås priskalkulator tilsvarer 170 kr i 1973 1429,30 kr i dag.

– Det var rimeligere, men det var også kortere åpningstid den gangen, resonnerer Kandal.

Feiring
– Hvordan feiret dere 50-årjubileet?

– Vi hadde en komité med foreldre som var hovedansvarlig for jubileumsfeiringen. Tidligere barn, ansatte og foreldre var invitert. Barna sang. Det var en skikkelig bursdagsfest med pølse og kake og ballonger og vimpler og bananbåt. Jeg tror både barn og voksne koste seg, rapporterer Kandal.

JUBILEUM: Nesttun indremisjonsbarnehage er 50 år. FOTO: Privat

Eier, Nesttun indremisjon, var representert og kom med en gave på 5000 kr.

– Det har vi brukt på utstyr til rolleleker, som blant annet utkledningsklær.

Fremtiden
– Hvordan er det å drive en bedehusbarnehage?

– Det er litt utfordrende å være en så liten barnehage. Jeg håper vi får nok tilskudd til å kunne drive videre.

– Hvordan ser fremtiden ut?

– Menighetsbarnehagene er avhengig av tilskudd med tanke på å klare lønnskostnadene. Det er helt avgjørende for hvordan det går fremover. Vi har rikelig med søkere og lang venteliste for plass for barn under 3 år, så det er ikke noe problem.

Fornøyde
27. februar i år skrev sambåndet.no om Bedehusbarnehagen som gjorde det veldig bra i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Nesttun indremisjons barnehage var ikke med i undersøkelsen, men de har hatt interne undersøkelser blant foreldre.

– Generelt er foreldrene fornøyde. Barnehagen betyr masse for foreldre, ikke bare for de som har valgt oss bevisst på grunn av vår kristne formålsparagraf, men også for de som har valgt oss fordi vi er i nærmiljøet, sier styrer Sissel Kandal og legger til:

– Vi håper barnehagen vil eksistere i nye 50 år, for menighetsbarnehagene er viktige å ivareta.

STØTTE: – Jeg er svært takknemlig for trofast støtte fra ektemann og familie gjennom de siste årene, understreker Päivi Räsänen. FOTO: PETTER OLSEN

Kristne i vår tids løvehule

Dersom vi nå ikke bruker vår rett til å snakke fritt, vil rommet for ytringsfriheten bli enda trangere. Det hjelper oss ikke å være tause, mener den rettsforfulgte kristne politikeren Päivi Räsänen.

OSLO: «Elsker du Jesus?» Den vesle jenta overrumpler fengselsdirektøren med spørsmålet. Hun er på vei hjem fra søndagsskolen når hun møter den syklende mannen. «Du kommer ikke til himmelen dersom du ikke tror på Jesus», fortsetter femåringen med å dele fra det hun nettopp har lært. 

Päivi Räsänen husker ikke dette selv, men moren refererte senere til historien. På For oss-konferansen i Oslo 20. januar forteller en av Finlands mest erfarne riksdagspolitikere om bakgrunnen sin. Hun vokste opp i nærheten av et fengsel i Øst-Finland, ikke mange kilometere fra det som da var grensen til Sovjetunionen. Hennes far jobbet i fengselet.    

Den vesle episoden kan oppfattes som første gang Räsänen skulle bli forsøkt stilnet. For den forbløffede fengselsdirektøren kontakter jentas mor og ber henne vurdere å ta Päivi ut av søndagsskolen, slik at jenta ikke «helt skulle miste forstanden».  

– Mor ble ikke så forskrekket og lot meg fortsette på søndagsskolen, forteller Räsänen med smil om munnen. 

Konkret

Konsepter som synd, skyld, fordømmelse og nåden i Jesu offer ble konkrete for henne i dette fengselsmiljøet. – Som liten jente forsto jeg at inni meg selv fantes det samme potensialet for vondskap som hos fangene. Jeg tenkte at en gang kunne jeg også havne i fengsel, forteller Räsänen. 

Hun husker at hun hadde stor glede av å be sammen med søndagsskolelærerne om at Jesus måtte tilgi syndene hennes og bevare henne hos seg. – Jeg tror at Jesus hørte denne vesle jentas bønner, og han har vært trofast i tiårene siden, konstaterer 64-åringen fra talerstolen i Ryenberget kirke. 

FRIMODIG: «Elsker du Jesus?» Päivi Räsänen fortalte om da hun som fem år gammel jente forbløffet fengselsdirektøren i nabolaget. FOTO: PETTER OLSEN

Sjokkert

For snart fem år siden startet en prosess som ennå kan føre den legeutdannede kvinnen i fengsel. En Twitter-melding i 2019 der hun stilte spørsmål ved Den finske evangelisk-lutherske kirkes prinsipielle og finansielle støtte til arrangementet Helsinki Pride, ble anmeldt til politiet.   

– Jeg ble sjokkert da jeg hørte om kirkeledelsens avgjørelse, og mange av mine venner forlot kirken. I bønn til Gud fikk jeg et klart bilde av at det ikke var tid for meg å melde meg ut. Kirken sto i fare for å underminere tilliten til Bibelen. Og dersom folk mister tilliten til Bibelen, handler det ikke bare om kjønn, ekteskap og seksualitet lenger, men om tilliten til grunnlaget for frelse, resonnerer Räsänen. 

Tiltale

13 timer med politiavhør fulgte, og påtalemyndigheten tok ut tiltale. I tillegg til Twitter-meldingen hentet aktoratet fram en pamflett Räsänen skrev i 2004, og som knapt var kjent i offentligheten før rettssaken. Fritt oversatt er tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem – homoseksuelle forhold utfordrer det kristne konseptet om menneskeheten».

Den tredje anklagen gjaldt synspunkter presentert i et radioprogram med overskriften «Hva ville Jesus tenkt om homoseksualitet?».

Aktor, statsadvokat Anu Mantila, har i retten angrepet et kjernepunkt i kristendommen, nemlig at Gud elsker synderen, men hater synden. Ifølge den aldrende kvinnelige statsadvokaten er denne læresetningen fornærmende og ærekrenkende, fordi den ikke skiller mellom en persons identitet og personens handlinger.

Les mer: Kristendommen på tiltalebenken (analyse 30.08.23)

Synd

– Hovedargumentet for aktor var at dersom du snakker om synd, og fordømmer handlingen, fordømmer du også mennesket og anser vedkommende for å være mindreverdig, gjengir Räsänen.

Hun er klar på hvordan hun vurderer dette argumentet:

– Aktors påstand går imot både det kristne synet på mennesket og sunn fornuft. Jeg sa i retten at jeg tror – som jeg også skrev i pamfletten – at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, og at vi alle har samme verdi. Men vi er også syndere. Foran Gud er vi på lik linje, men det er Gud som sier hva som er synd og hva som ikke er det, framholder Räsänen.

I retten understreket hun også at ingen får sitt menneskeverd redusert på grunn av synd. Synd er et teologisk konsept som beskriver forholdet mellom Gud og mennesker. – Jeg fikk muligheten til å si at Gud elsker alle mennesker så høyt at han lot sin eneste sønn dø på et kors for å ta straffen som lå på oss på grunn av våre synder.

– Usant

Räsänen tok et eksempel fra hverdagslivet. Da hun oppdro sine fem barn, måtte hun av og til holde dem ansvarlig for noe de hadde gjort. – Men det innebar aldri at jeg ikke elsket eller respekterte det barnet eller anså det for å være mindreverdig. Så aktors argument strider også mot sunn fornuft, påpeker Räsänen.

I Oslo viste Räsänen også til påstander fra statsadvokaten om at hun skulle ha sagt at noen mennesker er mindreverdige, og at Gud ikke har skapt mennesker som oppfatter seg som homoseksuelle.

– Jeg har ikke sagt noe slikt, og det strider også mot min overbevisning. Derfor ble jeg glad da tingretten sa i sin dom at de ikke hadde funnet slike uttalelser i det jeg har skrevet, understreker Räsänen.

Frifunnet

Päivi Räsänen ble blankt frifunnet av tingretten i mars 2022. Statsadvokaten anket, men ankedomstolen avsa enstemmig frifinnelsesdom i november i fjor. 12. januar i år ble det klart at påtalemyndigheten anker for andre gang og håper å få saken opp for finsk Høyesterett.   

BUDSKAP: – Det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, fastslår Päivi Räsänen. FOTO: PETTER OLSEN

Erfaren 

Som legestudent var Räsänen med i en gruppe som hver torsdag gikk rundt og samtalte med andre studenter om Jesus. Gjennom det lærte hun mye om hvordan man kan snakke om kristne emner.  

I tiden som praktiserende lege vekket etiske spørsmål, særlig om abort, interessen for politikk. Det å forsvare det ufødte liv har vært en topprioritet som medlem av parlamentet. Räsänen sitter i den finske riksdagen på 29. året, i åttende periode. Hun har også vært formann for det finske kristen-demokratiske partiet og er også tidligere innenriksminister med ansvar for blant annet kirkesaker.  

