Voksende kristent samhold i Israel

Til tross for trakassering og angrep, særlig fra ultra-ortodokse miljøer, er holdningen til messianske jøder i ferd med å bli bedre i det israelske samfunnet.

– Jeg tror vi ser en gryende åpenhet i samfunnet. Mange gamle fordommer gjør seg selvfølgelig fremdeles gjeldende, men når vi ser det høye besøkstallet på One for Israel sine hjemmesider og YouTube-videoer, er det tydelig at noe er i ferd med å skje. Grunnen til det er vanskelig å si. Kanskje det bunner i oppgitthet over de ortodokse, sier Alec Goldberg.

Han er en messiansk jøde fra Russland og jobber som nasjonal direktør ved Caspari Senter, et evangelisk utdanningssenter i Jerusalem.

Vanskeligheter fører til samhold
Også i de palestinske områdene ser man positive ting skje i de kristne miljøene.

– Vi kan se en positive side, som trolig er et resultat av den vanskelige situasjonen: vi er vitne til flere sammenkomster og møter som fører kirken med dens forskjellige trosretninger sammen, sier Nashat Filmon som er leder for Det Palestinske bibelselskapet.

– Følelsen av tilhørighet til den kristne kirke vokser når vi ser hva som skjer i regionen, og de hundretusener som tvinges til å forlate hjemsted og fedreland, forteller han.

Mellom barken og veden
– De kristne i Palestina er fanget mellom barken og veden. Skyggen av et opprør sammen med en sterkere føling med islamsk ideologi i området gjør at ufriheten blir verre dag for dag, og bildet mørkner, sier Filmon.

Han forklarer at utfordringene kan være ekstra tunge og omfattende for kristne palestinere.

– Kristne møter en identitetskrise. På den ene siden går de gjennom samme lidelse som alle palestinere i landet på grunn av undertrykkelse, stengsler og okkupasjon. På den annen side ser mange av de kristne det som galt å reagere på undertrykkelse og okkupasjon med en voldsbølge, hovedsakelig fordi de har tro på ikke­voldelig motstand, forteller Filmon.

Kristen vekst i Israel

Calev Meyers, menneskerettsadvokat. Foto: WikimediaCommons

Menneskerettighetsadvokat Calev Myers, som er grunnleggeren av Jerusalem Institute of Justice, mener situasjonen for kristne i Israel er langt bedre enn på Vestbredden og i Gaza.

– Behandlingen av kristne i Israel kan ikke sammenlignes med det som skjer på Vestbredden og Gaza. I Israel har kristne full frihet til å møtes, og de kan fritt snakke med andre om sin tro, med unntak av å omvende mindreårige under 18, eller å bestikke noen for å omvende dem, sier han.

Israel er ifølge Myers det eneste landet i Midtøsten der kristne trossamfunn faktisk vokser tallmessig i stedet for å minke.

Verre på Vestbredden og i Gaza
– I motsetning til Israel er de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden en diktatorisk politistat, der kristne diskrimineres, plages og behandles som annenrangs borgere, med liten eller ingen frihet til å gi uttrykk for sin tro, sier Myers som forteller at kristne på Vestbredden likevel har en viss forsamlingsfrihet.

–  Men ifølge det palestinske informasjonsdepartementet er omvendelse fra Islam til kristendom en forbrytelse som medfører dødsstraff, sier han.

I Gaza beskriver advokaten situasjonen som mye verre.

– Hamas­regjeringen er et militant islamsk diktatur, som aktivt forfølger kristne, med vilkårlige arrestasjoner, tortur og henrettelser uten lov og dom, forteller han.

Myers forteller at Israel den senere tid, i det stille, har latt flere kristne familier flytte ut fra Gaza til Vestbredden, som et slags politisk asyl og til beskyttelse av deres liv.

– Feil å sammenligne
Ifølge det amerikanske forskningssenteret PEW er Midtøsten/Nord-Afrika den regionen i verden som har høyest nivåer av både myndighetsrestriksjoner og samfunnsfiendtlighet når det gjelder tro og livssyn.

– Israel behandler sin minoritet bedre enn andre naboland, men det blir en feil sammenligning, sier Shadia Qubti, en palestinsk kristen fra Nasaret. Hun jobber for forsoning mellom palestinere og israelere blant annet gjennom organisasjonen Musalaha og fred- og forsoningsprosjektet BridgeBuilders som drives av Den norske israelsmisjon.

– Israel er ikke et diktatur eller i borgerkrig. Man burde heller sammenligne seg med land med tilnærmet samme politiske og sosiale forhold, for eksempel Slovenia, mener hun.

