Tingenes iboende tvetydighet

25. juni deltok som kjent Knut Arild Hareide i paraden under Oslo Pride. KrF-lederen ville vise solidaritet med de 49 som 13 dager tidligere ble drept under et terrorangrep mot en nattklubb i Orlando som ble brukt av mange homofile.

Jeg har tidligere gjort det klart (Vårt Lands Verdidebatt 9. juli) at jeg er uenig i Hareides beslutning. Ikke fordi jeg ikke forsto begrunnelsen hans, men fordi jeg mener paraden var en uklok arena å markere dette på. At Hareide gikk i paraden er derfor ikke hovedtemaet for denne artikkelen.

Det jeg finner grunn til å se nærmere på her, er selve begrunnelsen – altså å «si nei til vold og hatkriminalitet mot homofile» (Vårt Land 22. juni). I motsetning til hva komiker Sofie Frøysaa antyder (Aftenposten 9. august), tror ikke jeg at noen vil være uenige i dette isolert sett. Problemet er imidlertid at både Hareide, Frøysaa og andre som har uttalt seg, uten videre legger til grunn at ofrene i Orlando ble drept fordi de var homofile.

Hatkriminalitet ikke bevist

Ifølge Washington Post 16. juli har det føderale amerikanske politiet (FBI) ikke funnet noen bevis for at terroristen Omar Mateen valgte seg ut nattklubben Pulse fordi det var mange homofile som gikk der. Etter en måneds etterforskning som inkluderer gjennomgang av gjerningsmannens pc og andre elektroniske medier, er det ifølge avisens kilder ikke funnet noe som tyder på at Mateens angrep var motivert av «homofobi». På bakgrunn av vitneutsagn har politiet forsøkt å klarlegge om Mateen selv var hemmelig og frustrert homofil, men FBIs etterforskning fant heller ingen tegn på dette. I stedet har politiet funnet bevis for at Mateen bedro sin kone med andre kvinner.

Justisminister Loretta Lynch fortalte CNN 19. juni at Mateen, i telefonsamtaler med politiet etter ugjerningen, «ikke hadde gått inn på» sine tanker om homofile, og at utskrifter fra deler av samtalene ikke inneholdt noe om dette.

Patty Sheehan er medlem av bystyret i Orlando og selv homofil. Hun lar seg frustrere av utsagn om at ugjerningen i Orlando var et «angrep på alle amerikanere»: – Det er tøys. Vi trenger å ha registrerte eksempler på fastslått hatkriminalitet mot LGBT (norsk: LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), siterer Washington Post bystyremedlemmet på.

Terrorangrep kan ikke fordømmes i sterke nok ordelag, men spørsmålet må likevel stilles om LHBT-bevegelsen velger en tolkning av ugjerningen i Orlando som det kan reises berettiget tvil om.

Spørsmålet må stilles om LHBT-bevegelsen velger en tolkning av ugjerningen i Orlando som det kan reises berettiget tvil om

Skyter politiet flere svarte?

De er i tilfelle ikke alene om å trekke konklusjoner på utilstrekkelig grunnlag. Medieoppslag i den senere tid har skapt et bilde av at de fleste av dem som blir skutt og drept av amerikanske politifolk, er svarte, og at politiet dermed er rasistisk. 11. juli skrev imidlertid New York Times om en studie ledet av den prisbelønnede økonomiprofessoren Roland G. Fryer Jr. ved Harvard-universitetet. Fryer og hans team gransket 1332 tilfeller der politiet hadde skutt noen i perioden 2000-2015. Tilfellene var hentet fra ti større politidistrikter i Texas, Florida og California. Det ble avdekket eksempler på ulik behandling av svarte og hvite, men ikke i de alvorligste tilfellene der politiet hadde åpnet ild.

– Dette er det mest overraskende funnet i min karriere, sa Fryer til avisen.

Andre undersøkelser har konkludert annerledes, og også Fryer vedgår at hans resultater ikke nødvendigvis gir et endegyldig svar, men bildet av at svarte skytes oftere enn hvite, er ikke så klart likevel.

Bildet av at svarte skytes oftere enn hvite, er ikke så klart likevel

Misbrukt

Allerede før Pride-paraden satte seg i bevegelsen ble Knut Arild Hareides beslutning misbrukt: «Dette er en milepæl for den norske homokampen (…), homokampen har nå bred og allmenn oppslutning», uttalte festivalsjef Lars Arnesen i Oslo Pride til Vårt Land 22. juni (se lenke øverst). Ifølge festivalsjefen ville Hareides deltakelse gjøre det lettere for kristne homofile å leve med legningen sin fordi de gjennom Hareide nå hadde «en representant og et forbilde i paraden».

Både KrF-lederen og de som forsvarer hans beslutning om å gå i paraden, vil kunne stemple mitt anliggende som etterpåklokskap. Men hovedpoenget mitt, og det gjelder ikke minst også for oss pressefolk, er at ting ikke alltid er slik de framstår – eller som noen ønsker at de skal tolkes.