Med misjon i blodet

For noen uker siden begynte Ingrid Hughes som ImFs nye regnskapsmedarbeider. Det blir en kort ansettelsesperiode. Etter planen skal hun og mannen reise ut som misjonærer til Papua Ny Guinea for New Tribes Mission i januar 2018.

− Jeg hadde søkt på flere regnskapsjobber, men da jeg så annonsen til ImF, ble jeg veldig begeistret. Det er kjekt å bli involvert i ImF og se hva som skjer her, før vi reiser så langt vekk, sier Hughes.

Godt arbeidsmiljø
− Hva slags inntrykk har du fått av ImF så langt?

Jeg synes det er et veldig godt arbeidsmiljø. Det jeg merket meg da jeg kom til intervju, var at vi begynte med å be. Og det er fint at vi har andakter i lunsjen, at vi kan fokusere på Gud midt i arbeidsdagen. Jeg ser at folk brenner for at andre må få høre om Jesus.

Hughes’ foreldre vokste opp på Nesttun bedehus i det som nå er Fana bydel i Bergen, og bestefaren var fetter til Jens M. Rognsvåg, tidligere redaktør av Sambåndet.

− Mine foreldre har gode minner fra Nesttun bedehus. Utfra deres erfaring har jeg hørt mye bra om ImF.

Misjonærbarn
Selv er hun født i England.

Da jeg ble født, var foreldrene mine i England og var på vei til å bli misjonærer på Filippinene med New Tribes Mission. Vi i måtte reise fra Filippinene da jeg var seks år, fordi mor ble syk, og de ble misjonærer for samme organisasjon på Grønland i stedet, forteller Hughes.

− Jeg kom til Norge da jeg var femten år,  og jeg gikk 10. klasse på Danielsen i Bergen og så på Framnes kristne vidaregåande skule.

Etter videregående har Hughes gjort mye forskjellig; jobbet på sykehjem, tatt et år i lønn og regnskap, jobbet i Bergen Elektroservice og i økonomiavdelingen på bibelskolen til New Tribes Mission i England. Der traff hun sin mann. Hun har også gått på samme bibelskole og på New Tribes misjonsutdanning og årsstudium i lingvistikk/språkvitenskap.

Papua Ny Guinea
− Hvorfor skal dere til Papua Ny Guinea?

− Selv om jeg er vokst opp med misjon i blodet, sa jeg en tid at jeg ikke ville bli misjonær. Men da jeg gikk på bibelskole, ble jeg utfordret igjen på at det finnes folkeslag som ikke har et eneste bibelvers på sitt eget språk og heller ikke noen kristne som kan gi dem evangeliet på deres eget tungemål. Papua Ny Guinea har over 750 språkgrupper, og mange av disse er nettopp i en slik situasjon. I tillegg ber flere av dem om misjonærer, men misjonsorganisasjonene har ikke nok folk å sende ut! Dermed ble det naturlig for oss å dra dit folk faktisk ber om å få Guds Ord undervist for seg.

− Hva skal dere gjøre på Papua Ny Guinea?

− Vi skal flytte inn i en folkegruppe som ikke har Bibelen på sitt språk. Det er ennå ikke bestemt hvilken folkegruppe det blir. Først må vi lære språket og kulturen. Kanskje må vi lage skriftspråk. Vi vil jobbe med å oversette deler av Bibelen og ha bibelundervisning. I bibelundervisningen vil vi bruke et opplegg hvor vi går fra skapelsen til Kristus. Siden de vet lite eller ingenting om Gud fra før, må det legges et grunnlag. Vi kommer til å jobbe i et team med to andre familier.

Litt skummelt
Ifølge Hughes er kulturen på Papua Ny Guinea preget av tro på ånder og krefter i naturen.

Som en forberedelse følger hun og mannen bloggen til noen venner som har vært på Papua Ny Guinea siden januar i år.

− Jeg har ikke vært der før, og jeg synes det er litt skummelt. Egentlig er jeg ikke så eventyrlysten. Men vi reiser fordi vi vet at Gud er med oss. Så ser jeg at dette er det veldig verdt å bruke tid livet på. Det er viktig for oss å være åpne for hva Gud vil, sier Ingrid Hughes.