«Jeg velger den Jesus jeg liker, og jeg mener at det gjør alle andre også. Men ingen har rett til å si at den Jesus de presenterer, er riktigere enn noen annen.» Slik blir musiker og prest Bjørn Eidsvåg sitert av Kristelig Pressekontor fra «Høstens store Jesus-debatt». Debatten ble arrangert av avisen Vårt Land mandag 26. september i Litteraturhuset i Oslo, og jeg fulgte den via internett (med varierende kvalitet på streamingen). Utgangspunktet for debatten er Bjørn Eidsvågs musikkteaterforestilling «Etterlyst: Jesus» på Det Norske Teatret i Oslo.

Syndefallet

Den kjente artisten kunne fortelle at han gjennom intensiv lesing de siste to årene har funnet ut at det er moderne teologer som sier at syndefallsfortellingen (1. Mos 3) ikke er en fortelling om synd og fall, men om å bli voksen, om å stå på egne ben, om å oppdage sin seksualitet og ta egne valg. I forestillingen stiller Eidsvåg spørsmålet om arvesynden da forsvinner.

– Hvis det er sånn at syndefallet blir borte og arvesynden ryker, da ryker også den, for meg, kompliserte og vanskelige tanken om at Gud drepte sin egen sønn for våre synder, sa Eidsvåg i den nevnte debatten.

Eidsvåg vedgår at ondskap finnes.

– Men det jeg spør meg selv om, er om det virkelig er sånn at vi er født onde. Jeg har problemer med at det ligger en ondskap i oss fra vi er små, og at den ondskapen skal ha slikt fokus som den har innenfor den teologien som kirken forfekter, framholder Eidsvåg i KPKs gjengivelse – som bygger på opptak av debatten. (Om arvesynd: Les f.eks. Rom 5,12-21)

Forsoningen

Bjørn Eidsvåg omtaler læren om arvesynd og forsoning som «teologisk fikseri» og har sitt eget syn på hvorfor Jesus døde:

– Jesus døde for visjonen han trodde på. Jo mer jeg makter å ta bort av det teologiske fikseriet, jo tydeligere blir Jesus, og desto lettere blir det å ha ham som frelser, forstått som han som peker på den gode veien, sier Eidsvåg. (Om hvorfor Jesus døde: Les f.eks. Rom 6,10; Heb 7,27 og 9,28; 1. Pet 3,18)

Musikeren og presten fra Sauda har gjort det klart at han mener Jesus var en sosial reformator som kjempet for rettferdighet, og at det var denne visjonen han døde for. Les mer om dette på ImF-bloggen min: Bjørn Eidsvågs Jesus.

– Jeg har funnet ting som har virket veldig forløsende for min del. Nå er det plutselig mye greiere å tro på det, blir Eidsvåg sitert på av KPK.

«Klør i øret»

Bjørn Eidsvågs innrømmelse av å «velge den Jesus han liker», og at det han har funnet gjennom sin lesning av «moderne teologer», gjør det «mye greiere å tro på det», er dessverre symptomatisk for vår tid. Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2. Tim 4,3-4: «For det skal komme en tid da de ikke skål tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr». Det kan lyde hardt å anvende disse versene på blant andre Bjørn Eidsvågs tanker, men jeg tror det er nødvendig.

Etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem

For det er ikke slik det fungerer at man kan velge bort det man ikke liker fra Bibelens budskap. Jo da, man kan legge ulik vekt på ting – det gjør vi alle – og noe må leses i lys av om det tilhører den gamle eller den nye pakt og hvem det er skrevet til. Men man kan ikke late som om det ikke står der. Man kan ikke erstatte Bibelens Jesus med en selvkonstruert person som man liker bedre.

