Fryktens tid

Dette er en kommentarartikkel der innholdet representerer ytringer som står for skribentens regning.

Fra min lille virkelighet i Norge virker verden fredelig og god. Jeg opplever at jeg har det jeg trenger materielt, jeg har til og med råd til å reise til andre kontinenter. Jeg har en jobb jeg trives i, og jeg har gode venner.

Trygghet
Når jeg går ute, er jeg ikke redd for at militæret, politiet eller kriminelle skal gjøre meg noe, for jeg har ikke erfart at det er noe å være redd for. Jeg kan være med på å velge hvilke politikere som skal styre Norge, uten å være redd for de som stemmer på andre politikere enn det jeg gjør. Jeg kan engasjere meg i organisasjoner uten store problemer.

I det hele tatt er jeg ikke redd for å bli forfulgt for den jeg er, det jeg står for og det jeg mener. Ikke minst kjenner jeg bare til å leve i fred og uten vold, og det er nok derfor jeg kjenner meg så trygg.

Paradis

De gangene jeg har fått litt kjennskap til hva krig er for noe, er når jeg har møtt og snakket med mennesker som har flyktet fra krig. Når jeg nå har beskrevet min lille virkelighet, kan det høres ut som jeg lever i paradiset. Sammenlignet med det store flertallet av verdens befolkning så gjør jeg kanskje det.

Venezuela
Likevel betyr ikke det at jeg ikke kan kjenne på frykt. Vi har nettopp gått inn i et nytt år, 2026. Det har begynt dramatisk og voldelig med at Norges allierte, stormakten USA, angriper Venezuelas hovedstad Caracas med bomber og helikopter og fanger landets president og fører han til USA.

Folkerettsjuristene Cecilie Hellestveit og Geir Ulfstein er overfor NRK klare på at det er et alvorlig brudd på folkeretten. Ulfstein fremholder at en av de mest grunnleggende reglene i folkeretten er forbud mot bruk av militær makt mot en annen stat. Også det å ta et annet lands statsleder til fange innebærer en krenkelse av folkeretten, selv om denne statslederen ikke skulle være legitimt valgt.

Andre konflikter

Stormakten Russland som Norge ikke er alliert med, bomber og kriger fortsatt i Ukraina for å okkupere landet og få innsatt et russiskvennlig regime der.

Sudan, Kongo, Yemen og Myanmar er andre land, bare for å nevne noen, hvor det er brutal krig og konflikt.

Flere kriger
En periode gikk antall kriger ned i verden. Nå øker antallet kriger. Ifølge rapport fra Institutt for fredsforskning (Prio), «Conflict Trends: A Global Overview», var 2023 et av de mest voldelige årene siden slutten av den kalde krigen. Det ble registrert et rekordtall på 59 konflikter. Det betyr mer vold, utrygghet og mer lidelse.

Og det er ikke bare mennesker som lider på grunn av dette. Naturen, miljøet, klimaet, dyrene, plantene og trærne lider også på grunn av alle disse væpnede konfliktene. Det er mer enn nok til å bli redd av.

Færre demokratier
Noe annet som også er til å bli redd av, er at antall demokratier er på vei nedover. Flere land som har vært demokratiske, er det ikke lenger. De har gått mot autokrati eller diktatur.

Tall fra «V-Dem Democracy Report 2025» viser at i 2004 levde 51 prosent av verdens befolkning i demokratier, mens det i fjor bare var 28 prosent.

Det får meg til å spørre om hvor lenge jeg kan ta den friheten som jeg har, som en selvfølge.

I 2004 var det 26 land som gikk i demokratisk retning, mens tallet for 2024 var 19 land. I 2004 var det 12 land som ble mer autokratiske, mens det i 2024 er 45 land som har gått i mer autokratisk retning.

Det får meg til å spørre om hvor lenge jeg kan ta den friheten som jeg har, som en selvfølge.

Stormakter

Jeg bor i et land som grenser til en stormakt som har invadert og vil okkupere et annet naboland. Jeg bor i et land som er alliert med en annen stormakt som ikke har respekt for internasjonal lov og rett og følger den sterkestes rett, siden de går inn militært i et annet land på egen hånd fordi de kan det, uten å ta hensyn til resten av verdenssamfunnet.

Det er et eksempel på at det er stormaktene, ikke FN, som legger premissene for internasjonal politikk, lov og rett.

Innimellom kjennes det som om vi lever i fryktens tid.

Slikt kan man bli utrygg av og lure på om man kommer til å miste freden og friheten som så mange mennesker i verden ikke har. Innimellom kjennes det som om vi lever i fryktens tid, en tid der menneskene er redde for hverandre, særlig hverandres ulikheter.

Jesu ord
Nettopp i en slik situasjon trenger vi daglig å høre Jesu ord: «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!». Vi trenger å få det inn med teskje for at det skal gå inn i kroppen, og for at ordene skal bli en del av oss.

Nettopp i en slik situasjon trenger vi daglig å høre Jesu ord.

Slik kan vi kanskje få det nødvendige motet til å gjøre det vi aldri trodde vi ville tørre, for å stå opp for sannhet, rettferdighet og godhet, selv om det koster og til og med kan bli farlig.

Perspektiv

Ordene «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!» er ikke en magisk formel som tar bort frykten, men de gir et annet perspektiv på verden og virkeligheten. De får en til å spørre: Hva er det virkelig grunn til å være redd for?

Jesus var også redd. Han var redd for å dø, men han gikk i døden og ble et offer heller enn å gripe til sverd mot de som drepte ham. Han måtte kanskje si til seg selv: «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!». Men han gjorde likevel det som var rett.

Også publisert 07.01.26: Ny dag for Sambåndet?