Farlig sikker

I dag kunne sambåndet.no bringe nyheten om at Utlendingsnemnda (UNE) ikke anker dommen fra Borgarting lagmannsrett som etter alt å dømme vil gi David Kamalirad asyl i Norge.

Det er interessant å lese domspremissene, der en enstemmig rett simpelthen fastslår at UNE «har tatt feil når den har antatt at Kamalirad ikke er en virkelig kristen konvertitt, og også feilaktig har lagt til grunn at Kamalirad ikke vil være utsatt for en reell forfølgelsesrisiko ved en eventuell retur til Iran.»

Når man da også kan lese seg til hvilke konsekvenser denne feilen kunne ha fått, blir nemndas sikkerhet påfallende.
– Ikke tilstrekkelig

Til tross for nærmere sju års aktiv deltaktelse i kristent forsamlingsliv la UNE altså til grunn at Kamalirad ikke var en ekte konvertitt. Resonnementet var at unøyaktigheter i forklaringene hans svekket troverdigheten. Subsidiært, dersom retten likevel skulle komme til motsatt konklusjon, anførte nemndas advokat at det «ikke er tilstrekkelig risiko for overgrep ved retur til Iran».

Dødsstraff

De opplysningene i saken som retten legger til grunn om forholdene i Iran, får dette til å framstå i et underlig lys:

• «Straffen for konvertering for mannlig muslim er døden, men likevel slik at en i løpet av rettsprosessen gis inntil fire sjanser til å fragå konverteringen og erklære seg som muslim. Det bemerkes at apostasi (frafall fra islam) gjerne også oppfattes som en politisk forbrytelse, en forbrytelse mot den islamske stat, trussel mot rikets sikkerhet mv. helt opp til forræderi»
• Senest i 2010 ble en person dømt til døden for apostasi
• «For kristne som ikke tilhører lovlige kirkesamfunn og/eller driver utadrettet virksomhet, er det rapportert om ransaking, beslag av personlige eiendeler, arrestasjon, forhør, fengsling av kortere og lengre varighet med varierende hyppighet. (…) Løslatelse har vært betinget av høy kausjon, gjerne slik at familiens bolig har måttet stilles som sikkerhet
• De høye kausjonsbeløpene og trusler om å holde saken «åpen» brukes til å skremme de arresterte fra å delta i kristne aktiviteter
• Ledere og medlemmer av kirkesamfunn som driver utadrettet virksomhet, og medlemmer av hjemmekirker er opplyst å være spesielt utsatt for inngrep fra iranske myndigheter
• Det er blitt vanligere at konvertitter tiltales for apostasi
• Hjemmekirker blir ofte angitt av naboer
• Per januar 2014 er det opplyst at minimum 49 kristne blir holdt fengslet i Iran
• I 2013 arresterte myndighetene minst 42 kristne, hvorav 35 ble dømt til mellom ett og ti års fengsel for deltaktelse i uformelle huskirker, kontakt med kirker utenfor Iran og/eller normal kristne aktiviteter
• De kristne som oftest forfølges, synes å være konvertitter fra islam eller som evangeliserer for muslimer
• Iranske myndigheter har utpekt huskirker og evangeliske kristne som en nasjonal sikkerhetstrussel.

«Velbegrunnet frykt»

Dersom David Kamalirad skulle blitt returnert til Iran, legger lagmannsretten til grunn at han «vil søke kontakt med trosfeller og (…) bli medlem av en hjemmekirke, noe som er ulovlig i Iran. (…) Dermed vil han tilhøre en gruppe som (…) er spesielt utsatt. (…) Det er en nærliggende mulighet for at han – med sitt store kristne engasjement – som et aktivt menighetsmedlem vil søke å vinne andre for troen (…) og utsette seg for en permanent risiko for reaksjoner fra politi og myndigheter som vil kunne medføre større konsekvenser enn bare en kortvarig fengsling. (…) Fengselsforholdene i Iran er meget dårlige (…) med rapporter om bruk av isolat og mishandling/tortur mot kristne.

På denne bakgrunn konkluderer en enstemmig rett med at kravet om velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religion er oppfylt i David Kamalirads tilfelle.

Men ingenting av dette hadde gjort nevneverdig inntrykk på Utlendingsnemnda. Den var sikker i sin sak. Uten sammenligning for øvrig er det underlig å tenke på at man i Norge synes å ha lettere for å få beskyttelse mot en flytting til Kyrksæterøra enn mot å bli overlatt i hendene på et regime som anser seg for hevet over grunnleggende menneskerettigheter.