Julecountry sår budskapet

EIKEN: En kraftig lysstråle roterer i oval bane og lyser opp himmelen over Hekkfjell. Lyset fra skytrackeren er synlig på flere mils avstand og viser vei til flerbrukshallen i den lille sørlandsbygda Eiken i Hægebostad.

Til vanlig huser hallen fotballtreninger og gymtimer, men denne lørdagskvelden er anledningen en helt annen. Bord og stoler er satt opp og svære storskjermer montert på veggene. Amerikanske flagg henger ned fra taket, og den store scenen prydes av høyballer. Alt bærer bud om det som skal komme: Bygda er invitert på julecountry.

En folkefest

Med dårlig skjult entusiasme i stemmen forteller primus motor Arnfinn Hobbesland at dette er årets høydepunkt, både for ham og mange andre i bygda.

– Har du sett den nye storskjermen vår? Den må du få med deg! Han peker mot en rød og hvit lastebil som står på plassen ved inngangen. Artister fra Nashville pryder førerhuset. Lastebilen tilhører eikdølen Jon Telhaug og er kåret til Skandinavias fineste lastebil.

Denne kvelden gjør den tjeneste som storskjerm og skal brukes til å overføre konserten utendørs. Tidligere år har det vært så trangt om plassen at noen har måttet stå ute under konserten.

– Det er den dyreste storskjermen vi noen gang har hatt. Tenk at Skandinavias fineste lastebil kommer fra Eiken, sier Hobbesland.

Helt siden 1993 har menigheten Betesda, tilknyttet Den Frie Evangeliske Forsamling, arrangert julecountry siste helgen i november. Det begynte på bedehuset, men vokste seg snart ut av lokalene. I dag er julecountryen det største kveldsarrangementet i hele Hægebostad kommune.

– Hit kommer folk enten de tror eller ei. Vi gjør det som et PR-stunt og lager en folkefest for bygda, sier Hobbesland.

Amerikansk superstjerne

For to år siden feiret julecountryen sitt 20-årsjublieum med en stor markering. Da besøkte amerikanske Jason Crabb festivalen for første gang. I år er han tilbake som hovedtrekkplaster.

Crabb er en av verdens største kristne artister og har rasket med seg over 20 priser på Dove Awards – kristenmusikkens oscar. I 2012 vant han også en Grammy for beste album i kategorien southern/country/bluegrass-gospel.

– Jeg begriper ikke hvordan jeg har fått en eneste en av dem. Én ting er sikkert, uten Herren hadde jeg ikke vunnet noen priser. Jeg ønsker ikke å ta æren for noe som han har gitt meg, sier Crabb.

Tydelig budskap

Eiken er en bygd med 900 innbyggere. Rett rundt 700 betalende gjester ventes på julecountry, godt hjulpet av tilreisende fra de omkringliggende nabobygdene. Noen kommer også langveisfra, fra både Danmark og Sverige, Harstad og Trøndelag. Alle velger de å tilbringe den siste lørdagen før advent på et alkoholfritt arrangement i kristen regi.

– Jeg tror det handler om konseptet vårt. Det er uformelt, og alle får noe ut av det, fra de yngste barna til de godt eldre. Alle er med, og du trenger ikke ha noen tro. Det er noe vi har bygget opp over veldig mange år, sier Arnfinn Hobbesland.

– Det er stor interesse for country her i bygda, og menigheten har arrangert dette i veldig mange år. Alkohol har aldri vært et alternativ. Vi må være takknemlige for at det er mulig å samle så mange uten å tilby alkohol, sier pastor i Betesda Eiken, Ole Kristian Iglebæk.

Pastoren holdt en kort appell. Som arrangør ønsker de å være tydelige på at de gjør dette for en større hensikt enn musikken.

– Det er ikke et vekkelsesmøte, men jeg deler det jeg kjenner at ligger på hjertet mitt for kvelden. Vi har godt av å stoppe og tenke litt. Vi forkynner til mange som vanligvis ikke går i menigheten, og tanken er at vi sår inn noe i mennesker, sier han.

Gjennom årenes løp har de også opplevd at folk har respondert på budskapet.

– Det har aldri vært skarer, men vi har bedt med mennesker som har tatt imot Jesus i sitt liv, sier Iglebæk.

Lange køer

Allerede to timer før dørene åpner – tre timer før konsertstart – begynner folk å stille seg i kø. Billettene selges i døren og koster bare 200 kroner. Det sørger velvillige sponsorer for. Nær halve konsertplakaten er fylt opp med sponsornavn

– Vi har 35 sponsorer med oss på laget. Det er langt fra alle som har noe særlig forhold til arrangementet, men de synes det er flott at det skjer noe stort her i bygda, sier Hobbesland.

