AFRIKA: Ifølge Åpne Dører er Nigeria fortsatt episenteret for volden fra islamistiske grupper som dreper kristne. Bildet er fra en flyktningleir for kristne i delstaten Benue i det østlige Nigeria. FOTO: ÅPNE DØRER

Presset på kristne øker verden over

/0 Kommentarer/i /av

World Watch List 2026 viser at forfølgelsen av kristne fortsatt er på et rekordhøyt nivå. Samtidig opplever Åpne Dører at det er vanskelig å selge slike nyheter til vanlige medier i Norge.

World Watch List (WWL) 2026, den årlige rapporten som Åpne Dører gir ut og som dokumenterer forfølgelse av kristne, lanseres onsdag 14. januar.

1 av 7

– Det er fortsatt høy grad av forfølgelse og lite som har endret seg, slår faglig leder Ole Petter Erlandsen i Åpne Dører fast overfor sambåndet.no.

Ifølge tallene i rapporten lever 388 millioner kristne i områder med høy grad av forfølgelse. Det vil si at 1 av 7 kristne.

Panelsamtale

– Ved årets lansering prøver vi å fokusere på hvorfor er det så vanskelig å selge disse nyhetene til vanlige medier i Norge. Vi har invitert noen personer til å ha diskusjon rundt det, forteller Erlandsen.

De som er invitert til å være med i en panelsamtale om hvordan norske medier dekker forfølgelsen av kristne i verden, er redaktørene Mari Skurdal (Klassekampen), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land) og Danby Choi (Subjekt).

Lite opptatt av tro
– Hvorfor tror dere det er så vanskelig å selge nyheter om forfølgelsen av kristne?

– Jeg tror det skyldes flere forhold, men jeg tror at norsk kultur og norsk offentlighet er lite opptatt av tro, og man snakker heller om politiske eller økonomiske grunner, kamp om ressurser eller etniske konflikter. Man ser at det er vold, men man forstår ikke at det er vold fordi at noen har konvertert, for eksempel.

At noen kan tenke seg å drepe for at noen har en annen tro, er vanskelig å forholde seg til, reflekterer Erlandsen og legger til:

– Kanskje er det også en uvilje mot å gå inn i en debatt hvor det kan komme til å virke som man mener at den kristne troen er bedre enn andre religioner.

WWL: Ole Petter Erlandsen er faglig leder i Åpne Dører. Bildet er fra 2022. FOTO: KPK

Syria
Selv om lite har endret seg i forhold til i fjor, trekker Erlandsen frem Syria som et land der det har blitt mer utrygt etter maktovertakelsen til islamistgruppen HTS (Hayat Tahrir al-Sham) ved et kupp i desember 2024.

– Kristne hadde en viss beskyttelse under Bashar al-Assad selv om det var utrygt også da. Under de nye makthaverne har det vært mer vold, også mot kristne, på ulike nivåer i landet. De har også vedtatt islamisering av landet. På grunnlag av det ser ikke utsiktene så lyse ut, resonnerer den faglige lederen.

Afrika
Noe annet som Åpne Dører har påpekt over tid i WWL, og som også fremheves i årets rapport, er islamistiske grupper i Afrika som sprer seg stadig lenger sør på kontinentet, helt til Mosambik.

WWL 2026 rangerer også land etter alvorlighetsgraden av diskrimineringen og forfølgelsen. Ifølge rapporten har volden og forfølgelsen i Afrika sør for Sahara økt kraftig. Hele 14 av landene på World Watch List befinner seg her.

Voldspoeng

Landene i regionen har i dag et gjennomsnitt på 88 av 100 mulige voldspoeng, ifølge Åpne Dørers metodologi og poengberegning. For ti år siden hadde de 49 av 100 mulige voldspoeng.

Her nevnes land som Sudan, hvor alle lider, men kristne har det særlig vanskelig, på grunn av borgerkrigen og matmangel, Kamerun hvor islamismen sprer seg særlig i de nordlige delene, og Burkina Faso, der 150 kristne har blitt drept og mer enn 100 kirker og offentlige kristne eiendommer har blitt ødelagt eller stengt som følge av islamistisk terror.

FORFULGT: Rifkatu er en av tusenvis av kvinner i Nigeria som er blitt forfulgt for sin tro. Her er hun sammen med andre kvinner på et krisesenter. FOTO: ÅPNE DØRER

Nigeria
– Fortsatt er Nigeria episenteret for volden fra islamistiske grupper som dreper kristne, sier Erlandsen.

Rapporten inneholder et eget avsnitt om Nigeria. I juni i fjor ble det kristne jordbrukssamfunnet Yelwata i delstaten Benue angrepet i fire timer av muslimsk fulani-milits, som skjøt eller brente i hjel 258 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn.

Landet topper statistikken over hvor mange som er blitt drept for sin tro. I fjor ble 3490 drept for sin tro i Nigeria, en oppgang på mer enn 10% fra året før.

Det er også mange flere drepte sammenlignet med Kongo, som kommer etter Nigeria på listen. Der ble 339 drept på grunn av sin tro.

India
India blir også nevnt spesielt i rapporten. Der har det vært en forverring av trosfriheten over flere år. Det regjerende BJP-partiet ønsker å gjøre India til en hinduistisk stat. Kristne og muslimer blir omtalt som forrædere.

Ifølge en av Åpne Dørers partnere, Rajastan, angriper hindunasjonalister kristne samlinger og anklager pastorer for falske konverteringer. Politiet presses av ekstremistene til å registrere falske saker og arrestere pastorer og troende.

Lovverk og teknologi
– Det vi også trekker frem, er at man bruker lovverk og teknologi for å gjøre kristne tause. Man stenger møteplasser og overvåker. Det er en trend som har tatt seg opp de siste årene i flere land, som for eksempel Kina, sier Ole Petter Erlandsen.

På grunn av at myndighetene i Kina bruker mye krefter på å få kirkene til å innordne seg, har de kirkene delt seg opp i smågrupper som møtes lokalt og illegalt.

Algerie

Algerie er et annet land hvor det er vanskelig for kristne å samles. Alle protestantiske kirker i Algerie er egentlig stengt, unntatt en kirke i Béjaïa.

