Tag Archive for: avisen dagen

– Vi må ikke bli et ekkokammer

/0 Kommentarer/i /av

Avisenes kristne identitet og hvem som slipper til i spaltene var blant temaene som ble tatt opp da sjefredaktørene i Vårt Land og Dagen møttes til debatt.

OSLO: Da Kristelig pressekontor inviterte til debattsamtale mellom sjefredaktørene i Norges to kristne dagsaviser, ble det blant annet lagt vekt på viktigheten av å gi ulike stemmer rom samtidig som den kristne identiteten blir bevart.

Åshild Mathisen, som er sjefredaktør i Vårt Land, var samtidig opptatt av at stoffet fra Kristen-Norge må gjøres interessant for et bredere publikum.

– Vi må ikke bli et ekkokammer som bare snakker med oss selv. Vi skal jo faktisk bli hørt av flere der ute, sier hun.

Mathisen innrømmer langt på vei at Vårt Land i sitt ønske om å nå bredt ut kanskje til tider kan ha gått litt for langt.

– Vårt Land er en kristen avis. Jeg tror ikke vi kan bli breiere hvis vi ikke kan svare godt på det kjerneleserene våre spør om. Vi trenger i vår tid nyanser, forklaringer og utdypinger også om kristen-Norge. Leserne våre tåler kritisk journalistikk, men vi skal også speile det positive som skjer, sier Mathisen.

– Vi har nok ikke vært flinke nok til å vise de positive tingene som skjer i Kristen-Norge. Men det skyldes ikke uvilje. Det skyldes at vi trenger å gå gjennom den journalistiske verktøykassen vår. Vi har fått noen skrubbsår med noen kristelige miljøer fordi vi har hatt for lite verktøy i verktøykassen vår, sier Mathisen.

Sjefredaktørenj ønsker å forsterke Vårt lands kristne identitet. Blant annet kunne hun fortelle at bibelordet, som nå er plassert på baksiden, skal tilbake på forsiden av Vårt Land.

Talerstol for vranglærere?

Avisen Dagen ble, av Dag Ausdal i et innsendt spørsmål, beskyldt for å gi vranglærerne en talerstol.

– Vi har lenge hatt et prinsipp om å gi en talerstol, spalteplass, til ulike meninger. Arthur Berg (Dagen-redaktør fra 1955 til -85, journ.anm.) la i sin tid sin ære i å la kommunister komme på trykk, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

Han var opptatt av å presisere at det er viktig for Dagen å slippe til de politisk ukorrekte meningene, og at avisen ikke trenger å være enig med alt som står på trykk.

– Det er ganske grunnleggende for å forstå hvordan pressen, og Dagen, fungerer å skjønne at Dagens mening kommer til uttrykk på lederplass. Der står det vi mener, både i teologiske spørsmål og samfunnsspørsmål. Så legger vi til rette for en lang rekke meninger i leserbrev, på kommentarplass og gjennom ulike intervjuobjekt. Slik er det å drive etter Vær Varsom-plakaten og den grunnleggende presseetikken, sier Selbekk.

Vårt Lands sjefredaktør er enig.

– Vi er enige i at meningen uttrykkes på lederplass, og at det er kjempeviktig å slippe bredt til på debattplass, sier Mathisen.

Å ta stilling

DEBATT: Sjefredaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk (t.v) og sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, møttes onsdag til debatt og samtale i regi av Kristelig Pressekontor. FOTO: Markus Plementas, KPK

En ting sjefredaktørene ikke er enige om, er hvordan avisene forholder seg til teologiske spørsmål.

– For Dagen er det viktig å ha klare og tydelige meninger. Dagen mener noe om ekteskapsliturgien for eksempel, der Vårt Land på sin side sier at de ikke har noen mening. Det er ikke aktuelt for Dagen. Det skal ikke være noen tvil om hvor Dagen står i stridsspørsmål i samfunnslivet eller den teologiske debatten, sier Selbekk.

Mathisen mener det er et bevisst valg at Vårt Land ikke tar stilling i teologiske spørsmål.

– Helt fra avisen Vårt Land ble startet i 1945 var man opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Da sa man at de teologiske diskusjonene skulle henvises til tidsskriftene, sier Mathisen.

