Uavklart hva regjeringen mener

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Innen 1. juni skal Bostad-utvalget komme med en innstilling blant annet om formålsbestemmelsene i barnehagene.

I et foredrag på IKOs landsdekkende konferanse på Gardermoen for barnehagestyrere torsdag, sa Rugtvedt at regjeringen mener det er viktig for barn å gå i en barnehage i sitt nærmiljø, offentlig eller privat, sammen med barn med ulik sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller livssyn.
– De fleste foreldre ønsker at barna skal gå i barnehage og skole som omfatter ulike grupper av barn. Et mindretall av dagens foreldre ønsker en barnehage eller skole med et særskilt tros- eller livssynsgrunnlag, påpekte hun.

Hun viste til at utdanningssystemet lenge har åpnet for private skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen, omtrent som dagens formålsbestemmelse for barnehagen gir muligheter for et spesifikt religiøst grunnlag.

Folkerettslige forpliktelser
– Regjeringen er opptatt av å overholde våre folkerettslige forpliktelser. Vi er både opptatt av barnas og foreldrenes rettigheter. Norge er ikke bare forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også å sikre at barnets rettigheter blir oppfylt. På enkelte områder kan det oppstå situasjoner der voksenverdenens oppfatninger går på bekostning av barnets interesser, sa Rugtvedt.

Hun framholdt at religionsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet av flere konvensjoner og som også følger av Grunnloven.
– Barnets rett til å bestemme øker med alder og utvikling. Likevel, selv et lite barns klart formulerte overbevisning kan ikke overkjøres av voksne., sa Rugtvedt og viste til UNESCO-konvensjonen som slår fast at «ingen person eller gruppe skal tvinges til å motta religiøs opplæring som ikke er i samsvar med deres overbevisning».

Usikker økonomi
En undersøkelse IKO-Kirkelig pedagogisk Senter og Kirkens arbeidsgiverorganisasjon har gjort, viser at barnehagereformen gir økonomisk usikkerhet for mange private barnehager, særlig de små. Det blir hevdet at kommunal stordrift presser kostnadene og dermed tilskuddene til de private barnehagene.
Statssekretær Rugtvedt sa i foredraget at enhver omlegging av tilskuddsordninger vil ha noen bivirkninger. Men hun påpekte at det er adgang til å øke foreldrebetalingen ut over maksimalgrensen dersom barnehagen står i fare for å bli nedlagt. En slik prisøkning krever samtykke fra foreldrerådet.

– Når barnehagesektoren er fullt utbygget, og rett til barnehage er innført, vil barnehager kunne komme til å konkurrere på kvalitet og etterspørsel. Det er ikke noe mål i seg selv at barnehagene skal være små, sa Rugtvedt og la til:
– Det vil være et kommunalt ansvar at alle får plass, de private vil ha en sentral rolle for at kommunene skal kunne oppfylle sine forpliktelser. Kommunen skal legge vekt på innbyggernes ønsker og behov.