Ektemannen har doktorgrad i teologi og er rektor for en bibelskole. De har fem voksne barn. I Oslo kunne hun fortelle at ekteparet venter sitt 12. barnebarn.  

– Jeg er svært takknemlig for trofast støtte fra ektemann og familie gjennom de siste årene, understreker Räsänen.  

EKTEPAR: Päivi Räsänen deltok på For oss-konferansen sammen med sin mann. FOTO: PETTER OLSEN

Sensur

Politikeren viser til at et problem dersom hun skulle bli domfelt, vil være sensur – en ordre om å fjerne oppdateringer på sosiale medier eller et forbud mot å poste. – Tusenvis av lignende skrifter, prekener og undervisning i Finland vil være i fare. En dom ville vært en trussel om bokbål i moderne tid, framholder Räsänen.  

Begge parters argumentasjon i retten er tidligere gjort rede for i Sambåndet på papir og nett. I sum hevdet aktoratet at ytringsfrihet om religion bør være begrenset utad. Med andre ord kan Päivi Räsänen i sitt indre tro hva hun vil, men hun har ifølge aktor ikke lov til å uttale det i offentligheten. Om Räsänen skulle bli domfelt, skal man fremdeles kunne referere til «Bibelen, Koranen eller ‘Min kamp’», som aktor uttrykte det, i det offentlige, men man kan ikke si at man er enig i Bibelens lære. Påtalemyndigheten nevnte altså Hitlers selvbiografi og manifest i samme åndedrett som Bibelen.  

Fra talerstolen i Ryenberget kirke sammenligner Räsänen dette med uttalelsen fra en kinesisk minister hun en gang møtte: – Han sa at «i Kina kan du tro i ditt sinn hva du vil, men det er nødvendig å begrense friheten til å gi uttrykk for din tro dersom det øker spenningen i samfunnet».  Det gjorde meg trist å høre det samme argumentet i en finsk rettssal.  

Ytringsfrihet 

Den kristne politikeren har sett det som et privilegium – og kall – å forsvare ytringsfriheten, som hun anser å være en fundamental rettighet i en demokratisk stat. – Jeg er blitt oppløftet av tusener av meldinger fra inn- og utland om at Gud har oppmuntret folk til å be og også til å stole på Guds ord. Jeg tror at denne prosessen har vært – og er – i Guds hender, og at den har en hensikt, understreker Räsänen.  

Den store internasjonale interessen for rettsprosessen har overrasket henne. – Jeg tror det har med en bekymring å gjøre. Dersom det er mulig å sette spørsmålstegn ved ytringsfriheten i et land som Finland, som har lange røtter i kristen kultur og verdier og også et godt rykte som rettsstat, vil man kunne se lignende prosesser i andre europeiske land.  

Räsänen ble også overrasket av å høre om anken til finsk Høyesterett, men hun er klar for å stå på videre. Hun viser til at en frifinnelse fra landets høyeste domstol vil gi en svært sterk presedens med tanke på mulige lignende saker i framtiden. Det ville også ha konsekvenser for andre europeiske land. 

Verdensbilde

– Så det ville på en sterk måte sikre, og jeg håper også oppmuntre, kristne til å bruke friheten til å snakke om bibelske sannheter som strider mot tidsånden, sier politikeren.  

For oss kristne, fortsetter Räsänen, er det viktig at vi har retten til å være enig med Bibelen og bekjenne vår tro offentlig, og at et kristent verdensbilde er synlig i saker som livets ukrenkelighet og forståelsen av ekteskapet. I Apg 5 beskrives det hvordan myndighetene nektet apostlene å snakke om Jesus. Peter og de andre svarte at «en skal lyde Gud mer enn mennesker», og de fortsatte arbeidet.  

– Hensikten til LHBT-aktivistene er å stilne de stemmene som forsvarer at det er to biologiske kjønn og at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Det er trist at kirken er så taus om disse emnene som så dypt har å gjøre med menneskelig seksualitet og hvordan Gud har skapt verden, sier Räsänen.  

Den erfarne politikeren påpeker at kirkene og kristne organisasjoner gjennom historien har hatt stor innvirkning på stabiliteten, sikkerheten og økonomien i samfunnet. – Velbalanserte familier, varige ekteskap og ansvarlig foreldreskap er forutsetning for en god utvikling for barn og unge.

FORPLIKTET: – Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. For vi flyter litt for lett med strømmen, konstaterte Päivi Räsänen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Kansellering 

Unge kristne sier til Päivi Räsänen at de er redde for å gi uttrykk for troen sin, fordi merkelappen «bibeltroende kristne» vil hindre karrieren og den sosiale aksepten. – Derfor tror jeg det er så viktig i denne tiden å be for disse unge kristne og oppmuntre hverandre til å bli åpne om vår tro. 

Riksdagspolitikeren konstaterer at utviklingen i de fleste europeiske land går i retning mer sensur. For eksempel er det i dag politisk ukorrekt å si noe negativt om kjønnsideologi. – Og du blir lett anklaget for å være en kvinnehater dersom du forsvarer rettighetene til ufødte barn, sier Räsänen og utdyper:  

– Menneskeverdet til Guds sønn begynte ikke da han ble født i Betlehem, men da han ni måneder tidligere ble unnfanget i Marias livmor. Dersom Gud anså at et ørlite embryo var nok menneske for ham, hvordan kan vi sette spørsmålstegn ved det ufødte barns menneskelighet eller rett til liv, spør Räsänen retorisk. (Embryo er et inntil åtte uker gammelt ufødt barn, red.anm.) 

Identitet

I våre dager, fortsetter Räsänen, har menneskets indre erfaring i stadig større grad blitt indikatoren på virkelighet, og hjertets stemme fungerer som indikator på rett og galt. – Dersom noen på den tiden jeg startet som lege, hadde spurt hvor mange kjønn det er, ville vi ha syntes det var et dumt spørsmål. Men nå vil noen si at det er hat å snakke om to kjønn. Et nøkkelfaktum om menneskeheten er at vi er skapt i Guds bilde, men på grunn av syndefallet er vi også onde og syndige. Dette er det største «markedsføringsproblemet» for det kristne menneskesynet, sier Räsänen. 

I en paneldebatt om prostitusjon for mange år siden overrasket en kvinne, Iris, med å si at Jesu blod hadde satt henne fri fra å selge kroppen sin og også gitt henne syndsforlatelse. 

– Iris avslørte det faktum at hver persons samvittighet til sjuende og sist bærer vitnesbyrd om det kristne menneskesynet. Når vi bryter mot Guds gode bud, kjenner vi dypt nede i hjertet vårt det gale i våre handlinger. For det andre er det bare på grunn av korsets nåde at vi har mot til å innse og bekjenne syndene, er lærdommen Räsänen trekker ut av debatten. 

Løvehule

Budskapet om den korsfestede og oppstandne Jesus er den kraften som har båret kristendommen gjennom århundrer med vanskeligheter og forfølgelser. – En overbevisning basert på den kristne tro er mer enn overfladiske meninger. De første kristne frasa seg ikke sin tro i møte med løver, så hvorfor skal vi gjøre det i vår tids utfordringer, resonnerer Päivi Räsänen. 

Den kristne politikeren viser til 2. Tess 2, der Paulus oppfordret tessalonikerne til å stå fast i møte med vanskelige tider og falske lærere. 

– Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. Og jeg tror at vi er særlig kalt til å stå fast på de delene av Skriften som utfordrer den rådende holdningen i samfunnet, for vi flyter litt for lett med strømmen. Den kristne kirke har til alle tider vært tvunget til på en eller annen måte å leve i motstrid med tidsånden, framholder Räsänen. 

Ester

Hun siterer Martin Luther slik (fritt oversatt): «Dersom du tror, taler du! Dersom du taler, må du lide, fordi tro, bekjennelse og kors hører sammen.» – Så denne tiden utfordrer oss til å ha en dyp forpliktelse på Bibelen. Det er viktig at kristne har friheten til å undervise og snakke om Guds hellige ord – også i de tider der kristendom og de verdier som har sine røtter der, går imot strømmen.  

TIDEN: – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, framholdt Päivi Räsänen på For oss-konferansen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Räsänen avsluttet ved å vise til dronning Ester i Det gamle testamente som ble utfordret til å ta til orde for Guds folk. – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, for å elske din neste, handle når du ser urettferdighet og å holde fram evangeliet og fortelle de gode nyhetene om Jesus til denne verden. Så jeg ønsker at dere alle skal ha mot og visdom til å holde opp det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus som influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, sier Päivi Räsänen. 

 Dette er en utvidet versjon av artikkelen som først sto på trykk i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.

AKSJON: Daværende DVI satte i gang en stol-aksjon i forbindelse med at Bergens Indremisjon skulle bygge dagens Betlehem i 1993. Forbundsstyret bevilget selv 100.000 kroner. 1. desember 1993 ble sjekket overrakt. Fra venstre: Audun Myksvoll, Gjert Reknes, Kjell Furnes og Ole Abel Sveen. FOTO: PAUL ODLAND/SAMBÅNDET ARKIV

Pusser opp etter 30 år

For 30 år siden flyttet Bergens Indremisjon inn i det nye bygget Betlehem. Siden da har det bare vært mindre oppgradering av bygget, men nå skal det få et stort løft.

