Mer enn julestemning

Hun har akkurat landet i stolen etter konserthelg sammen med mannen, Knut Inge Røen, da sambåndet.no er på tråden. Sliten, men takknemlig etter julekonserter i Odda og på Moster.

Når ut.
– Det er virkelig kjekt å være ute blant folk på denne måten. De fleste stedene når vi ut med budskapet til folk vi vanligvis ikke møter, sier Marit A. Røen.

Sangen overlater hun til mannen Knut Inge. Selv bidrar hun med vitnesbyrd og forsøker på best mulig måte å binde konserten sammen. Ingen av stedene de besøkte denne helgen, hadde helt fulle hus, til det var konkurransen fra andre arrangement for stor.

– Men det var folk begge stedene som ikke går der til vanlig, ble vi fortalt. Og det merket jeg også, forteller Marit A. Røen, som selv har reist mange år som evangelist.

Lav terskel.
Den samme erfaringen har sangeren Arne Pareli Pedersen. Sammen med bandet sitt, Pareli, har han 11 konserter bak seg denne førjulen.

– Julekonserter har en veldig lav terskel. Det gjør at vi møter mange vi ikke ellers møter, sier Pedersen, som også kan smykke seg med tittelen sangevangelist i ImF. I mylderet av julekonserter er det derfor viktig for Arne P. Pedersen å ha annet enn julestemning å by på.

– Vi ønsker å gi noe som kan berøre og forandre folk.

– Så vitnesbyrdet er også en sentral del av konserten?

– Så absolutt. Dette handler også om å forkynne evangeliet for folk, sier sangeren, som kan fortelle om mange tilbakemeldinger om nettopp dette.

– Tilbakemeldingene kommer ikke så ofte fra folkene selv, men gjerne via andre. Da får vi ofte høre om at folk har fått et møte med Gud på en spesiell måte.

Et sted å invitere.
Heller ikke Marit Andresen Røen får så mange direkte tilbakemeldinger fra ikke-kristne. Det skjer noen ganger, men som regel kommer det indirekte fra andre som var til stede sammen med dem.

– Jeg kjenner ofte igjen gamle leirdeltakere som nå har beveget seg tilbake til bedehuset. Dessuten vet vi at det er mange med ektefeller som ikke er troende, som får disse med seg på konsert, forteller hun.

– Vi vet jo ikke om noen ble frelst, men vi vet at vi får sådd mye og gitt dem noe til ettertanke. Da er det verdt jobben, forteller Marit Andresen Røen.