– I strid med seg selv
De mest kjente setningene fra Ole Hallesbys helvetestale i 1953 er i strid med Hallesbys egen troslære, mener tidligere biskop Per Lønning.
Som student på Menighetsfakultetet (MF) etter andre verdenskrig satt Lønning under indremisjonshøvdingens kateter. Ole Hallesby (1879-1961) var professor i systematisk teologi fra 1909-51 og formann i Indremisjonsselskapet fra 1923-56. I 1912 skrev han en artikkelserie der han skisserte en strategi for indremisjonsarbeidet framover, og ifølge historieverket «Ordets folk» ble han en fører i kristenfolket i «halvannan mannsalder».
På radio
Ole Hallesby holdt den radiooverførte talen fra Storsalen i Oslo 25. januar 1953. 3. oktober i år ble den aktualisert ved at Svein Tindberg framførte den på Litteraturhuset i Oslo i serien «Som sagt».
«Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til sengs om kvelden, du som ikke vet om du i morgen vil våkne i din seng eller i helvede? (…) Du vet at hvis du stupte død om på gulvet nå, så stupte du rett ned i helvede!»
Talen vakte bestyrtelse hos mange av dem som lyttet til radioen, og den utløste også en teologisk strid.
Per Lønning
I 1971 utga Per Lønning en selvbiografi, «Fra Borg til Bergen», forut for bispevigselen i 1969. I boken omtaler Lønning den berømte talen. I denne artikkelen tar ikke Sambåndet opp en teologisk debatt eller skifter rett eller galt, men Lønnings bok framstår på dette punktet med ny aktualitet. Den tidligere biskopen innleder med at han ble skuffet over talen:
«Ikke fordi forkynnelsen skal fortie alvoret: et menneske som velger å stille seg utenfor Guds sammenheng, har intet annet enn et evig «utenfor» å se frem til. Det ville være ille om kirken gav seg ut på popularitetsjakt så den avsvekket dette», understreker Lønning – og fortsetter:
«Talen var imidlertid gal på to måter: For det første aktiviserte den middelalderlige forestillinger om en gloende underverden mennesker dumper ned i, på en måte som strider ikke bare med Bibelen, men med Hallesbys egen troslære», skriver Per Lønningen i erindringsboken sin fra 1971.
Troslære
Ole Hallesby ga ut «Den kristelige troslære» i 1921 (annen utgave i 1938). Som Hallesbys tidligere student utlegger Per Lønning Hallesbys troslære slik: «I denne plasseres jo fortapelsen etter dommedag, ikke i dødsøyeblikket, og det gjøres helt klart at det ikke er en romslig underetasje det dreier seg om, men et eksistensielt «utenfor». For det annet var det en bruk av skremslemotivet i forkynnelsen som aldri kan lede mennesker til sann anger og omvendelse. Frykt for å få det vondt er én ting, sorg fordi man er vond – en helt annen.»
Blant teologer var det særlig Hamar-biskop Kristian Schjelderup som reagerte på talen, ifølge avisen Vårt Land på en måte som også kunne vært uttrykt i dag: «for meg hører læren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion». I erindringsboken sin omtaler Per Lønning dette blant annet slik: «At biskop Schjelderups reaksjon lot seg misoppfatte til dithen at han hevdet Gud var ettergiven så enhver blir salig uansett – kom til å gjøre hele kontroversen mellom de to til en tragedie.»
Eg kunne ønske denne artikkelen om Dr. O. Hallesby sin teologi hadde noe mer substans. Det er svakt å bruke en persons uttalelse til å si noen om en indre strid i Hallesby sin teologi. Dette er nok det punket som Hallesby er prøvd mest på i sin teologi. Og det burde jo være mulig å grave frem noen av hans andre utsagn fra debatten som fulgte talen. Har det vert andre ting som tyder på en indre strid?
Selv om Hallesby hadde en særegen posisjon blandt teologer i norge, har ikkje det vert sånn at han ikkje har måtte tåle kritikk. Olav Valen-Sendstad omtalte for eksempel Hallesby som en moderne arianist i sin bok «Ordet som aldri kan dø».
Dette gjør det naturlig å tenke at det må finnes flere som har gått grundig igjennom Hallesby sin teologi og forlengst kunne bekreftet eller avkreftet det her artikkelen påstår. En kunne jo også ha tatt kontakt med teologer som en vet har kjennskap til Hallesby og det han sto for. For eksempel Arne Helge Teigen som har gått grundig gjennom kenoselæren til Hallesby, og då er det jo naturlig å tro at han har sett på andre deler av Hallesby sin teologi.
Hei, Kjetil Vatsøy, og takk for respons! Nå er jo ikke Per Lønning noen «hvemsomhelst», akkurat, og han satt under Hallesbys kateter som teologistudent. Men ditt forslag om å bringe inn Arne Helge Teigen, er godt. Jeg skal invitere ham inn i denne samtalen.