– Det er ikke nøytralitet å ikke snakke om Gud

NØYTRALITET: – Kutter man ut for eksempel bordbønn, vil det vil det gi barna inntrykk av at Gud ikke er viktig, eller at Gud ikke finnes, sier Signe Sandsmark.

Av Torbjørn Greipsland

Det sier leder for skole- og barnehageavdelingen i Norsk Luthersk Misjonssamband, Signe Sandsmark. Hun har doktorgrad på begrepet nøytralitet, og er sterkt opptatt av at man ikke kaster folk blår i øynene ved å hevde at skolen blir nøytral om man tar bort det som peker på Gud.

– Blir det en slags kulturkollisjon for barn som er vant til å be bordbønn om de møter en skole uten bordbønn?
– Ja. Selv om barna er fleksible, vil de da oppleve en situasjon som ikke gir støtte til deres tro. Og da kan vi minne om at over 80 prosent at det norske folk fortsatt lover å gi barna sine en kristen opplæring når de bringer barna til kristen dåp.

Barna lærer av oss
Sandsmark sier alle mennesker har et livssyn som de er mer eller mindre bevisst.
– Det livssynet lever vi ut sammen med barna. De lærer av hvordan vi oppfører oss. Har foreldrene et kristent livssyn, eller annet religiøst livssyn, får elevene med seg et verdensbilde der Gud er. Kutter man ut for eksempel bordbønn, vil det virke i motsatt retning, det vil si barna får inntrykk av at Gud ikke er viktig, eller får inntrykk av at Gud ikke finnes,
et ateistisk livssyn, eller man ikke kan vite om Gud finnes, et agnostisk livssyn, sier Sandsmark.

Læreren kan ikke avgjøre
Hun mener det ikke kan tilligge den enkelte lærer å avgjøre om man kan ha bordbønn i skolen. Det vil pålegge dem et unødig press. Spørsmålet om
skolens formålsparagraf skal avgjøres av Stortinget. I debatten på forhånd kan det være nyttig å ha et konkret tema som bordbønn å knytte de forskjellige forslagene til, så blir det lettere å se hva de innebærer. KPK.