bispemøte - Sambåndet

Tag Archive for: bispemøte

– Står fast på ekteskapssynet

5. november 2015/3 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Karl Johan Hallaråker meiner at korkje han sjølv eller "dei klassisk orienterte biskopane" godkjenner to syn på ekteskapet.

3. november hadde tidlegare generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker, eit debattinnlegg på trykk i riksavisa Vårt Land. Bakgrunnen var bispemøtet i førre veke. Hallaråker skriv i overskrifta at Bispemøtet kjem med «kloke råd i vanskeleg situasjon».

ENIGE: Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap. Her fra Bispemøtets arbeidsutvalg, fra venstre, Halvor Nordhaug, Helga Haugland Byfuglien og Atle Sommerfeldt. Foto: Markus Plementas, KPK

I ei pressemelding frå bispemøtet, datert 30. oktober, heitte det at biskopane ser ulikt på spørsmålet om likekjønna vigsel, men at dei likevel har arbeidd seg fram til enighet om korleis kyrkja bør gå vidare i denne saka. Biskopane reknar med at det vil vera fleirtal på Kyrkjemøtet neste år for å innføra liturgi for vigsel av likekjønna par. Ei utfordring for leiinga i kyrkja blir då å finna ein veg framover som tek naudsynt hensyn til både fleirtal og mindretal. Bispemøtet ynskjer å bidra til at det kan fremmast eit forslag på neste kyrkjemøte som i størst mogleg grad kan virka samlande. Ein erkjenner at det ikkje har vore mogleg å bli teologisk samde.

Framlegg til vedtak

Bispemøtet kom òg med forslag til vedtak til Kyrkjemøtet (sjå lenka over). Dette framlegget er i seks punkt. Punkt to slår fast at spørsmålet om likekjønna vigsel ikkje er av ein slik karakter at det splittar kyrkja. Biskopane legg til at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis. Punkt tre lyder slik: «Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier både for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap». I punkt fire blir det gjort merksam på at det venta mindretalet i Kyrkjemøtet meiner vigsel av likekjønna «strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert«. Punkt seks slår fast at prestar og andre kyrkjeleg tilsette «har frihet til» å velja om dei vil vera med vigsel av eller forbøn for likekjønna par.

Les mer: Bispemøtet går inn for vigsel av likekjønnede (lenker åpner seg i nytt vindu)

«Kloke råd»

Det var visepreses Halvor Nordhaug som var arkitekt bak framlegget om to vigselsliturgiar i staden for å endra den ein alt har (Dagen 26. oktober). Neste dag gjekk Rolf Kjøde, som mellom anna er med i leiinga av nettverket Levande folkekyrkje, ut i same avis og avviste at to liturgiar var ei løysing. Han meinte dei konservative biskopane i staden måtte bryta med dei liberale.

I innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker, med tydeleg adresse til sin tidlegare generalsekretær-kollega, at han «ikkje kan sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine». Hallaråker skriv vidare: «Ut frå situasjonen som har oppstått etter valet, har eg stor forståing for både biskop Nordhaug og den løysinga ein har samla seg om. Det aller viktigaste i rådet er faktisk konstateringa av denne saka blir ein ikkje teologisk samde om. For meg tyder det at vi som har det klassiske synet, ikkje kan overkjørast, men har fått stadfesta full råderett og talerett ut frå vår overtyding».

Reaksjonar

Erik Furnes

Innlegget til Hallaråker vekte til dels sterke reaksjonar. Hallaråker sin etterfylgjar i ImF, Erik Furnes, uttalte til Vårt Land 3. november at han «ikke har snakket med noen som mener at Bispemøtet har kommet fram til en klok uttalelse i denne saken». I Dagen 4. november viser Furnes til ei fråsegn som sju kristne organisasjonar, inkludert ImF, kom med i 2007, der dei med sorg konstaterte at Kyrkjemøtet hadde vedteke å likestilla to motsette syn på homofilt samliv. I ein uttale frå ImF 30. oktober same år kallar dåverande generalsekretær Karl Johan Hallaråker i ImF fleirtalet i Kyrkjemøtet sine tilrådingar for «eit alvorleg brot med bibeltru teologi». I tillegg skreiv han at «dersom en i tillegg vedtar å vie homofilt samlevende og lager liturgi for dette, har en endret Den norske kirkes bekjennelse. Det er en dramatisk situasjon.»

