Du grønne glitrende…

– Skikken med å pynte juletre i private hjem, oppstod blant protestantene i Tyskland tidlig på 1500-tallet. Det forteller Ørnulf Hodne, tidligere statsstipendiaten i kulturhistorie og forfatter av boken: Jul i Norge – gamle og nye tradisjoner.

Gamle røtter
Men tradisjon-en med å ta inn et tre, går lengre tilbake i tid. Da var det like gjerne Sankthans som var anledningen, og det trengte ikke å være et grantre man brukte og motivet var å feire naturens vekstkår, i følge Hodne.

Førstekonservator Erika Ravne Scott ved Norsk folkemuseum peker også på de før-kristne røttene. I artikkelen «Du grønne glitrende tre ..», utgitt i 1994, skriver hun om juletreets tradisjon og historie. «Trær, grener og lys er velkjente elementer i festsammenheng, som er blitt brukt gjennom tidene med forskjellig innhold og budskap.» Videre peker hun på trærne sitt utspring i håndverkslaugene i Syd-Tyskland og Sveits. Der satte man opp fellestrær utendørs som ble pyntet med kaker, frukt, epler og nøtter som laugsbrødrenes barn senere fikk høste.

Pynten skapte endring
Men så var det disse protestantene da, for de flyttet treet innendørs og gav det et helt nytt innhold. «De ønsket å overføre julefeiring-en fra den offentlige til den priv-ate sfære – en hjemmets fest hvor juletreet fikk en sentral rolle som symbol for det kristne budskapet», skriver Scott. Det var dette som skapte juletreet som den tradisjon vi kjenner i dag. Og det som gjorde juletreet til noe annet enn før, var pyntingen og den klare symbolbruken i pynten.

– Da pyntingen kom, fikk treet en helt annen og fullstendig symbolbærende funksjon enn det hadde før. I tillegg var det noe hele familien samlet seg rundt og det bidro dermed til å styrke familiefellesskapet, forteller Ørnulf Hodne.

Motstand på vegen
Fra den spede starten sprer skikken seg gradvis utover og det første juletre man har bilde av, er fra Zurich i 1790. Til Danmark og senere Norge, kom juletreet tidlig på 1800-tallet. I første omgang til velstående familier.

– Gjennombruddet kom i 1870-80 årene. Kort sagt kan man si at skikken da spredte seg fra velstående familier i byene til det brede folkelag på bygdene. De som først og fremst bidro til dette, var prester og lærere, sier Hodne.
Men innføringen av juletreet skjedde ikke uten protester. Til tross for den kristne symbolbruken, var det mange kristne miljø som var skeptiske – noen også den dag i dag.

Stasmøbel
Den første juletrepynten man kjenner til var lysene. Levende lys av støpte talglys. Etter hvert kom også annen pynt som man laget selv.
– Det var mye enklere i starten og alt var naturlig nok hjemmelaget. Man brukte strimler av kulørt papir, frukt, julekurver med godteri i og figurer av bakverk, sier Hodne, og forteller at man også kjenner til at sølvbånd fra julestakken ble brukt som pynt.

Men selv om det var enkelt, la man sin flid i å pynte treet – eller bregnekvisten, sopelimen, sengestolpen – for de som ikke hadde mulighet til å skaffe grantre. Det skulle uansett være et «stasmøbel» som satte spor i sine omgivelser, slik beskrivelsen fra Jølster i 1876 forteller: «Vi kom fra kjøkkenet og inn i stova og såg juletreet. Det var som å koma i det aller heilagste.» (Scott, 1994)

Kristne symbol  Det som har preget juletrepynten helt fra begynnelsen er den kristne symbolbruken.
– Man har det for eksempel i stjernen i toppen som symboliserer betlehemsstjernen. Noen bruker også tre stjerner for de hellige tre konger. Englene har også en sentral plass, og var før stjernen overtok, plassert i toppen av treet, forteller Hodne entusiastisk. Også den spiselige pynten hadde sin funksjon.

– Den delte man ofte ut til barna på julaften, eller man delte ut til de mange fattige som banket på for å få en almisse. Slik matpynt tror jeg ikke er i bruk lenger.

Juletregang
Med kommersialiseringen har også pynten endret seg. Glitter og stas har meldt seg og kakene er borte. Den største endringen er likevel bruken og funksjonen til treet, mener Hodne.

– I starten hadde det en veldig samlende funksjon. Hele familien samlet seg om det og man gikk alltid rundt juletreet mens man sang julesanger. Ikke bare på julaften, men i hele jula, sier Hodne. Men denne samlingen av hele familien rundt julens symboler og budskap har blitt borte. Nå pynter man det og setter det i en krok. – Det er et veldig tap og fokuset er i mye større grad om gavene og gaveutdelingen. Det har nok dels en praktisk forklaring i at det mange steder er mye folk samlet og plassen er liten, men vi har helt klart mistet noe.

– Lite Jesusbilder
Om mer moderne pynt også har ført til en svakere symbolbruk, er han noe usikker på.
– Den er kanskje noe mindre religiøs, men her tør jeg ikke mene for mye. Man ser likevel en tydelig utvikling i for eksempel adventskalenderne. Da jeg var liten så fant man bak hver eneste luke et kristent symbol som pekte fram mot julenatt. Nå finner man alt mulig. For mange har også rene gavekalendere overtatt slik at man får så mye gaver hele advent at når julaften kommer, så er man mettet. Men en ting synes den gamle juletreentusiasten er noe rart. Til tross for en mengde kristne symboler på treet, er det lite Jesus-symboler.

– Treet symboliserer jo Livets tre, så treet i seg selv henspeiler på Jesus. Men kanskje så man på Jesus som så hellig at man ikke ønsket å henge bilder og figurer av ham på treet, undres Ørnulf Hodne.
– Men selve juletrefoten var jo i starten et kors, så på den måten kan man si at selve juletreet hviler i Kristus og at han er utgangspunkt-et for hele juletreet.