Synd

Der på åkeren sang han ”Jesus din søte forening å smake”. Syndserkjennelsen blir poengtert sterkt i denne sangen: ”Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, …”

Han skriver også selv om denne opplevelsen: ”Mitt sinn var nytt, jeg sørget over alle synder og kjente en sterk trang til at menneskene skulle få del med meg i samme nåde. En inderlig lyst fylte meg etter å lese Bibelen og Jesu egen lære”. HNH fikk enorm betydning for kristendommens utbredelse i landet vårt i de årene som fulgte, og helt frem til i dag.

Det er lett å tenke at vi ikke trenger å fokusere så mye på synd. Vi vil jo helst ikke støte noen. Dersom en spesiell synd blir nevnt, vil det ofte ramme noen vi kjenner, noen i familien, oss selv, eller til og med kjente og offentlige personer. Det enkleste og letteste er å la være. En hver får tale med Gud om sin synd, så ordner det seg nok – Gud er kjærlighet og tilgir synder.

Bibelen går ikke så lett forbi dette ”problemet”. Den beskriver bl.a. Davids hor med Batseba og drap på Uria ganske detaljert. Det er gripende hvordan profeten Natan tør å konfrontere David med hans synd – Natan trodde vel kanskje at han ikke kom levende fra det. Men Davids omvendelse og syndserkjennelse er noe av det sterkeste vi kan lese om i Bibelen: ”Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela”. Sal. 32:3-5

Det er vel ikke tvil om at det tøffe som David opplevde når han tidde – lot være å bekjenne – var noe som Gud la på han, og Gud er ikke annerledes i dag. I det daglige liv er det jo nettopp dette vi gjør når noen har et verkende sår. Vi legger ikke bare bandasje på, men vi renser såret grundig. Ja, noen ganger benyttes kniven for å rense ut alt urent. Dette gjøres selv om det medfører smerter.

Ingen av oss ønsker at synd skal stenge oss ute fra Guds rike, la oss be med David: ”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!” Sal. 139:23-24.

Når vårt motto er ”Med Guds Ord til folket”, innbefatter dette også at synden nevnes med sitt rette navn, både for ”kong Salomo og Jørgen hattemaker”. Vi kommer ikke utenom et oppgjør med synden i våre liv, men: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1:9.

sverredag@gmail.com