Hallaråker svarar

Karl Johan Hallaråker

Sambåndet har bede Karl Johan Hallaråker om ei presisering av hans ståstad etter kommentaren om støtte til biskopane sitt råd – og fått følgjande svar:

«Ekteskapet er mellom mann og kvinne, slik eg meiner Bibelen talar klart. Samkjønna ekteskapsforståing er også etter mi vurdering på kollisjonskurs med CA 7 (vedkjenningsskriftet Confessio Augustana, red.anm.) sin omtale av «semje om evangelielæra». Dette gjeld nok også fleire andre standpunkt i kyrkjelandskapet. Eg møter det som best eg kan gjennom Calmeyergatelinja si rettleiing om skilje mellom «offisielt samarbeid» og det frie organisasjonsarbeidet.

«Spørsmålet nå er korleis vi skal manøvrera i den offisielle kyrkja sin situasjonen etter kyrkjevalet. Dersom ein ikkje vil forlata kyrkja, ser eg ikkje anna langsiktig val enn å ta vare på dei med klassisk syn slik biskopane føreslår. Kva er alternativet? Vedkomande spørsmålet om «to syn» meiner eg biskopane uttrykker seg presist når dei uttalar «tek til etterretning». Det er ei viktig formulering for ikkje å godkjenna. For meg betyr det at dei klassisk orienterte biskopane og meg sjølv ikkje godkjenner to syn, men altså tek til etterretning at slik er det (og har vore lenge).

Vidare meiner eg at vi må kunna drøfta ulike løysingar i denne situasjonen utan å skulda kvarandre på den måten som nå har skjedd.»

«Snikinnføring»

Glenn Nord-Varhaug

Det siste har adresse til mellom andre forsamlingsleiar Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon, som i Dagen i dag – med referanse til innlegget frå Hallaråker – mellom anna skriv at «dette vil jeg kalle for snikinnføring av liberal teologi i bedehusbevegelsen». (Sjå òg intervju med Nord-Varhaug i Dagen) Forsamlingslederen viser blant annet til uttalelser fra Hallaråker i en artikkel publisert på sambåndet.no i 2006 – om at lærenemnda delte seg i homofilispørsmålet.

I det omstridde innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker òg at «Bibelen talar tydeleg om tokjønna ekteskap og alvoret med å leva i strid med bibelsk rettleiing». Han håpar at det kjem inn «gamaltruande på dei resterande plassande i bispedømeråda».

Les leder i Sambåndet om konsekvenser av kyrkjevalet: Etter et valg

Enstemmig nei til vielse av homofile

23. mai 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken, og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

Det er konklusjonen fra Bispemøtet i Trondheim 22.-23. mai, der kirkelig forbønn for likekjønnede ekteskap sto på dagsorden. Her er Bispemøtets enstemmige vedtak i saken, ifølge en pressemelding fra Kirkerådet. Det enstemmige vedtaket lyder slik:

Kirkemøtet 2014 understreket i vedtaket om vår kirkes ekteskapsforståelse at uenigheten om likekjønnet ekteskap ikke er av en slik karakter at den behøver å splitte det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i vår kirke. Bispemøtet deler denne oppfatningen.Bispemøtet konstaterer at Kirkemøtet ikke fattet noe vedtak som innebærer endringer i situasjonen knyttet til vigsel og forbønn for likekjønnede par.Bispemøtet viser til tidligere vedtak som gir den enkelte prest adgang til å lede forbønnshandlinger for likekjønnet ekteskap ut fra sitt pastorale skjønn og ansvar. Denne mulighet foreligger for alle prester, men ingen kan pålegges å forestå slik forbønn.Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

– Vedtaket er verken en skjerping eller en utvikling, men en presisiering av status. Det er fortsatt ulike oppfatninger i Bispemøtet om saken. Vedtaket gir en tolkningsramme hver enkelt biskop vil gi råd og veiledning ut fra, sier preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien.

På Kirkemøtet i april 2014 ble det ikke flertall for noen av forslagene om å utarbeide liturgier for likekjønnet samliv.

Les også: Kirkemøtet avviste vigsels- og forbønnsliturgi for likekjønnede

Sambåndet kommenterte Kirkemøtets stemmegivning

Advarer biskopene

25. september 2013/1 Comment/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Ledere for 12 landsomfattende kristne kirker og organisasjoner ber bispemøtet avvise forslaget om kirkelig vigsel av mennesker av samme kjønn.

