En glad lutheraner

OGNA, JÆREN: Samlingen har fått overskriften «Sunn teologi på bedehuset?», og i invitasjonen heter det: «I deler av vår krets har ny-kalvinistisk lære kommet på banen. Hva er det? Hva er forskjellen på luthersk og kalvinistisk teologi? Hvordan skal vi forholde oss til teologi fra andre retninger?»

– Jeg har en far som er pinsevenn, en farfar som tilhørte Maran Ata og en mor i Indremisjonen, forteller Lauvås med et smil om munnen.

Men selv er han altså trygg på sitt ståsted, og det har også vært utgangspunktet i møtet med ny-kalvinismen.

– Det er startet en menighet på Jæren av to flotte karer. Jeg har vært i møte med dem, og jeg respekterer dem, men jeg har sagt at jeg er glad jeg står på luthersk grunn, sier Lauvås.

Han har invitert lokale ledere og kontaktpersoner fra kretsen for å fortelle om de teologiske forskjellene mellom luthersk og kalvinistisk lære (se egen sak med kortfattet gjennomgang av reformasjonshistorien).

– Historien til ImF Rogaland startet ved at noen forkynnere kom til Dalane og sa: «kom som du er til Jesus». Det har jeg lyst til at vi skal ha med oss videre. Den Hellige Ånd skal overbevise om synd, rettferdighet og dom, framholder Lauvås.

Så går kretslederen inn på de fem punktene som utgjør kalvinismen, og hva som vil være det lutherske svaret til dette:

Totalt syndeforderv.

– I luthersk sammenheng lærer vi at mennesker er åndelig dødfødt på grunn av synden. Vi som tror, var døde, men har fått nytt liv (Efes 2,1). I vår vekkelsesforkynnelsen på bedehusene har vi forkynt Guds kall til frelse, og vi tror at mennesker kan høre og åpne døren for Jesus (Åpenb 3,20). Gud kaller ved at hans Ord i Bibelen har kraft til å nå de dødes ører. Den døde Lasarus hørte Jesu rop (Joh 11,43–44). Kalvinistene – og flere lutheranere – mener at synden har gjort det slik at vi ikke kan svare eller respondere, Gud må gjøre absolutt alt.

Ubetinget utvelgelse.

Kalvinistene sier at Gud i evigheten valgte de han vil frelse, og det skjedde før verden ble skapt (predestinasjonslære). Det lutherske synet bygger på at Gud vil at alle skal bli frelst (2. Pet 3,9; 1. Tim 2,4; Titus 2,11).

– Dette har vært vanskelig for meg også, også jeg tenkte en stund at Gud måtte ha valgt meg eller forkastet meg for lenge siden. Men så hørte jeg en sang av Haldis Reigstad basert på Efes 1,4–5, om å være utvalgt i Kristus. Gud gjorde en utvelgelse, men der vi skilles, er at vi lutheranere tror at Gud tok alle menneskers navn, la dem til side og valgte ett navn; Jesu navn. Alle dem som tar imot ham, er utvalgt i Kristus. Dette vil jeg holde fast på: Jesus ble valgt, og alle som hører til ham, ble utvalgt gjennom han, understreker Lauvås.

Begrenset soning.
Kalvinistisk forståelse av forsoning er at Kristi sonoffer bare tok vekk syndene til de utvalgte og ikke hele menneskeheten. Noen kalvinister tar avstand fra denne begrensningen.

– Luthersk syn er at all synd er sonet, sier Lauvås og viser til Joh 1,29, 2. Kor 5,14–15 og 1. Joh 2,1–2.

– Paulus sier at «Du må ikke med din mat føre den i fortapelse som Kristus er død for!» (Rom 14,15). All synd er sonet, understreker Lauvås.

Uimotståelig nåde.
Kalvinistisk forståelse er at Guds nåde gis til de Gud har utvalgt og forutbestemt til frelse, og at nåden overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro.