Den 21. mars er det ekstraordinært årsmøte for Bergens Indremisjon. Én sak står på sakslisten, prosjekt oppgradering av forsamlingsbygget som forsamlingen har jobbet med siden i fjor. Styret skal legge frem prosjektet med forslag til vedtak som årsmøtet skal ta stilling til.

– I år er det 30 år siden Bergens Indremisjon flyttet inn i det nye bygget, Betlehem. Siden den tid har vi hatt mindre oppgraderinger. Kjøkkenet ble pusset opp for noen år siden, og salong og ungdomsalen i andre etasje er også pusset opp, forteller kontorleder Signe Olise Berg til Sambåndet.

Oppgradering
Nå skal forsamlingen i gang med en større oppgradering av bygget. Møtesalen, salongen og toalettene skal pusses opp, og inventar skal skiftes ut.

– Når det gjelder inventar, satser vi på noe gjenbruk, som stolene i møtesalen. De skal trekkes om.

Ventilasjonsanlegget skal byttes ut. Ifølge medlemsbladet «Vårt Liv» for februar 2024 vil kostnadene på det nye ventilasjonsanlegget bli på 981.000 kr pluss moms. I tillegg kommer elektrikerarbeid på 50.000 kr eksklusive merverdiavgift.

– Vi har et husstyre som har jobbet godt med oppussingsplanene våre over lengre tid. Nå er de i ferd med å hente inn anbud fra både tømrer og diverse andre fag og finne løsninger på det som vi har tenkt å gjøre. Vi har hentet inn et skisseforslag fra en designer som vi har presentert for våre medlemmer, og vi har hatt spørreundersøkelser og flere medlemsmøter. Medlemmene har vært hørt og kommet med innspill som vi har bakt inn i det som skal bli gjort av oppussing, sier Berg.

TOMTA der dagens Betlehem ble bygd. Bildet er fra 1991. FOTO: SIGNE ROGNE/SAMBÅNDET ARKIV

Finansiering
– Hvordan vil dere finansiere prosjektet?

– Vi finansierer via innsamlede gaver og det som vi har på bok, og vi har en innsamlingskomité som skal hjelpe til med å arrangere forskjellige arrangement og giveraksjon. Foreløpig er det planlagt konsert i april. Komiteen jobber godt og har flere ideer.

– Hva regner dere med at totalkostnaden blir for prosjektet?

– Det vil koste en del siden det er snakk om omfattende oppgradering, men vi prøver så godt vi kan å få gode tilbud. Vi regner med at det vil koste noen millioner kr. Dette har vi kalkulert inn i budsjettet, svarer Berg.

– Vi tenker fremover og at dette er utrolig viktig for oss. Hvem pusser ikke opp hjemmet sitt innimellom når trengs? Det er jo vårt åndelige hjem. Etter 30 års drift er møtelokalet ganske slitt. Nye generasjoner tar over, og det oppstår nye behov. Det var på høy tid å pusse opp lokalene nå, legger hun til.

Fremdriftsplan
– Hvordan blir det med aktivitetene mens dere pusser opp?

– Vi har beregnet at arbeidet skal skje i sommer – i juni, juli og august – med oppstart igjen i september. Det ser ut til at det kan gå greit. Opprinnelig tenkte vi å pusse opp i fjor sommer, men medlemmene ønsket litt mer tid, sier Signe Olise Berg.

DOKUMENTASJON: Nytt sanitæranlegg til menigheten ECWA Bishara U/Yelwa er nesten ferdig og støttet av Bergens Indremisjon. FOTO: Privat

Samlet inn 70 000 til menighet i Nigeria

Bergens Indremisjon inngikk høsten 2023 en avtale med en menighet i Nigeria. To kollekter har gitt cirka 70 000 kr som blant annet har gått til nytt sanitæranlegg.

Den 8. november 2023 meldte sambåndet.no at Bergens Indremisjon hadde inngått en avtale med pastor Ephraim Pamas menighet ECWA Bishara U/Yelwa i Kaduna i Nord-Nigeria. Pama hadde vært på en måneds besøk i Bergen.

Menigheten er en del av ECWA (Evangelical Church Winning All), et av de største kirkesamfunnene i Nigeria med rundt 10 millioner medlemmer og mer enn 6 000 lokale kirker i 19, ifølge en.wikipedia.org.

Avtalen innebærer at blant annet at Bergens Indremisjon vil støtte menigheten ECWA Bishara U/Yelwa økonomisk til konkrete prosjekter.

INNE: Slik ser det ut inne på toalettet. FOTO: Privat

 

Sanitæranlegg
Til nå har Bergens Indremisjon støttet to av ECWA Bishara U/Yelwa sine prosjekter. Det ene er støtte til å bygge nytt sanitæranlegg for kirken. Det eksisterende anlegget var i veldig dårlig stand.

– Sanitæranlegget er ifølge de siste rapportene vi fikk om det, nesten ferdig. De har sendt rapport og bilder av dette, som vår misjonsarbeider Bjørg Mæstad har bragt videre som informasjon til forsamlingen vår, forteller styreleder Olav H. Haugen i Bergens Indremisjon i slutten av januar.

Sikkerhet
Det andre prosjektet går på sikkerhet. Rundt kirkeområdet er det en støpt mur med en port, sånn at de har kontroll på hvem som kommer ut og inn. Muren var veldig dårlig og medtatt og trengte å restaureres.

– Sikkerhetsmuren er også i ferd med å bli ferdig, men der er det noe som gjenstår.

– Hvor mye penger har dere sendt til menigheten?

– Til nå har vi tatt kollekt to ganger, og det er vel sendt rundt 70 000 kr, sier Haugen.

TOALETT: Slik ser sanitæranlegget ut utenfra. FOTO: PRIVAT

Kanaler
Styrelederen sa til sambåndet.no i november 2023 at de hadde ordnet seg med folk med erfaring og kontakt med trygge og sikre kanaler med tanke på å formidle økonomisk støtte til prosjekter i Nigeria, et land med my korrupsjon.

– Hva slags folk og kanaler er det snakk om?

– Alle transaksjoner gjøres via vår regnskapsfører i Knif, og de har et system på dette. Vi kommuniserer ikke med en privatperson i Nigeria, men en menighet som er en del av et kirkesamfunn, ECWA, som har kontroll på pengene, sier Olav H. Haugen.

Han opplyser videre at pastor Pama har satt opp detaljert beskrivelse av prosjektene med kostnader i forkant, og at det skal gis en rapport og bildedokumentasjon etter at prosjektene gjennomført.

En versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet 02/24, som kom ut 14. februar.

PÅ TOPP: Bedehusbarnehagen er den eneste av barnehagene i Bergen kommune som skårer høyest på trivsel. Her er barn fra barnehagen på tur. FOTO: Privat

Bedehusbarnehagen på topp i trivsel

Blant 191 barnehager i Bergen kommune kom Bedehusbarnehagen på 5. plass og den eneste som oppnådde høyeste uttelling på trivsel i foreldreundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet.

Bedehusbarnehagen som eies og drives av Bedehuset Karmel, var en av 191 barnehager i Bergen kommune som leverte Foreldreundersøkelse i 2023 i regi av Utdanningsdirektoratet.

I undersøkelsen har foreldrene gitt barnehagene vurdering i kategoriene «tilfredshet, barnets utvikling, barnets trivsel, ute- og innemiljø og informasjon». Bedehusbarnehagen kommer på 5. plass i undersøkelsen og er den eneste av de 191 barnehagene som fikk 5 poeng, som er høyeste uttelling, på spørsmålet om barns trivsel.

Stolte
– Vi er glade og stolte av resultatet. Det stemmer med inntrykket vi har fra foreldrene. Det gjenspeiler resultatet fra undersøkelsen, kommenterer daglig leder Elisabeth Søreide Dyngeland overfor sambåndet.no.

Hun nevner at de har fått tilbakemeldinger fra foreldre på at det er god stemning i barnehagen.

– God stemning påvirker også barns trivsel.

STOLT: Daglig leder Elisabeth Søreide Dyngeland er stolt av resultatet fra Foreldreundersøkelsen i 2023. FOTO: Privat

Gode ansatte
– Hvorfor tror du at dere gjør det så bra?

– Jeg vil fremheve de ansatte. Vi har kunnskapsrike, stabile og gode ansatte som er tilstedeværende og deltagende. Det er alfa og omega for å skape et godt miljø. I tillegg jobber vi tett med engasjerte foreldre, og vi har et godt faglig opplegg.

Dyngeland trekker også frem at de er en relativt liten barnehage med 37 barn på to avdelinger. – Alle kjenner alle, og det har mye å si for trygghet og trivsel.

Aktiv barnehage
Det faglige opplegget beskriver Dyngeland som aktiv barnehage. De har en egen buss, er mye ute på tur i naturen og på kulturarrangementer og har forskjellige grupper som kokkegruppe, klatregruppe, vennegruppe og formingsgruppe.

