Kommentar: Ryk og reis?
Hvordan forholder man seg til reiser i antatt utrygge områder? Rådene man får, er ikke alltid entydige, og saken kan ha flere sider.
2. april, dagen før Sambåndet gikk i trykken med saken om disippelklassens planer om å reise til Egypt (side 2 i papirutgaven av Sambåndet 04/14 – nå også på nett), meldte nyhetsbyråene om tre bombeeksplosjoner i den arabiske republikken. Først gikk to bomber av utenfor universitetet i hovedstaden Kairo. En politimann ble drept, og fire andre ble såret. Kort tid etter, da både politifolk, journalister og andre skuelystne hadde stimlet sammen rundt åstedet for de to første bombene, eksploderte en tredje bombe like ved, og minst en person til ble drept. Det ble antatt at bombene var rettet mot politiet, som var mobilisert i påvente av protestaksjoner. En mindre kjent jihadistgruppe som kaller seg Ajnad Misr, tok på seg ansvaret for bombene. Det har vært konstant uro i Egypt etter at folket gjorde opprør mot daværende president Mubarak i 2011.
Ikke ulovlig
14. mars kom det et reiseråd fra Utenriksdepartementet (UD) som advarte mot å reise til hele Egypt, «med unntak av turist-områdene ved vestsiden av Rødehavet (inkludert Hurghada), Luxor og Aswan, samt transitt gjennom den internasjonale flyplassen i Kairo.».
Stavanger Aftenblad satte reiser til utrygge områder på dagsorden 1. februar. Fungerende kommunikasjonssjef Frode Andersen i DU opplyste at det ikke er ulovlig å reise til et land de gir reiseråd om. Men han påpeker at rådet signaliserer at det er problemer med sikkerheten, og at det begrenser norske myndigheters evne til å hjelpe statsborgere som måtte komme i vanskeligheter.
Bak overskriftene
Aftenblad-redaktør Tarald Aano skriver i en kommentar at han reiste på ferie til Egypt sammen med familie og venner sommeren 2011. De var nesten alene som turister. Nyhetsmeldingene om opptøyer på Tahrirplassen i Kairo hadde skremt turistene bort. Den gang advarte ikke UD på generell basis mot å reise til Egypt. På ambassaden i Kairo fikk de bare beskjed om å holde seg borte fra store demonstrasjoner. Da nyheten om terroraksjonen i Norge 22. juli nådde gatene i Egypt, var det plutselig det norske turistfølget som ble advart mot å reise fra Egypt og hjem til Norge.
Aanos konklusjon er ikke en anbefaling om å reise til farlige steder, men «å se litt bak overskriftene, innse at også de nyhetene som kommer fra utlandet, oftest er beskrivelser av unntak». Men heller ikke den reisevante redaktøren unnlater å ta med at «Utenriksdepartementets reiseråd er gode å følge».
Økonomisk aspekt
27. november i fjor skrev sambåndet.no om en innsamlingsaksjon til fordel for tyfonofrene på Filippinene. Vi tok med at potensielle turister ble tryglet om ikke å svikte landet etter tyfonen. Landets ambassade i London påpekte at 97 prosent av Filippinene ikke var rammet, mens de opplevde at internasjonale medier ga inntrykk av at hele landet var utilgjengelig. Turisme står for 8 prosent av Filippinenes samlede produksjon (BNP) og 2,9 millioner arbeidsplasser.
Egne vurderinger
I tilfellet med Bildøy bibelskole sier en reiserådgiver i Åpne dører til Sambåndet at de lytter til UD, men at det «er ikke alltid deres råd blir vektlagt». – Vi har folk i Egypt som kjenner landet godt og vurderer om det er trygt å reise, forklarer han.
Da er det, som reiserådgiveren i Åpne dører også påpeker, den enkeltes egen vurdering som avgjør. Og da er altså spørsmålet der om man skal se «bak overskriftene» og for eksempel ta hensyn til landets økonomi. I tilfellet Egypt står turistnæringen for om lag 25 prosent av landets produksjon, og man hadde håpet på oppsving da UD lempet på det forrige reiserådet som gjaldt landet, i september i fjor. Men sikkerhetsutviklingen har ikke vært god, og alternativet er å la trygghet avgjøre. Bildøy bibelskole valgte det siste, og ingen kritiserer dem for det.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!