På det siste punktet røper sjefredaktøren at hun er uenig med de som startet Vårt Land.

– De debattene ønsker jeg å ha i spaltene. Jeg tror at teologiske diskusjoner i vår tid bare blir enda viktigere, fordi vi er et samfunn der det er brytninger mellom den kristne kulturarven og sekularisering, sier hun.

Ny eller gammel linje?

Selbekk mener at Vårt Land velger en ny linje når de ikke vil ta stilling til den nye vigselsliturgien og presset Mathisen på dette under debatten.

– Man har under tidligere sjefredaktører og den tidligere linjen på lederplass ikke støttet kirkelig vigsel av homofile. Hvis man nå sier at man ikke skal ta stilling til dette, når dette koker blant leserne, er dette en ny linje fra Vårt Land, sier han.

Mathisen mener at dette ikke stemmer.

– Vi har ikke tatt stilling tidligere og ser på det som avgjørende at det er kjernen i kirkens trosgrunnlag som blir fastholdt. Vi har sagt at det er kirkens enhet som er viktig og har ikke skiftet noen linje i dette spørsmålet, sier hun.

Sjefredaktøren i Vårt Land mener at det siden starten i 1945 har vært avisens linje å ikke ta stilling i teologiske spørsmål.

– Helt siden da har man ment at teologisk strid var det som kunne rive opp kristenfolket, og Vårt Land har da, med historiske røtter, vært opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Vårt ønske er å ikke bidra til splittelse og polarisering, sier hun. KPK

Se opptak av debatten.

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Redaktørdebatt på direkten

/0 Kommentarer/i /av

Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen, og Åshild Mathisen, sjefredaktør i Vårt Land, skal i ettermiddag finne ut av likheter og ulikheter mellom de to avisene.

Er det behov for to kristne dagsaviser i Norge? Hva forener dem, og hva skiller? Hvordan definerer de oppdraget sitt? Hvordan prioriterer de kirke- og misjonsstoffet? Får vi se flere karikturer på trykk?

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Dette er noen av spørsmålene de to avisredaktørene får på bordet når de i ettermiddag møtes på Lille Camino til debatt i regi av KPK, Kristelig pressekontor. Er du i hovedstaden, er det fortsatt mulig å bli med på selve arrangementet, men det vil også være mulig å følge det på nett. Både Dagen, Vårt Land, Indremisjonsforbundet og Sambåndet vil sende debatten direkte på sine nett- og/eller Facebooksider.

Debatten skal ledes av en tredje redaktør, Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Dagens hatt er derimot styreleder i KPK.

– Jeg er spent på en positiv måte. Jeg synes begge avisene selv har laget interssant stoff om debatten på forhånd (se ekstern lenke hos Dagen og Vårt Land, red anm). Jeg har også inntrykk av at begge redaktørene ser fram til dette og synes tematikken er viktig, sier Olsen bare timer før debatten starter. 

De to redaktørene vil holde hver sin korte innledning, og deretter vil det være åpent for spørsmål fra salen og debatt mellom de to redaktørene. Også de som følger sendingene på nett kan sende inn spørsmål, og Olsen kan røpe at det allerede er flere spennende problemstillinger i vente. 

Nå håper både han og redaktørkollegene at folk tar turen til Lille Camino eller nyter ettermiddagskaffen foran pc-skjermen. 

– Basert på signalene vi har fått i forkant, venter vi ca 40 personer til selve arrangementet, men vi har kanelboller nok til flere enn det, sier Olsen lurt. 

– Hjemme foran skjermene er det derimot god plass, men der må man besørge bevertningen selv. Vi tar bare ansvar for å gi dem en engasjernede debatt. 

Skal forsamlingen tie i mediene?

/0 Kommentarer/i /av

Pastor Jostein Krogedal i pinsemenigheten Intro Sandnes gikk friskt ut i Dagen 31. januar: «Diskusjoner og unyttig prat passer ikke på trykk i det offentlige (…). Læresamtaler må tas rundt bordene med teologene og hovedledere og ikke i leserinnlegg», erklærte han.

