En reformert vind

– Egentlig har jeg jo litt sans for disse folkene, for de bærer med seg mye bra, sier Arne Helge Teigen, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Men han er mest skeptisk, så skeptisk at han i fjor gav ut bok om tematikken der han forsøker å tegne opp de store linjer til hjelp for andre. Det er systematikk som er faget hans, ikke kirkehistorie eller dogmatikk. Det er derfor ingen «livslang kamp» mot kalvinismen han står i. Interessen er noe som har meldt seg de siste årene.

– Den offentlige oppmerksomheten kom for alvor i 2009 da Times Magazine omtalte bevegelsen som en av de mest vitale bevegelser i verden. Da hadde jeg allerede sett noe av påvirkningen fra denne bevegelsen gjennom studentene våre, sier han.

Re-vitalisering.
For spørsmålene som hadde begynt å komme fra studentenes munn, var nye og annerledes. De handlet om andre tema enn før, og Teigen oppdaget at spørsmålene hadde sine røtter i utfordringer fra kalvinismen.

– Etter hvert skjønte jeg at dette var mer enn et lite blaff, sier Teigen.

Den korte forklaringen på begrepet ny-kalvinisme, er at det er en «re-vitalisering av den klassiske 5-punkts kalvinismen med røtter tilbake til reformatoren Kalvin». (se egen sak om kalvinisme). Dette bildet er likevel ikke entydig for blant ny-kalivinstene finnes det ulike retninger, alt etter hvor sterkt man vektlegger de fem punktene. Her spenner det fra de som bare lar seg inspirerer, man finner de som forholder seg til 4 punkt, men dropper punktet om «begrenset forsoning», og man finner såkalte hyper-kalvinistene som sier «engang frelst, alltid frelst».

Ny-puritanisme.
Felles for alle retningene innen ny-kalvinismen, er at de har sine røtter og utspring hos sørstatsbatistene i USA. Her finner man også en annen bevegelse som preger mange av de ny-kalvinistiske miljøene og dels smelter inn i disse – nemlig ny-puritanerne.

– Dette er en vekkelsesbevegelse som er preget av sterk bibeltroskap. I disse miljøene finner man også noen usedvanlig bibeltro forkynnere, sier Teigen.

– Disse miljøene er også sterkt opptatt av menighetens organisering. De tar sterkt til motmæle mot en oppdeling av arbeidet og i sin ytterste form ligger det en sterk kritikk av enhver form for ungdomsarbeid. Det er familien, og da særlig fars ansvar, å oppdra og undervise sine barn, og man skal ikke overlate noe til andre. Derfor har en del av de ny-puritanske miljøene liten tillit til offentlige skoler og foretrekker gjerne hjemmeskole, sier Teigen og forteller at noen av miljøene dermed går langt i å legge an en teologi der hus, hjem og familie isoleres fra verden. De mest ytterliggående ny-puritanske retningene, går heller ikke av vegen for bruk av fysisk tukt i oppdragelsen.

Bibelsult.
Men slett ikke alle ny-puritanske miljø befinner seg her og slett ikke alle ny-kalvinistiske miljø har tatt opp i seg hele oppdragelsesteorien og verdensbildet til ny-puritanerne. Mange nøyer seg med å hente inspirasjon fra vekkelsesidealet og bibelhungeren, og dermed er man egentlig ved noe av kjernen i det som gjør ny-kalvinismens fascinerende for en del mennesker, også i Norge.

– Jeg tror at noe av det vi ser, er en motreaksjon mot et etablert kristenarbeid som blir for lettvint og overflatisk, sier Teigen.

For det som kjennetegner mange av ny-kalvinistene, er at de er unge, de er ofte menn og de er svært sultne på bibelkunnskap.

– Det er noe i disse unge menneskene som gjør at det er lei av lette og kjappe svar på store spørsmål, de er lei av underholdning. De vil tilbake til basisen – de ønsker solid og grundig undervisning, forklarer Teigen.

Internett.
I dagens moderne samfunn er taler og undervisning bare få tastetrykk unna på internett. Og tilgangen er stor, for mange av ny-kalvinistene var tidlig ute med å bruke ny teknologi og de er i tillegg gode kommunikatorer med høyt produksjonsnivå.

– Går vi 20 år tilbake i tid, hadde sentrale teologer som John Piper, som har vært en av premissleverandørene for kalvinismen i mange år, allerede egne nettsider. Han, og andre, har drevet et strukturert arbeid der de presenterer klar og tydelig veiledning som de publiserer både bredt og hyppig, sier Teigen.

– Mye godt, men …
Mye av det som kommer er også godt, blant annet nærer ny-kalvinistene nærer en stor tillit til Bibelen og ønsker å fremheve den som autoritet. Derfor har også Teigen sansen for mange av folkene som søker til disse miljøene.

