Seksualitet og makt

PÅ SKOLEBENKEN: Psykolog Unndis Bergås underviste om seksualitet og makt på seminaret om seksulle krenkelser. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Hun var en av foredragsholderne da felles ressursgruppe i ImF, NLM og Normisjon inviterte til kursdag om seksuelle krenkelser i kristne miljø. Fokus i Bergås sitt foredrag var seksualitet og makt.

Frodige bilder
Bergås er til daglig tilknyttet sjelesorgsenteret ved Haraldsplass i Bergen og utgangspunktet hennes var at vi alle er seksuelle vesen fordi vi er skapt slik. Det er slik vi er ment å være.

– Bibelen er dristig i sin billedbruk omkring kropp og seksualitet. Hvordan kan vi da si at dette er noe galt når Gud selv bruker slike bilder?
– I de kristne miljøene der jeg vokste opp, kunne en få inntrykk av at seksualiteten bare var noe som hørte til i ektesengen. Men da er det mye som blir fornektet. For seksualiteten har med hele oss å gjøre, sa Bergås og spurte de vel tjue deltakerne om de kunne huske når det sist ble undervist om seksualitet fra en talerstolen.

– Å bli bevisst oss selv som seksuelle vesen gjør at vi også kan ta ansvar for følelsene våre. Men det er ikke det samme som å leve dem ut, sier Bergås.

Vårt syn på oss selv som seksuelle individ henger derfor tett sammen med hvordan vi møter og omgås hverandre, ifølge Bergås. Trygghet omkring egne grenser og følelser er en forutsetning dersom man skal komme skikkelig til rette med problematikken omkring seksuelle overgrep og krenkelser. For alle møter mellom mennesker blir ifølge Bergås også møter mellom seksuelle vesen. Dette er det viktig å være oppmerksom på. På samme måte blir også alle møter en maktrelasjon fordi mennesker har makt og ansvar.
– Det gir oss utfordringer når vi møtes, for disse relasjonene er der om vi vil eller ikke, sier Bergås. 

Vanskelig å oppdage
I tillegg til Bergås deltok også Tormod Kleiven, avdelingsleder ved Diakonova i Oslo. Han har jobbet med problemstillingen i mange år og skrevet boken «Når den utsatte blir usynlig – om seksuelle overgrep i kristne miljø». Han fortsatte der Bergås sluttet og snakket videre om maktrelasjoner og det han betegner som en seksualisering av disse.

– Seksuelle krenkelser er egentlig et maktovergrep som uttrykkes i et seksuelt språk i møte med andre mennesker. Dette er viktig, for vi har ofte tråkket feil og snakket om dette som utelukkende en seksuell handling, sa Kleiven som hadde forebygging og håndtering som sitt hovedfokus i foredraget.
– Det er dessverre ikke mulig å oppdage overgriperen. Du kan ikke se på forhånd hvem som vil forgripe seg. Ofte er det mennesker vi hadde minst grunn til å tro det om, sier Kleiven.

Vist tillit
– Det man likevel kan si er at krenkeren i denne sammenheng svært ofte er en person med lederposisjon og høy tillit som gjør at han står i en maktrelasjon som kan misbrukes, sier Kleiven. Han finner heller ikke noe felles kjennetegn ved de som blir krenket bortsett fra at de på en naturlig måte har gjort seg sårbare.
– Alle som opplever seksuelle krenkelser har vært i stand til å vise tillit til et annet menneske. Og da «håper» jeg vi er i faresonen hele gjengen.
– Jeg har jobbet så lenge med dette at jeg pleier å si: Du ser det ikke før du tror det, oppsummerte Kleiven.
– Det er egentlig ikke grenser for hva vi kan gjøre godt – og hva vi kan gjøre vondt som mennesker.