Menneskerettighetsrådgiver i Stefanusalliansen, Lisa Winther, sier det ikke alltid er lett å sammenligne land med hverandre.

– Alle steder har sin historie og dynamikk. I tillegg er det flere ulike grupper vi snakker om – messianske jøder, kristne arabere i Israel, kristne i Palestina og konvertitter, sier hun.

Winther forteller at Israel skårer veldig høyt på samfunnsfiendtlighet i PEWs årlige målinger av begrensninger på trosfrihet i verdens land.

– Selv om det kanskje har blitt noe mer positiv omtale av messianske jøder i israelsk media de siste årene, kan de oppleve trakassering og angrep fra sine lokalsamfunn, særlig fra ultra-ortodokse eller ultra-nasjonalistiske miljøer, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

– Gjøres til politisk agenda
Qubti forteller at hun som kristen palestiner også møter mange ulike utfordringer. De kan være både fysiske, der møter med andre kristne begrenses på grunn av gjerder og sjekkpunkter mellom israelerne og dem som bor på Vestbredden, og identitetsmessige.

– Jeg opplever at det gjøres til en politisk agenda å få meg til å stille spørsmål ved min identitet som palestinsk kristen. Min kristne identitet skal skilles fra min palestinske, men kun for å omfavne en israelsk identitet, både politisk og teologisk, sier hun.

Qubti opplever også en politisk agenda i Israel for å skylde all urett på islam.

– De siste månedene har dette blitt gjort planmessig, og det føles meget ubehagelig, sier hun.

Ikke bare IS
Winther forteller at mange selvfølgelig tenker på IS og dets brutale herjinger når de tenker på kristnes situasjon i Midtøsten.

– Situasjonen er svært alvorlig. IS-kontrollerte områder er i stort sett er tømt for kristne. Mange kristne forlater også andre områder i Syria og Irak, sier hun.

Men all forfølgelse av kristne kan ikke skyldes på terrororganisasjonen forklarer hun.

– Uavhengig av IS, har kristne levd under sterkt press som annenrangs borgere uten samme rettigheter over lang tid i hele regionen. Dette kan ta uttrykk i fordommer og forakt, trakassering og generell marginalisering, stengte jobb- og utdanningsmuligheter for kristne, diskriminerende lovverk, vanskeligheter å få bygge kirker, diskriminerende religionsundervisning i skolen og mobbangrep som skjer med fullstendig straffefrihet, sier Winther.

To typer begrensning
Winther forteller at Stefanusalliansen ofte opererer med to typer av begrensning av trosfrihet.

– Det ene er myndighetsrestriksjoner, der myndighetene gjennom lover, byråkrati og statsapparat begrenser, forskjellsbehandler og forfølger tros- og livssynsgrupper. Det andre er samfunnsfiendtlighet, når ikke-statlige aktører som enkeltpersoner, grupper, lokalsamfunn og organisasjoner diskriminerer, trakasser, truer og angriper på grunn av tro eller livssyn, sier hun.

Ifølge Winther går disse to ofte hånd i hånd, men ikke alltid.

– Selv om myndighetene ikke legger sterke restriksjoner kan enkeltindivider og trossamfunn likevel oppleve store problemer og press fra samfunnet rundt seg. Det må altså ikke være borgerkrig eller diktatur for at trosfriheten skal ha dårlige kår, selv om det har viss sammenheng og gjerne henger sammen med den generelle menneskerettighetssituasjonen og rettsstatsprinsipper, sier hun.

Begge typer i Israel
Selv om kristne palestinere og messianske jøder i Israel kan møtes og fortelle om sin tro åpenlyst, legger myndighetene likevel et visst press på kristne organisasjoner.

– Vanligvis er det for eksempel bare kristne/messianske menigheter som må betale skatt, ikke synagoger, selv om det har vært noen unntak. Tilbakevendingsloven gjør det også vanskelig for Jesus-troende jøder å immigrere til Israel, og Yad L`achim (anti-messiansk gruppe, journ. anm.) får fremdeles statsstøtte. Så det er fremdeles mye en kunne ønske var annerledes, sier Goldberg.

– Potensiell motstand avhenger av hvem som er arbeidsgiveren din, hvordan nabolaget ditt er og din egen åpenhet omkring troen. I verste fall ville en aktivt evangeliserende innflytter til et religiøst nabolag fort kunne oppleve å bli trakassert, miste jobben og dermed tvunget til å flytte igjen, sier han. KPK