I april i 2025 raidet politiet kirken. En gruppe på ti kristne var samlet. Mobiltelefoner ble konfiskert, og de kristne ble arrestert og utsatt for flere timer lange avhør. Kirken ble forseglet og stengt samme dag.

Lyspunkter
Årets WWL lister også opp noen lyspunkter. I Sri Lanka har det vært forbedringer i myndighetenes behandling av kristne. Det har ført til redusert diskriminering og bedre tilgang til rettsapparatet.

Dermed har landet falt fire plasser på Åpne Dørers lister og er nå helt nede på 65. plass.

Et annet lyspunkt er Bangladesh. Etter at statsminister Sheikh Hasina måtte gå av i august i 2024, har situasjonen roet seg. Det kan se ut som islamiseringen har stanset opp eller gått noe tilbake, og overgangsregjeringens leder, nobelprisvinneren Muhammad Yunus, har offentlig understreket betydningen av religionsfrihet.

For sammenligning: Les om WWL for 2025.

LYNGDAL: Utdanningsdirektoratet mener ImF har fordel av at østsiden av denne broen er fundamentert på en eiendom som ImF har den formelle hjemmelen til. Nå bygges det bro over uenigheten. FOTO: PETTER OLSEN

Million-krav mot KVS Lyngdal kan snart bli lagt bort

/0 Kommentarer/i , /av

Bare formaliteter gjenstår før Utdanningsdirektoratet kan frafalle kravet om at KVS Lyngdal skal tilbakebetale nesten 2,8 millioner i statstilskudd.

I en tilsynsprosess har Utdanningsdirektoratet (Udir) hevdet at skoleeier ImF har fordeler av broen som skolen bygde i 2023. Dette fordi den ene halvdelen av broen står på en eiendom som ImF har den formelle hjemmelen til.

Krav

Selv om skolen har vist til at ImF har fraskrevet seg alle rettigheter til eiendommen, og at elevene har nytte av broen, har Udir fastholdt at skolen må tilbakebetale 2,77 millioner kroner i statstilskudd. Dette tilsvarer halvparten av kostnadene med broen.

Sambåndet brakte nyheten om kravet i nr. 2/25, som kom ut 19. februar i fjor, og har fulgt saken siden. KVS Lyngdal har klaget på vedtaket, og Udir har oversendt saken til Kunnskapsdepartementet (KD) for endelig vurdering.

UNDERVISNING: Broen brukes som trygg kryssing av fylkesveg over til utendørs undervisningsareal. FOTO: PETTER OLSEN

Overføring

Parallelt med dette er det satt i gang et arbeid med å overføre hjemmelen fra ImF til skolen, slik Sambåndet skrev i nr. 3/25 (19. mars). Klagebehandlingen er satt på pause i påvente av en slik overføring.

I brev av 12. juni 2025 vurderte Udir det slik at «pålegget og grunnlaget for tilbakebetalingskravet anses som rettet dersom hjemmelen til eiendommen overføres til skolen».

Konsesjon

Status nå kommer fram i et offentlig brev av 29. desember i fjor. Her skriver skolens advokat at Lyngdal kommune og Statsforvalteren har gitt nødvendig konsesjon, og at skjøter og andre papirer er oversendt til Statens kartverk. Det er her den formelle registreringen av hjemmelsoverføringen skjer.

Avgift

KVS Lyngdal AS må da betale en dokumentavgift til staten, en kostnad som skolens advokat har påpekt at ellers kunne ha vært brukt til «skolens drift og for dens elever». Advokaten anslo i mars i fjor at avgiften ville bli på to millioner kroner.

Etter dette er det innhentet en verditakst på eiendommen.

Lavere beløp

– Dersom denne taksten blir lagt til grunn, blir dokumentavgiften på 1,25 millioner kroner, opplyser styreleder i KVS Lyngdal AS, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Det er i så fall 1,5 millioner kroner mindre å betale enn kravet fra Udir.

TROSFORMIDLING: Awana jobber med flere ressurser til foreldre. Her er undervisingsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana på Awana DNA-konferansen 22. mars 2025. FOTO: PETTER OLSEN

Fra Awana: Fire forslag for foreldre

/0 Kommentarer/i , /av

Awana er i gang med tre prosjekter som skal hjelpe foreldre med trosformidling - i tillegg til samarbeidet om foreldregrupper.

ImF-eide Awana Norge har tro i hjemmet som et av sine satsingsområder og har flere prosjekter på gang som kan være ressurser og hjelp til foreldre for å dele troen med sine barn.

– Vi ser at hjemmene er en nøkkel for å nå frem til barn og unge. Hjemmet har to til tre ganger så stor påvirkning på barn og unges tro som det kirker og bedehus har. Hvis hjemmet ikke får til trosformidling, er inngangen til tro vanskelig for barn og unge. Awana ønsker derfor å satse på ressurser for foreldre og for tro i hjemmet, sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana til sambåndet.no.

Foreldrenettverk
Én slik ressurs, som Awana tilbyr i samarbeid med Familiefokus (Ungdom i oppdrag) og Fribu (Frikirkens barn og unge), er Tro i familien, et nettverk med foreldregrupper der medlemmene deltar på en familieleir i Familiefokus og på to webinarer og to regionale samlinger i løpet av året. Sambåndet skrev om dette i nr. 4/25.

– Det er ganske mange foreldrepar som har blitt med i nettverket. De får undervisning og blir utfordret med tanke på spørsmål som handler om å dele tro i hjemmet. Det er veldig spennende det som skjer, sier Singstad Djupvik og legger til:

– Så får vi et fellesskap mellom disse foreldrene, slik at de kan få styrke og inspirasjon med tanke på å leve ut troen i hjemmet.

Snakkebok
En annen ressurs som hun jobber med, er en snakkebok for foreldre, som handler om å få i gang hverdagssamtaler og trossamtaler i hjemmet. Singstad Djupvik forteller at manuset er ferdig, og at de nå jobber med utgivelsen.

Boken er delt i fem bolker med emner som familiekultur og samspill, hva som trigger og hva som hindrer gode samtaler, hva vi har med oss inn i en god samtale, konflikt og det å snakke om tro, og den har spørsmål til ettertanke og samtale.

– Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær, fremholder Singstad Djupvik.

Foreldreapp
Awana jobber også med en foreldreapp. Den skal ifølge Singstad Djupvik inneholde blant annet undervisning og samtaleopplegg for foreldre, forslag til familietid og forslag til kveldsrutine.

– Dette er nå under utvikling, så vi vet ikke helt hvordan den endelige utformingen blir. sambåndet.no skrev 27. mars i fjor om at dette så vidt var satt i gang.

«Foreldreboka»
I 2013 var Singstad Djupvik redaktør og medforfatter av en foreldrebok som handlet om å dele tro i hjemmet. Den var gitt ut i et samarbeid mellom ImF, Normisjon. NLM, Bibelleseringen, Misjonskirken Ung, Fribu, Pinse Ung, Willow Creek og Familiefokus.

Pinse Ung har tatt kontakt med Awana for å høre om man kan lage en oppdatert versjon.

– Vi samarbeider derfor om å bruke dette stoffet til en studiebok for foreldre og for foreldregrupper, forteller undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana Norge.

ÅRSOPPGJØR: sambåndet.no leses både på mobiltelefon, datamaskin og nettbrett. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Nettstedet sambåndet.no vil få hyppigere oppdateringer i 2026 enn det som har vært strategien så langt.

Nyhetsnettstedet til bladet Sambåndet hadde nesten 63.000 visninger (62.739) i 2025 (se faktaboks nederst) for hva de ulike måleenhetene betyr). Analyseverktøyet Google Analytics (GA, versjon GA4) presenterer det som en økning på nesten 61 prosent sammenlignet med hele året 2024 (39.023).

Alle sammenligninger med 2024 må imidlertid tas med en klype salt ettersom en omlegging av systemene til GA kan ha gjort at tallene for 2024 ikke er fullstendige.

Brukere

Antallet aktive brukere i 2025 er på nesten 33.000 (32.653). For å illustrere dette tallet, kan vi si at det er noe flere enn alle som bor i eksempelvis Hamar.

Med vekt på forbeholdet nevnt over, slår det ut som en økning på nesten 100 prosent fra 2024 (16.379).

Hendelser

GA er mer opptatt av hendelser enn visninger. Denne måleenheten viser hva brukerne gjør på nettsiden, så som å åpne enkeltartikler.

I 2025 var det litt over 219.000 hendelser (219.063) på sambåndet.no. Det rapporteres som en økning på 68,5 prosent fra 2024 (130.032).

Leser om folk

Fire av de mest leste artiklene i 2025 handler om personer knyttet til ansettelsesforhold. Aller mest lest er saken om innsettelsen av Jarle Haugland som generalsekretær (20.09.25).

Denne korte nyhetsartikkelen ble publisert bare minutter etter at forbønnshandlingen hadde funnet sted.

Noen få klikk etter følger den forutgående breaking news-saken om at Haugland var ansatt (31.03.25). Artikkelen hadde form av et lengre intervju med den da påtroppende generalen.

Og at folk liker å lese om folk, bærer også de neste plassene på listen preg av.

Ansettelser

Like bak sakene om ny generalsekretær kommer nyheten om at Johan Halsne hadde sagt opp som kretsleder i ImF Sunnmøre for å begynne i tilsvarende stilling i ImF Rogaland (29.01.25).

Ansettelsen av Nils Fredrik Rifsgård som misjonsleder følger et hundretalls klikk bak der igjen (17.03.25).

Foruten selve nyhetspoenget hadde også disse to artiklene intervju med henholdsvis Halsne og Rifsgård.

Arrangement

sambåndet.no direkte-rapporterte fra generalforsamlingen til ImF 20. september, og denne lange artikkelen inntar femteplassen blant de mest leste sakene i 2025. Det innbyr til gjentakelse av dette spesielle formatet.

Bare noen få klikk bak følger nyheten om at UL i 2026 legges til KVS Lyngdal (08.10.25), med konsekvenser også for Lyngdal bibelcamp.

Israel

Siden Hamas gikk til krig mot Israel 7. oktober 2023, har sambåndet.no publisert en rekke artikler om Israel.

Like bak nyheten om UL følger artikkelen om interne Hamas-dokumenter som påviste at terrororganisasjonen bruker sykehus på Gaza til militære formål (12.09.25).

Skoler

ImF og indremisjonsfamilien generelt er en stor skoleeier. Artikkelen om skolestarten i august 2025 følger like bak den meste leste Israel-saken.

Det er oppmuntrende, for det er mye arbeid å samle inn opplysninger fra de ulike skolene.

Vi merker oss ellers at leserne også finner det interessant å bli mer kjent med Sambåndet og skribentene. Om oss-seksjonen i sidemenyen avslutter ti-på-topp-lista for 2025.

Personvern

For at opplysninger som dette skal bli registrert, må brukerne ha gitt sin tillatelse til at deres bruk av en nettside blir målt (personverninnstillinger).

Hele 25,6 prosent av trafikken til sambåndet.no i 2025 rapporteres bare som «Sambåndet», uten at det er mulig å se hvilke artikler det gjelder. Denne anonyme gruppen er dermed den «aller mest leste artikkelen» i fjor (16.027 visninger).

Teknologi

GA registrerer også hvilken type skjerm brukerne anvender når de leser sambåndet.no. 52,5 prosent bruker mobiltelefon, 44,7 prosent datamaskin og bare 2,8 prosent nettbrett.

Geografi

Oslo holder stand som den byen der sambåndet.no leses mest (19,25 prosent), fulgt tettest av Bergen (12,25 prosent). Deretter kommer Stavanger, Trondheim, Ullensaker, Kristiansand, Ålesund, Øygarden og Sandnes.

Redusert frekvens

4. desember i fjor brakte sambåndet.no nyheten om at budsjettet for ImF i 2026 inneholdt betydelige kostnadskutt. Blant annet vedtok ImF-styret, som utgiver av Sambåndet, å kutte antall utgivelser av bladet i papirformat og som e-blad, ned til fire i 2026.