– Enhver annen konklusjon vil få alvorlige økumeniske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt, skriver lederne i et brev til det ekstraordinære bispemøtet (se faktaboks) som var 6. september.

I tillegg til Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon står disse bak brevet: Norsk Katolsk Bisperåd, de skandinaviske menighetene av Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen i Norge, Frelsesarmeen i Norge, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Det Norske Baptistsamfunn, De Frie Evangeliske Forsamlinger og Misjonsforbundet.

– Avsenderne har en historisk bredde. At så mange stiller seg bak, viser hvor viktig vi vurderer at dette er, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Flertall for medvirkning.
Seks av ni medlemmer i Bispemøtets samlivsetiske utvalg mener at kirken kan medvirke ved inngåelse av likekjønnet ekteskap. En av problemstillingene er hvordan kirken skal forholde seg til homofile som ønsker å gifte seg i kirken eller få en kirkelig velsignelse.

Brevskriverne understreker at alle mennesker har samme verdi uavhengig av seksuell legning og alle andre ulikheter.

– Det er likevel svært problematisk når en i sin antidiskrimineringsiver går så langt at en opphever den etiske og juridiske forskjell på biologisk fruktbare og ufruktbare seksuelle relasjoner. Det har omfattende konsekvenser både sosialt, kulturelt og religiøst, skriver de 12 lederne.

Ekteskapsloven.
De viser til at det i andre tilfeller ikke oppfattes som diskriminerende når relevante forskjeller legges til grunn for ulik juridisk status. Derfor mener de at endringen i ekteskapsloven var «en unødvendig og uheldig» konsekvens av bestrebelsene for å motvirke diskriminering av homofile.

– Ekteskapslignende relasjoner mellom mennesker av samme kjønn er uforenlig med bibelsk virkelighetsforståelse. Dette har alltid vært den felleskristne forståelse av ekteskapet, skriver de 12 lederne og fortsetter:

«Betydelig tilbakeslag».
– En liturgi for samkjønnet vigsel i Den norske kirke (Dnk) vil derfor markere et brudd med det økumeniske fellesskapet og medføre et betydelig tilbakeslag både for det kirkelige enhetsarbeidet i Norge og for Dnks forhold til internasjonale kirkelige fellesskap.

Brevskriverne viser her til reaksjoner fra store afrikanske lutherske kirker og fra den ortodokse kirkefamilien. En åpning for kirkelig vigsel av samkjønnede par vil innebære et «ja til markedet for farløse barn», som på sikt kan komme til å utvides til morløse barn, heter det i brevet.

– Det vil bryte med en felles økumenisk forståelse av Guds skaperordning. Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne – ikke mann og mann eller kvinne og kvinne, framholder de 12 kristenlederne.

Kommenterer ikke.
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, bekrefter at hun er kjent med brevet. I tillegg til det ekstraordinære bispemøtet 6. september var det møte i arbeidsutvalget 17. september, der Midttømme er medlem.

– Ingen av biskopene kommenterer saken før vi har bispemøte 14.–18. oktober. Mitt standpunkt tør likevel være kjent; jeg støtter ikke kirkelig vigsel av homofile, sier biskop Ingeborg Midttømme til Sambåndet.

LES MER: Brevet til bispemøtet finner du her (pdf)

– På kollisjonskurs

15. februar 2013/0 Kommentarer/i Nyheter /av Redaksjon

Johannes Kleppa er skuffet, men ikke overrasket over samlivsutvalgets rapport: – Med den utviklingen som nå er på dette området i Den norske kirke, overrasker snart ikke noe lenger. De har rett og slett forlatt Bibelen som norm i disse spørsmålene.

Bispemøtets samlivsutvalg la mandag 11. februar fram sin rapport etter mer enn tre år med drøfting og utredelse av Den norske kirkes forståelse av ekteskapet som institusjon. I rapporten kommer det frem at et klart flertall av utvalget sier ja til vielser av homofile og lesbiske par.

– Det bryter fundamentalt med en kristen forståelse av ekteskapet, slik at det er på total kollisjonskurs med det Bibelen lærer om ekteskap og vigsel. Derfor må det avvises, sier Johannes Kleppa, kirkehistoriker og Dagen-skribent, til sambåndet.no.

