MELLOMTING: Knut Kåre Kirkholm hadde seminar om adiafora – det Bibelen verken forbyr eller påbyr – på årets For oss-konferanse. FOTO: PETTER OLSEN   

Skal ikke gi etter for press

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom noen vil diktere en teologi for oss som er imot det vi tror er sant ut fra Bibelen, må vi si «nei», koste hva det koste vil. Det bekrefter teolog i Misjonssambandet, Knut Kåre Kirkholm.

OSLO: På For oss-konferansen 2024 var førstelektor ved NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole, Knut Kåre Kirkholm, inne på hvordan den lutherske bekjennelsen forholdt seg til den katolske tradisjonen. Noen skikker tok reformatorene et oppgjør med, fordi de mente skikkene sto i veien for evangeliet.  

Augsburg 

Da den augsburgske bekjennelsen ble skrevet i 1530, ble det slått fast (art. 7) at sann enhet ikke forutsatte at det «alle steder er ensartede menneskelige overleveringer, eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker». 

Etter Luthers død i 1546 spisset situasjonen seg til, og det ble en militær konfrontasjon mellom keiseren av det romerske riket, katolske Karl V, og de protestantiske fyrstene i Tyskland. Fyrstene tapte mot keiserhæren i 1547 og ble pålagt å gjeninnføre en del katolske skikker i gudstjenesten. 

Strid

De lutherske teologene agerte forskjellig i møte med dette. Philipp Melanchton var en av dem som argumenterte for at man i en nødssituasjon kan tillate seg å gi etter og søke kompromiss i en overgangsfase. Dette fordi noen av disse skikkene kunne ses på som adiafora, som her betyr noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Andre sa nei til det, fordi de mente det ikke var adiafora når det skjedde ved tvang. Her var det altså både et ytre press, fra myndighetene, og et indre, teologisk press. 

Etter mye strid ble Melanchtons syn forlatt. I 1577 kom Konkordieformelen. I henhold til artikkel 10 her har Guds menighet på enhver plass frihet til å gjøre endringer i seremonier etter omstendighetene. Alt som er nyttig til oppbyggelse av menigheten, er av det gode. 

Press  

– Men dersom endringer er et resultat av ytre press, er det ikke et åpent spørsmål. En må aldri under noen omstendigheter gjøre slike endringer. Her er det ikke anledning til å inngå kompromisser, oppsummerte Kirkholm reformatorenes syn i artikkel 10. 

Førstelektoren viste til at dette ligner på Paulus’ holdning i Gal 2 til spørsmålet om omskjærelse. Apostelen nektet å la Titus omskjære som resultat av press. 

– Den store frykten var at kompromisser i seremonier og liturgi kan føre til kompromisser i lære, påpekte Kirkholm.  

Samliv

Sambåndet spør førstelektoren om han ser noen paralleller mellom presset rundt samlivsspørsmål som konservative kristne opplever nå, og reformatorenes tenkning om adiafora i Konkordieformelen. 

Kirkholm mener «Kirkens grunn» fra 2. verdenskrig kan være et vel så relevant kirkelig skrift i møte i med staten i dagens situasjon. 

– Her er toregimentslæren anvendt (se faktaboks). Hva gjør du som kirke når myndighetene trer ned over hodet på deg en fremmed ideologi? Dokumentet slo fast at man da må stå imot for enhver pris.  

Kirkholm understreker også at samlivsspørsmål ikke kan ses på som adiafora, selv om dynamikken er den samme. 

Bekjennelse

– Kan prinsippet også være det samme – at dersom noe blir presset innover deg, skal du ikke gi etter?  

– Ja, for du havner gjerne i en bekjennelsessituasjon. Her er det et ytre press, de vil diktere en teologi som er imot det du tror er sant ut fra Bibelen. Da må en si «nei» og bekjenne den sanne tro i møte med det, koste hva det koste vil, understreker Knut Kåre Kirkholm.

Regimenter

  • Martin Luther trakk opp et skille mellom to ulike måter Gud utøver sin makt i verden på: det åndelige og det verdslige regiment.
  • Det åndelige regiment er rettet mot menneskets sjel, og utøves gjennom ordet og forkynnelsen. Loven som gjelder her, er kjærligheten og Guds rettferdighet.
  • Det verdslige regiment er rettet mot menneskets legeme. Det utøves med makt og våpen (sverdet), og reguleres gjennom den borgerlige rettferdighet og fornuften. Samfunnet må styres gjennom det verdslige regiment, men det utøves på vegne av Gud.

Kilde: Store norske leksikon.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 5/24, som kom ut 19. juni.

AKSJON: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss drar i gang en ny innsamlingsaksjon. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Vil samle inn til forkynnelse

/0 Kommentarer/i , /av

ImF lanserer en innsamlingsaksjon for å kunne finansiere en delt forkynnerstilling i 2025.

«Mer forkynnelse» er slagordet for aksjonen. Målet er å få inn 750.000 kroner i løpet av 2024.

– Det vil dekke lønn og sosiale ytelser, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

Behov

Det var Foss som kom med ideen i ledergruppa tidligere i vår. – Utgangspunktet mitt er at ImF i min tid og før, har vært tydelig på at vi er en forkynnerorganisasjon. Så har vi sett en utvikling med færre og færre ansatte forkynnere, og det har utfordret meg, sier Foss.

Han er selv ute og forkynner som del av stillingen sin, og han har fanget opp at det etterspørres flere forkynnere fra ImF.

– Og ImF har på sin side et kjempebehov for å komme ut med våre ansatte, påpeker Foss.

Delt

Økonomien i forbundet har som kjent vært vanskelig de siste årene, og det har skapt behov for et innsamlingsprosjekt for å kunne øke aktiviteten.

– I organisasjonsprosessen har det vært mye snakk om «Mer misjon», og nå kommer altså aksjonen «Mer forkynnelse», sier Foss.

Den markeds- og arrangementsansvarlige legger opp til en full stilling, men at denne deles på flere personer, eksempelvis fem personer med 20 prosent hver.

– Da kan vi se for oss en helg i måneden på hver person, for å ta et konkret eksempel.

Variasjon

– Hvorfor vil du dele stillingen på flere?

– Da kan det bli større variasjon i det vi har å tilby av forkynnerressurser. Det kan også være vanskelig å plassere én person hele året. Og når stillingen er delt på flere, kan den også rekke over flere søndager, som mange etterspør, påpeker Foss.

Han ser for seg at personene ansettes i ImF sentralt, eller at det kan være kombinasjonsstillinger der man i resten av stillingen jobber på en skole eller i en lokal forsamling.

– Hvordan ser du for deg rekrutteringsprosessen?