I Vårt Land 10. februar blir han et hakk klarere: «Dersom det skal skje teologisk synsing i avisene, må de rette menneskene diskutere». Jeg må spørre: Hvem er «de rette menneskene»? Og hvem skal definere hvem som er de rette? Er Krogedal da tilbake til «teologer og hovedledere»?

Har pastoren glemt at Bibelen taler om et alminnelig prestedømme (1. Pet 2,5 og 9) for oss som tror (noe som kan sammenlignes med Grunnlovens bestemmelse om at «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte»). «Teologer og hovedledere» er ikke utstyrt med apostolisk autoritet, og en ledelse av et kirkesamfunn eller organisasjon som ikke er innsatt etter og oppfyller Bibelens ordninger (se f.eks. i 1. Tim), har ingen bibelsk autoritet ut over det enkelte medlem.

Man skal ikke lete lenge i avisenes debattspalter etter innlegg av eliten, flere av Den norske kirkes biskoper, for eksempel, som man ikke vet om man skal le eller gråte av, og som roper på korrektiv. Er disse blant «de rette»? Kirken vil nok i alle fall mene det, men i så fall i kraft av hva? Og skal ikke «det myndige lekfolket», som Dagen-lederen 6. februar viser til (se lenker i faktaboks, red.anm.), ta til motmæle når Bibelens ord settes til side av kristeneliten i møte med tidsånden?

«Teologiske debatter i dagspressen skaper bare usikkerhet (…), debattene må være sunne og ha retning», sier Krogedal i Vårt Land (ikke på nett, red.anm.). Slik jeg forstår ham, mener han dette kan oppnås ved at for eksempel lederen av Pinsebevegelsen setter seg ned med «sjefredaktørene og nøkkeljournalister» fra utvalgte aviser og finner ut «hvordan vi kan trekke i samme retning». Krogedal bruker i sitt første innlegg også nyordet «momentum», som han definer til å oppstå «når flere mennesker går sammen i en enhet fram mot noe de mener er viktig og er villige til å stå opp for».

Jo, det kan høres både behagelig og tilforlatelig ut, og det er helt sikkert godt ment. Men er ikke dette også å begrense samtalen til eliten? Og hvem er det som skal definere retningen? Skal dette (også ) skje i en engere krets i lukkede rom? Og hva med menneskene som skal gå sammen – og det de skal gå sammen om? Skal rettighetshavere i det alminnelige prestedømme bare la seg fortelle dette av feilbarlige medmennesker? Hvor er Berøa-prinsippet om å ta imot ordet med all godvilje, men samtidig hver dag granske Skriftene for å se om det forholdt seg slik som det ble sagt (Apgj 17,11)? En slik holdning overfor Paulus’ forkynnelse er det altså apostelen selv roser.

Krogedal vil ha retningssamtalene «i min verden», som han uttrykker det i Vårt Land. Og «læresamtaler» skal altså tas «rundt bordet», med de før nevnte teologene og hovedlederne. Også rommet for ytring skal altså avgrenses.

Heller ikke her kan jeg følge ham. Som også Vårt Land er inne på, kan en slik tanke lett forbindes med sekter og lukkede trossamfunn, og det skulle være unødvendig å utdype hva slikt har ledet til.

Som eksempler på emner han reagerer på, nevner Krogedal helvetesdebatten i Pinsebevegelsen og NRK, generalsekretær-saken i Normisjon og diskusjonen om NLAs bibelsyn. Mye kunne vært sagt om alle tre, men jeg minner bare om at den studentstartede debatten i Dagen faktisk har ført til at spørsmålet om bibelsyn nå løftes til topps i skolens styrende organer. Ville dette ha skjedd dersom studentene hadde latt seg nøye med ydmyke henstillinger til rektor og lærere «rundt bordet»?

Én ting skal jeg gi pastoren rett i: Det finnes helt sikkert eksempler på debattanter som ikke er interessert i å debattere, men som har «egne agendaer». Men disse er lette å gjennomskue.

I Dagen 7. februar, etter å ha blitt utfordret i avisspaltene dagen før, glatter Jostein Krogedal over sitt første innlegg med at han ville «skape en polarisering». ( I Vårt Land 10. februar er det nettopp polarisering han advarer mot.) Det er rart med det; debatt mellom likemenn i åpent lende kan av og til føre til at man nyanserer synet sitt.