Til sammenligning kom bladet ut åtte ganger i 2023 og 2024. I fjor kom det åtte trykte utgaver og i tillegg én ren digital utgave (nr. 9/25).

Endret strategi

Fram til nå har redaksjonen, så langt de har vært mulig av konkurransehensyn, prioritert å publisere de beste nyhetssakene i bladet. Når vi i år bare skal ha fire utgivelser, må vi i større grad publisere nyheter direkte på sambåndet.no.

Vi vil se på hvordan innholdet i papir-/e-bladet skal tilpasses en situasjon med lavere utgivelsesfrekvens, men kan love at det fortsatt blir mye solid og aktuelt innhold.

Ny plattform

I tillegg vil vi jobbe med å utvikle et redaksjonelt nyhetsbrev som vil bli sendt ut til abonnenter minst én gang i måneden. Dette vil kunne innehold eksklusive artikler. Dette vil vi komme tilbake til.

Les også: Ny dag for Sambåndet? (07.01.26)

Måling

  • Visninger: Viser hvor mye trafikk en nettside har, altså hvor mange som gikk inn på siden.
  • Aktive brukere: Innebærer en person som blir værende på nettsiden i mer enn ti sekunder og/eller ser på mer enn én side eller artikkel.
  • Hendelser: Måler handlinger brukerne foretar seg når de er inne på nettsiden.

OMSTRIDT: Nicolas Maduro var, som president i Venezuela, sammen med Russlands president Vladimir Putin på feiring av "Frihetens dag" 7. mai 2025. FOTO: www.kremlin.ru/Wikimedia Commons

Fryktens tid

/0 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR I Bibelen skal det visst stå «Frykt ikke» eller «Vær ikke redd» så mange ganger som det er dager i året. Det kan trenges når verden virker utrygg og farlig og det er mange grunner til å være redd.

Dette er en kommentarartikkel der innholdet representerer ytringer som står for skribentens regning.

Fra min lille virkelighet i Norge virker verden fredelig og god. Jeg opplever at jeg har det jeg trenger materielt, jeg har til og med råd til å reise til andre kontinenter. Jeg har en jobb jeg trives i, og jeg har gode venner.

Trygghet
Når jeg går ute, er jeg ikke redd for at militæret, politiet eller kriminelle skal gjøre meg noe, for jeg har ikke erfart at det er noe å være redd for. Jeg kan være med på å velge hvilke politikere som skal styre Norge, uten å være redd for de som stemmer på andre politikere enn det jeg gjør. Jeg kan engasjere meg i organisasjoner uten store problemer.

I det hele tatt er jeg ikke redd for å bli forfulgt for den jeg er, det jeg står for og det jeg mener. Ikke minst kjenner jeg bare til å leve i fred og uten vold, og det er nok derfor jeg kjenner meg så trygg.

Paradis

De gangene jeg har fått litt kjennskap til hva krig er for noe, er når jeg har møtt og snakket med mennesker som har flyktet fra krig. Når jeg nå har beskrevet min lille virkelighet, kan det høres ut som jeg lever i paradiset. Sammenlignet med det store flertallet av verdens befolkning så gjør jeg kanskje det.

Venezuela
Likevel betyr ikke det at jeg ikke kan kjenne på frykt. Vi har nettopp gått inn i et nytt år, 2026. Det har begynt dramatisk og voldelig med at Norges allierte, stormakten USA, angriper Venezuelas hovedstad Caracas med bomber og helikopter og fanger landets president og fører han til USA.

Folkerettsjuristene Cecilie Hellestveit og Geir Ulfstein er overfor NRK klare på at det er et alvorlig brudd på folkeretten. Ulfstein fremholder at en av de mest grunnleggende reglene i folkeretten er forbud mot bruk av militær makt mot en annen stat. Også det å ta et annet lands statsleder til fange innebærer en krenkelse av folkeretten, selv om denne statslederen ikke skulle være legitimt valgt.

Andre konflikter

Stormakten Russland som Norge ikke er alliert med, bomber og kriger fortsatt i Ukraina for å okkupere landet og få innsatt et russiskvennlig regime der.

Sudan, Kongo, Yemen og Myanmar er andre land, bare for å nevne noen, hvor det er brutal krig og konflikt.

Flere kriger
En periode gikk antall kriger ned i verden. Nå øker antallet kriger. Ifølge rapport fra Institutt for fredsforskning (Prio), «Conflict Trends: A Global Overview», var 2023 et av de mest voldelige årene siden slutten av den kalde krigen. Det ble registrert et rekordtall på 59 konflikter. Det betyr mer vold, utrygghet og mer lidelse.

Og det er ikke bare mennesker som lider på grunn av dette. Naturen, miljøet, klimaet, dyrene, plantene og trærne lider også på grunn av alle disse væpnede konfliktene. Det er mer enn nok til å bli redd av.

Færre demokratier
Noe annet som også er til å bli redd av, er at antall demokratier er på vei nedover. Flere land som har vært demokratiske, er det ikke lenger. De har gått mot autokrati eller diktatur.

Tall fra «V-Dem Democracy Report 2025» viser at i 2004 levde 51 prosent av verdens befolkning i demokratier, mens det i fjor bare var 28 prosent.

Det får meg til å spørre om hvor lenge jeg kan ta den friheten som jeg har, som en selvfølge.

I 2004 var det 26 land som gikk i demokratisk retning, mens tallet for 2024 var 19 land. I 2004 var det 12 land som ble mer autokratiske, mens det i 2024 er 45 land som har gått i mer autokratisk retning.

Det får meg til å spørre om hvor lenge jeg kan ta den friheten som jeg har, som en selvfølge.

Stormakter

Jeg bor i et land som grenser til en stormakt som har invadert og vil okkupere et annet naboland. Jeg bor i et land som er alliert med en annen stormakt som ikke har respekt for internasjonal lov og rett og følger den sterkestes rett, siden de går inn militært i et annet land på egen hånd fordi de kan det, uten å ta hensyn til resten av verdenssamfunnet.

Det er et eksempel på at det er stormaktene, ikke FN, som legger premissene for internasjonal politikk, lov og rett.

Innimellom kjennes det som om vi lever i fryktens tid.