– Vi legger vekt på det psykososiale miljøet og er opptatt av vennskap, kunst, kultur og kreativitet. Når vi har arrangementer i barnehagen, som for eksempel karneval, er vi opptatt av at barna får delta på hele prosessen ved å lage sitt eget kostyme, være med på å lage kulisser og så videre. Så er vi en barnehage som har kristne verdier i bunnen.

– Hva betyr det for dere å få så god uttelling på Foreldreundersøkelsen?

– Det gir oss motivasjon til å fortsette det gode arbeidet, sier Elisabeth Søreide Dyngeland.

VEDTAKET: Her er det nye forslaget fra ImF-styret i økonomisaken som ble enstemmig vedtatt. FOTO: PETTER OLSEN

Nytt forslag samlet generalforsamlingen

En enstemmig generalforsamling vedtok lørdag et nytt forslag: Generalforsamlingen ber ImF-styret arbeide tett med kretsene for å innhente råd før tiltak iverksettes.

Artikkelen ble publisert kl. 09.27. 24. februar 2024 med en rekke oppdateringer i løpet av generalforsamlingen. Oppdatert også 26. februar 2024.

Oppsummering: Det nye forslaget fra ImF-styret er en omformulering av det subsidiære forslaget fra Bergens Indremisjon. Det gikk ut på at GF ga ImF-styret fullmakt til å gå videre, og at hver krets skulle oppnevne to personer som skulle være rådgivende til forbundsstyret.

Den ekstraordinære generalforsamlingen er nå avsluttet. Les nedenfra, med utgangspunkt i klokkeslett, og oppover for å få sammenhengen.

Replikk Kjell Hauan: ImF-styret er høyeste myndighet mellom to GF.

Replikk Runar Landro: Slik vil ImF arbeide.

Replikk Gunnar Ferstad: Jeg foreslår at BI kjøper Betania!

Gabriel Pollestad: ImF-styret frafaller sitt forslag, og det samme gjør BI.  Nytt forslag:

«… Arbeide tett med kretsene for å innhente råd før tiltak iverksettes.» (se bildet til artikkelen)

Oversendelselsesforslag fra Johan Halsne: Enstemmig vedtatt.

Kl. 15.36

Avstemning i økonomisaken (sak 8)

GF har pause til kl. 15.30.

Kl. 13.59

Innlegg etter Pollestads innledning (nyeste innlegg/replikker hele tiden øverst. Start å lese fra kl. 13.50 for å få sammenheng):

Runar Landro, ImF-leder

– BI er min barndoms- og ungdomsmenighet. «Kjernevirksomhet»: studentarbeid i Bergen er mer et ansvar for det lokale arbeidet. Når Betania ble pusset opp for fem millioner, var det ImF som sto for det.

Det står i avtalen at misjon skal prioriteres ved et salg. Ikke aktuelt å gå ut på det åpne markedet. Vi har interessenter som vil drive misjonsarbeid.

Vi snur ikke økonomien ved å selge to eiendeler. Vi kommer til å snu alle steiner, f.eks. en aksjeportefølje, f.eks. i Knif. Her har vi en mulighet. Vi vil jobbe kontinuerlig for å unngå at vi skal stadig måtte selge. Og vi vil invitere kretsene til et mye tettere samarbeid. GF 2025 må ha et større rom. VI vil invitere kretsledere og styreledere i kretsene til minst årlige orientering om økonomien. Og vi vil arbeide tett med kretsene for å spørre hva de trenger ImF til. «Mer misjon» er drømmen, ut fra en bedre organisasjon.

Og ImF-identiteten lever i beste velgående. En opplevelse å møte misjonsfolket. Dette skal vi løfte. Vi må ha råd til å sende ut predikanter.

Pluss å tilby tilsyn, som vi får forespørsler om.

Anne Lene Otterøen, Fredheim Arena

Jeg har lyst til å gi styret og Erik Furnes en takk for dypet av mitt hjerte for at dere våget å satse på Awana. Det er et Guds under og Guds trofasthet. Awana International har spurt oss om å komme til USA for å fortelle dem hva vi har gjort.

Torgeir Kalvenes, ImF Rogaland

Har vi nok likvider oss imellom til å bla opp 15 millioner, så slipper vi salg!

Ragnar Ringvoll, ImF Sør

– Vi vet at saken har skapt spenning. Takk for måten debatten er gjennomført på. ImF på sitt beste. Vi står i en tvangssituasjon. På Sørlandet endte en barnehage i konkurs, med etterfølgende utfordringer.

Jeg vil uttrykke full tillit til styre og ledelse og det som har vært gjort. Takke for det grundige arbeidet dere har gjort til i dag. Støtter styrets forslag til vedtalk.

Andreas Bjørntvedt, Fredheim Arena:

Stolt av å tilhøre en bevegelse som vi ser satser på de som trenger det mest.

Jeg har full tillit til at dette styret er best egnet til å se det store bildet, og jeg stiller meg bak dem.

Jeg har tenkt litt på Erik Furnes de siste ukene. Noen av beslutningene han var med på å ta, er noen som vil bli sett tilbake på med størst takknemlighet.

Johan Halsne, ImF Sunnmøre:

Oversendelsesforslag fra GF til styret: Ber styret planlegge mer tid til gjennomføring av neste GF.

Håkon Garvo, Finnmark IM:

1.Krøn 28. Det kan godt være vi må selge noe. Men det er ikke slik det bør være.

Replikk fra Tore Nesvåg, Fredheim Arena:

Litt underlig at man antar at kveldsbibelskolen blir lagt ned fordi Betania selges.

Njål Skrunes, BI:

I den første utsendelsen til GF står det at lokalt misjonsarbeid er utenfor kjernevirksomheten. Den formuleringen rammer også Sjøholt. Det er lokalt forankret, men rekrutterer fra et større område.

Mange er forbauset over at dette arbeidet nedsnakkes. Ingen andre har en slik kontakt med studentverdenen. Vanskelig å se en misjonsstrategisk begrunnelse for å selge Betania. Det er strategisk viktig å ha kontakt med denne generasjonen.

Regnskapsdetaljene ligger utenfor min kompetanse. Men jeg spør meg om at det ligger et forslag på å være i balanse ved å få ned gjelda med 15 millioner. Hvordan ser bildet ut i løpet av tre år eller fem år? Savner et perspektiv framover.

Svar fra Pollestad:

– Selvfølgelig er ikke salget inkludert i budsjettet. I balansen står huset med en verdi. Om vi selger for ni millioner mer enn den verdien, vil resultatet være ni millioner i overskudd. Det vi har tatt inn i budsjettet, er lavere renteutgifter.

Replikk Atle Heradstveit, BI:

– Jeg kjenner ikke noen som ikke har vært positiv til Sjøholt. Men problemet er at det involverer arbeid som vi er glad i, f.eks. Bibelskolen. Jeg reagerer når en ansatt på Sjøholt nærmest driver karakterdrap på dem som vil hegne om Bildøy. Ordene kan treffe, og det går begge veier.

Og reagerer på at salg er lagt inn i budsjettet. Da er vi ved point of no return. Jeg har vært på kveldsbibelskole i Betania, og de gamle som har gitt det fra seg, er glade for det.

Replikk Runar Landro:

Å vente med salg gir ingen garanti. Det har NLM erfart. Vi har også hatt kontakt med folk i eiendomsbransjen. Dessuten står det fra giverne av Betania at salg skal favorisere misjonsdrift.

Bildet er fra Kringsjåveien og viser også litt av omgivelsene i Laksevåg bydel i Bergen. FOTO: PETTER OLSEN

Jon Osvald Harila, BI:

– Kjære venner! Det er godt å være her. Vi skal beslutte om noe vi skal stå sammen om. Enig i at om vi står sammen, kan vi ikke rokkes.

Mange muligheter for framtiden. Jeg er ikke helt enig i at tillitsmandatet er noe som automatisk kan gjennomføres. Vi har fått ny informasjon nå som vi har behov for å reflektere over.

Det er helt rett at vi har kommet med et forslag til styret der BI har tilbudt ImF gratis leie i ti år, og det står ved lag. ImF samlokalisere seg med BI.

Betania: Har en liten kontantstrøm og en kveldsbibelskole. Om tre år startes Dokken utvikling i området. Da er det ikke mye lurt å selge nå. Den verdien kan være tredoblet om kort tid. Vi må få lov til å vurdere om det finnes andre muligheter for å løse ut den kapitalen. Det må vi få diskutere med kretsene.

Man har en tomt på Sjøholt som er verdsatt til fire millioner. Kan den omsettes?

Forslag til vedtak (svar til Eli S. Tveitane). Håper ikke styret stiller kabinettspørsmål.

Utsettelsesforslag er sendt til sekretær.: Forslag om ny ekstraordinær GF der endelig vedtak fattes.

Subsidiært: GF gir fullmakt. Hver krets oppnevner to personer som blir rådgivende til forbundsstyret.