Snøen uteblir denne kvelden, i stedet har arrangørene fått et ufyselig regnvær å hanskes med. Likevel vokser køene ved inngangen, og én time før slippes de forventningsfulle inn, til tonene fra «Country», låten til countryens nye stjerne, Mo Pitney.

– Gå rolig inn, ikke press. Hvis dere presser så holder vi dere bare der ute en halvtime til, kommer det myndig fra en av vaktene.

Beskjeden gjør nytten, og kaoset uteblir. En og annen cowboyhatt skimtes blant de frammøtte, men alle har latt boots og revolverbelte ligge igjen hjemme. Noen setter seg ved de oppstilte bordene, andre setter seg på stoler lengre bak. Tradisjonell cowboykost som tørket biff eller chili con carne, er byttet ut med duften av bakt potet. Kaffekannene går på rundgang på bordene i salen idet konferansier Svein Ove Vatne ønsker alle velkommen og overlater scenen til Mads Pedersen fra Karmøy.

Barista-debut

– Skal jeg lage en til deg?

En drøy halvtime før han skal på scenen står Jason Crabb bak disken i kaffebaren og leker barista. Det har han aldri gjort før. En heldig jente får æren av å smake Jason Crabbs første spesialkaffe noensinne.

– Oi, jeg skal spille snart, utbryter Crabb plutselig og haster mot bakrommet.

Veien dit er brolagt med unge fans som vil ha en autograf på armen, en klem eller en selfie. Crabb bøyer seg ned og hilser på alle og ber dem gjenta navnene sine helt til den norske uttalen sitter noenlunde. I møte med fnisende jenter og nervøse barnehender tar han ofte mobilen i egne hender og knipser bilde etter bilde.

– Det handler om å kommunisere med mennesker. Jeg vil vise at jeg faktisk bryr meg, sier han.

Kafeen og gangen er pyntet med flagg, Coca-Cola-effekter og historiske ting tilknyttet USA.

– Alt eies av folk her. Vi kjører bygda rundt med henger og henter alle mulige effekter. Det er veldig stor amerikainteresse her i Eiken. Mange har vært over for å jobbe, eller har slekt der. Vi liker amerikanere, sier Arnfinn Hobbesland.

Kontakt fra første sekund

– Jeg flytter hit! Maten er altfor god!

Jason Crabb frir til publikum fra første øyeblikk. Iført skinnjakke og solbriller og med rockabilly-sveis kobler han med de frammøtte umiddelbart. Crabb framstår som langt mer enn bare en country-artist. Han trakterer gitarene sine gjennom flere lavmælte sanger, sjangerkrysninger mellom blues, soul og country. Den allsidige musikken gir det stødige bandet muligheten til å levere flere solopartier det svinger av.

– Vi vil at musikken skal treffe alle, fra den yngste til den eldste. Alle skal høre noe de liker. Noen kan si «oi, der var det litt country», noen liker blues, andre «kristen» musikk. Vi blander ulike musikkstiler. Jeg er først og fremst en artist, sier Crabb.

Han blir etterfulgt på scenen av lokale Lisbeth Hauge. Crabb, Hauge og Mads Pedersen avslutter kvelden med klassikeren «I’ll Fly Away», kanskje tidenes mest innspilte countrylåt.

Tur til Nashville

Kveldens store spenningsmoment var hvem som skulle stikke av med hovedpremien, en tur for to til Nashville, verdens country-hovedstad. For å sikre at vinneren sitter i salen, selges det kun lodd på konsertkvelden. Jason Crabb fikk æren av å trekke vinnerloddet og kunne gratulere Mariann og Ivar Meland med turen.

Etterpå var Arnfinn Hobbesland tydelig på at årets utgave var den beste julecountryen noensinne.

– Denne kvelden er den klart beste av de 22 årene. Jeg har aldri opplevd en slik stemning blant publikum. Jason Crabb har en så unik formidlingsevne at det er synd at ikke enda flere får oppleve ham. Til og med trauste bygdefolk lar seg rive med. Nå er jeg bare lettet. Folk er fornøyde, vi unngikk tekniske problemer, og alt har gått som en drøm, sier han.

Jobben med å planlegge neste års julecountry er allerede i gang. Høyt oppe på listen over julegaver for en konsertbooker står trolig ønsket om at en svindyr dollar blir mer medgjørlig på nyåret. KPK