– Nå må vi jo først få inn pengene. Men det kan gjøres på flere måter, blant annet ved at vi tar direkte kontakt. Vi har slik sett noen navn på blokka.

Aktivt

– Hvor sikker er du på at behovet er til stede for en slik stilling?

– Min opplevelse er at når vi har forkynnere som folk vil høre på, vil det være lett å lage til møter. Forkynnere med bibelsk substans, og som samtidig evner å gjøre det aktuelt for livet og tilhørerne, er det stor etterspørsel etter. Jeg tror ikke det skal være vanskelig å finne plasser å sende dem til hvis vi får tak i gode forkynnere.

– Målet om 750.000 kroner vil dekke utgiftene for ett år. Hva med tiden etter 2025?

– Dette er en tidsavgrenset aksjon. Hva som skjer med stillingen etter 2025, må vi se på når den tid kommer, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss.

Først publisert i Sambåndet nr. 5/24, som kom ut 19. juni.

Publisert tidligere denne uka: Stor organisasjon – liten bevegelse (kommentar)

Mye lest forrige uke: Kveldsmøter om synd, sår og bindinger (13.07.)

                                       Bibel- og bobiljubel ved svenskegrensa (10.07.)

SÅRBART: Sår krever at en trør varsom. Gunnar Ferstad tar av seg skoene når han skal snakke om sår. FOTO: Brit Rønningen

Kveldsmøter om synd, sår og bindinger

/0 Kommentarer/i , /av

På anbefaling leste Gunnar Ferstad boken «Veivisere» av Magnus Malm. På kveldsmøtene på årets Bibelcamp deler han hva boken har betydd for ham.

LYNGDAL: Sambåndet.no får med seg to kveldsmøter den første uken på Lyngdal bibelcamp. Det er pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume som er taler.

Han begynner med å fortelle at han på tre kveldsmøter vil snakke om synd, sår og bindinger. På de to første handler det først om synd og så sår.

– Dette er utfordrende, vedgår Ferstad.

Tråder

I 1996 fikk pastoren anbefalt boken «Veivisere» av Magnus Malm. – Vedkommende sa at «denne må du lese!». Det gjorde jeg, og boken gjorde noe med meg. Jeg ble møtt av Guds blikk, og Gud møtte meg på dypet.

Det er bakgrunnen for at han har valgt å snakke om akkurat synd, sår og bindinger.

– Det hindrer oss i å følge og tjene Jesus. Syndens tråder må bekjennes. Sårenes tråder må erkjennes. Bindingenes tråder må slites.

Synd

Den første kvelden er det synden som er tema. Ferstad henviser til Hebr 12, 1: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.»

– Synden henger lett fast i oss og fanger oss og binder oss med tråder som vi må ha hjelp utenfra for å komme fri fra. Jeg kan bli fanget av syndens tilbøyelighet, av en dragning som våkner i meg, sier Ferstad.

Bekjennelse
Han understreker at synd må bekjennes.

– Jesus vil vi skal være konkret i syndsbekjennelsen. I 1 Joh 1,9 står det om syndsbekjennelse i fellesskap. Bekjent synd er tilgitt synd. Det ligger kraft i bekjennelse.

Skriftemål

En annen form for syndsbekjennelse Ferstad nevner, er det personlige skriftemålet.

– Det er frigjørende, men vi vegrer oss imot skriftemålet, for det rammer synden stolthet. Det gjør vondt, og det er ydmykende.

Gudsbilde
Poenget med skriftemålet, fremholder Ferstad, er at vi skal bli helbredet og tilgitt. Til de som mener at det viktigste er å bekjenne sine synder til Gud, refererer han til noe som den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer skal ha sagt.

– Om det er lettere å gå til Gud og bekjenne synd, enn til en annen synder, hva slags bilde er det da du har av Gud? Gud som er hellig og som ikke tåler synd, sier Ferstad.

Avstand

Pastoren spør de som er på kveldsmøtet, hvorfor det er så viktig med syndsbekjennelse.

– Når det uteblir, skaper det avstand både til Gud og mennesker. Vi mennesker skader og sårer hverandre, svarer han selv.

Tilgivelse
To andre spørsmål han stiller, er: Hvor ofte skal jeg tilgi? Hva hvis jeg ikke tilgir?

– Da blir vi bundet i en felles relasjon som er som et fengsel. Satan vil isolere oss i vår egen synd og isolere oss fra fellesskapet og gleden. Det går en vei fra bekjennelse til tilgivelse og inn i friheten og nåden, svarer Ferstad.

UTEN SKO: Å snakke om sår er sårbart, erkjenner Gunnar Ferstad. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sår
Neste kveld er det sår som er tema på kveldsmøtet.

– Vi går inn i ting i livet som er ganske krevende, innleder Ferstad.

Pastoren tar av seg skoene for å få frem at dette er sårbart, og at vi derfor må trø varsomt. Han bruker lignelsen om den barmhjertige samaritan for å illustrere hva sår er, hva det gjør med oss, og hva vi kan gjøre med sårene.

Speilbilde

– Sår er noe annet enn synd. Sår er et speilbilde av synd. Vi er ikke bare syndere. Vi er utsatt for andres synder, forklarer Ferstad og utdyper.

– Vi kan ha sår på innsiden, sår på sjelen, som hindrer oss i å følge Jesus, sier han og minner om at ingen kan unngå sår.

Røvere
Som eksempel på sår, nevner han det å ikke bli elsket som barn, at en i stedet for å bli sett, blir oversett, at en opplever omsorgssvikt, og at en har foreldre som mangler evne eller/og vilje til omsorg og til å elske. Et annet eksempel er ordene som sårer.

– En sa til meg en gang: «Jeg skulle heller ha vokst opp på barnehjem enn hjemme. Vi må erkjenne at vi har falt i hendene på røvere.»

Hull i sjelen
Når det gjelder virkningene av å bli såret, trekker Ferstad en parallell til den som falt i hendene på røvere: En blir, akkurat som den mannen, liggende såret.

– Sår som ikke blir renset og ikke forbundet og det å bære på ubehandlede sår, skaper hull i sjelen. Sår hindrer fellesskap. Det er ikke lett å være med noen og be med noen som har såret deg, sier Ferstad.

Behandling

Lignelsen om den barmhjertige samaritan ser han som et eksempel på at sårene krever mange for å bli ivaretatt.

– En såret person krever oppmerksomhet. Det måtte en samaritan, olje, et esel, et herberge, en vert til for å lege sårene. Sår setter grenser for hvor veien kan gå. Med sårene blir vi lettere fristet til å synde, gjøre ting som ikke er så lure. Sår gjør at en senker listen. Mange ekteskap ryker på grunn av sår.