– Luther laget tre stikkord: Bibelen alene, troen alene, nåden alene. I Åpenb 3,20 sier Jesus om den som hører når han banker, at «jeg vil gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg». Jeg tror Gud bruker både loven – som avslører vår synd, og nåden – som sier at Gud elsker og har tilgitt oss, til å invitere mennesker til seg. Kalvinistene sier at Guds nåde virker på dem han har bestemt. Guds nåde frelser bare de som er utvalgt, og de blir frelst uansett. Derfor sier de at vi vil forkynne, for at nåden skal nå de som Gud har bestemt.  I vår forkynnelse sier vi: «kom til Jesus alle sammen», påpeker Lauvås.

De helliges utholdenhet.
Kalvinistene sier at de som Gud har utvalgt, ikke kan miste frelsen.

– I luthersk sammenheng tror vi at frafall er mulig. Jesus advarte mot frafall: «Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner (Joh 15,6). Paulus skriver om at Demas forlot ham (2. Tim 4,10), og vi kan også ta med Jer 3,22. Vi tenker at vi skal gi gjensvar, men at det går an å vri seg ut av Guds hånd. Kalvinistene viser til Fil 1,6 og sier at frafall er umulig. Jeg tror også at Gud vil fullføre sin gjerning, men at mennesker kan takke nei, sier Lauvås.

Ny-kalvinisme.
Kretslederen viser til at det nå snakkes om en ny-kalvinistisk retning (se egen sak). Den har blomstret hos sørstatsbaptister, et stort kirkesamfunn i USA som både Billy Graham og Rick Warren tilhører.

– 16 prosent av pastorene blant sørstatsbaptistene er fempunktskalvinister. Og i 2009 skrev Times at ny-kalvinismen var en verdens mest innflytelsesrike retninger, framholder Lauvås.

Ifølge Lauvås er ny-kalvinister ikke karismatiske, og de legger ikke vekt på kirkevekst-tenkningen. De taler om frelse og fortapelse og vekkelse og er tydelig på bibelglede og Bibelens ufeilbarlighet. Dette kan minne om store predikanter som Jonathan Edwards og Charles Spurgeon på henholdsvis 1700- og 1800-tallet.

– Navn som går igjen på Youtube, er Kevin DeYoung, John MacArthur, John Piper og Paul Washer. Mange unge hører deres forkynnelse. De er radikale og tydelige, og derfor har de appell, mener Lauvås.

Kilden menighet.
Så kommer kretslederen inn på Kilden menighet på Nærbø, der Asbjørn Berland og Martin Hjellvik er ledere (se egen sak).

– De skriver på hjemmesiden at de har et baptistisk dåpssyn. De har også et trekk som følger mange av sørstatsbaptistene, nemlig at kvinner ikke kan forkynne hvis menn hører på. De har en streng forståelse av manns- og kvinnerollen i hus og hjem. I ImF tror vi at tjenestedeling handler om at menn er kalt til å ha et særlig ansvar for lærespørsmål, men at Gud gir sine nådegaver til alle. Med tanke på hus og hjem anbefaler Bibelen at mannen tar det dypeste ansvaret ved å gi seg selv for ektefelle og unger. Han skal bøye seg ned i kjærlighet, ikke i makt, understreker Lauvås.

Han påpeker at ny-kalvinister driver misjon, slik at de tar ansvar for evangeliets utbredelse.

Kretslederen opplyser at to bedehus har fått spørsmål om utleie av lokale til Kilden menighet. Sambåndet vet at det er Fotland bedehus og Høyland bedehus. Nå holder de til i et lokale like ved jernbanestasjonen på Nærbø der NMS tidligere hadde gjenbruksbutikk (se reportasje).

– Jeg vil ikke anbefale et bedehus å leie ut fast til en kalvinistisk/baptistisk menighet sier Lauvås.

Bevissthet på eget ståsted.

Torgeir Lauvås

Tidligere kretsleder Magne Wold er en av dem som sitter i salen.

– Vi har en stor ungdomsflokk på Nærbø. Bør vi anbefale dem å holde seg vekke? Noe av deres forkynnelse fortoner seg nesten som vranglære for meg, sier han.

– De har et ærlig ønske om finne ut hva Bibelen sier. Jeg tror vi skal tale fint, men også sant, om dem. Vi skal si hva kalvinistisk teologi innebærer. Samarbeid menigheter mellom krever gjensidig respekt, og framover må vi finne ut av hvordan det vil fungere. Kalvinisme er nytt i Norge, det skal ha vært en menighet i Skien, men den forsvant. Jeg tror vi skal si tydelig hvor vi står og hva vi står for. Jeg anbefaler oss alle å stå på evangelisk-luthersk grunn, svarer Torgeir Lauvås.