Slikt kan man bli utrygg av og lure på om man kommer til å miste freden og friheten som så mange mennesker i verden ikke har. Innimellom kjennes det som om vi lever i fryktens tid, en tid der menneskene er redde for hverandre, særlig hverandres ulikheter.

Jesu ord
Nettopp i en slik situasjon trenger vi daglig å høre Jesu ord: «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!». Vi trenger å få det inn med teskje for at det skal gå inn i kroppen, og for at ordene skal bli en del av oss.

Nettopp i en slik situasjon trenger vi daglig å høre Jesu ord.

Slik kan vi kanskje få det nødvendige motet til å gjøre det vi aldri trodde vi ville tørre, for å stå opp for sannhet, rettferdighet og godhet, selv om det koster og til og med kan bli farlig.

Perspektiv

Ordene «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!» er ikke en magisk formel som tar bort frykten, men de gir et annet perspektiv på verden og virkeligheten. De får en til å spørre: Hva er det virkelig grunn til å være redd for?

Jesus var også redd. Han var redd for å dø, men han gikk i døden og ble et offer heller enn å gripe til sverd mot de som drepte ham. Han måtte kanskje si til seg selv: «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!». Men han gjorde likevel det som var rett.

Også publisert 07.01.26: Ny dag for Sambåndet?

SUNNMØRE: Arbeidet til Bedehuskirka Emblem har sitt utgangspunkt i Emblem bedehus i indre bydel av Ålesund. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forsamlingen på Emblem bytter navn

/0 Kommentarer/i , /av

"Bedehuskirka Emblem" er det nye navnet for forsamlingen som har sin base i Emblem bedehus i Ålesund.

Det framgår av en pressemelding fra ImF-tilknyttede Bedehuskirka Emblem. Navnebyttet ble kunngjort på julekonserten 21. desember.

Samtidig ble ny logo presentert, og en helt ny nettside – bedehuskirkaemblem.no – ble tatt i bruk.

Andre navnebytte

Bedehuskirka Emblem er en flergenerasjonsmenighet hvor det yngste medlemmet er noen måneder og den eldste har passert 90 år. Rundt 250 personer er innmeldt i forsamlingen, og enda flere er aktive i arbeidet som har sitt utgangspunkt i Emblem bedehus i indre bydel av Ålesund.

Bedehuskirka Emblem ble stiftet i 1901, den gang som Emblem Indremisjon. I 2014 skiftet man navn til Emblem bedehusforsamling, og nå er altså det nye navnet Bedehuskirka Emblem.

Kirkelige handlinger

– Dette er en del av en prosess og en visjon som begynte rundt år 2000. Da så man for seg en utvikling fra en tradisjonell indremisjonsforening til en forsamling hvor alle kirkelige handlinger er samlet under ett tak i egen forsamling, heter det i pressemeldingen.

I dag er dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd en naturlig del av tilbudet til forsamlinga.

Barn og unge

Bedehuskirka Emblem legger stor vekt på barna, tenåringene og ungdommene. Flere aktive barnelag samler hver uke barn i ulike alder til aktiviteter og samlinger på Emblem bedehus.

Sangen og musikken er også viktig, og i tillegg til ulike lovsangsteam er det tre kor som har sin base i forsamling – barnekoret Tusenfryd, Ungdomskoret Respons og Emblemskoret.

Bedehuskirka Emblem feirer gudstjeneste hver søndag kl. 11 med god oppmøte, og ikke minst er det mange barnefamilier som har sin tilhørighet i forsamlingen.

Logo

Med den nye logoen ønsker Bedehuskirka Emblem å få fram at de er en forsamling som har omsorg og tilbud for alle livets epoker, fra vugge til grav.

– Det viser også det som er vårt mål og vårt ønske, å legge vekt på han som er verdens frelser, og på våre medmennesker, understrekes det i pressemeldingen.

BERGEN: 77 personer var til stede da Awana Norge inviterte til regional samling for Awana-ledere 14. oktober. FOTO: AWANA NORGE

Awana trapper opp for tenåringer

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge får en ekstra Awana-konsulent hos sine samarbeidsorganisasjoner. Disse skal jobbe for økt bruk av Awana i aldersgruppen 13–19 år.

– Vi øker satsingen på barn og unge gjennom at vi går opp fra én til to konsulenter, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge til sambåndet.no.

Awana Norge eies av ImF med ImF-Ung, Misjonssambandet Ung, Misjonskirken Ung og Frikirkens barn & unge (Fribu) som parner- og samarbeidsorganisasjoner. Fram til nå har disse hatt én dedikert Awana-konsulent som har arbeidet med hele aldersspennet til Awana – barn og unge fra 2 til 19 år – i sin organisasjon.

Stillinger

I høst har de fire nevnte organisasjonene endret stillingsbeskrivelser hos ansatte. Nye Awana Ung-konsulenter skal konsentrere seg om aldersgruppen 13–19 år, altså tenåringer, mens den andre konsulenten skal jobbe mest med aldersgruppen 2–12 år.

– Det er gledelig at vi kan fokusere enda mer på tenåringer, sier Dale.

Betydning

Den daglige lederen forteller at Awana Norge allerede har hatt flere digitale samlinger med konsulentene, og også hatt to dager på Gardemoen hvor de tenkte strategi for hele aldersgruppen 2–19 år sammen med de åtte konsulentene.

– Hvorfor har dere økt fra én til to konsulenter?

– Det tror vi vil ha betydning for hvordan vi kan vi kan støtte menighetene og forsamlingene til å fokusere enda mer på aldersgruppa 13–19 år, sier Dale.

Hverdager

Lars Dale påpeker at det ofte er andre typer samlinger for tenåringer enn for den yngre aldersgruppen.

– Tenåringene har ofte treff ikke på søndagene, men møtes ellers i uka. Da må man tenke litt annerledes for den gruppa.

Opplegg

For aldersgruppen 2–12 år fortsetter arbeidet som før.

– Der er det bare å styrke det flotte opplegget vi har. Det er stor begeistring rundt om i landet for Awana digital og for den hjelpen som det gir hele spekteret, spesielt for de under 13 år, sier Dale.