 

– Haakon Lie modell for folkelig Israel-støtte

/0 Kommentarer/i /av

Å bruke bibelske argumenter virker mot sin hensikt dersom vi ønsker at israelvennskap igjen skal bli en massebevegelse i Norge, mener Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Selbekk er aktuell med boken «Korset og Davidsstjernen – Norge, jødene og Israel fra 1814 til i dag.» I et intervju i avisen Vårt Land 5. november, i forbindelse med lanseringen av boken, uttalte Selbekk blant annet at «kristne sin argumentasjon har gjort israelvennskap til eit sært, religiøst standpunkt». Tirsdag 19. november arrangerte avisen Dagen sitt første nettmøte, da i en videobasert løsning i motsetning til Sambåndets tekstbaserte. Gjester var sjefredaktør Vebjørn Selbekk og samfunnsdebattant og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg. Sambåndets redaktør sendte da inn et spørsmål til Selbekk, for å få presisert uttalelsen i Vårt Land om hvordan man bør argumentere for å støtte Israel. Selbekk svarer på dette 21 minutter ut i sendingen, og det kan spilles av her :

Leder av nettmøtet, debattredaktør Tarjei Gilje i Dagen, stiller Sambåndets spørsmål til Selbekk:

– Mener du at de bibelske profetiene ikke er gyldige som argumenter når det gjelder konflikten mellom Israel og palestinerne?

Vebjørn Selbekk svarer slik:

– Jeg mener absolutt at Bibelens ord er gyldig i en teologisk debatt, og det synes jeg er en veldig viktig og spennende debatt. Det jeg har vært opptatt av i «Korset og Davidsstjernen», og som jeg skriver om i den boka, er det faktum at viss man ser historisk på det, så har israelvennskap vært en massebevegelse i Norge, og ikke sånn som det er i dag at det stort sett har vært kristne mennesker med en religiøs overbevisning som har vært israelvennlige.

FOLK FORSTÅR IKKE

Dagen-redaktøren fortsetter:

– Spørsmålet jeg stiller meg, og som er utgangspunktet for mitt engasjement her, er hvordan skal vi argumentere; hva skal vi gjøre for at israelvennskap igjen skal bli en massebevegelse i det norske folk? Og da tror jeg at en del av den argumentasjonen som vi av og til hører i det offentlige rom, til vanlige folk, om landløfter om endetid og disse tingene her, er veldig kontraproduktivt. Jeg tror ikke at vanlige folk har noen muligheter til å forstå dette, og derfor anbefaler jeg å heller argumentere slik for eksempel arbeiderpartikjempen Haakon Lie gjorde da Arbeiderpartiet var på høyden av sitt enorme israelvennskap på 40-, 50-, 60- og deler av 70-tallet: Haakon Lie sa at det er to grunner til å støtte Israel; den ene er at jødene historisk sett er det mest forfulgte folket på jorda. De trenger en nasjonalstat, fordi det er det eneste stedet der de kan være i trygghet for forfølgelse, pogromer, utryddelse og gasskamre.

DEMOKRATI

– Det andre argumentet til Håkon Lie var at vi må støtte Israel fordi Israel er det eneste demokratiet i et hav av diktaturstater. Det er en type argumentasjon som er like gyldig i dag som den var på Haakon Lies tid, og jeg anbefaler folk – hvis man ønsker å få fram forståelige argumenter som folk flest kan forholde seg til – å bruke nettopp den typen argumenter eller forsvar for staten Israel. Da får vi en debatt som det går an å delta i, forstå og forholde seg til, avslutter Vebjørn Selbekk sitt svar på Sambåndets spørsmål.

Nå skal det legges til at det også kommer fram i Vårt Land-intervjuet at Selbekk tror at Gud har gitt jødene løfte på landet, men han vil altså ikke bruke det som argument i en politisk diskusjon. Han vil heller ikke bruke teologiske premisser til å gå imot en eventuell fremforhandlet tostatsløsning, men han er skeptisk til en slik løsning på politiske og historiske premisser.