– Vi ønsket en åpen samtale

– Det er ikke tvil om at slike saker preger en forsamling. Engasjementet er stort på begge sider, og saken krever både tid og engasjement som i perioder tar oppmerksomhet fra det vi står sammen om. At noen ikke har samme engasjement som før er ikke til å stikke under en stol, sier forsamlingsleder Runar Landro (bildet).

Selv om dette ikke er en sak som har «dagsorden» i fellesmøter og medlemsmøter, er det ikke tvil om at det snakkes om temaet når medlemmer møtes privat, ifølge Landro.

– Og om det bygger eller skader forsamlingen vil avhenge av hvordan disse samtalene føres, sier han.

Under den formelle prosessen var medlemsmøtene arena for diskusjonen før saken til slutt kom opp til avstemning på årsmøtet.

– Om selve prosessen oppleves god vil nok avhenge litt av øynene som ser, men vi har prøvd å la samtalen gå åpent uten noen begrensninger på hva som er lov å diskutere, sier Landro.

For å endre lovene på dette punktet, kreves 2/3 flertall på to årsmøter på rad. I tillegg må et enstemmig eldsteråd være enig. Er de ikke det, må saken behandles på et tredje årsmøte.

Hva som ville blitt konsekvensen dersom endringsforslaget hadde fått det nødvendige flertallet, synes Landro er vanskelig å si noe om siden det faktisk ikke har skjedd.

– Men at det for noen ville vært vanskelig å leve med, er det vel ikke særlig tvil om. Det samme er jo tilfelle for noen av de som ønsker endring og som ikke har nådd frem med sine synspunkt, sier forsamlingsleder Runar Landro.