DEBATT: Jon Osvald Harila, utsending fra Bergens Indremisjon, hadde flere innlegg og spørsmål i økonomisaken. Til venstre ordstyrerne Edvard Thormodsæter og Svein Arne Fasseland. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Johan Halsne, ImF Sunnmøre:

Sitat Gustav Ballestad 1946/47: «Når Gud åpner en dør, er det om å gjøre å gå inn gjennom den.» Vi har hatt ledere og et misjonsfolk som har våget å ta skrittet inn. Og når vi ser tilbake, kan vi være glad for det.

Så vil jeg takke formannen vår for den innsatsen han gjør! Vi trenger ikke å applaudere alt, men dette skal han ha.

ImF Sunnmøre gir tommelen opp for forslag til vedtak. Vi må ikke tro at situasjonen ikke er alvorlig. Å vite hva som er neste skritt, er ikke enkelt å svare på for noen av oss.

Også applaudere at det er en ledelse og styre i ImF som våger å se framover. Pluss å satse på forkynnere og sosiale medier er bra.

Pollestad svarer Bjørke:

– Ved tredje opplåning til Sjøholt måtte banken stille et tilleggskrav. De ønsker at ImF skal skaffe penger for å betale ned store deler av den siste lånerammen. Det er krevende, men det er også en del omsorg i det, for å få ned renteutgiftene. Banken er klar over hvilke eiendommer med verdi som vi har.

Vi ber om tillit. Har vi ikke tillit, må styret ta konsekvensen av det.

Svenning Bjørke, Knarvik misjonshus:

– Det er allerede inngått en låneavtale med banken som betinger salg av eiendommene? Hva tenker styret om GF sier nei til salg?

Pollestad svarer Tveitane:

– Vi diskuterte å sette ned en komité, men ikke tilslutning til det. Vi har et korps i Knif som gir oss nødvendige rapporter og råd, og vår revisor er koblet tett opp mot styret. De er tydelige på hvilket ansvar vi har. Vi er litt usikre på om en komité ville ha kommet til en annen konklusjon enn det vi gjorde.

Eli S. Tveitane, Norheimsund IM:

Forslag om å selge: Betania og de to boligene er i liten grad problematisk. Når det gjelder de to andre, er det ikke fullt så enkle (tomt og 4. etasje i Straume Forum).

BI har kommet med et brev. Hvordan har styret svart på det, f.eks. å sette ned en komité? Og har BI et konkret forslag til vedtak?

Replikk Karl Arne Austnes:

Fikk alt av interiør da et stort hotell skulle renovere.

Runar Landro svarer:

– Alltid en blanding. Vi har tro for at misjonsfolket vil støtte opp. I 2011 var myndighetene en håndsrekning, f.eks. Det la seg til rette.

Kent Tjelta, Bedehuskirken:

– «Trosprosjekt» (Sjøholt FHS). I hvilken grad har styret en opplevelse av at Gud har ledet?

Andreas Evensen (i egenskap av rektor på Bildøy):

Skolen er et AS eid av ImF. Eiendommen leier vi av ImF.

Styret opplever at skolen har høy prioritet hos ImF. Investert 25 millioner i vedlikehold for ca. 10 år siden. Et betydelig tilskudd fra eier da, og misjonsfolket fulgte opp med gaver.

Salg av tjenesteboliger: Bibelskolestyret mener det ville vært ønskelig å fått disse salgsinntektene. Men vi aksepterer at ImF er i sin fulle rett, og styret har forståelse for behovet. De aktuelle boligene er ikke i bruk som personalboliger. Fortsatt eierskap ville vært en økonomisk belastning for skolen pga. vedlikehold.

Tomten: Styret støtter forslaget om å sette ned et utvalg.

Runar Landro om «større saker»:

ImF skal informere etter lovene, paragraf ni, og kretsene skal informere etter paragraf tre. Kretser har investert uten å informere.

Svar fra Pollestad:

Sjøholt FHS Eiendom har hatt avdragsfrihet i banken. Det skal være fire millioner i likviditet på dette tidspunkt.

Andreas C. Våge, Innbjoa IM:

Det er vi i Framnes Eiendom som har lånet til Sjøholt FHS Eiendom på tre millioner, med ImF som garantist, med forfall 1. mai i år. Kan eiendomsselskapet betale disse 1. mai?

Kl. 13.50

Pollestad svarer (les fra kl. 13.40 og oppover):

Vet jeg hvilke inntekter jeg har om fem år? Det er inntektssiden vi sliter med, utgiftene ligger der.

Avdrag: To millioner per år, 0,5 i kvartalet.

Kretsene: De har ikke lån til oss, men et eiendomsselskap har (Framnes).

Jon Osvald Harila spørsmål:

Det betyr at budsjettet som er fremlagt, har forskuttert at man skal selge for å betjene lånet 1. juli? Jeg vet også at noen kretser har lånt penger inn, det har stått noe om det i avisen.

Det store spørsmålet er likviditeten fremover. Hvordan er avdragsprofilen? Hvordan er likviditeten om to og fire år?

Pollestad svarer:

Vi må betale ned 15 millioner på lånet til banken innen 1. juli 2024, og det er penger vi ikke har.

Sjøholt FHS Eiendom ble registrert som et momsselskap for å kunne ha sommerdrift i internatet, det vil si andre inntekter. Momspengene får vi tilbake i en to måneders periode. Seks terminer i løpet av et år der vi får igjen momsen man har lagt ut.

De neste ti årene må vi bevise at vi sender en faktura der vi ber om å få inn moms.

Skolen kostet 104 millioner. Vi lånte 90 millioner for å bygge for 104. De 14 i differanse er tilbakebetalt moms. De pengene hadde vi bruk for da vi bygde skolen. Vi har ikke tilgang på dem nå.

Kl. 13.40

Pause til 13.50

Kl. 13.26

Spørsmål til Pollestads innlegg (les fra kl. 12.59 og oppover):

Svar fra Gabriel Pollestad:

Gjort om fra ansvarlig lån i Sjøholt FHS til aksjekapital: 32,5 mill. gjort om til aksjekapital. Ikke hatt kapasitet til å utarbeide likviditetsbudsjett. Tilgjengelig likviditet på tre millioner.

Jon Osvald Harila, BI

Savner likviditetsbudsjetter og prognosene for det. Jeg har forstått at det er det som er problemet.

Svar fra Rune Bødalen, Knif Regnskap:

Har tatt 15 millioner i nedbetaling fra og med 1. juli. De pengene har vi ikke i balansen nå.

Spørsmål fra Svenning Bjørke:

Hvis det ikke blir salg av eiendommer?

Kl. 12.59

Saken om økonomi (sak 8)

Opprinnelig forslag til vedtak fra ImF-styret lød slik: «Generalforsamlinga takkar for informasjon om tiltak som skal betre den økonomiske situasjonen i ImF både på kort og lang sikt, og gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka.»

ImF-styreleder Gabriel Pollestad innleder:

– 2023 så ut til å bli meget utfordrende. Renteøkninger var en ekstra byrde med en gjeldsbelastning på nesten 50 millioner. Foreløpig ser regnskapet slik ut:

23,7 millioner i inntekter.

Utgifter på 23,6 millioner

Finanskostnad på 2,7 millioner, mot budsjettert 2,5 millioner.

Minus 217.000 som årsresultat.

Vi fikk disse tallene tidligere denne uken, og det er foreløpige regnskapstall etter at kjente bilag er ført. Men vi tror ikke det blir dramatiske endringer.

Balansen:

210 millioner totalt.

Egenkapital på 54 millioner.

Langsiktig gjeld:

48,5 mill. hvorav 40,5 mill. er lån til Sjøholt Eiendom og resten til Bildøy bibelskole.

Budsjett for 2024:

Minus 1,2 millioner i årsresultat, som ikke er vedtatt ennå.

Kl. 12.54

Avstemning i saken om Sjøholt FHS (sak 7):

Enstemmig vedtatt.

Del 2 av GF 

 

Kl. 12.10

GF tar lunsjpause til kl. 12.55.

Kl. 11.17

Innlegg om Pollestads innledning (les oppover fra kl. 11.07.)

Replikk Karl Arne Austnes, ImF Sunnmøre:

– Departementet krevde internatkapasitet for 100 elever straks. Da spratt kostnadene fort opp mot 70-80 millioner.

Kjell Hauan, ImF-styret (siste innlegg i denne saken):

– ImF-styret ønsket denne GF-en. I 2019 opplevde jeg det som krevende å komme på sporet. Viste til par. 9d i Lov for ImF: «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» Det punktet manglet i Sjøholt-saken. Det er punkter i tidslinja der styret satt med valget om vi må stoppe nå. Orientert om til GF i 2022.

2018/19 var prisen 40-50 millioner. Ut fra rådgivning skullke driften av skolen kunne dekke den forpliktelsen. Så har det skjedd ting underveis som har ført til at prisen har økt.

Det er gitt en del info. i mediene i forkant. BI ba om ekstraordonær GF, men de måtte ha søkt sammen med de andre kretsene. Sambåndet har gitt en prisverdig oppsummering. Samtidig kan det skape et inntrykk av at misjonsfolket burde ha reagert. Det oppfordrer oss alle til å være våkne, men det er ImF-styrets ansvar å kalle inn til ekstraordinær GF.