Når det gjelder opplegg og materiale for tenåringene, opplyser den daglige lederen at Awanas medlemsorganisasjoner ønsker å lene seg enda mer inn mot Awana og være med på å utvikle Awana videre for den aldersgruppen.

– Vi tror bruken av Awana for 13–19-åringer kommer til å vokse.

Bevisst

– Hva slags betydning tror du dette vil ha for arbeidet?

– Vi tror det vil bety at flere unge får et bevisst forhold til tro, og at de får en tro som er mobil og slitesterk, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge.

Først publisert, i kortversjon, i nr. 9/25, som kom ut 16. desember (kun digitalt utgave).

NY BOK: – Håpet er at kristenheten må leve videre og ikke være kakepynt, men fundamentet som vi står på når vi bygger samfunnet, sier Egil Morland. FOTO: BRIT RØNNINGEN

– Er Den norske kirke som før – eller ny? 

/0 Kommentarer/i , /av

I sin nye bok spør Egil Morland om det egentlig er slutt på statskirken, eller om alt er som før med Den norske kirke.

BERGEN: Professor emeritus Egil Morland lanserer sin nye bok «Frå kristenrett til kyrkjerett» under den nylige markeringen av Bergen Kristne Bokhandels tiårsjubileum.

– I boken går vi i 500 års etapper inn på kristenretten og så til reformasjonen og opplysningstiden og grunnlovsendringene i 2012. Det er også undertittelen på boka – «Ei tusen års vandring og fortelling om statskyrkja sin ende», sier Morland.

Jubileum

Noe av bakgrunnen for å skrive boken er fjorårets 1000-årsjubileum for Mostertinget, som regnes som innføringen av kristendommen i Norge. Det handler også om Magnus Lagabøtes landslov av 1274 (mer om dette i Sambåndet nr. 7/25).

– Det er umulig å forstå landsloven av 1274 uten å ha med kristenretten og det som skjedde 250 år før det, fortsetter han.

Fullfinansiert

Et av spørsmålene han stiller i boken, er om statskirken egentlig ble opphevet i 2008, 2012 eller 2017, som er markante årstall fra ca. 2000 og frem til 2025. Boken er ført like fram til 2025 og datoen for når de siste endringene i trossamfunnsloven går gjennom. Morland har flere argument for at statskirken ikke er opphevet.

– Hvis vi bruker det engelske uttrykket «follow the money», følg pengestrømmen, så vil du jo se at Den norske kirke (DNK) er fullt ut finansiert av kommune og stat fortsatt, akkurat som før.

Ingen forskjell

Da Morland lanserte boken på et seminar på NLA Høgskolen, var en prest i Øygarden med på lanseringen.

– Han sa at han ikke hadde merket noen forskjell i sitt daglige virke med at DNK ikke var en statskirke lenger, og ikke han hadde tid til å tenke på det heller, refererer Morland og spør:

– Hvordan kan vi si at alt er blitt nytt hvis ingenting er blitt nytt? Hvordan skal vi si at vi har gått inn på en helt ny ordning hvis ikke en gang presten i DNK merker noe til det?

Nytt begrep

Et annet argument forfatteren kommer med, er at «folkekirke» kom inn som et ord i Grunnloven.

– Det er første gang det står i Grunnloven at vi er folkekirke. Det er jo litt ironisk, da, at det skjer samtidig som kirken nettopp mister oppslutning.

Todelt

Morlands tredje argument er at trossamfunnsloven er en lov som er delt i to.

– Trossamfunnsloven skulle omsider oppfylle Stortingets ønske om at vi skulle få en egen religionslov i Norge som omfatter alle trossamfunn. Da den kom, kom den egentlig ikke som en lov, men som en lov som deler klart i to.

Da peker Morland på at ett hovedkapittel i trossamfunnsloven ikke gjelder DNK, mens det andre hovedkapittelet bare gjelder DNK.

«Tilsnikelse»

– Dermed er det en slags tilsnikelse å si at vi har fått en felles lov, for vi har fått en lov som gjelder for DNK, og en lov som passer for de andre. I grunnen har Stortinget gått lenger enn det bør gjøre når det gjelder å bestemme ting over et kirkesamfunn, slår Morland fast.

Et annet spørsmål Morland stiller i boka, er om reformasjonen var et brudd eller i kontinuitet med fortiden.

– Det er et viktig spørsmål. Jeg vil si at gjennom disse tusen årene er det vel så mye kontinuitet, hvis du ser etter det, som brudd med fortiden.

Krigen

En bolk i boka handler om kirken under den andre verdenskrig. Morland henviser også til sin doktoravhandling, som handler om kirkens forkynnelse under krigen. Han viser også til at under krigen ble 25 prosent av prestene enten fengslet, utsatt for strenge forhør eller utvist. Én omkom i Sachsenhausen.

– Så de måtte betale en kjempehøy pris de som forkynte under krigen. Det er det som har inspirert meg til å si at akkurat da når vi etter krigen skulle inn i den nye tiden, kunne vi ha bygget på erfaringene fra krigen og fått en helt annen kirkeordning enn den vi fikk.

Fri folkekirke

Sambåndet skyter inn et spørsmål:

– Hva tenker du konkret på når du sier at vi kunne fått en annen kirkeordning hvis vi hadde reflektert over erfaringene fra den andre verdenskrig?

– Fra 5. april 1942 til 8. mai 1945 var Den norske kirke en fri folkekirke helt uavhengig av staten. Det eneste prestene ikke gjorde, var å vie folk, for det var en statlig oppgave. Kirken var økonomisk uavhengig av staten. Prestene levde av innsamlede penger, svarer Morland.

Forfatteren forteller at det var et sinnrikt system som fordelte det ansvaret ute i hele landet, med dyktige folk i som koordinerte dette, slik at ikke noen skulle få for mye og andre for lite.

Fremtidshåp

Som avslutning på innlegget sitt nevner Egil Morland Moster, der man har både en kirke fra 1000-tallet, en 150 år gammel kirke og Salem. Sistnevnte er et moderne gudshus som folk som også går i DNK, har reist med egne penger, og som også blir brukt som representasjonsplass for Bømlo kommune.