Behandling
Til slutt spør han om hva vi skal gjøre med sårene, og hvor vi skal behandle dem.

– Mine sår er mitt ansvar. Tiden leger ikke sårene. Vi kan benekte dem eller ta dem frem i lyset. Helbredelse starter på vandring til herberget. Samaritanen overlot den sårede til verten. Kanskje må vi også overlate den sårede til noen andre?

Guds kraft

Pastoren sammenligner fellesskapet med et hospital der vi kan få pleie og omsorg, som den sårede som fikk behandling på herberget.

– Der er ingen sår som ligger utenfor Guds kraft til helbredelse. Samaritanen visste hva sår var og hva smerte var. Dypest sett er den barmhjertige samaritan Jesus selv, avslutter Gunnar Ferstad.

Publisert 12. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat.

Flere reportasjer fra Lyngdal Bibelcamp 2024 får du i Sambåndet nr. 6/24, som kommer ut i august. Er du ikke abonnent, sier du? Da går du glipp av mye! Mesteparten av det vi skriver, er forbeholdt betalende abonnenter. Du kan få din (abonnements)sak i orden her🙂

UTFORDRANDE: – Eg synest det har vore vanskeleg å høyra på debatter og forkynning som fører menneske vekk frå Gud og dermed inn i ufridom, seier Karen Graaten. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Krevjande å grava i den vanskelege fortida

/0 Kommentarer/i , /av

Ho skriv om kjønnsforvirring, sjølvmordsforsøk, livet som lesbisk og vegen ut. – Eg opplever det som Guds kall å formidle det eg har sett og erfart, seier Karen Graaten.

Boka På jakt etter identitet: min vei ut av kaoset er akkurat komen ut.

– Det var krevjande å skriva ho. Eg måtte på nytt grava i den vanskelege fortida mi, seier Graaten til Kristelig Pressekontor.

Kall

Det er fem år sidan ho ga seg i kast med å sette ord på prosessen som tok henne inn i ein homoseksuell livsførsel – og så ut av han att.

– Med det var det tid for ei bokutgjeving. Eg har opplevd det som Guds kall å setta ord på denne delen av trus- og livshistoria mi, og dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier ho.

Identitet

Gjennom boka har Graaten fått kasta ljos over vegen ho har gått i spørsmåla rundt identitet og kallet som etterfylgjar av Jesus.

– Eg trur eg har fått med meg det som har vore sentralt i mi eiga vandring og som eg tenkjer kan vera til hjelp med å gjera det klårt for andre som søkjer vegleiing i desse spørsmåla, seier Karen Graaten smilande.

FORFATTAR: – Eg har opplevd det som Guds kall å sette ord på denne delen av trus- og livshistoria mi og å dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier Karen Graaten om bokprosjektet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Tungt

Ho trur boka óg kan tala til folk som dette temaet ikkje vedkjem direkte, men som heilt enkelt ynskjer å kjenna Jesus og fylgja han.

– Det har vore tungt over tid å fylgja debattane og den intense kampen mellom sanning og løgn som går langt inn i kyrkjelandskapet og har vore så splittande.

Biskopane i Den norske kyrkja vedtok i 1997 at homofilt samliv er kyrkjesplittande.

– Det har dei fått heilt rett i, seier Graaten.

Lys og salt

Ho peikar på at den kristne kyrkja si oppgåve først og fremst er å vera lys og salt og å halda fram det som er sant og rett om Guds vilje for samliv og seksualitet.

Ho meiner ein over tid har fått presentert ei villfaring i desse spørsmåla.

– Eg skal vera den første til å erkjenna at det ikkje er så lett. Vi vil så gjerne vera imøtekomande og kjærlege, og det er vi óg kalte til. Men om det går på kompromiss med sanninga, fylgjer vi ikkje meisteren vår.

– Sanninga frigjer

Å vera tru mot sanninga i kjærleik er utfordringa vår i alle spørsmål, strekar ho under.

– Vi skal kjenne sanninga, og det er sanninga som frigjer oss.

Ho synest det har vore vanskeleg å høyra på debattar og forkynning som ho meiner fører menneske vekk frå Gud og dermed også inn i ufridom.

Bunden

På fleire område har ho sjølv opplevd seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På eit tidspunkt prøvde ho å ta sitt eige liv.

– Første skrittet ut av eit slik tilvere er å erkjenna og bekjenna. Det har eg sjølv erfart. Då kan vegen vidare opne seg, seier Graaten.

Andskrefter

Ho er oppteken av å byta ut løgntankar med sanning.

– Vi speglar ikkje Gud i vår synd. Om kjenslene får styra, sporar vi av. For menneskehjartet er svikefullt, seier ho og legg til:

– Å slåst mot begjæret vert ein kamp i eiga kraft. Der er vi dømde til å mislukkast. Her er det snakk om sterke andskrefter, og det krevst omvending, ikkje berre éin gong, men kvar dag.

Omvending

Omvending, forklarer Graaten, handlar om å endre tankesett.

– Det er i tankane starten på endringa finn stad.

Ho syner til Romarbrevet 12,2, som snakkar om å fornya sinnet etter Guds Ord.

– Eg må sjølv kapitulera. Å gi frå seg herreveldet i eige liv kostar alt. Og det er Gud som må handla med oss og gjera oss heile.

Endra kjensler

Som ung vaksen var Graaten i fleire år i eit lesbisk forhold, og ho venta ikkje så store endringar då ho tok dei første skritta på vegen til å overgi livet sitt til Jesus.

– Det har vore ein prosess over tid, der Gud lækjer og set fri. Endring av kjensler kjem ikkje først, men til slutt, seier 71-åringen.

Homofili

Ho vil ikkje kalla homofil praksis ei «spesial-synd»:

– Vi kan alle ha synder vi strevar med og må snu oss vekk ifrå. Men det er ingen tvil ut frå Bibelen om kva Guds vilje er når det gjeld homofil praksis. Å velsigna eit slikt samliv, vert å forblinda menneske så dei lever i synd med dei veldige konsekvensane det får, seier ho.

Anten eller

– Den som er fødd på nytt, ser på livet på ein annan måte enn dei som ikkje er det. Det er snakk om eit anten eller. Det er umogeleg å pynta på synda ved å velsigna ho. Vi har med ein heilag Gud å gjera, seier Karen og peikar på fleire skriftstader som talar om eit før og eit no.

  Ho kjenner fleire som er i ein liknande situasjon som henne.