Et par av tilhørerne sier at Berland og Hjellvik skal ha oppsøkt ungdomslag og konfrontert talere, og at kristne ungdommer i 16-17-årsalderen skal ha følt seg overkjørt og anfektet av forkynnelsen deres.

– Det kaller oss til å fokusere på roseniansk omvendelsesforståelse – at alt er betalt, og at Jesus vil at du skal bli frelst. Vi har vært tydelige på at man i perioder kan føle seg uverdig, men at man likevel kan få være Guds barn, repliserer Lauvås.

Kjenner seg ikke igjen.
Sambåndet har tatt dette opp med Asbjørn Berland.

– Vi har hørt at det går en del rykter, men vi kjenner oss på ingen måte igjen. I Betlehem i Bergen var det noen som ville snakke med oss om utvelgelse, og da ryktes det etterpå at vi skulle reformere forsamlingen. Noen tror vi har en skjult agenda. Men når vi er på andre bedehus, er det fordi vi ønsker fellesskap med andre og ikke for å prøve å «fiske medlemmer». Jeg tror ikke jeg har snakket om kontroversielle ting på noe bedehus. For oss er det trist å oppleve gang på gang at det går rykter om oss som vi vet ikke stemmer, sier Berland.

Han bekrefter å ha hørt at noen kaller dem vranglærere og er redd for at barna deres skal bli påvirket.

– Jeg vet at noen ungdommer ikke får lov av foreldrene sine til å gå på møtene våre, selv om de selv ønsker det, sier Asbjørn Berland.

Bibeltroskap.
Tilbake i møtesalen på Ognatun viser flere til at bedehusstatuttene trekker grenser mot å slippe til forkynnelse som ikke står på luthersk grunn. Utvelgelseslæren nevnes som det største problemet.

En tidligere misjonær i Vest-Afrika sier han møtte ny-kalvinisme der.

– Det har stor utbredelse. Det er noe med bibeltroskapen som virker tiltrekkende på mange, og den grundige bibelutleggelsen. Vi trenger å tenke gjennom teologien og kjenne eget teologisk ståsted. Å holde fast på gamle holdninger er ikke nødvendigvis bibeltroskap. Det kan bety at man holder fast på tradisjonen og blir mer katolsk enn luthersk.

– Ingen har en tydelig åndelig lederfunskjon i bedehusstrukturen vår, det utfordrer oss. Lærespørsmål må forkynnes til stadig nye, og basiskunnskapen er lavere nå. Samtidig er det håpefullt at mange ungdommer leser og bruker tid på bibelske spørsmål, svarer Torgeir Lauvås.

– Ikke fiender.
Det er stor enighet i salen om behovet for bevissthet om eget ståsted i møte med det nye.

– Jeg har ikke lest meg opp selv, men nå er det blitt aktuelt. Trolig treffer ingen av oss med 12 rette i teologi. Vi må respektere andre syn, men bli opplært i hvilket grunnlag vi står i. Så må vi unngå å fronte fiendskap. Jeg er også usikker på om dette er den største trusselen. Budskapet om frelsen kommer kanskje ikke så mye fram i en del forkynnelse i dag. Det er så mange kanaler vi kan hente inspirasjon fra, og mange unge kan møte dette, påpekes det fra en av tilhørerne.

– Jeg har blitt kontaktet av en del og fått noen signaler om akkurat dette. Svaret er å være mer frimodig med tanke på hvor vi står selv, bekrefter Lauvås.

Utfordring.
Møtet går mot slutten. Kretslederen får ros fra flere for å ha tatt opp temaet.

– Kanskje vi bør definere tema på bedehusene som tar opp hva vi står på i forhold til de fem punktene i kalvinismen. Ungdomslagene på Jæren er frie, de fleste er ikke innmeldt i organisasjoner. Dere ledere som er her, har dermed fått et ansvar og en bestilling, svarer Torgeir Lauvås.