– Det er veldig interessant. Så jeg uttrykker et fremtidshåp om at lyset må gå på i andre hus hvis det blir besøk i enkelte hus. Videre at kristenheten med all den velsigning den har ført til for folket vårt gjennom tusen år, må leve videre og ikke være kakepynt, men fundamentet som vi står på når vi bygger samfunnet.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (i kun digital utgave).

ET HJEM: Beboer Oddjørn Hesjevoll (til høyre) sammen med daglig leder Bjørn Heradstveit. ALLE FOTO: SIGNE OLISE BERG

Jul i Hollendergaten

/0 Kommentarer/i , /av

– Jeg kan ikke ha det bedre enn dette, erklærer Oddbjørn Hesjevoll. Han er 75 år og bor på Indremisjonshjemmet i Hollendergaten.

Reportasjen er laget av Signe Olise Berg i Bergens Indremisjon og ble først publisert på betlehem.no. Gjengitt her med tillatelse.

Bergens Indremisjon driver et bo- og omsorgstilbud for rusbrukere midt i Bergen by, og beboerne er i alderen fra 23 til 79 år.

SENTRUM: Bergens Indremisjon har hatt et diakonalt arbeid for rusbrukere i Hollendergaten i snart 115 år.

Hollendergaten er pyntet med lyslenker, og det er rolig i gaten når jeg er der. Utenfor hovedinngangen til nr. 15 står det følgende på et skilt: «Indremisjonshjemmet, anno 1911, bo- og omsorgssenter». Det betyr at Bergens Indremisjon har hatt et diakonalt arbeid for rusbrukere der i snart 115 år.

Julefeiring
– Det pleier å være om lag 30 beboere her på julaften, mens ti personer feirer jul hos familien sin, forteller Bjørn Heradstveit, som er daglig leder på Indremisjonshjemmet.

Julaften og 1. juledag er det julemiddag og samlingsstund i tv-stuen med gaveutdeling etterpå. Daglig leder forteller at julaften serveres det pinnekjøtt som de ansatte har laget til, og med riskrem til dessert.

Gaver

Etterpå blir det utdeling av gaver til alle beboerne. Da får de gjerne shampo, deodorant, dusjsåpe i tillegg til undertøy pluss en bokgave kjøpt hos Bergen Kristne Bokhandel.

1.juledag får de svineribbe til middag. Måltidene kan de spise i tv-stuen sammen med de andre, eller få det servert inne på rommene sine.

LUNSJ: Oddbjørn Hesjevoll trives godt på Indremisjonshjemmet.

Veteran

Oddbjørn Hesjevoll er en av dem som skal feire jul i Hollendergaten, noe han har gjort i over ti år.

Vi treffer Oddbjørn på rommet hans i den nye avdelingen til Indremisjonshjemmet, i Hollendergaten nr. 13. Der trives han godt.

– Her får jeg frokost, lunsj, sigaretter og mer til. Her er det mye roligere enn i nr. 15, hvor det er mye reking i gangene, forteller han og summerer opp med et stort smil:

– Jeg kan ikke ha det bedre enn dette.

Skuespiller

Oddbjørn har nettopp fått utdelt en tallerken med pølse og brød til lunsj, men han tar seg tid til en prat med oss. På rommet står en seng, en hylle med bøker, nattbord og kommode, samt et tv, noen bilder og en plakat i vindusposten med bilde av Jesus på korset.

Oddbjørn Hesjevoll har bodd på Indremisjonshjemmet i mange år. Han er opprinnelig skuespiller av yrke og kan fremsi juleevangeliet utenat når han blir spurt om det. Når Kirkens  bymisjon har julemiddag i Korskirken, er det ofte han som pleier å deklamere juleevangeliet.

– Han pleier også å være til stede på morgensamlingene våre, og noen ganger leser han andakten for oss også, legger Bjørn Heradstveit til.

ADVENT: Det er et julepyntet Indremisjonshjem som møter oss. Her fra dagligstuen.

Nabobygget
I desember 2023 kjøpte Bergens Indremisjon nabobygget Hollendergaten 13 fra Kirkens Bymisjon. I dag huser det seks beboere som alle er over 65 år. Den eldste der er 79 år. Totalt har hjemmet 40 plasser.

Indremisjonshjemmet har om lag 30 ansatte og har stort sett fullt belegg gjennom hele året.

Daglig leder Bjørn Heradstveit forteller at de for tiden holder på med å oppgradere et av rommene i nr. 13, for handicappede, i tråd med et krav fra kommunen. Snart skal de også bygge en gjennomgang mellom byggene for å knytte de to husene fysisk sammen.

Les også: Tilbe Kongen (leder i nr. 9/25).

GLEEDELIG OVERRASKET: Prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, er glad for regjeringens økte satsing på å få flere til å velge barnehagelærerutdanning. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA får millionstøtte til rekruttering av barnehagelærere

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen ønsker å få flere til å velge barnehagelærerutdanning og gir NLA Høgskolen 1 million kroner til arbeid med å rekruttere studenter.

– Det kom overraskende på oss, veldig gledelig overraskende, sier prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, til sambåndet.no.

NLA Høgskolen publiserte nyheten på sitt eget nettsted 10. desember.

Nasjonal satsing

I artikkelen står det at regjeringen trapper opp innsatsen for å få flere til å velge barnehagelærerutdanning. Som del av denne nye innsatsen får NLA Høgskolen 1 million kroner til videre rekrutteringsarbeid.

Disse pengene skal brukes til samarbeid med kommuner og private barnehager for å nå flere potensielle studenter. Det er en del av en nasjonal satsing der 7,2 millioner kroner blir delt ut til åtte universitet og høgskoler som tilbyr barnehagelærerutdanning.

Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet mangler Norge i dag over 2700 barnehagelærere for å kunne oppfylle pedagognormen i barnehagene. Søkertallene for 2025 viser en nedgang på 15,8 prosent til barnehagelærerutdanningene.

Tre veier
Amund Langøy ved NLA Høgskolen forklarer at det er tre veier for å bli barnehagelærer: heltidsutdanning, deltidsutdanning og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som er rettet mot de som allerede jobber i barnehage, men ikke er utdannede pedagoger.