– Men det er få som ynskjer å stå fram grunna dei store børene dei må rekna med å møta. Her i landet er det særs vanskeleg å leva motstrøms. I USA er det enklare. Der veit eg at det er mange som har vend seg vekk frå sin homofile livsførsel. I Norge gjeld det å vere «politisk korrekt». Men heldigvis byrjar det å slå sprekkar, føyer ho til.

Fekk reaksjonar

– Får du reaksjonar frå praktiserande homofile som meiner at du sviktar kampen deira?

– I starten då eg vende om, møtte eg sterke reaksjonar frå miljøet og einskildpersonar. Men no er det lenge sidan. Derimot merkar eg godt generell motstand i samfunnet. Pride har lukkast i å få med seg mange på sin veg, også kristne.

  – Kva tenkjer du om forbodet mot såkalla konverteringsterapi og skuldingar om hatprat?

Hatprat

– Ja, skuldingar om hatprat er våpenet som vert nytta. Å vere usams vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teia på, konstaterer Graaten og held fram:

– Det handlar ikkje om hat. Tvert imot vil eg seia at det er kjærleik å ville redda nokon ut av eit brennande hus.

MOTRØYST: – Skuldingar om hatprat er eit våpen som vert nytta. Det å vere usamd vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teie på, meiner Karen Graaten om ordskiftet rundt likekjønna samliv. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fridom

Ho understrekar at folk har full rett og fridom til å velgja å leva liva sine som dei vil.

– Ingen kan endra eit anna menneske, men vi sjølv må ha fridom til å søkja hjelp og vegleiing der vi ynskjer, seier Karen.

Forsamling

Ho lever åleine, men er langtifrå einsam. Ho høyrer til i forsamlingsnettverket Innlandskirken Livets Senter på Lillehammer.

– Her vert Guds ord forkynt klårt og tydeleg. Det gir støtte til personar som ynskjer å fylgja Jesus.

Småbruk

Ho har lenge budd på småbruket Brøttum sør for Lillehammer som ho arva i 1984. Der dreiv ho i ti år retreatsenteret Johannesgården som ho sjølv har bygd opp.

Karen er agronom og hjelpe- og sjukepleiar og har jobba hardt og mykje i livet, mellom anna som sauebonde i 20 år. Tre og eit halvt år på bibelskule har ho óg i bagasjen. No er ho pensjonist og har lagt ned retreat-verksemda, men tek imot pilegrimar om sommaren.

God respons

– Har du fått nokon respons på boka di?

– Ja, eit hundretal har vendt seg til meg på Facebook, mail, telefon eller SMS. Alle har så langt vore positive. Folk er takksame og glade for å høyra ei anna røyst i desse spørsmåla, svarer Karen og legg til:

– Men eg har vore, og er, budd på negativ omtale. Eg er sjølv lite glad for debattar. Samstundes har eg sett meir og meir behovet for å tale klårt.

Andre opplag

Boka er trykt i 1000 eksemplar. Ventura forlag har alt førebudd det andre opplaget.

– Eg kjenner meg trygg på det eg har gjort, og eg vonar og trur at denne boka vil kunne vera til hjelp, til tru og til å halda fast på Jesu lære i desse spørsmåla, seier Karen Graaten. KPK

Artikkelen er skriven av Boe Johannes Hermansen, KPK – kpk@kpk.no

I august har Sambåndet kjønn som tema. Du får møta Anne Kalvig, som kjempar mot den nye kjønnsforståinga i samfunnet. Miriam Jørgensen har undersøkt kva som står om kjønn i dei nye lærebøkene. Nora Tobiassen fortel om fem år der ho levde som mann. Desse artiklane må du vera abonnent for å kunne lesa. Er du ikkje abonnent, kan du tinga det her. Du får resten av 2024 gratis.

Les i morgon, 13. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På Lyngdal bibelcamp tala pastor Gunnar Ferstad om synd og sår.

GLAD: – For meg har det vore eit privilegium å jobbe på Fangekasa, seier dagleg leiar Vidar Førrisdahl-Johansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Bibel- og bobiljubel ved svenskegrensa

/0 Kommentarer/i , /av

Fødselen var trang for misjonssenteret som mot fleire odds er blitt ein institusjon og eit must for mange menneske, ikkje minst for tre ihuga generasjonar Johansen.

Når april kjem og det vert opna for påmelding til bibelcampen på Fangekasa, går det berre nokre minutt før staden er fullbooka. Dei som var her i fjor og året før og året før der igjen, vil attende på nytt og på nytt.

For mange familiar er sommaren aldri den same utan eit opphald her i grensetraktene mot Sverige. Dei rett og slett må tilbake. Ikkje minst syter barn og unge for at tradisjonen vert oppretthalden. Dei har gode vener dei skal treffa, og då er ikkje Legoland eller Liseberg godt nok i meir enn toppen eit par dagar.

Slik har det vore meir og mindre i 40 år på den gamle husmannsplassen ved Aremarksjøen. Så lenge er det sidan det første stemnet på Fangekasa misjonssenter, og sommarsesongen i år vert avrunda 21. juli med jubileumsfest.

«Han som spring»

Midt i alt som skal ordnast i ei hektisk ferietid, står Vidar Førrisdahl-Johansen med begge føtene. Vel, står og står. Vidar ber tilnamnet «Han som spring». Den slanke daglege leiaren på Fangekasa ser ikkje vitsen med langsam gange, men småspring frå eitt gjeremål til det neste.

Det er ikkje tilfeldig at det er akkurat han som har denne rolla. Utan å vita det sjølv, byrja han å aspirera til den tidleg på 1980-talet, medan førebuingane til den første Fangekasa-sommaren gjekk føre seg. Det var hektisk. Dagen før stemnestarten var ikkje badegolvet ferdig, og kjøkenet mangla godkjenning. Einkvan måtte trå til.

Tre generasjonar

– Eg hugsar vi sveiste golvbelegg på badet den siste kvelden, seier 53-åringen, som berre var 13 då han fyrste gongen hjalp til med glød i det praktiske arbeidet. Alt då trivdest han godt i trus- og arbeidsfellesskapet på leirstaden.

– Det kom ein kar som skulle feriera her og som var handverkar. Han låg heile den siste natta på knea medan han ordna kjøkenet, skyt Tore Johansen inn.

77-åringen er Vidar sin far og sto midt i prosessen då det vart avgjort å satsa på Fangekasa som ein møteplass for ungdom. Den tidlegare ordføreren i Aremark sat i det fyrste styret og engasjerte seg sterkt frå første stund. No er tredje generasjon komen med. Kristian Petrus er ein praktisk anlagd 15-åring som fylgjer i far og farfar sine fotefar og jobbar her i juni og juli.

