Et 50-årsminne: Gentlemannen Jim Reeves

Det skulle ha vært en enkel flytur fra et sted til et annet. Den kjente countrysangeren Jim Reeves, som hadde tatt flysertifikat året før, og var regnet som en dyktig flyver, satt bak spakene. Med seg hadde han sin faste pianist og manager Dean Manuel. Men på vei tilbake etter endt oppdrag, kom flyet inn i turbulent vær, og rett før landing styrtet det. Begge ombord i flyet omkom. Datoen var 31. juli 1964.

Da Jim Reeves døde, 40 år gammel, sto han på toppen av sin karriere. Flere kjente, amerikanske artister omkom i flyulykker på 1950- og 60-tallet, blant dem Patsy Cline, Buddy Holly og – noen år senere – Otis Redding.

Med sin behagelige barytonstemme hadde Jim Reeves mange fans, og platene hans solgte godt. Bare noen måneder tidligere hadde han vært i Norge og blant annet sunget det som skulle bli et varemerke for ham etter hans død: «I love you because». Den solgte så bra i Norge at man måtte innføre to nye kategorier for hederstegn for godt salg, både «Diamantplate» og «Platinaplate». Han ble tidlig kalt «Gentleman Jim», en betegnelse som har holdt seg.

IRSK OPPRINNELSE
Jim Reeves ble født i Galloway i Texas i august 1923 som den yngste av ni søsken. Faren døde mens han var liten gutt. Familien var av irsk opprinnelse, og dette preget søskenflokken, både ved at de var glad i sang og musikk, og ved dyp religiøsitet.

Allerede som 12-åring vant Jim en talentkonkurranse, og han var fast bestemt på å bli countrysanger. Først hadde han imidlertid en karriere som idrettsmann og profesjonell baseballspiller. Etter en skade måtte han gi opp dette, og i 1953 fikk han sin første platesuksess med sangene «Bimbo» og «Mexican Joe». Deretter kom suksessene på rekke og rad. En av de sangene han satte mest pris på, og som var en hilsen til hans irske opprinnelse, var visa om «Danny Boy», og som går på den irske folkemelodien «Londonderry Air».

GOSPEL
Jim Reeves hadde alltid en avdeling med gospelsanger når han hadde konserter. Gospelmusikk var og er – regnet som en integrert del av countrymusikken, og de fleste amerikanske countryartister har laget minst ett gospelalbum. Jim Reeves spilte inn tre slike. Det første kom i 1959 og het «God be with you». Her sang han klassikere som «In the Garden», «It is no secret» og «Precious Memories», i tillegg til tittelsangen. I alt var det 12 sanger på denne platen.

Tre år senere kom LP-platen «We thank Thee». Blant de 11 sporene på plata, finner man kjente sanger som «I’d rather have Jesus», «Take my hand, Precious Lord» og «This world is not my home». Tittelsporet skal Jim Reeves ha skrevet både tekst og melodi til selv.

Året før han døde kom også albumet «Twelve songs of Christmas». Av de 12 sangene på dette albumet, var fire kristne julesalmer, så som «Oh, little town og Betlehem» og «Come, all ye faithful».

Etter hans død kom så albumet «My Cathredal», med 11 kristne sanger. Senere er det laget flere samlealbums med Jim Reeves’ gospelinnspillinger.

ETTERMÆLE
Da Jim Reeves døde, hadde han sunget inn en lang rekke sanger i sitt private innspillingsstudio. Hans enke Mary, som overtok rettighetene til sangene hans, klarte med stor klokskap å sende disse sangene ut på markedet med passende mellomrom. I 1966 fikk han således en kjempesuksess med antikrigssangen «Distant Drums»; en sang det nok ikke hadde vært samme respons på to år tidligere.

50 år etter hans død er Jim Reeves en sanger man gjerne lytter til. Han sluttet å synge mens han var «på topp», og de aller fleste av sangene hans har tålt årene som er gått. Ikke minst gjelder dette gospelsangene han spilte inn. KPK.

LANGT FORHOLD
Medieleder Petter Olsen har spilt Reeves’ musikk i nærmere 40 år og har minst like mange av LP-platene.

– Ikke veldig mange sangere holder seg 50 år etter sin død, men Jim (for øvrig med fødenavn James Travis) Reeves er en av dem. Den storvokste texaneren stod på terskelen til å bli verdensstjerne da han, sammen med sin pianist, forsøkte å fly gjennom uværet i stedet for utenom, sier Petter Olsen.

Han tror hovedgrunnen til Jim Reeves’ popularitet er den fløyelsmyke og uanstrengte barytonrøsten, som få – om noen – andre er velsignet med.

– I Norge måtte det være ImFs egen Arne Pareli, sier Petter Olsen lurt og forteller at Jim måtte kjempe for å få synge i et lavere toneleie enn det som var vanlig på 50-tallet, i den første delen av hans korte karriere.

– Jim utviklet rett og slett sin egen sang- og mikrofonteknikk som sparte stemmebåndene og skapte en følelse av intimitet.

GOSPEL OG GENTLEMAN
Jim Reeves er i følge Olsen på mange måter skaperen av det vi i dag kjenner som the Nashville Sound, et lydbilde som kombinerer country og pop og dermed tiltrekker et videre publikum. Han fikk også tilnavnet Gentleman Jim.

– Ja, han gjorde det, selv om han ikke alltid levde opp til et slikt bilde utenfor scenen. Man kan vel si at også han var et menneske, sier Olsen, som også peker på Gudstroen til Jim Reeves.

– Han utga en rekke gospelsanger og fortalte selv om det han så på som inngripen fra Gud i livet. Jeg får være så ærlig å si at jeg håper å få møte Jim Reeves hjemme hos Herren.