– Slik kan de få utdanne seg til barnehagelærer og ha praksisen i barnehagen man jobber i, forteller Langøy.

Prorektoren opplyser at de har et prosjekt der de har søkt og fått innvilget å omgjøre noen av studieplassene sine til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Motivere flere
– Hvordan vil dere bruke disse pengene?

– Disse pengene er knyttet til rekruttering til barnehagelærerutdanningen generelt. Vi jobber akkurat nå med hvordan vi skal forvalte pengene best mulig og motivere flere til å begynne i et veldig viktig yrke som på nasjonalt plan har hatt en veldig nedgang i søkning.

– Hvordan er situasjonen for barnehagelærerutdanningen hos dere?

– Det har vært nedadgående for det som går på heltidsutdanning, og så har den vært stigende for det som går på deltidsutdanning.

Viktig jobb
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fremholder i pressemeldingen hvor viktig barnehagelærerne er for fremtiden til barna.

– Barnehagelærere har en av våre aller viktigste jobber. Grunnlaget for mulighetene til barna senere i livet blir formet her. Skal vi få flere til å velge barnehagelærerutdanning, må vi løfte frem hvor avgjørende og meningsfull denne utdanningen og dette yrket er, sier Nordtun.

Nøkkelrolle
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland peker i samme pressemelding på institusjonene sin nøkkelrolle i dette arbeidet

– Vi har tatt målrettet grep for å øke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen, og det har gitt resultat. Nå må vi også motivere flere til å søke barnehagelærerutdanningen. Universitetene og høgskolene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, sammen med kommuner og private barnehageeiere, sier Aasland.

Prorektor Amund Langøy ved NLA Høgskolen er klar på hva støtten på 1 million kroner betyr for NLA Høgskolen: – Det betyr at vi har muligheten til å satse på rekrutteringstiltak som vi ellers ikke hadde sett oss råd til.

DIALOG: Generalsekretær Jarle Haugland i ImF tror prosessen med Statsforvalteren vil resultere i en god løsning for ImF Trossamfunn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gjør endringer i ImF Trossamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

Generalsekretær Jarle Haugland sier det har vært en god dialog med Statsforvalteren om organisering og rapportering for ImF Trossamfunn.

Publisert 18. desember 2025 kl. 10.32.

Som kjent har både Misjonssambandet (NLM) og Normisjon møtt ufordringer fra staten med tanke på sine trossamfunn. Normisjon fikk i fjor sommer ikke lov til å registrere Normisjon Trossamfunn, mens NLM Trossamfunn høsten 2024 mottok kritiske spørsmål med tanke på selve organiseringen. Bakgrunnen var ulike krav i trossamfunnsloven.

10. desember meldte Vårt Land at Normisjon Trossamfunn nå har fått eget organisasjonsnummer og kan gå videre i prosessen. NLM Trossamfunn mener også at de har funnet en løsning for organisering som de tror Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus vil være tilfreds med.

Varsel

sambåndet.no kan i dag melde at også ImF Trossamfunn er inne i en prosess med offentlige myndigheter. I postjournalen for offentlig sektor er det nå journalført et brev fra Statsforvalteren i Agder til ImF Trossamfunn datert 6. november 2025. «Varsel om nekting eller avkorting av statstilskudd for 2025» er den dramatiske overskriften på brevet.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF, som inntil nylig også var styreleder for ImF Trossamfunn, var i møte med Statsforvalteren 21. november. 3. desember sendte han svarbrev til Statsforvalteren. Via den statlige postjournalen har sambåndet.no også fått innsyn i dette brevet.

Rapportering

– Det handler mest om at vi må rapportere i henhold til gjeldende lovverk. Jeg opplever at det har vært en god dialog med Statsforvalteren – en opplæringsdialog. Det synes jeg ikke er unaturlig med tanke på den litt annerledes formen for trossamfunn som vi har, sier Haugland til sambåndet.no.

Nytt styre

Konkret fører dette til at Jarle Haugland nå er ute av styret for ImF Trossamfunn. For få dager siden ble styremedlem Lisbeth Hjortland valgt til ny styreleder, mens styremedlem Torgeir Lauvås blir nestleder. Kjerstin Stokken rykker opp fra varamedlem til fast plass i styret, og Bernt Arild Gjøvåg blir nytt varamedlem.

– Jeg har god tro på at dette skal løse seg, sier Haugland.

Daglig leder

Ifølge brevet av 3. desember skal ImF Trossamfunn også ansette en daglig leder i en prosentstilling. Dette vil ikke bli generalsekretæren i ImF.

– Det vil bli løst internt i ImF-administrasjonen i form av en omprioritering av arbeidsoppgaver, opplyser Jarle Haugland.

Tilskudd

ImF Trossamfunn har hele tiden hatt eget organisasjonsnummer, men har vært rapportert som en avdeling i ImF-regnskapet. Hensikten med omorganiseringen er å «skape en god og avklart rollefordeling mellom ImF Trossamfunn og Indremisjonsforbundet og dermed også bidra til å sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter», heter det i brevet.

Statstilskuddet til ImF Trossamfunn som Statsforvalteren altså varslet mulig nekting eller reduksjon av, er på om lag 1,6 millioner kroner i året. Statsforvalteren ber nå om at det sendes inn «et eget regnskap kun for ImF Trossamfunn fra 2026», noe ImF Trossamfunn vil oppfylle.

Trosopplæring

Det er foreløpig sendt inn et budsjett for trossamfunnet for 2026. Det viser driftsutgifter på nær 1 million kroner, inkludert kjøp av trosopplæringsressurser fra Awana Norge for 100.000 kroner. Det skjer som alternativ til å ansette egen trosopplærer i ImF Trossamfunn.

Ifølge trossamfunnsloven skal statstilskuddet brukes til trossamfunnets «egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet». Den egne aktiviteten til ImF Trossamfunn er trosopplæring, men rapporteringen og regnskapsføringen har, ifølge brevet fra ImF til Statsforvalteren, «ikke synliggjort dette i tilfredsstillende grad» fram til nå.