TRE LEDD: Engasjementet er stort for Fangekasa hjå både farfar Tore Johansen, pappa Vidar Førrisdahl-Johansen og Kristian Petrus Førrisdahl-Johansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Få tilsette

Det er i det heile teke mange som har hatt omsut for Fangekasa og bidrege med materialar, ekspertise, pengar, forbøn og dugnadstimar i eit tal som berre Gud har full oversikt over.

Fangekasa er i bruk frå mai til oktober, men tilsette har det vore få av.

– Det både er og har vore masse dugnadsarbeid her, seier Vidar, som no i sommar får hjelp av eit par vaktmestrar og eit knippe unge sesongarbeidarar. Sidan februar har han óg hatt Ole Kristian Tjernæs med seg som administrasjonskonsulent i ei 30 prosents stilling.

To jobbar

Vidar Førrisdahl-Johansen snakkar om den unge utgåva av seg sjølv som stille og tilbakehalden. Frå midt på 80-talet delte han sommartida mellom Fangekasa og kyrkjeleg sektor, der han var plenklyppar mellom gravsteinane. Han avspaserte så han kunne sykla til Fangekasa og vere lydteknikar der og få med seg bibeltimane. Så tråkka han attende til jobben på kyrkjegarden.

– Folk spurde korleis eg orka, men for meg var det eit merkeleg spørsmål. Det var ikkje eit ork å jobba her, men eit privilegium. Det var artig og lærerikt, og eg trivdest, seier Vidar.

Han er radio- og TV-mann med utdanning frå Gimlekollen, og han tok opp alle bibeltimane på Fangekasa.

– Eg har dei kassettane framleis, fortel han til Kristelig Pressekontor.

FULL FART: Vidar Førrisdahl-Johansen står sjeldan stille når det er høgsesong på Fangekasa, og han rører seg kjapt mellom dei mange gjeremåla. Det har gitt han tilnamnet «Han som spring». Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Kyrkjeverge

Vidar deler stadig tida si mellom kyrkja og Misjonssambandet. Han har nemleg avansert til kyrkjeverge i Aremark og er ofte å sjå på kyrkjegarden slik som i den plenklypjande ungdomstida.

På Fangekasa som i samfunnet elles, er det mykje kontorarbeid og formalitetar å ta seg av, og for tre år siden trengte ein å løna ein dagleg leiar. Styret drog ikkje langt for å finne kandidaten sin. Vidar var opptrent frå før senteret vart etablert, og han fekk sjølvsagt jobben.

– Eg er så å seia oppvaksen her og kjenner plassen, seier Vidar, som meiner det kunne trengjast ei full stilling hjå begge arbeidsgjevarane hans. Men beinflyr gjer han i alle høve.

Starten

Far og farfar Tore fortel at det måtte ein ivrig sunnmøring til for at senteret skulle bli etablert: – Det starta då dåverande krinssekretær Sveinung Lianes var på eit ungdomsmøte i Halden seint på 70-talet. Der spurde han om det var nokon som visste om ein stad som var godt eigna til eit ungdomssenter.

Lianes fekk svar frå Carsten Winsvold, som eigde Fange gård og husmannsplassen Fangekasa som berre hadde ein låve og eit lite, rødt våningshus med nokre små jordlappar med fjellskjær og skog rundt. Ein regntung dag drog krinsstyret på synfaring.

JUBILEUM: Midt mellom campinghytter og bobilar står framleis våningshuset frå den gamle husmannsplassen på Fangekasa. I sumar er det 40 år sidan staden vart misjonssenter. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

And som teikn

– Det var grått og trist, og stemninga var ikkje høg, seier Johansen og fortel om ei and som kom symjande nordifrå på Aremarksjøen. Då bemerka eit styremedlem spøkefullt: «Skal vi ta dette som eit teikn på at vi skal satse på staden?»

– Somme meinte vel at det i så høve skulle ha vore ei due, seier Johansen og opplyser at det ikkje vart fatta noko vedtak i gråveret.

Skepsis i NLM

Dessutan var det noko skepsis i hovudstyret for Norsk Luthersk Misjonssamband mot ein ny leirstad. Ingen strategidokument sa heller noko om at ein skulle starta bibelcamp langt inn mot svenskegrensa.

Men stjernepredikanten John Olav Larsen sin bibelcamp på Justøya ved Lillesand var nok ein modell. Og så var det altså ein visjonær sunnmøring med gründargener i biletet.

Sveinung Lianes

– Sveinung Lianes ga seg ikkje. Det var pågangsmotet hans og det synet for saka som han hadde, som gjorde at dette vart ein stad for ungdom med bibelcamp og misjonssenter, seier Tore Johansen til KPK.

Lianes fylgde opp i handling og ga seg saman med gode allierte til å rydda skog med motorsag då dei naudsynte vedtaka etter kvart var gjort. 23. april i 1984 ga styret klarsignal til å reisa sanitærbygget. 16. juli same sommaren fann innviinga stad.

Historia til Fangekasa bibelcamp startar med at dåverande krinssekretær Sveinung Lianes var på eit ungdomsmøte i Halden seint på 70-talet. Bildet er frå 2016. FOTO: Ole Andreas Husøy

600.000

  – Her var det inga nøling?

– Nei, og det er nesten utruleg at det gjekk. Men vi hadde dyktige handverkarar med oss, seier Tore Johansen, som fortel at Misjonssambandet først leigde staden. I 1990 fekk dei kjøpa Fangekasa for 600.000 kroner. Ein velviljugt innstilt eigar hadde plassert den årlege leigesummen på konto, og alt som var innbetalt, vart overraskande trukke frå kjøpebeløpet.

 – Både brukarar og tilsette trivst tydelegvis her. Kva er det beste med jobben på Fangekasa?

– Det er når sesongen startar, og det byrjar å strøyma på med bobilar og folk, når grillukta svevar over området og «Navnet Jesus blekner aldri» lyder ut gjennom døra frå møtehallen. Det er det beste, seier ein nesten henført dagleg leiar.

Så må han springa. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no

LOVSANG: Det er mange på scenen når en gjeng fra lovsangstemet i Vea bedehusforsamling leder lovsangen på Lyngdal bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Familie, tjeneste og ferie på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

En gjeng fra Vea bedehusforsamlings lovsangsteam ledet lovsangen den første uken på Lyngdal bibelcamp. For dem blir det mer enn bare lovsang.

LYNGDAL: – Det er mange på Vea som liker å synge. Det har alltid vært et stort musikkmiljø, sier Trond Brattgjerd til sambåndet.no.