– Hva tror du ligger til grunn for dette radikale forslaget?
– Det er flere ting. Den ene, litt mer teologiske siden, er dette med at den bibelske forpliktelse har smuldret vekk, slik at en ikke lenger tenker i lys av de bibeltekstene som omtaler saken, men legger noen mer generelle prinsipp til grunn.

– Den andre siden er utviklingen i samfunnet, særlig i forståelsen av likestilling og diskriminering, som gjør at det ikke holdes oppe en naturlig forskjell mellom menn og kvinner. Å holde oppe en motstand mot denne utviklingen, har vært veldig vanskelig. Og så har du disse organisasjonene for homofile og lesbiske, som har vært veldig aktive og dyktige ut fra sitt ståsted, slik at de har vunnet frem med et synspunkt som egentlig er veldig marginalt i samfunnet, men som har fått en overdimensjonert oppmerksomhet, sier han.

Ideologisk kraft.
Utvalgets rapport viser at det er blitt inngått mellom 20 og 25 tusen ekteskap hvert år etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft. Mindre enn 300 av disse, rundt én prosent av alle inngåtte ekteskap, er likekjønnet.

– Og enda, selv om det er så marginalt, har en altså klart å få på plass en lov som likestiller den ene prosenten med de 99. Det sier ganske mye om hvilken ideologisk kraft som ligger i dette. Og så klarer ikke disse biskopene og teologene å stå imot det med bibelsk tenkning, sier han oppgitt.

Det er bare et spørsmål om tid, mener han, når en vil ha et kjønnsnøytralt vigselsritual i kirken.

– Om det skjer i 2015 eller 2020, det er jo underordnet kan du si. Men det vil skje, og da har kirken formelt sett innført ny lære i sin liturgi, som nok vil bety at flere vil melde seg ut av Den norske kirke, sier kirkehistorikeren. Han er selv medlem i Dnk, dog av den passive sorten. For ham er det også bare et spørsmål om når han skal melde seg ut.

Selvstendig vigselspraksis.
Av praktiske konsekvenser mener han at et uavhengig organ innenfor kirken må tre i kraft, slik at en kan begynne å vigsle selvstendig, uavhengig av stat eller lovgivning.

– Det må nå arbeides aktivt blant alle som har vigselsrett på konservativ side for å få til et vigselsinstitutt basert på kirkens trossamfunn alene, og som opptrer uavhengig av staten i sin vigselspraksis. For bibeltro kirkesamfunn kan, etter mine begreper, ikke praktiseres innunder et kjønnsnøytralt vigselsritual, sier han.

– Lite bibelforpliktet
Etter å ha lest gjennom utvalgets innstillinger, har han bitt seg merke i den argumentasjon som mindretallet har fart med.

– Mindretallet kommer ut med et nei til vigsel av homofile, men de fører en argumentasjon som er så lite bibelforpliktet at det ikke er noe kraft i det til å holde oppe den nødvendige motstanden mot den likekjønnede tenkingen, og man kan snart reke over i motsatt standpunkt. Så jeg synes mindretallets argumentasjon er minst like alvorlig som flertallets, sier han, og tilføyer:

– Flertallet vet du jo hvor du har, mens mindretallet undergraver med sin argumentasjon motstanden på bibelske premisser mot kjønnsnøytral vigsel.

Kleppa mener at denne argumentasjonen i stor grad er allmenn og flytende, og at de nedtoner to ting. Det ene er bibelforpliktelsen, ved at man i liten grad bruker de aktuelle tekstene fordi de, etter deres mening, kan forstås ulikt. På den andre siden nedtones alvoret i saken, når en sier at det ikke er kirkesplittende med det nye vigselsritualet man her vil innføre, tenker han.

Ikke bærekraftig nok.
Av utredningen kom det også frem at et knapt flertall mente at samboere ikke bør ordineres eller tilsettes i kirkelige stillinger som krever vigsling.

– Det er naturligvis positivt. Konklusjonen er jo den rette, sier han, men påpeker at argumentasjonen også her er så svak at den ikke er bærekraftig nok til å holde oppe dette standpunktet over tid.

– Det er ellers en god del kunnskapsmessig, orienterende stoff. Men det som går på det teologiske og det normative er en katastrofe. Jeg synes det er utrolig at teologiske professorer og biskoper kan tenke og skrive slik som de har gjort. De taler allment og generelt, ikke bibelforpliktende, konkluderer han.