Linda Austnes, ImF Sunnmøre:

– Da jeg ble frelst som 18-19-åring, fikk jeg begynne på Bildøy. Jeg har alltid støttet både Bibelskolen og KVS Lyngdal, selv om sistnevnte ligger langt sør. Dette handler ikke om geografi.

Mange nedlagte bedehus, men på skolene når vi mange som ikke hører Ordet andre steder. Vi har råd til Sjøholt.

Gudmund Furnes, Bygstad IM:

– For 51 år siden ble livet mitt forandret pga. en kristen folkehøgskole, Framnes. Der ble jeg en kristen. Jeg har også vært med i forbundsstyret da vi vedtok å satse på Sjøholt. Jeg er takknemlig for at vi våget det. Det er ikke noe problem å løse det om vi står sammen om det. Før fikk vi ikke statsstøtte, men misjonsfolket bar det. Da Salomos tempel ble bygd, ga de av glede. La oss fortsette å bygge.

Njål Skrunes, Bergens IM:

– Jeg har jobbet med kristen skolevirksomhet hele livet. Det en må lære seg, er å skille mellom det åndelige og det verdslige regiment. Sak sju (Sjøholt) er innenfor det åndelige regiment.

Men det er også en del av det verdslige regiment og er underlagt fornuftens vurderinger. Innleggene glir fra det åndelige til det verdslige. Sak 8 (økonomi) er i hovedsak i det verdslige regiment. Dersom vi hele tiden åndeliggjør, så er vi ille ute. Og i vår lutherske arv er det grunnleggende å skille.

Jeg er glad for at skolen er oppe og går. Men det betyr ikke at økonomisaken er løst.

Gunnar Ferstad, ImF Straume:

– Jeg ønsker å reise på GF for å være med på vedtak som gjør det lettere for de ansatte på skolen å stå opp om morgenen. Jeg har lyst til å legge til i vedtaket: «GF vil uttrykke takknemlighet til ansatte og ledelse ved skolen.» Da blir det lettere for Ruben å stå opp!

Sigurd Nybø, ImF Sunnmøre:

– Jeg har en kone som jobber på skolen. En elev sa det slik: «Denne skolen har berget livet mitt!»

Atle Våge, ImF Straume:

Økonomien gikk over styr, men alt er en kjempesuksess – akkurat som for Lillehammer-OL og oppussingen av Slottet. Vi må framsnakke skolen.

Harald Voster, ImF-styret:

– Ungdommene våre vokser opp i et samfunn uten grenser. Mine observasjoner er at spesialundervisning har eksplodert. Mange ungdommer kommer med liten utholdenhet til å stå i krevende ting. Mange sliter med motivasjon og har mindre tro på seg selv etter ti år i skolen. Mange, og det er nytt, vegrer seg for å møte på skolen. De orker det ikke.

Hvilket verdigrunnlag har de gått under? De er preget av samfunnsnormene: gjør som du vil, vær den du vil ,og lev som du vil. Jeg tror mange opplever et ubevisst press på å prestere og å være noen. Hvem skal jeg være, hvor er rammene mine, hvem skal jeg forholde meg til? Offentlig skole i dag ønsker ikke å være dannende. Jeg tror at etter ti år i skolen er det flere enn før som kjenner på tapsopplevelser.

Alle er ikke klar for VGS etter ti år. Det er lett å vente at myndighetene skal ta ansvar. Men vi har en diakonal tradisjon, og det må vi fortsette med. Er vi villige til å gå et ekstra skritt for disse ungdommene? De blir enten en byrde eller et løft. Mange på Sjøholt har ekstra tung bagasje.

Torunn Tvedt, Betania IM Haugesund:

– Det har vært en uting at enkeltpersoner har gått ut i mediene med kvasse uttalelser. Honnør til dere i ImF. Det er klokt at dere ikke har kommet med uttalelser til mediene.

Sjøholt har vært et trosprosjekt fra begynnelsen av. Vi er alle ansvarlige for at dette skal få fortsette. Jeg har full tillit til at VI skal få det til. Vi må se fremover.

Odd Asbjørn Nybø, Sjøholt IM:

– Det var halleluja-stemning i kommunestyret for at ImF ville gå inn med dette prosjektet.

Replikk Knut Magne Ås, Møre og Romsdal IM:

– Denne skolen løfter ImFs renomme. For hver ungdom skolen klarer å møte, er det noen som legger merke til det.

Håvard Sæverud Nybø, Sjøholt IM (og nestformann i styret for Sjøholt FHS):

– Det smertet meg stort for noen år siden da vi fikk bygdefolket mot oss pga. omtalen i riksmediene. Litt etter hvert stilnet stormen. Så har vi fått et fantastisk anlegg og fått med oss bygda. De heier på oss og ser utviklingen i ungdommene.

Det er krevende å få tak i nok elever. Jeg håper at vi som ImF-familie kan være med og snakke opp og fram skolen på lik linje med Bildøy. Sjøholt er vår skole for 16-åringer.

Jeg vil be dere være med og snakke opp og fram skolen, og ta med de ansatte i bønn.

Karl Arne Austnes, ImF Sunnmøre:

– I ettertid er det ikke vanskelig å se at det var en for stor økonomisk risiko. Men når det er sagt, er det viktig å ta med at ImF har fått et fantastisk skoleanlegg, og at vi ikke glemmer muligheten vi fikk til å drive folkehøgskole for 16-åringer. Det er midt i misjonsoppdraget vårt.

Jeg vil takke ImF-ledelsen for at de den siste tiden ikke har slått tilbake mot offentlig kritikk. De har vist til at det er oss på GF som må løse dette, og det ligger på oss alle å bidra til gode løsninger.

Jeg vil uttrykke tillit til forbundsstyret og støtte begge forslag til vedtak. For gjelden til ImF må reduseres.

KL 11.07

Pollestad fortsetter:

– Vi bygde skolen da Norge var i unntakstilstand (korona). Vanskelig for oss å forholde oss til at skolen kalles for et skjellsord. Vi er nødt til å eie i dette alle. Det kan jeg ikke formane dere til, men jeg kan oppfordre til det.

Jeg driver selv bedrift. Ca. 30 prosent av mine ansatte er enten innvandrere eller folk med spesielle utfordringer. Unge folk kommer ikke en gang inn i Nav-systemet dersom de dropper ut av videregående skole.

Grunntanken vår var å fange opp de som står i fare for å havne på utsiden som 16-åringer. I tillegg får vi møte ungdommer som ikke er kristne, som vi får møte med evangeliet. De to årene vi har drevet skole har vi flere eksempler på at vi lykkes med det som er målet. Men vi sliter med tilgang på elever og kommer fortsatt til å gjøre det om vi ikke omtaler skolen på en annen måte.

Det første regnskapsåret gikk med stort pluss, og det andre året gikk med et nesten like stort minus. Skolen betaler husleie til eiendomsselskapet, og det går bra økonomisk.

Det er 37 prosent høyere søkertall til neste år enn det som er i dag. Stor tro på 65 elever, og noen av disse er dobbelttellende, slik at det kan bli 80.

Kl. 10.57 Sak 7 Sjøholt folkehøgskole (FHS)

ImF-styrets forslag til vedtak lød slik: «Generalforsamlinga takkar for orienteringa vedrørande Sjøholt folkehøgskule og tek det til etterretning.»

ImF-styreleder Gabriel Pollestad innleder:

– Vi er takknemlig for engasjementet som er vist. Det er vanskelig å vite hvordan vi skal håndtere meninger, men jeg er glad for engasjement.

Jeg må være den første til å beklage om det er noen på forrige GF som opplevde at det jeg sa knyttet til økonomi, ikke hadde tilstrekkelig alvorlighetsgrad. Jeg beklager dersom dere oppfattet at vi tar lett på saken.

Jeg anser et problem som en mulighet til å lære noe nytt, ikke som en hindring. I november 2022 visste vi ikke om kravet fra revisor om at vi måtte skrive ned verdiene på Sjøholt. Vi måtte innhente en takst om salgsverdi i stedet for teknisk verdi.

Ønsker å gi en honnør til ledelse og ansatte. 2023 har vært et innholdsrikt år med ny ImF-leder og ny daglig leder. Fantastisk engasjement og innsats fra alle ansatte. Det handler om fullt arbeid på dagtid og forkynnertjeneste på kvelder og helger. Det skår rett inn på økonomien vår.

I tillegg vil jeg berømme hele indremisjonsfamilien for måten dere har respondert på. Vi startet året med et budsjett i stor underbalanse og endte med et år som gikk nesten i balanse.

Med tanke på det som har vært av kritikk, presiserer vi at vi ikke innkaller til GF for å be om blankofullmakt, men vi har behov for å be om fortsatt tillit til å gjøre det som er nødvendig for å få økonomien på rett kjøl.

Kl. 10.50

Valg til ulike roller i GF.

Kl. 10.41

Nestleder i ImF-styret, Kjell Hauan, åpner GF.

120 utsendinger med stemmerett er siste oppdaterte tall.