De som var på Lyngdal bibelcamp den første uken, fikk gleden av å høre noe fra dette musikkmiljøet på Karmøy. Brattgjerd er en del av en gjeng fra lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling som ledet lovsangen på Bibelcampen denne uken.

Etter et kveldsmøte treffer sambåndet.no ham og lederen for lovsangsteamet, Ole Christian Skår. Når de blir spurt om hvor mange de er på Bibelcampen, kommer de frem til at de med band og sangere er 18 stykker.

Vekst
Da de ble forsamling i 2017, var de 15-20 stykker i lovsangsteamet. I dag er det, når en tar med band og både voksne og unge, cirka 60 personer. Totalt har forsamlingen cirka 600 medlemmer. Lovsangsteamet utgjør dermed ti prosent av forsamlingen.

– Lovsangsteamet består av familier og venner, forteller Brattgjerd.

SANGGLEDE: Glede og energi når lovsangsteamet fra Vea bedehusforsamling leder lovsangen. Trond Brattgjerd helt til høyre. FOTO: Brit Rønningen

– Siden vi er så mange, trenger ikke den enkelte være med så mange søndager, framholder Skår.

Tjeneste
– Hva er det som skjer siden det er så mange som er med i lovsangsteamet og dere er så mange i forsamlingen?

– Det er Gud som gir veksten. En ting som vi synes er viktig, er å gi mulighet til å sette folk i tjeneste. Når vi arrangerer møter, er det mange som bidrar. Og når vi er mange som bidrar, er det lettere å dra flere i tjeneste, fordi vi er mange sammen, forklarer Skår.

Frukt

Brattgjerd peker på at mange på Vea har vokst opp med søndagsskole og barnelag.

– Så jeg tror vi ser fruktene av det, sier han.

– For de eldre er det viktig å anerkjenne viktigheten av barne- og ungdomsarbeid og gi rom for det. Oppmerksomheten er på det, skyter Skår inn.

Samlende
Før de ble forsamling, var de delt i flere misjonsorganisasjoner.

– Det har vært mer samlende å bli forsamling. Vi fikk egen pastor, og det har betydd mye for oss, konstaterer Skår.

De holder på å bygge nytt bedehus.

– Vi håper det blir ferdig til neste år, sier Trond Brattgjerd.

Velsignelse
– Hva betyr det for dere å få lede lovsangen på Lyngdal bibelcamp?

– Det er veldig kjekt å komme sammen i lovsangsteamet med familie og venner og få delta i sang på Lyngdal bibelcamp. Det er familie, tjeneste og ferie i ett. Det er en flott bibelcamp hvor flere fra vår menighet pleier å reise. Flott område og mange bra kristne brødre og søstre, svarer Ole Christian Skår.

– Hvordan er det å lede lovsangen på Lyngdal bibelcamp?

– Det er en velsignelse, slår leder for lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling fast.

Les mer om Bibelcampen 2024: Bibelcamp med turer på programmet (25.06.) Hva er det med LBC? (01.07.) Fersk på Bibelcampen (04.07.) Ikke bare familier på Bibelcampen (06.07.)

NÆR: De to skolene er kun atskilt av et gangfelt i Nygaten i Bergen sentrum. FOTO: PETTER OLSEN

Felles skoleledelse er klar

/0 Kommentarer/i , /av

Mats Alvheim er nytt navn i den nye fellesledelsen for Danielsen videregående skole og Danielsen intensivgymnas i Bergen.

Sambåndet brakte i nr. 3/24 nyheten om at de to skolene i Bergen sentrum skal ha et tettere samarbeid fra høsten 2024.

– Fra neste skoleår vil vi samlokalisere lærerne og dermed få et større fagmiljø og økt kollegasamarbeid. Vi vil også lage en felles ledergruppe med felles rektor og se bruken av ressursene mer under ett. Dette er både for å effektivisere driften nå og rigge oss for vekst og utvikling fremover, sa daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

Rektor

Nå er det klart at Tone Monsen, som har vært rektor ved Danielsen intensivgymnas siden 2017, blir rektor for de to skolene. Rektor ved Danielsen videregående skole (VGS), Birger Danielsen, blir assisterende rektor.

– Han skal ha permisjon kommende skoleår, og da har vi ansatt Mats Alvheim som assisterende rektor i et årsvikariat, sier Ystebø til Sambåndet.

KVS

Mats Alvheim kommer fra stillingen som arrangementsansvarlig i ImF-eide KVS Lyngdal. Som del av denne stillingen har han også hatt driftsansvar for Lyngdal Bibelcamp (LBC). Før han begynte i 2021 hadde han blant annet jobbet til sammen 13 år som rektor.

Når sambåndet.no snakker med ham, er det like før sesongstart i Lyngdal. Alvheim har som vanlig vært sentral i planleggingen av årets fire uker.

– Jeg skal jobber på Campen ut uke 28. Så blir det litt ferie før jeg begynner i den nye jobben 1. august, sier Alvheim til Sambåndet.

– Jeg har vært ute av skoleledelse siden 2018, så det blir veldig spennende å vende tilbake, legger han til.

Flyttet

Bakgrunnen for oppsigelsen på KVS Lyngdal er at Alvheim og kona har flyttet til Os i Bjørnafjorden kommune.

– Vi er vestlendinger begge to og har ikke familie sørpå. Etter 20 år på Sørlandet kom vi til at alt har sin tid, sier Alvheim.

BYTTER JOBB: Mats Alvheim går fra KVS Lyngdal og Lyngdal bibelcamp til å bli assisterende rektor for to Danielsen-skoler i Bergen. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Færre ledere

Ledergruppa består ellers av tre avdelingsledere. Vibeke Berstad er i dag inspektør på Intensivgymnaset, Kari Anne Johansen har vært fungerende rektor ved Danielsen VGS, mens Kristoffer Nilsen har vært avdelingsleder på samme skole. Dag Mathiassen, som i dag er administrasjonsleder ved Danielsen VGS, får samme stilling i det som kalles samlet ledelse og administrasjon.

Asle Ystebø var overfor Sambåndet i mars klar på at det ville bli færre ansatte i fellesledelsen enn det i dag er i de to ledergruppene.

– Det er blitt en reduksjon på om lag ett årsverk innen ledelse. Dette er en effektiviseringsgevinst som kommer elevene til gode, sier Ystebø.

Dobling

Asle Ystebø kan ellers bekrefte den gode tendensen fra mars når det gjelder elevopptak ved Danielsen VGS. Opptaket viser en dobling i antall elever på VG1 til høsten sammenlignet med fjoråret. Det er fullt på Helse- og oppvekstfag og på det nye studieprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon og en dobling på Studiespesialisering.

