Norsk verdensrekord i frivillighet

MER FRIVILLIGHET: Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning har lagt fram positive tall om norsk frivillighet. (FOTO:ISF)

Av Vilhelm Viksøy

Det viser tallene i en ny rapport fra forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning.
– Det er interessant å se hva som har skjedd på feltet fra første datainnsamling i 1997 og frem til den siste med tall fra 2004, sier Sivesind i en kommentar til nettstedet forskning.no.

Økt fokus
Andelen av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid i løpet av de siste årene har økt fra 52–58 prosent siden 1997. Og ingen andre land i verden har en befolkning som i så stor grad deltar i frivillig arbeid.
– Tallene har selvfølgelig endret seg, stort sett i retning av mer og bedre, men like interessant er hvordan feltet i perioden er blitt gjenstand for en tydeligere politikk fra myndighetenes side, sier Sivesind og utdyper.

– Frivillig sektor er omtalt i et eget avsnitt i Soria Moria-erklæringen, Kulturdepartementet har fått ansvaret for å koordinere frivillighetspolitikken, og det har blitt opprettet en egen avdeling for frivillighet og samfunn i departementet.
– I vår ble det dessuten vedtatt en lov om opprettelsen av et register for frivillige organisasjoner i Brønnøysund. Dette skal gjøre det enklere å målrette politikken på dette feltet, ved siden av at informasjonen også vil bli brukt til forskning, fortsetter Sivesind.

Færre unge og religiøse
En negativ tendens i undersøkelsen er at unge deltar med færre timer frivilling arbeid enn før. Det er også færre unge som er medlem i en organisasjon. I tillegg deltar menn med flere timer frivillig arbeid enn kvinner, og denne forskjellen øker.

Men mest markert endringen i tallene finner vi gruppen «religion og livssynsorganisasjoner». I 1997 utgjorde denne kategorien 11 prosent av det samlede frivillige arbeidet, nå er det bare 6 prosent av det frivillige arbeidet som utføres her. Dette stemmer overens med andre undersøkelser som viser en langvarig trend med tilbakegang i medlemskap og antall organisasjoner i denne kategorien (Wollebæk & Selle 2002), skriver forskning.no.

Noe av nedgangen kan skyldes at mange organisasjoner har flere formål og at innsatsen som før var plassert under religiøs aktivitet, nå er sortert i kategorien «Helse» eller «Sosiale tjenester».
 
Les hele rapporten på samfunnsforskning.no