Njål Skrunes, Bergens Indremisjon (BI), ber om ordet til innkalling og saksliste: – Dersom det er viktige opplysninger som blir lagt fram muntlig, må det gis rom til å stille spørsmål, og det kan være behov for en pause der delegatene får tenke seg om og snakke sammen når spørsmål som er avgjørende for sakens innhold skal belyses og til slutt stemmes over.

Kl. 10.28

«Makten er i Jesu hender» synges etter andakten,

Kl. 10.14

ImF-leder Runar Landro får ordet til en andakt:

– Jeg har kjent at jeg blir testet på viktige ting som Bibelen formaner meg om. Ved krevende ting har Bibelen særlige formaninger. I august begynte jeg på en tre måneders studium av 1. Kor 13. Det vokste fram en dyp erkjennelse av at før jeg skal bruke Bibelen som et sverd, må jeg bruke den som et speil. Det var krevende å bli speilet så kraftig av Guds ord.

Noen av oss er stolte av vår kunnskap. Vi ønsker å være Ordets folk, og så blir jeg så kraftig møtt i mitt eget liv. Om jeg har alt inne av kunnskap, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting, sier Paulus.

I møte med misjonsfolket utfordres jeg til å sette de andre høyere enn meg selv. Hvordan står det til når jeg ser meg i speilt målt med kvalitetene fra 1. Kor 13?

Det har vørt en lengsel i mitt liv at dette må vokse fram. Jeg er ikke naturlig anlagt med ydmykhet. Da er det krevende å speile seg i at det er en Åndens frukt som Gud ønsker at skulle prege mitt liv.

«La alt dere sier være vennlig …» Jeg bommer av og til på det.

1.Tim 5,1: Bruk ikke harde ord mot en eldre mann, men forman ham som en far». Nå er vi i en sammenheng der det er bejhov for å være vennlig.

2. Tim 2,14: «… pålegge dem å unngå ordkrig. …»

Jesus sier at et rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde. Den kristne menighet har en fiende, og det er dem selv.

Fil 1,27: «… står sammen i én ånd , kjemper med ett sinn for troen på evangeliet.

Ef 4,3: «Sett alt inn på å bevare åndens enhet, i den fred som binder sammen»

Vi trenger ikke å være enige om alt. Men vi skal snakke sammen på en måte som bygger broer. Bevare en åndens enhet i det vi skal snakke sammen om. Vi har gjennom tidene vært rause med hverandre, fordi det er noe som binder oss sammen, og det er evangeliet. Det har ikke mistet ett gram av sin kraft. Mennesket trenger Jesus, og det er vårt kall. Jeg gleder meg til å være en del av det.

Kl. 10.10

«Navnet Jesus» runger i salen, akkompagnert av et usedvanlig lydsterkt el-piano.

Kl. 10.05

Daglig leder i ImF, Anja Ulveseth Heggen, tar ordet til praktisk informasjon.

Kl. 09.30

Salen er i ferd med å fylles. Generalforsamlingen (GF) starter med en møte-del kl. 10.

Kl. 09.00

Registreringen av utsendinger starter utenfor konferansesalen The 2 på Scandic Flesland Airport.

YTRABYGDA: I hotell-salen med det Bildøy-klingende navnet "The 2" (!), samles utsendingene til ImFs ekstraordinære generalforsamling lørdag. FOTO: PETTER OLSEN

Hvor er de alternative løsningene for ImF?

KOMMENTAR Det er sjelden lurt å svare på noe annet enn det som er spørsmålet.

Lørdag formiddag samles drøyt 130 utsendinger til ekstraordinær generalforsamling for ImF i Bergen. I innkallingen er det lagt fram to forslag til vedtak. Det ene er at ta orienteringen i sakspapirene om Sjøholt folkehøgskole (FHS), «til etterretning». Det andre handler om forbundsøkonomien og ber om at delegatene «gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka».

Sjøholt

Diskusjonen i forkant har i stor grad dreid seg om Sjøholt FHS. Grunnen er at ImF-styret, i sakspapirene, som kjent kommer med en beklagelse for deler av denne saksbehandlingen.

På Synspunkt-plass i nr. 01/24 og 02/24 i Sambåndet har jeg omtalt hvilken informasjon som har vært tilgjengelig for misjonsfolket fra 2011 og fram til i dag om etableringen av skolen og utviklingen av prosjektet. Poenget har vært å vise at det fantes både tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid til at både ImF-ledelsen og eksempelvis kretsene i ImF kunne ha dratt i nødbremsen dersom de ønsket det, med mulighet også for å minimere tap.

Økonomi

Hovedgrunnen til at ImF-styret har innkalt til ekstraordinær GF er sak nummer to – den økonomiske situasjonen. Sakene henger riktignok sammen, ettersom Sjøholt FHS – sammen med satsingen på Awana – fremstilles som hovedgrunnen til de økonomiske utfordringene.

Men det gjøres også klart at «det er fra styrets side ikke lagt opp til en behandling av selve opprettelsen av Sjøholt folkehøgskole, ei heller drøftelser vedrørende videre drift av skolen.»

Hovedsaken fra ImF-ledelsens side er å legge fram en plan for bærekraftig økonomi- og å skissere noen satsinger som det kan muliggjøre (se øverste lenke). Om man ser bort fra likviditeten, er ImFs økonomi bunnsolid. Selv med et underskudd på nesten 35 millioner kroner i 2022 som følge av at verdien av Sjøholt-anlegget måtte nedskrives, plasserer proff.no barometernålen for soliditeten (egenkapitaldekningen) på høyeste nivå.

Likviditet

Men likviditeten, kontantene i kassen, er et akutt problem, noe Sambåndet har skrevet om flere ganger. For å bedre situasjonen «vil vi … være avhengig av å selge noen av våre eiendelen», understrekes det i saksutredningen.

Allerede på GF i 2022 var styreleder Gabriel Pollestad klar på at «vi har en utfordring med de pengene som skal betale regninger og lønn hver måned». Og i Sambåndet nr. 07/23, som kom ut 18. oktober, gjorde ImF-leder Runar Landro det klart at ImF må selge eiendom for å komme ned på et forsvarlig utgiftsnivå.

Etter at nyhetssaken fra Sambåndet ble plukket opp av Dagen (01.11.23), kom flere forståsegpåere på banen med kritikk av misjonsorganisasjoners eiendomsforvaltning (dagen.no 23.11.). I sakspapirene til GF framholder da også ImF-ledelsen at det «faller utenfor ImF sin kjernevirksomhet … å drifte eiendommer for utleie», slik det er tilfelle med salgsobjektet Betania Laksevåg.

Eiendomssalg

At misjonsorganisasjoner selger eiendom for å få økonomien på rett kjøl, er ikke noe nytt. Etter store underskudd i tiden 2016 til 2018, startet eksempelvis Normisjon en snuoperasjon der eiendomssalg inngikk som en vesentlig del for å få overskudd i 2020 og 2021.

Stavanger misjonsmenighet har til og med revet sitt 62 år gamle bygg og inngått samarbeid med en eiendomsutvikler om gjeldfrie lokaler i et nytt næringsbygg på samme tomt. Dette bare for å nevne noen av mange eksempler som kunne vært trukket fram.

Kritikk

I tiden før GF har to tidligere sentrale indremisjonsledere, Karl Johan Hallaråker (12.02. og intervju) og Ingebrigt Sørfonn (17.02.), i Dagen kritisert ImF-ledelsen. Det som forundrer meg når jeg leser Hallaråker og Sørfonn, er for det første at de ikke i det hele tatt er opptatt av den akutte økonomiske situasjonen som ImF befinner seg i, og som er hovedsaken for GF.

For det andre skuffer det meg stort at de i sin offentlige kritikk av Sjøholt-prosjektet, ikke tar innover seg at Sjøholt FHS faktisk er i drift, og den betydningen den har for elever, foreldre og ansatte.

Les mer: «Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser» (leserinnlegg fra assisterende rektor på Sjøholt FHS)

Ubesvart

Jeg forutsetter at både Hallaråker og Sørfonn er klar over vurderingene fra ImF-ledelsen om at eiendomssalg er nødvendig for å styrke likviditeten. Når de da er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger.

Når de er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger

Slik vi må forstå ImFs tidligere generalsekretær, gjør han det nærmest til et samvittighetsspørsmål for delegatene å ikke stemme for ImF-styrets forslag til vedtak i økonomisaken. «Å forventa at misjonsfolket skal ta ansvar for slikt er uforståeleg!», skriver han. Utsendingene til GF trenger i det hele tatt ikke ImF-styrets «til dels luftige forslag om løysingar», mener faktisk Hallaråker.

Så hvordan mener Karl Johan Hallaråker at forbundet skal betale sine regninger framover? På forsommeren skal ImF eksempelvis etter planen tilbakebetale et lån på tre millioner kroner til Framnes Eiendom. Ifølge nyeste regnskapsrapport tilsvarer bare det brorparten av forbundets kontantbeholdning (3,7 millioner kroner per 6. januar 2024).

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana? Det er alvoret i den kortsiktige situasjonen – dersom forbundet ikke tilføres kontanter.

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana?