– Det er vi kjempeglad for. Opptaket er et tegn på at det har vært jobbet kjempegodt på skolen det siste året, blant annet med mentorordning og nytt studietilbud, sier daglig leder Asle Ystebø i EDS.

Opptaket ved Danielsen intensivgymnas blir først klart i løpet av sommeren.

ALENE: Egil Haukalid Slåtto har kommet alene til Lyngdal bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Ikke bare familier på Bibelcampen

/1 Comment/i , /av

Egil Haukalid Slåtto er på Lyngdal bibelcamp alene. Han savner opplegg for de som er enslige.

LYNGDAL: sambåndet.no treffer Egil Haukalid Slåtto (71) på kafeen etter kveldsmøtet på Lyngdal bibelcamp (LBC). Han er kommet til Bibelcampen alene, et sted hvor det er opplegg for hele familien og det er lagt opp til at familien skal være sammen.

Flere sider
– Hvordan opplever du det å komme til Lyngdal alene?

– Det er en dobbelthet ved det. Jeg savner felles måltider. Det er mangelvare. Når en er alene, er det greit med faste punkter der en treffer andre. Som enslig må en være mer fremoverlent for å finne fellesskap, sier Haukalid Slåtto.

Han bor i Indre Ryfylke og har jobbet med jordbruk og transport. 71-åringen har fem barn og seks barnebarn.

Fellesskap
– Kristent fellesskap har betydd mye når jeg gikk gjennom en krise da jeg ble skilt, forteller han for å gi en god attest til det kristne fellesskapet.

– Hvorfor er du på Lyngdal bibelcamp?

– Det er en aktuell forkynnelse og undervisning. Det burde komme frem at folk kan ta med undervisningen hjem, for det er så viktig å kunne føre samtale om slike tema i fellesskap.

Treffpunkt
– Hvordan kan det bli mer plass til de som kommer alene på Bibelcampen?

– Det handler om å finne treffpunkter. Kafeen er for eksempel et slikt treffpunkt, men der er det mest par, begynner Haukalid Slåtto.

– For eksempel kunne en den tredje uken på Bibelcampen ha et opplegg for enslige. Sett deg ikke ned så fort. Snakk med en du ikke kjenner og inkluder. En kan for eksempel foreslå å spise middag sammen.

Turer

Egil Haukalid Slåtto fremholder at slike initiativ må vokse frem nedenfra.

– Nøkkelen er å finne andre som er enslige, konkluderer han.

Før sesongen startet, trakk markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, fram det nye tilbudet om turer. – Vi vil prøve å arrangere to-tre turer hver uke midt på dagen. Vi tenker det er positivt å gjøre noe sammen. Det er ikke bestandig lett å bli kjent med nye for den som kommer alene på Bibelcampen, framholdt Foss.

Les mer om Bibelcampen 2024: Bibelcamp med turer på programmet (25.06.) Hva er det med LBC? (01.07.) Fersk på Bibelcampen (04.07.)

Neste reportasje fra LBC kommer tirsdag 09. juli.

PROGRAM: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss er klar med programmet for årets lederkonferanse. Bildet er fra 2023-utgaven. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Thor Haavik til Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Færre nettverk og færre seminar og et nettverk om Israel er nytt med årets lederkonferanse til Indremisjonsforbundets.

Nettsiden https://leder-konferanse.no/ til Indremisjonsforbundets (ImF) lederkonferanse er åpen.

– Det er klart for folk til å melde seg på. Vi håper på godt oppmøte og gode dager, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Hovedtalere

Konferansen blir 1.-3. november 2024 på Straume Forum og Bildøy bibelskole.

Hovedtalere er kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne – som for øvrig også var taler på den aller første Lederkonferansen, i 2017. Videre ImF-leder Runar Landro, NLM-forkynner Marit Andersen, bibelskolelærer Inga-Birgithe Sætre Knutsen – som også var blant talerne i 2022, pastor Daniel Sæbjørnsen og prest Thor Haavik, kjent fra ulike TV-program.

KJENT PREST: Thor Haavik blir en av hovedtalerne på Lederkonferansen 2024. FOTO: SKJERMBILDE/KPK

Tidligere har konferansen også benyttet lokalene til Danielsen Sotra, men det er kuttet ut i år.

– I fjor brukte vi Danielsen Sotra til ett nettverk. I år har vi færre nettverk og færre seminarer, forklarer Foss.

Undervisning
Det var ti nettverk på fjorårets konferanse. I år blir det ni, mens det blir to seminarer på fredag og sju på lørdag. Fredagens to seminarer er «Når kjønn overtar samfunnet» ved religionsviter og forfatter Anne Kalvig, og «Krigerne, søstrene og nøkler til disippelgjøring» ved Andreas Kjøndal, som er lærer ved KVS Lyngdal.

– Vi ønsker at folk skal få med seg et av disse to seminarene, for det er viktige tema som blir tatt opp, sier Foss for å forklare hvorfor det bare er to seminarer på fredag.

Felles seminar
Noe annet som er nytt, er at det er tatt vekk en økt som tidligere har blitt brukt til nettverk, der det i stedet blir et felles seminar med ImF-leder Runar Landro. Temaet er «… at de må bli frelst», som også er hovedtemaet for konferansen.

– På dette seminaret vil vi fokusere på indremisjonsarbeidet, sier Foss.

På nettsiden står det at på seminaret vil bli presentert en fersk undersøkelse som viser i hvor stor grad ImF-forsamlinger når ut med evangeliet til nye.

Hovedtema

– Hvorfor har dere «at de må blir frelst» som tema?

– Det er hovedoppdraget når vi driver kristent arbeid. Når vi ser hvor lite vi når nye med evangeliet, er dette et naturlig tema. Vi håper at vi gjennom dette temaet skal nå lenger ut i framtiden slik at nyfrelste i større grad finner sin naturlige plass på  bedehuset.

Israel
Nytt er det også at det blir et nettverk om Israel, «Hva har Israel med oss kristne å gjøre? Hvordan snakker vi om Israel og det jødiske folk i dag?». Ledere for nettverket er assisterende generalsekretær Kristoffer Eknes i Den Norske Israelsmisjon og Rolf Gunnar Heitmann. Sistnevnte har hatt ulike stillinger i Den Norske Israelsmisjonen, blant annet som generalsekretær i over 20 år.

Ett av seminarene på lørdag handler også om Israel.

– Hvorfor et nettverk om Israel?

– Det handler om at det er en aktuell og brennbar sak. Da har vi lyst til å ha det på dagsordenen, sier Kenneth Foss.