Det vil si; det kan man jo – for Bjørn Eidsvåg og andre har faktisk gjort det, men poenget er at enkeltmenneskers syn og preferanser ikke endrer noe i den allmektige Guds plan for menneskeheten. Gud vil heller ikke unnlate å handle med mennesker fordi de ikke tror på ham. Det kunne vært fristende å sitere fra Salme 2 – om at «Han som troner i himmelen, ler», men jeg tror snarere at Gud gråter, lik Jesus gråt over menneskene i Jerusalem (Luk 19,41-44), over å registrere at mennesker som sier de tror på Ham, gjør Guds frelse irrelevant for seg.

Enkeltmenneskers syn og preferanser endrer ikke noe i den allmektige Guds plan for menneskeheten, dem selv inkludert.

Fortapelsen

Som nevnt er det ikke bare Bjørn Eidsvåg som velger og vraker. Biskop emeritus Tor B. Jørgensen samstemmer i Vårt Land 26. september med Eidsvåg i å ta «et sterkt og tydelig oppgjør med fortapelsesforkynnelsen – forestillingen om helvete som et evig pinens sted som vi bare kan ‘frelses’ fra gjennom omvendelse og tro. (…) For egen del har jeg lenge i forkynnelsen lagt til side alle referanser til den doble utgang», skriver den tidligere generalsekretæren i Det norske misjonsselskap.

Helvetes beskaffenhet skal heller ikke jeg ha sagt så mye om, men de tar på seg et stort ansvar de som avviser Bibelens lære om to utganger av livet – hvorav den ene er uten Gud. Å lulle mennesker inn i en falsk trygghet er ikke spesielt kjærlig. Jesus bruker nesten ufattelig harde ord om det å forføre andre (Luk 17,1-2). (Om helvete: Les f.eks. Matt 10,28; Luk 12,4-5)

Å lulle mennesker inn i en falsk trygghet er ikke spesielt kjærlig

Rettferdiggjørelse

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, deltok også i debatten på Litteraturhuset, og han gikk til dels i rette med Eidsvåg:

– Det blir for lett å si at enhver tolkning av Jesus som jeg eller han holder for sann, er like gyldig, sa Nordhaug.

Nordhaug refererte til Peters tale på pinsedagen der han oppfordrer folk til å omvende og la seg døpe så de kan få syndene tilgitt.

– Det jeg savner hos Bjørn, er en forståelse av at evangeliet er en gave. Jeg er enig i at Jesus er en frelser som peker på den gode veien, men vi vet at på den veien kommer vi til kort. Rettferdiggjørelsen av tro uten gjerninger, det ubetingede i evangeliet, synes jeg blir borte i hans Kristus-tolkning, framholdt biskopen.

Bjørn Eidsvågs replikk var avslørende:

– Jeg synes noe av det vakreste vi forvalter, er nettopp nåden og tilgivelsen. Det blir ikke borte, men det blir borte forstått som at Gud krever av oss at vi skal gjøre ham til lags, og at Gud dermed dreper sin sønn for at vi skal tro det, og at det da er det i orden. Jeg tror Gud gjør dette for vår skyld, ikke for sin skyld, sa musikeren og presten fra Rogaland.

For Guds skyld

Ordvalget her får stå for Eidsvågs regning. Den siste setningen i sitatet gir anledning til å komme med ett av det som kunne vært mange eksempler på at Bibelen stort sett ble oversett eller bevisst eller ubevisst motsagt i debatten. I Jesaia 43,24-25 trøster Gud israelsfolket med ord også vi som i dag tror på Bibelens ord om Jesus, kan ta til oss: «Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine misgjerninger kommer jeg ikke i hu» (min uthevelse). Slik er Gud.

Kanskje Bjørn Eidsvåg og andre som «grunner (…) på det som fåfengt er» (Salme 2,1), heller skulle bruke tiden på hva den treenige Gud har sagt om seg selv og om oss, gjennom sine redskaper i Bibelen. Den Jesus de presenterer, er faktisk «riktigere enn noen annen», Bjørn Eidsvåg, og du kan fylle resten av ditt liv med å studere det og la det gjøre sin virkning.