– Jødehat på norsk

ANGRIPER GAARDER: -Spar oss for grunnløse påstander, skriver Rolf G. Heitmann. FOTO: KPK

Av Torbjørn Greipsland

– Det forventes nemlig at jødene – i humanitetens navn – skal tåle mer juling enn det en er villig til å akseptere på sin egen bak.
Det skriver generalsekrær Rolf G. Heitmann i Den Norske Israelsmisjon i en lederartikkel som trykkes i det kommende nummer av Misjonsblad for Israel.

Heitmann skriver at  Gaarder selvsagt har full rett til å være uenig med Israels politiske veivalg og militære aksjoner. I så måte får han støtte fra mange jøder, selv om støtten til den israelske regjerings politikk om å avvæpne Hizbollah er svært stor. Men det finnes likevel en Israelkritikk som må kalles antisemittisk fordi den er begrunnet ut fra antijødiske holdninger og påstander. Det er i dette kritikk-fundamentet Jostein Gaarder avslører seg selv.

 Falske påstander
– På klassisk antisemittisk vis fremsettes falske påstander mot jødene og den mosaiske tro, som senere benyttes som springbrett for verbale angrep. Det hevdes at jødene bruker Bibelens profetier og forestillingen om Davids Stor-Israel som motivasjon i sin militære strategi. Hizbollahs, og for den saks skyld Hamas, stadige terror og rakettangrep mot Israels sivilbefolkning gjøres derfor bare til en forståelig parentes, for den egentlige skurkestreken er Israels politisk-religiøse erobringsiver. Dette er selvsagt bare nonsens, selv om jeg med beklagelse ser at Gaarder til tider kan få støtte for sin forvrengte påstand fra enkelte kristne Israelsvenner.

 Teologisk kortslutning
Et annet argument: Forestillingen om Israels utvelgelse beskrives som rasisme fordi det motiverer til undertrykkende handlinger og stiller Israel utenfor enhver etisk vurdering og kritikk. Men et slikt argument avslører både en avsporet teologi og en falsk forståelse av både jødedom og kristendom. Når Israel både var og er Guds utvalgte folk, er det primært ut fra perspektivet om tjeneste både for folket og folkene. Utvelgelsen stimulerer derfor ikke til opphøyelse, men til ydmykhet. Det har Israels rabbinere mange ganger påpekt. Jostein Gaarder må gjerne fornekte en slik teologi, men når han tar rabbi Jeshua (Jesus) til inntekt for sitt syn, er det en teologisk kortslutning.

 Ønsker utslettelse
Den ydmykhet Gaarder, og mange andre, forventer av Israel, er altså at de skal legge ned våpnene. I realiteten betyr det utslettelse av den jødiske nasjon. Når vi vet hvor viktig staten Israel er for den jødiske identitet og overlevelse, er dette et råd som ikke bare lukter Israelshat, men jødehat. Det forventes nemlig at jødene – i humanitetens navn – skal tåle mer juling enn det en er villig til å akseptere på sin egen bak, skriver Heitmjann, som  kan tenke seg å anbefale Jostein Gaarder en liten skrivestue i det nordlige Israel i disse dager? Eller sammen med de pleietrengende jødene og araberne ved Ebenezerhjemmet i Haifa som den siste måneden har tilbragt det meste av tiden i tilfluktsrom under jorden.

 Kreftsvulst som må bort
– Når Israel har gått til aksjon mot en fiendtlig gerilja som har spredd angst og død i årevis, utfører de en gjerning som verdenssamfunnet i realiteten har påtatt seg, men ikke maktet å utføre. Spar oss derfor for stigmatiserende uttalelser og grunnløse påstander, og la oss i stedet bygge broer av fred og forsoning der det er mulig. Til tider må dessverre ondartede svulster skjæres bort før det kan bli legedom, om det gjør aldri så vondt, skriver  Rolf G. Heitmann, generalsekretær i Den Norske