Gransking

Når det gjelder økonomien, er Hallaråker og Sørfonn i stedet kun opptatt av pengene som er brukt. Hallaråker: «ImF treng faktisk ei uavhengig gransking av heile situasjonen», «Organisasjonen må også få på plass ein kontrollkomité».

Når Sørfonn får spørsmål av Dagen om hva som er alternativet til å selge eiendommer, siteres han slik: «Det er det kontrollkomiteen og en grundig økonomiplan ville vist.» Ja vel?

Stryk

Det står både delegater og ImF-ledelse fritt til å legge fram forslag om slike ting. Men granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller. Og det er det spørsmålet som må besvares på kort sikt, noe annet står til stryk.

Granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller

ImF er misjonsfolket stor takk skyldig for det sjusifrede håndslaget de har gitt i form av gaveøkning i løpet av 2023. La oss håpe at noe av den ånden også får prege den ekstraordinære generalforsamlingen.

TV-NYHETER: Bjarte Ystebø (t.v.) og Johnn R. Hardang i et av Bedehuskanalens TV-studio i Øygarden.. FOTO: GEIR JENSEN

Bedehuskanalen skal rapportere fra Israel

Mandag 2. september skal Bedehuskanalen være på lufta med sin første nyhetssending, produsert i samarbeid med Bjarte Ystebø-selskapet 2323 Media AS.

Nyhetssendingen har fått navnet «TV12 Nyhetene».

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse, uttaler ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen, Johnn Hardang, i en pressemelding.

Redaktøren påpeker at egne nyhetssendinger har vært en tanke helt siden man begynte å planlegge den kristne TV-kanalen.

– Etter å ha vært på lufta i snart to år, ser drømmen ut til å kunne bli virkelighet. Vi er både spente og forventningsfulle, men først og fremst takknemlige, fortsetter Hardang.

Samarbeidsavtale

Bedehuskanalen har signert en samarbeidsavtale med 2323 Media AS, som har Bjarte Ystebø som daglig leder og styreleder. Selskapet ble stiftet 12.08.22 og registrert i Brønnøysund 09.11.22. Selskapets vedtektsfestede formål er medieproduksjon.

– Å produsere nyheter for TV er et stort og ressurskrevende prosjekt både økonomisk og innholdsmessig. Og vi er svært glad for den samarbeidsavtalen vi nå har signert med Bjarte Ystebø og 2323 Media AS, som blir produksjonsansvarlig for TV12 Nyhetene. De skal etablere både studio, redaksjon og en nødvendig infrastruktur som skal til for å gjøre produksjonen av gode nyhetssendinger mulig. For dette er noe vi ønsker å gjøre skikkelig, framholder Hardang.

Kostnadskrevende

Redaktøren legger ikke skjul på at det er en kostnadskrevende satsing.

– Men det er lagt et godt fundament for finansiering av disse nyhetssendingene for det første året framover. Og så satser vi på at responsen fra våre seere er slik at «TV12 Nyhetene» på sikt kan finansieres på en ordinær måte innenfor TV12 Norge AS sitt driftsbudsjett.

Israel

Hardang kan også fortelle at nyheter fra Israel blir en sentral del av TV12 Nyhetene. Det skal ansettes en person som både skal bo i Israel og rapportere fra Israel.

– I en tid som dette, og ikke minst i lys av den situasjonen som i dag er rådende i Midtøsten, ser vi et stort behov for en ny stemme fra Israel og Jerusalem. Og dette tror vi skal føre til at TV12 Nyhetene vil bli lagt merke til langt utenfor Bedehuskanalens nåværende grenser. Lykkes vi med disse nyhetssendingene, ser jeg også her et stort potensial for fortsatt vekst i arbeidet med Bedehuskanalen, sier Johnn Hardang.

Ti minutter

TV12 Nyhetene blir en ti minutter lang sending som skal gå på lufta fem dager i uka, med premieretidspunkt tidlig på kvelden. Nyhetssendingen vil også bli sendt senere på kvelden, kanskje også neste morgen eller formiddag.

Nå venter et halvt år med forberedelser, tilrettelegging og hardt arbeid, både for 2323Media AS og i Bedehuskanalen, heter det i pressemeldingen.

Pressemeldingen er redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

POTENSIAL: Jeg håper så inderlig at mine venner i Indremisjonsforbundet også kan ha blikket til en pedagog og se potensialet som ligger i Sjøholt folkehøgskole, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen (t.h.). Her sammen med rektor Lars Johan Klokk. FOTO: PETTER OLSEN

«Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser»

LESERINNLEGG Jeg ønsker med dette å gi skolen et fjes og dele litt av historiene til oss som jobber ved skolen, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen ved Sjøholt folkehøgskole.

Kong Harald sa en gang at det sies at visdommen kommer med alderen, før han fortsatte med å si: «Men min erfaring er at alderen ofte kommer alene.» Det opplever jeg stemmer med de siste ukers uttalelser fra Karl Johan Hallaråker og Ingebrigt Sørfonn.

Jeg ble frelst inn i en indremisjonssammenheng for snart 14 år tilbake i tid, og jeg har siden den gang hatt et tett, nært og kjært forhold til ImF. For tre år siden opplevde jeg og min familie et konkret kall om å rykke opp, flytte til Sjøholt og begynne å jobbe ved Sjøholt folkehøgskole. Dette var ikke bare enkelt, særlig for de to små i familien, men vi opplevde at Gud kalte. Da ble det boligjakt, oppstart i ny barnehage, flytteesker og alt kaos som hører med.

For tre år siden opplevde jeg og min familie et konkret kall om å rykke opp

Vi rykket altså opp, en familie på fire, for at jeg skulle begynne å jobbe ved Sjøholt folkehøgskole. Dette gjorde vi fordi vi har tro på prosjektet. Vi har tro på at Sjøholt folkehøgskole kan være et diakonalt redskap, en trygg og god havn for ungdommer som ennå ikke er helt klar for videre skolegang etter ti års grunnskole. Vi sier det ofte til hverandre i kollegiet: «Vi skal være Jesu hender og føtter for disse ungdommene». Vi har tror på at Gud vil noe med skolen.

Jeg har hele veien vært stolt av å være en del av ImF, en organisasjon som er modig nok til å satse på ungdommer. Jeg blir så utrolig lei meg når jeg leser overskriften i Dagen og videre i Sunnmørsposten, at Sjøholt har blitt et skjellsord. Jeg trodde vi var et forbund, en gjeng som står sammen i medgang og i motgang.

Jeg trodde vi var et forbund, en gjeng som står sammen i medgang og i motgang.

Skolebygget står, og skolen er i drift. Det får man ikke gjort så mye med. Vi må sammen finne løsninger, gode løsninger. At man da går ut i mediene og sier at Sjøholt har blitt et skjellsord, er en katastrofe! Jeg skjønner ikke hva det skal tjene til? Hva tenker man at man oppnår med dette?

Jeg ser for meg den flotte stabben jeg til daglig jobber med på skolen. Jeg ser for meg Wenche på kjøkkenet som sender meg boller hjem fra jobb, fordi det er sykdom hjemme. Jeg ser for vaktmesteren vår, Tormod, som står opp kl. 04.30 for å kjøre en enkelt elev til tidligflyet. Jeg tenker på de flotte elevene våre, ikke bare i år, men også de to foregående årene. Jeg tenker på elevene jeg har fått klem av etter endt skoleår. Jeg tenker på alle de foreldrene vi har fått en takk fra. Jeg klarer ikke helt å se skjellsordet?

Jeg klarer ikke helt å se skjellsordet?

Jeg skjønner, som alle andre, at dette handler om økonomi, men det er kanskje her alderen har vist seg å komme alene? For her handler det også om mennesker. Jeg ønsker med dette å gi skolen et fjes og dele litt av historiene til oss som jobber ved skolen. Husk på oss, husk på elevene vi har, og husk at vi ønsker å rekruttere elever også for fremtiden. Både Sørfonn og Hallarårker er varmt velkommen på besøk for å se skolen med egne øyne, og jeg lover at dere skal bli tatt godt imot.

Jeg er pedagog av utdanning. Når man kommer inn i et klasserom, er ofte de første elevene man legger merke til, de elevene som bråker, forstyrrer undervisningen og utagerer. Som pedagog vet jeg at disse elevene ikke mener å forstyrre undervisningen og ødelegge for alle andre. Jeg vet at det alltid ligger noe bak, og jeg vet at også disse elevene har et enormt stort potensial! Det er min jobb å se forbi uroen og se selve eleven.

Det er min jobb å se forbi uroen og se selve eleven.

Jeg håper så inderlig at mine venner i Indremisjonsforbundet også kan ha blikket til en pedagog og se potensialet som ligger i Sjøholt folkehøgskole. Jeg håper at vi faktisk kan være et forbund, og at dere kan heie på oss og be for oss.

Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser.

Ruben Lie Monsen, assisterende rektor ved Sjøholt folkehøgskole.

Les mer: «Alle burde kjenne til …» (kommentar om utviklingen i Sjøholt-prosjektet) NY: «Hvor er de alternative løsningen for ImF?» (kommentar til kritikk av ImF)