Publisert tidligere denne uka:

Fersk på Bibelcampen (torsdag 04. juli)

Gaither-duo til Bygland (onsdag 03. juli)

Awana satser digitalt for å nå Europa (tirsdag 02. juli)

Hva er det med LBC? (mandag 01. juli)

Neste reportasje fra Lyngdal bibelcamp kommer lørdag 6. juli.

NY: Håkon Vistnes er ny på Lyngdal bibelcamp og ny som leder på Ungdomscampen. FOTO: Brit Rønningen

Fersk på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

Første gang Håkon Vistnes er på Lyngdal bibelcamp, er det som leder på Ungdomscampen.. Han synes han får vel så mye igjen som han gir.

LYNGDAL: – Jeg ble spurt av ImF-Ung om være forkynner på Ungdomscampen, forteller Håkon Vistnes til sambåndet.no.

– Det er en utfordring og krevende, men en måte å vokse på. Det er en god måte å bruke sommeren på, synes han.

Sambåndet.no møter han den første uken på Lyngdal bibelcamp. Det er første gang for ham på bibelcampen, og han er her som leder på Ungdomscampen. Det siste året har han gått på Bildøy bibelskole.

Første gang
– Hvordan er det å være på Bibelcampen for første gang?

– Det er veldig fint og være her, og det er fint at det kommer familier. Så er det veldig kjekt at ungdommene kommer, og at de vil være her.

– Og hvordan er det å være leder på Ungdomscampen?

– Å forkynne er én ting, og det er en viktig jobb, men det er også en viktig del av jobben å møte ungdommene og høre dem fortelle fra livene sine.

Vistnes regner på det og kommer frem til at det er cirka 50 ungdommer på Ungdomscampen den første uken.

– Det er også kjekt å bli kjent med de andre lederne, og det er kjekt at ungdommene blir venner, at de prater om livet og er engasjerte.

Tema
Dagen sambåndet.no snakker med ham (3. juli), skal Vistnes tale på kveldsmøtet på Ungdomscampen. Temaet er «Han som ser den enkelte».

– Jesus er god på det, å se den enkelte, og det skal vi få lov til å øve oss på, sier Vistnes.

Neste kveld skal han tale om «Han som har seiret over døden», og lørdag kveld er temaet «Han som sender oss».

– Jeg vil ta utgangspunkt i Mark 4 og 5, sier Vistnes.

På spørsmål om han har bestemt temaet for forkynnelsen selv, svarer han benektende.

– Temaet var satt på forhånd.

Får mye
– Vil du komme tilbake som leder på Ungdomscampen?

– Jeg har ikke lagt det bort. Kanskje jeg kommer tilbake, svarer Håkon Vistnes og legger til:

– Det å bidra gjør at en vokser. Jeg trodde jeg skulle gi, men jeg får mye tilbake som leder på Ungdomscampen.

Les mer om Bibelcampen 2024: Bibelcamp med turer på programmet (25.06.) Hva er det med LBC? (01.07.).

SONGARAR: Reggie Smith og kona Ladye Love Smith er nr. to og tre fra venstre. Bildet er tatt under Spring Camp Meeting 08. juni 2019. FOTO: Three Angels Broadcasting Network/Flickr

Gaither-duo til Bygland

/0 Kommentarer/i , /av

Reggie og Ladye Love Smith kjem til Bygland kyrkje 12. juli som del av Bygland bibel- og naturcamp.

Onsdag 10. juli set Reggie og Ladye Love Smith seg på flyet i USA med direkte kurs for Bygland. Der skal dei ha konsert i Bygland kyrkje fredag 12. juli kl. 19.00.

Dette musikalske ekteparet er kjend over heile Amerika og har òg vore i Norge tidlegare. Første gong var i 2017, då i regi av Finsland Gaither-Music Club (FGMC). Finsland er ei bygd som i dag er ein del av Kristiansand kommune.

Gaither

Reggie er medlem av Gaither Vocal Band. Ladye turnerer no saman med bandet i USA som solosongar. Gaither Vocal Band er ei vokalgruppe innan sørstatsgospel. Gruppa har fått namnet sitt etter grunnleggjar og leiar Bill Gaither og har vore aktive siden 1981.

GRUPPE: Reggie Smith (til venstre) fra Gaither Vocal Band kommer til Bygland sammen med kona Ladye Love Smith. Bandet består ellers av Wes Hampton, Bill Gaither, Todd Suttles og Adam Crabb. Bildet er tatt 4. mai 2023. FOTO: Anaheimryan94/Wikimedia Commons

Konserten er eit samarbeid mellom Bygland bibel- og naturcamp, Bygland sokneråd og Skjærgårdsgospel.

Primus motor for Bygland bibel- og naturcamp, Olav Nilsen, er kyrkjeverje i Bygland kyrkjelege fellesråd.

På soknerådsmøtet 8. april la Nilsen saka fram som orienteringssak. Her skriv han at Bygland kyrkjekontor i samarbeid med FGMC og stiftelsen Skjærgårdsgospel, har arrangert mange konsertar med kjende amerikanske gospelartistar i Bygland kyrkje. I fjor var det country-gospelgruppa «The Browns» som samla nesten fulle hus.

Grammy

– Ein har no vore i kontakt med Finsland Gaither-Music Club og Skjærgårdsgospel om ein gospelkonsert i Bygland kyrkje fredag 12. juli med den kjende amerikanske duoen Reggie og Ladye Love Smith. Reggie Smith har mellom anna gjennom sin deltaking i Gaither Vocal Band, vunne to Grammy-prisar. Dei kjem til Bygland direkte frå USA og skal vidare til Sarons Dal dagen etter, skriv Nilsen og legg til.

– Dette har eg svara ja til, avdi det fell saman med avslutningshelga for årets Bygland bibel- og naturcamp.

Utan risiko

Olav Nilsen peikar på at konsertar saman med Skjærgårdsgospel plar vera utan økonomisk risiko.

– Dette fordi ein ikkje betalar artisthonorar, samstundes som alle billettinntektene går til Skjærgårdsgospel. Ein plar òg trekkja frå utgifter til teknikar i det endelege oppgjeret, held Nilsen fram.

Soknerådet arrangør

Kyrkjeverjen skriv at det av praktiske og tekniske årsaker vil vera enklast at Bygland og Årdal sokneråd også denne gongen står som arrangør, sjølv om det fell saman med Bygland bibel- og naturcamp.

– Men nett av den grunn er ein også sikra ekstra god pubikumsoppslutning, peikar Olav Nilsen på.

Soknerådet sa seg einig i dette, går det fram av referatet.

Bygland bibel- og naturcamp 2024 startar på KVS Bygland 7. juli. Sambåndet hadde førehandsomtale i nr. 4/24, som kom ut 2. mai.