Fortsatte som frivillig

– Jeg satt i bilen på vei til Forus og hørte på nyhetene og skjønte fort det måtte være Ståle dette handlet om, forteller kretsleder i Sunnmøre indremisjon, Johan Halsne. To minutter etterpå fikk han bekreftet mistanken for da var Ståle Halsne på tråden for selv å fortelle nyheten til Johan Halsne som på den tiden var prosjektansatt i ImF med ansvar for Ryfylke og Karmøy.

Vennekrets.

At de to Halsne’ne bærer samme etternavn, skyldes geografi, ikke slekt. De vokste opp på nabogardene til hverandre og har vært kjent med hverandre fra barndom av.

– Men jeg vil ikke definere oss så tett som omgangsvenner, sier Johan Halsne. Båndene var likevel så tette at han kjente på en sorgreaksjon da nyheten kom.

– Jeg kjente Ståle som en svært begava og dyktig bankmann, og husker jeg tenkte, «uff – ka’ e’ det nå han kan ha rota seg borti». I tillegg har han kone og barn, og bor i et lite lokalsamfunn. Jeg visste dette ville bli tøft.

Johan Halsne regnet også med at spørsmålet om videre engasjement i komiteen, ville dukke opp. Han var aldri i tvil om at svaret skulle bli ja.

Flere spørsmål.

– Dersom dette hadde vært en krenkelsessak der noen hadde brutt seg inn i et annet menneskes liv eller misbrukt relasjoner, vil det være ganske naturlig og nødvendig å tre til side. Det er helt annerledes enn å bli tiltalt som «utro tener» i en bank, sier Johan Halsne.

­– Den andre grunnen var, og nå er jeg på et litt farlig område, men jeg fikk ikke dette til å stemme. Jeg kjente Ståle som en svært ærgjerrig og ivrig ansatt som ikke ville banken sin noe vondt. Han var jo gift med den jobben, sier Johan Halsne og ler.

– Og i denne saken opplevde jeg også en mann som var åpen med hva han mistenkt for fra dag en. Han gjorde aldri noe forsøk på å bortforklare eller gjemme seg bort. Hans beskrivelse av sakens innhold og faktiske forholdt viste at Ståle sin historie ble bekreftet dag for dag. Det gav tillit. Jeg fulgte rettsaken både i rettsalen og utenfra , og Ståle stod fram som den som fortalte «sannheten».

Uskyldig inntil …

Den tredje årsaken Johan Halsne la til grunn for sin beslutning, er prinsippet om rettsikkerhet; alle er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

– Men her må vi skille mellom frivillige og ansatte. Dersom jeg som kretsleder, eller andre ansatte i misjonen, skulle blitt tiltalt i en lignende sak, vil det være naturlig at vi trer til side. Det handler om ansvar og posisjon. Å sitte som medlem i en komite, er annerledes.