– Ja, mange av disse er unge mennesker som søker svar. Det skal vi ta på alvor. Jeg liker ønsket deres om å finne noe å leve for. Det er noe fint ved dette, sier han, og fortsetter:

– Men …

For det er et «men», ja det er mange «men» for de unge menn.

– Det er mange ting i teologien deres som jeg er skeptisk til og noe av det vil jeg kalle direkte u-bibelsk, sier Teigen. Da tenker han særlig på lærepunktene om at noen er forutbestemt til frelse og at Jesu soningsverk bare gjelder for disse.

– Da kommer man rett og slett i konflikt med grunnleggende tanker i Bibelen, sier han.

Systemet viktigst.
Noe av forklaringen på dette, finner han i den systematiske tenkningen til ny-kalvinistene.

– Det er noe med den kalvinistiske tenkningen , at «den skal ha svar på alt», som er krevende. Det kan gjøre den litt bastant og nesten arrogant i sin framtoning, sier Teigen.

Det blir på en måte som om det systematiske systemet alltid «må gå opp» matematisk, forklarer han, og i denne iveren kan da systemet og læresetningene bli viktigere enn læren.

– I vitenskapen vil det alltid være sånn at det er systemene og teoriene som må underordne seg helheten. De skal være en hjelp til å forstå. Finner man så huller, ja, så er det fordi ingen system er fullkomne, sier Teigen, som dels opplever dette motsatt i ny-kalvinismen.

– Systemene blir så korrekte og vanntette at Bibelen må tilpasse seg, sier han og nevner tesen om utvelgelse som eksempel. Her velger man å la vers som «mange er kalt og få er utvalgt» være styrende for andre vers som sier «alle» – og ikke omvendt. Dette gjør man fordi det passer best med læresetningene.

– Kalvinistenes har et flott syn på Guds suverenitet. Men samtidig ønsker de et så vanntett system at de greier å forklare ham likevel, sier Teigen.

Orden i huset.
Denne iveren etter matematisk korrekthet, tiltrekker den typen mennesker som søker klare svar. Det gjør også ny-kalvinistenes sterke fokus på orden og struktur i menighetslivet. Kriteriene til en menighet slik de mener å lese den i Bibelen, skal oppfylles. Det innebærer at strukturer som eldste, lederskap og ulike oppgaver for menn og kvinner i menigheten, må på plass. Kirketukt er også viktig og det utøves stor respekt for pastorene og lederskapet.

– Med dette er ikke begrunnet i en embetstening som i høykirkeligheten eller en slags apostel-tenkning som i ekstreme karismatiske miljø. Det er like mye begrunnet i en naturlig autoritet som en del av disse pastorene har. For de samler store skarer til møtene, de er meget godt skolerte og det de underviser, er grundig. Jeg forstår godt at en del unge mennesker «blir forgapt» og jeg forstår også at noen har vansker med å si «litt, men ikke alt», sier Teigen, for det kan bli vanskelig å si nei til deler av det en pastor har sagt når man samtidig har stort respekt og sans for ham.

Ingen bølge.
Men selv om spørsmålene relatert til kalvinismen har dukket opp langt oftere de siste fem årene enn før, vil han likevel ikke betegne det som noen stor bølge i Norge.

– Mange av spørsmålene fra studentene, handler like mye å få «gode motsvar» i møte med kalvinismen. Jeg har sett mest av dette, men noen få kjøper likevel hele pakken, sier Teigen.

Han vet ikke hvor mange dette er snakk om for han har ingen tall å hvile på. Men på oppfordring fra Sambåndet, velger han likevel å komme med en «kvalifisert synsing».

– Slik jeg opplever det, er miljøene sterkest på Vestlandet og Sørlandet. Noen mener også vi har en bølge på vei, men jeg tror ikke det. I andre deler av verden, og særlig i USA, er den ny-kalvinistiske bølgen derimot stor.

Hode og hjerte.
Måten å møte det på, er han derimot klar på.

– Veksten i disse miljøene skyldes et savn etter bibelsk fundamentert veiledning i andre miljø. Derfor tjener det oss lite å tegne et fiendebilde. Vær heller i dialog og før samtalen, sier Teigen.

Å si «skygg unna» eller «ikke les eller hør noe av disse pastorene» er derfor ikke et råd Teigen ønsker å gi. Nei, les gjerne, men still spørsmål og les også andre steder for å finne alternative svar, oppfordrer han, og ikke ta svarene fra ny-kalvinistene for gitt selv om de «oser» bibelautoritet

– Den resepten virker i alle fall på Fjellhaug, sier Teigen lurt.

– Dessuten er det viktig å huske at teologi ikke bare handler om hodet, men den skal si noe til hjertet også. Det viktigste spørsmålet man kan stille både seg selv og andre, er derfor «hva med ditt forhold til Gud», ikke hvordan man forholder seg til lærepunkt og systemer.